Gå til innhold
Hundesonen.no

For risikabelt å importere valp?


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Jeg har såvidt begynt å planlegge hund nr 2, som forhåpentligvis blir i 2019 eller 2020 hvis alt går etter planen. Jeg kommer fortsatt til å ha et år eller to igjen på studiet mitt her i Budapest og har derfor lyst til å finne valp fra en oppdretter i et av landene i nærheten. Problemet er at dette er en ny rase for meg (italiensk mynde), og import ses ikke på som spesielt positivt av oppdretterne i Norge såvidt jeg har fått med meg.. Heller tvert om, de kan ikke skjønne at det skal være nødvendig og mener norsk kvalitet trumfer alt man finner i utlandet og at man som valpekjøper i f.eks. Polen bare vil bli lurt. Så der jeg vanligvis ville spurt erfarne oppdrettere og eiere om råd står jeg nå på egenhånd dessverre. Det er ikke sånn at hund fra Norge er utelukket altså, men det vil i mange tilfeller være enklere for meg å hente valp på kontinentet enn fra Norge og jeg liker uansett at man importerer nytt blod i en rase nå og da.

For å komme til hovedpoenget så har jeg nå funnet en oppdretter i Polen jeg liker inntrykket av, men jeg må si jeg blir usikker av alt dette jeg hører hver gang det er snakk om å importere valp :|  Vanligvis ville jeg forhørt meg innad i rasemiljøet hjemme ang utenlandske oppdrettere, men som sagt tror jeg ikke det er et alternativ nå... Tror dere det er så utrygt som de sier å importere? Da jeg vurderte å importere en whippet #2 ble det absolutt ikke mottatt på samme måte, så jeg har aldri tenkt på det som noen "umulig oppgave" før. Men som sagt kjenner jeg meg usikker etter å ha lest en del mildt sagt negative kommentarfelt i rasegruppa på facebook. Det er en ganske frisk rase som heldigvis ikke har vært for populær på tross av liten størrelse, så jeg ville egentlig ikke trodd risikoen for å kjøpe i utland var så voldsom? Så lenge man er obs på at det finnes valpefabrikker og holder seg unna de det åpenbart lyser useriøs/masseprodusent av, selvfølgelig.

Som sagt har jeg sett på et oppdrett i Polen jeg liker godt, der hundene brukes både i Lc og til utstilling og i følge oppdretter bor inne som en del av familien. Synes de virker seriøse og kvalitetsbevisste, og med et normalt antall kull. Men så er det dette med å stole på det de sier selv da, etter alt jeg har lest...

Så jeg lurer på om dere har noen råd til hva man definitivt skal være obs på, hva man bør huske å spørre om eller bare andre tanker om kjøp av valp i utland? Hvordan kan jeg forsikre meg om at oppdretteren jeg vurderer er et godt valg når jeg ikke kan forhøre meg hos de med erfaring på rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet for å besøke denne oppdretteren i Polen, før du eventuellt bestemmer deg for å kjøpe derfra? Da burde du jo få et lite innblikk i hvordan 'ståa' er i huset :) 

Angående negativitet fra norske eiere/oppdrettere..du har reell informasjon og du har surmaga overbevisning om at ingen eller ingenting er så bra som 'vårt'..:sleep:

Det finnes da både PL og epilepsi på de norsk/svenske hundene og endel skrale benstammer med påfølgende brudd, så SÅ fantastisk bra er nå ikke hundene..

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk er ikke alltid best og hvis de er best så bør folk holde seg for gode til å si at alt annet suger. Men min første offisielle utstilling med min forrige (import) hund fikk jeg spørsmålet fra ringsekretæren «hvorfor kjøpte du ikke fra Norge?» og at jeg ikke måtte forvente å få så gode resultater på alle utstillingene. 

Uansett, gjør så god research som mulig, besøk oppdtetteren om mulig. Sjekk opp i linjene og se om du får noe info derfra. Inntrykket jeg har av italieneren er at i Europa så er det mange som faktisk blir brukt til noe annet enn pynt, noe som for meg er positivt. 

Endret av Smartingen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det finnes da både PL og epilepsi på de norsk/svenske hundene og endel skrale benstammer med påfølgende brudd, så SÅ fantastisk bra er nå ikke hundene..

Og litt rusk på øynene:hmm: 

 

Jeg skjønner kanskje ikke helt akkurat hva som er så risky jeg da. :icon_confused: Menes det at man ikke kan stole på at foreldredyrenes helseattester er ekte? Eller handler det om at du som har et ukjent navn ikke kommer til å få kjøpe den mest lovende valpen i kullet? At oppdretter vil tildele deg den "dårligste" valpen. Og så da, med gode foreldre kan det jo være en finfin valp for det? Hva en legger i 'kvalitet' er vel så mangt. Om foreldredyra er rasetypiske i utseende, har fine helsetester(den du tenker på har vel testet grundigere enn den flinkeste i klassa av de norske oppdretterne), er aktive i hundesport og du liker lynnet, hvor galt kan det gå liksom?:P Uflaks kan man ha uansett hvor man kjøper hund.

Er jo best om du har mulighet til å besøke oppdretter og hilse på hundene, se hvordan de bor og om de har et vesen som du liker. Kanskje be oppdretteren om å få kontaktinfo til noen tidligere valpekjøpere så du kan spørre dem ut?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok gått for det om du føler det ser bra ut. Hentet min siste i Polen hos oppdretter mange mente mye om men få hadde truffet. Fikk akkurat det jeg forventet i hunden og mye mere enn forventet når det handlet om  den jobben som var gjort med henne. Når man leser feks avl og opdrett gruppa på fb ( handler ikke om rasen din!! ) så blir man jo helt skuddredd for norske oppdrettere der man ikke er inne i rasen og kjenner folk personlig. Virker ikke mye enklere med norsk oppdretter om det er noe feil på valpen for å si det sånn. - 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lurt hvordan da?  økonomisk? helse? svindlet med uregistrert hund? det finnes mange gode polske oppdrettere i div raser og jeg ser ikke for meg at IM er noe annerledes der.  Gjør deg opp et inntrykk av de du vurderer som best du kan på forhånd via ting du finner på nett,  også ser du jo fort når du treffer evt valper hvordan de bor,  om de er trygge /utrygge etc.  Får du en dårlig følelse  så drar du hjem uten  valp.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, dette hjalp mye! Det meste av det som skrives er likt det jeg har tenkt selv, så da er jeg nok ikke helt på jordet likevel :)  Jeg skal sjekke ut mulighetene for å dra på besøk, det var lurt!

15 hours ago, Sona said:

Og litt rusk på øynene:hmm: 

 

Jeg skjønner kanskje ikke helt akkurat hva som er så risky jeg da. :icon_confused: Menes det at man ikke kan stole på at foreldredyrenes helseattester er ekte? Eller handler det om at du som har et ukjent navn ikke kommer til å få kjøpe den mest lovende valpen i kullet? At oppdretter vil tildele deg den "dårligste" valpen. Og så da, med gode foreldre kan det jo være en finfin valp for det? Hva en legger i 'kvalitet' er vel så mangt. Om foreldredyra er rasetypiske i utseende, har fine helsetester(den du tenker på har vel testet grundigere enn den flinkeste i klassa av de norske oppdretterne), er aktive i hundesport og du liker lynnet, hvor galt kan det gå liksom?:P Uflaks kan man ha uansett hvor man kjøper hund.

Er jo best om du har mulighet til å besøke oppdretter og hilse på hundene, se hvordan de bor og om de har et vesen som du liker. Kanskje be oppdretteren om å få kontaktinfo til noen tidligere valpekjøpere så du kan spørre dem ut?

Enig i det du sier her, og det med tidligere valpekjøpere var en god ide, det skal jeg gjøre! Vet det finnes en i Sverige blant annet, så kanskje jeg skal ta kontakt med henne og høre :) 

14 hours ago, yurij said:

Jeg hadde nok gått for det om du føler det ser bra ut. Hentet min siste i Polen hos oppdretter mange mente mye om men få hadde truffet. Fikk akkurat det jeg forventet i hunden og mye mere enn forventet når det handlet om  den jobben som var gjort med henne. Når man leser feks avl og opdrett gruppa på fb ( handler ikke om rasen din!! ) så blir man jo helt skuddredd for norske oppdrettere der man ikke er inne i rasen og kjenner folk personlig. Virker ikke mye enklere med norsk oppdretter om det er noe feil på valpen for å si det sånn. - 

Nei det er helt sant, man ser ikke rent lite merkelig i norske hundegrupper rundt om, litt samme følelse jeg får italienergruppa av og til :huh: Det frister litt mer med import for hver diskusjon som oppstår over ingenting...

14 hours ago, Malamuten said:

lurt hvordan da?  økonomisk? helse? svindlet med uregistrert hund? det finnes mange gode polske oppdrettere i div raser og jeg ser ikke for meg at IM er noe annerledes der.  Gjør deg opp et inntrykk av de du vurderer som best du kan på forhånd via ting du finner på nett,  også ser du jo fort når du treffer evt valper hvordan de bor,  om de er trygge /utrygge etc.  Får du en dårlig følelse  så drar du hjem uten  valp.  

Mjæ, jeg vet egentlig ikke helt engang?! Man bare hører så mye rart om hunder som holdes under forferdelige forhold og land med helt andre standarder på helsesjekk enn Norge der f.eks. D-hofter blir til B-hofter eller papirene bare skrives om litt... Men jeg skal begynne å kontakte dem nå, tror jeg har lest det som er å lese så nå kommer jeg vel ikke videre før jeg får snakket med dem personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lerkefuglen Er hd utbredt på rasen?  Og tror du det er like sannsynlig at det evt jukses med resultatene på de individene som ikke går i avl? Om det ikke er det så vil jo helheten i linjene si mye om hvordan det står  til, og helheten er viktigere enn et enkeltindivids resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malamuten said:

@Lerkefuglen Er hd utbredt på rasen?  Og tror du det er like sannsynlig at det evt jukses med resultatene på de individene som ikke går i avl? Om det ikke er det så vil jo helheten i linjene si mye om hvordan det står  til, og helheten er viktigere enn et enkeltindivids resultat.

haha nei absolutt ikke såvidt jeg vet, mente bare at jeg har blitt mer skeptisk etter å ha hørt om juks på bl.a. HD-diagnoser. Men nei jeg hører jo hva dere sier og i tillegg er de som @Sona sier mye flinkere til å teste enn de jeg har sett i Norge så da er det kanskje ikke noe å stresse så veldig over :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i alle dager, mener italiensk mynde-oppdrettere i Norge at man IKKE skal importere hunder? Hva slags bakvendtland bor de i? Det bør jo være høyt ansett å importere en og annen hund så man får litt genetisk variasjon i alle de allerede innavla hundene som finnes? Hundeoppdrett gjør meg noen ganger riktig forbanna :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva i alle dager, mener italiensk mynde-oppdrettere i Norge at man IKKE skal importere hunder? Hva slags bakvendtland bor de i? Det bør jo være høyt ansett å importere en og annen hund så man får litt genetisk variasjon i alle de allerede innavla hundene som finnes? Hundeoppdrett gjør meg noen ganger riktig forbanna :rolleyes:

Neida, det importeres. Men man må være OppdretterTM og ha massemasse erfaring, man skal ikke komme her og komme her som nybegynner og tro at man kan noe og at man kan bidra positivt til avlen ved å importere sånn uten videre. Genetisk variasjon og helsetesting er viktig på papiret og i raseutvalgets anbefalinger, men i praksis er ikke f.eks matadoravl uvanlig og helsetesting er det i grunnen ikke så farlig med når man har mange års erfaring som oppdretter å vise til :thumbsup:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Jeg hadde nok ikke gjort det om jeg ikke hadde hatt sjans til å besøke oppdretter og se foreldredyrene på forhånd. Det er egentlig helt sikkert at jeg ikke hadde gjort. I så fall skulle jeg kjent godt til mange av andre hunder i nær slekt, og hatt gode referanser fra folk jeg hadde kjent på oppdretteren. Om man besøker oppdretter, ser at de er seriøse, får en god følelse, liker foreldredyrene og helsa er i orden så er jo bare å kjøre på :) Blås i hva alle andre sier.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...