Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg lurer på om det er noen som har erfaring med å anskaffe seg en dogo canario tispe (valp)  dersom man har en han hund (voksen hanhund) fra før ? Går dette fint eller er det et sjanse spill? 

Skrevet

Det går nok helt fint ? om det du spør om er om hundene vil gå sammen uten bråk? Man har jo aldri  100%garanti for noe med levende dyr,  men det er sjeldent problematisk med en hannhund  og en tispe

Skrevet

Tusen takk for svar ? Beklager uklarheten, men ja det var akkurat det jeg tenkte på. Men hvordan er forskjellen fra en hund til to hunder ? Vet jo det går dobbelt så mye penger, trening, kjærlighet og kurs, men utover det Hvordan har dere andre merket forskjellen mellom en og to hunder ?

 

Skrevet (endret)

Jeg ville nå kanskje sagt at det å ha to eller flere hunder uansett kjønn, i en rase som ikke direkte kjent for sin  kompatibilitet med andre hunder kan være et noe større sjansespill enn når det kommer til mer 'hundevennlige' raser.

Men uansett rase, jeg ville aldri frivillig ha hatt hunder av forskjellig kjønn i samme hus ,der begge er komplette. Løpetiden kan bli et lite helv.., hvis hannhunden er av den 'rette' sorten. Det må mye mer tilrettelegging og hensynstagende  til, når man har komplette hunder av motsatt kjønn i hus. 

Når det kommer til forskjellen mellom en og to, så er du jo allerede inne på en del av tingene men jeg vil nevne noe annet. DC er jo en stor og sterk rase og som nevnt ikke alltid så grei når det kommer til andre hunder.. Klarer du med to sterke hunder ute på tur f.eks? Hva skjer om en eller begge finner ut at de skal ta en annen hund? Klarer du å holde dem igjen da? 

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Marlat77 skrev:

Hei, jeg lurer på om det er noen som har erfaring med å anskaffe seg en dogo canario tispe (valp)  dersom man har en han hund (voksen hanhund) fra før ? Går dette fint eller er det et sjanse spill? 

Jeg ville nok ha sørget for at hunden var mer enn to år gammel før jeg skaffet hund nr to. :) Og signerer det Quest nevner. Klarer du å ha kontroll på to så store hunder hvis de bestemmer seg for at de skal over hovedveien for å hilse på en hund eller finner ut at katter er gøy å jage?

  • Like 1
Skrevet
8 hours ago, Marlat77 said:

Tusen takk for svar ? Beklager uklarheten, men ja det var akkurat det jeg tenkte på. Men hvordan er forskjellen fra en hund til to hunder ? Vet jo det går dobbelt så mye penger, trening, kjærlighet og kurs, men utover det Hvordan har dere andre merket forskjellen mellom en og to hunder ?

 

Det kommer veldig an på hundene egentlig. På den positive siden så har de jo ofte mye glede av hverandre, aktiviserer hverandre osv. Er de greie og velloppdratte så er det jo ofte ikke så mer tidskrevende osv, man må jo gå tur selv om man bare har en osv også. Men pass feks kan bli vanskeligere å få til 2 hunder enn 1(om man ikke bruker kennel),  Kanskje ikke like enkelt å ha dem med rundt på besøk osv, det kommer jo litt an på hundevennligheten dit man kommer., osv. Oppstår det noen form for problem, feks utagering e.l. så er det ikke bare dobbelt så ille med 2, da er det fort mye mer komplisert. Iallefall om man er bare en om det. Ikke uvanlig at den andre hunden henger seg på også om en begynner å tulle, selv om det bare er den ene som egentlig har problemet osv. Har man en har man begge hender å bruke på den om man må bare fysisk ha kontroll, eller man har en hånd til bånd og en hånd til godbit, leke etc som gjør trening lettere. Og med store hunder så er det jo også et poeng med ren fysisk styrke, om man greier å holde begge om de bestemmer seg for noe. 

Skrevet

Uansett rase eller kjønn - det er veldig viktig at valpen får miljøtrening og sosialisering på egen pote, uten å dilte i hælene på den voksne. Ellers risikerer du en uselvstendig, kanskje engstelig og utagerende hund. Så derfor tar det mye mer tid med flere enn en hund, for samtidig skal jo den voksne ikke oversees. Det kan også, som andre har nevnt, bli en utfordring med begge kjønn i hus.

  • Like 1
Skrevet

Er enig i det de andre sier. Særlig dette med miljøtrening og sosialisering. Det er kjempe viktig for en rase som dc, så viktig at valpen får være med på masse rart aleine. Og med en sterk rase som dc i hus med en annen hund bør du være ekstra flink med grensesetting og regler, og det å alltid være konsekvent med dette. Sørg for at begge hundene skjønner at du bestemmer hva som er lov og ikke. Hva slags rase har du fra før av, og hvor gammel er den? Ville også vært litt obs på ressursforsvar, og vært nøye på matrutiner ol. Er noen dc’er som kan være litt ugreie der med andre hunder. 

Så lenge hundene har klare grenser og valpen får egentid i den store verden tenker jeg det går veldig fint ? 

Skrevet
17 timer siden, Marlat77 skrev:

Tusen takk for alle svar og meninger setter veldig stor pris på det ? for å spesifisere litt mer bor jeg ikke alene, jeg bor med kjæresten. Og hunden jeg har fra før er en blandinghund på 30-35 kg så han er ikke gigantisk. Og når det gjelder å holde hunden igjen om det skulle Være noe har jeg troen på at jeg klarer, jeg er oppvokst med en berner sennen på 55 kg og har holdt han igjen før.  jeg er veldig konsekvent har klare rammer for hva som er greit og ikke og jeg har plan om og ta med en eventuell hund nr2 med på akkurat samme kurs som jeg gikk med han første. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...