Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er jo blitt så populært å ta røntgen av tispa, for å se antall valper (jeg har aldri gjort det, ser ingen grunn til det) Når man ser til mennesker, så frarådes jo røntgen på det sterkeste under graviditet. Hvorfor er det helt greit å utsette valper for stråling? Har pratet med helsepersonell som stiller akkurat dette spørsmålet. 

Hos mennesker forbindes strålingen med ulike helserisikoer. Er det helt utenkelig at det gjelder hos hund også? Jeg finner i farta ikke noe stoff om dette, så regner med at det kanskje ikke er gjort noen undersøkelser på hund.

https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/undersokelser/rontgenstraling-under-graviditet/

Greit nok at det er størst risiko tidlig i svangerskapet. Men hunder går jo bare 9 uker, så mye utvikling skjer de siste ukene også.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Presis det samme har jeg også tenkt på og spurt om også, tidligere. Rent bortsett fra helsrisikoen, så skjønner jeg helt ærlig ikke poenget?

Du får kanskje vite at tispa bærer 5 hvalper. Jaha og hva så? Hvalpene kan dø i livmora, under fødsel og etter fødsel, så hva gjør man egentlig med kunnskapen om hvor mange hvalper det er i livmora på et gitt tidspunkt? 

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet

Jeg har inntrykk av at noen tenker på komplikasjoner. Å vite hvor mange som skal ut kan være greit i det henseende. Andre gjør det kanskje fordi det er mange andre som gjør det og fordi de er nysgjerrige.

Samme artikkel sier at ingen røntgenundersøkelser normalt overskrider det man anser som maks-grensen og at faren er størst tidlig i svangerskapet. Hunder og mennesker er forskjellige, så valper kan være mer sårbare selv så langt ut i svangerskapet. Hvilke negative effekter og i hvilken grad strålingen kan påvirke valpene har jo noe å si for om det er verdt å ta den risikoen eller ei.

Skrevet
Akkurat nå, CrazyTerrierLady skrev:

Jeg har inntrykk av at noen tenker på komplikasjoner. Å vite hvor mange som skal ut kan være greit i det henseende. Andre gjør det kanskje fordi det er mange andre som gjør det og fordi de er nysgjerrige.

Samme artikkel sier at ingen røntgenundersøkelser normalt overskrider det man anser som maks-grensen og at faren er størst tidlig i svangerskapet. Hunder og mennesker er forskjellige, så valper kan være mer sårbare selv så langt ut i svangerskapet. Hvilke negative effekter og i hvilken grad strålingen kan påvirke valpene har jo noe å si for om det er verdt å ta den risikoen eller ei.

Ja, man tenker på risiko. Jeg har aldri opplevd å ikke merke om det er tomt eller ei, men det kan jo hende at det forekommer.

Nei, det er akurat det: vet man noe som helst om stråling kan påvirke valpene eller ei? 

Skrevet

De eneste gangene jeg har røntget, har vært under selve fødselen pga komplikasjoner, eller s har tanken aldri streifet meg. En del av spenningen ved en valping er jo å se hvor mange som kommer, og man merker jo om tispen er tom eller ei. Og å utsette valpene for stråling mens de ennå har et par uke å utvikle seg på, ville jeg ikke gjort uten at jeg var pokka nødt.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet (endret)
39 minutes ago, Pringlen said:

Ja, man tenker på risiko. Jeg har aldri opplevd å ikke merke om det er tomt eller ei, men det kan jo hende at det forekommer.

Nei, det er akurat det: vet man noe som helst om stråling kan påvirke valpene eller ei? 

Jeg har aldri vært med på fødsel så hva man merker og ikke aner jeg ikke. :P Har bare fått det fortalt og det virket for så vidt fornuftig om noe først skulle gå galt. 

Røntgenstråling innebærer risiko. Etter litt kjapp lesing virker det som at faren for fosterskader ved stråling er størst i periodene der organer og sentralnervesystemet dannes, mens risikoen for å utvikle kreft senere i livet er ukjent. Det er fastsatte doser stråling som er forbundet med misdannelser, mens man ikke vet hvor høy eller lav dose som kan forårsake kreft. De fleste undersøkelsene, avhengig av utstyr og andre faktorer, er som sagt langt under det man regner som skadelig for menneskefostre. Forekomsten av misdannelser og kreft hos eksponerte fostre innenfor grenseverdiene vs. fostre som ikke har blitt eksponerte,  er også nesten forsvinnende lav.
Bekken- og abdomenundersøkelse er det som gir høyest eksponering, opp mot i underkant av grenseverdien for det som kan være skadelig. Spørsmålet er da om hunder er mer sårbare for strålingen, er de det kan det være potensielt mer uheldig enn det mange tror å ta røntgenbilder av tispene sine. Er de ikke, er det svært lav risiko forbundet med det.

Vi har noen medlemmer her som sikkert sitter på mer og mer oppdatert kunnskap om røntgenstråling generelt enn det jeg har med min bakgrunn. :)

Edit; Det jeg skriver er basert på undersøkelser av mennesker, ikke andre dyr.

Endret av CrazyTerrierLady
  • Like 2
Skrevet

Når man tar røntgen for å se på antall valper, så er valpenes utvikling så å si ferdig, de skal bare vokse i størrelse, og risikoen for ev. fosterskade er svært lav. Stråledosen på hver valp vil være langt lavere enn terskelverdien man normalt sett antar at kan medføre skade på et slikt tidspunkt. Å ta røntgen tidlig i drektigheten (av en annen årsak) vil jeg derimot ikke anbefale, men mindre det er høyest nødvendig.

Disse linkene gjelder mennesker, men er nok også høyst relevante for dyr også:

https://nhi.no/familie/graviditet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/undersokelser/rontgenstraling-under-graviditet/

https://www.nrpa.no/dav/8d99724e84.pdf

Den eneste grunnen til at jeg ev. ville ha droppet røntgen av drektig tispe, er om tispa blir veldig stresset av å være hos veterinæren eller om det for tiden er stort smittepress (kennelhoste, nesemidd, mage-tarm-sjauer ol.). DET er en langt større risiko for ei drektig tispe en å ta et par røntgenbilder.

Det er ingen nødvendighet å ta røntgenbilde, men om man f. eks mistenker at tispa kan ha bare én eller to valper, kan det være greit å få avkreftet/bekreftet dette, i tilfelle det blir nødvendig med veterinærbistand.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...