Gå til innhold
Hundesonen.no

For risikabelt å importere valp?


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Jeg har såvidt begynt å planlegge hund nr 2, som forhåpentligvis blir i 2019 eller 2020 hvis alt går etter planen. Jeg kommer fortsatt til å ha et år eller to igjen på studiet mitt her i Budapest og har derfor lyst til å finne valp fra en oppdretter i et av landene i nærheten. Problemet er at dette er en ny rase for meg (italiensk mynde), og import ses ikke på som spesielt positivt av oppdretterne i Norge såvidt jeg har fått med meg.. Heller tvert om, de kan ikke skjønne at det skal være nødvendig og mener norsk kvalitet trumfer alt man finner i utlandet og at man som valpekjøper i f.eks. Polen bare vil bli lurt. Så der jeg vanligvis ville spurt erfarne oppdrettere og eiere om råd står jeg nå på egenhånd dessverre. Det er ikke sånn at hund fra Norge er utelukket altså, men det vil i mange tilfeller være enklere for meg å hente valp på kontinentet enn fra Norge og jeg liker uansett at man importerer nytt blod i en rase nå og da.

For å komme til hovedpoenget så har jeg nå funnet en oppdretter i Polen jeg liker inntrykket av, men jeg må si jeg blir usikker av alt dette jeg hører hver gang det er snakk om å importere valp :|  Vanligvis ville jeg forhørt meg innad i rasemiljøet hjemme ang utenlandske oppdrettere, men som sagt tror jeg ikke det er et alternativ nå... Tror dere det er så utrygt som de sier å importere? Da jeg vurderte å importere en whippet #2 ble det absolutt ikke mottatt på samme måte, så jeg har aldri tenkt på det som noen "umulig oppgave" før. Men som sagt kjenner jeg meg usikker etter å ha lest en del mildt sagt negative kommentarfelt i rasegruppa på facebook. Det er en ganske frisk rase som heldigvis ikke har vært for populær på tross av liten størrelse, så jeg ville egentlig ikke trodd risikoen for å kjøpe i utland var så voldsom? Så lenge man er obs på at det finnes valpefabrikker og holder seg unna de det åpenbart lyser useriøs/masseprodusent av, selvfølgelig.

Som sagt har jeg sett på et oppdrett i Polen jeg liker godt, der hundene brukes både i Lc og til utstilling og i følge oppdretter bor inne som en del av familien. Synes de virker seriøse og kvalitetsbevisste, og med et normalt antall kull. Men så er det dette med å stole på det de sier selv da, etter alt jeg har lest...

Så jeg lurer på om dere har noen råd til hva man definitivt skal være obs på, hva man bør huske å spørre om eller bare andre tanker om kjøp av valp i utland? Hvordan kan jeg forsikre meg om at oppdretteren jeg vurderer er et godt valg når jeg ikke kan forhøre meg hos de med erfaring på rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet for å besøke denne oppdretteren i Polen, før du eventuellt bestemmer deg for å kjøpe derfra? Da burde du jo få et lite innblikk i hvordan 'ståa' er i huset :) 

Angående negativitet fra norske eiere/oppdrettere..du har reell informasjon og du har surmaga overbevisning om at ingen eller ingenting er så bra som 'vårt'..:sleep:

Det finnes da både PL og epilepsi på de norsk/svenske hundene og endel skrale benstammer med påfølgende brudd, så SÅ fantastisk bra er nå ikke hundene..

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk er ikke alltid best og hvis de er best så bør folk holde seg for gode til å si at alt annet suger. Men min første offisielle utstilling med min forrige (import) hund fikk jeg spørsmålet fra ringsekretæren «hvorfor kjøpte du ikke fra Norge?» og at jeg ikke måtte forvente å få så gode resultater på alle utstillingene. 

Uansett, gjør så god research som mulig, besøk oppdtetteren om mulig. Sjekk opp i linjene og se om du får noe info derfra. Inntrykket jeg har av italieneren er at i Europa så er det mange som faktisk blir brukt til noe annet enn pynt, noe som for meg er positivt. 

Endret av Smartingen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det finnes da både PL og epilepsi på de norsk/svenske hundene og endel skrale benstammer med påfølgende brudd, så SÅ fantastisk bra er nå ikke hundene..

Og litt rusk på øynene:hmm: 

 

Jeg skjønner kanskje ikke helt akkurat hva som er så risky jeg da. :icon_confused: Menes det at man ikke kan stole på at foreldredyrenes helseattester er ekte? Eller handler det om at du som har et ukjent navn ikke kommer til å få kjøpe den mest lovende valpen i kullet? At oppdretter vil tildele deg den "dårligste" valpen. Og så da, med gode foreldre kan det jo være en finfin valp for det? Hva en legger i 'kvalitet' er vel så mangt. Om foreldredyra er rasetypiske i utseende, har fine helsetester(den du tenker på har vel testet grundigere enn den flinkeste i klassa av de norske oppdretterne), er aktive i hundesport og du liker lynnet, hvor galt kan det gå liksom?:P Uflaks kan man ha uansett hvor man kjøper hund.

Er jo best om du har mulighet til å besøke oppdretter og hilse på hundene, se hvordan de bor og om de har et vesen som du liker. Kanskje be oppdretteren om å få kontaktinfo til noen tidligere valpekjøpere så du kan spørre dem ut?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok gått for det om du føler det ser bra ut. Hentet min siste i Polen hos oppdretter mange mente mye om men få hadde truffet. Fikk akkurat det jeg forventet i hunden og mye mere enn forventet når det handlet om  den jobben som var gjort med henne. Når man leser feks avl og opdrett gruppa på fb ( handler ikke om rasen din!! ) så blir man jo helt skuddredd for norske oppdrettere der man ikke er inne i rasen og kjenner folk personlig. Virker ikke mye enklere med norsk oppdretter om det er noe feil på valpen for å si det sånn. - 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lurt hvordan da?  økonomisk? helse? svindlet med uregistrert hund? det finnes mange gode polske oppdrettere i div raser og jeg ser ikke for meg at IM er noe annerledes der.  Gjør deg opp et inntrykk av de du vurderer som best du kan på forhånd via ting du finner på nett,  også ser du jo fort når du treffer evt valper hvordan de bor,  om de er trygge /utrygge etc.  Får du en dårlig følelse  så drar du hjem uten  valp.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, dette hjalp mye! Det meste av det som skrives er likt det jeg har tenkt selv, så da er jeg nok ikke helt på jordet likevel :)  Jeg skal sjekke ut mulighetene for å dra på besøk, det var lurt!

15 hours ago, Sona said:

Og litt rusk på øynene:hmm: 

 

Jeg skjønner kanskje ikke helt akkurat hva som er så risky jeg da. :icon_confused: Menes det at man ikke kan stole på at foreldredyrenes helseattester er ekte? Eller handler det om at du som har et ukjent navn ikke kommer til å få kjøpe den mest lovende valpen i kullet? At oppdretter vil tildele deg den "dårligste" valpen. Og så da, med gode foreldre kan det jo være en finfin valp for det? Hva en legger i 'kvalitet' er vel så mangt. Om foreldredyra er rasetypiske i utseende, har fine helsetester(den du tenker på har vel testet grundigere enn den flinkeste i klassa av de norske oppdretterne), er aktive i hundesport og du liker lynnet, hvor galt kan det gå liksom?:P Uflaks kan man ha uansett hvor man kjøper hund.

Er jo best om du har mulighet til å besøke oppdretter og hilse på hundene, se hvordan de bor og om de har et vesen som du liker. Kanskje be oppdretteren om å få kontaktinfo til noen tidligere valpekjøpere så du kan spørre dem ut?

Enig i det du sier her, og det med tidligere valpekjøpere var en god ide, det skal jeg gjøre! Vet det finnes en i Sverige blant annet, så kanskje jeg skal ta kontakt med henne og høre :) 

14 hours ago, yurij said:

Jeg hadde nok gått for det om du føler det ser bra ut. Hentet min siste i Polen hos oppdretter mange mente mye om men få hadde truffet. Fikk akkurat det jeg forventet i hunden og mye mere enn forventet når det handlet om  den jobben som var gjort med henne. Når man leser feks avl og opdrett gruppa på fb ( handler ikke om rasen din!! ) så blir man jo helt skuddredd for norske oppdrettere der man ikke er inne i rasen og kjenner folk personlig. Virker ikke mye enklere med norsk oppdretter om det er noe feil på valpen for å si det sånn. - 

Nei det er helt sant, man ser ikke rent lite merkelig i norske hundegrupper rundt om, litt samme følelse jeg får italienergruppa av og til :huh: Det frister litt mer med import for hver diskusjon som oppstår over ingenting...

14 hours ago, Malamuten said:

lurt hvordan da?  økonomisk? helse? svindlet med uregistrert hund? det finnes mange gode polske oppdrettere i div raser og jeg ser ikke for meg at IM er noe annerledes der.  Gjør deg opp et inntrykk av de du vurderer som best du kan på forhånd via ting du finner på nett,  også ser du jo fort når du treffer evt valper hvordan de bor,  om de er trygge /utrygge etc.  Får du en dårlig følelse  så drar du hjem uten  valp.  

Mjæ, jeg vet egentlig ikke helt engang?! Man bare hører så mye rart om hunder som holdes under forferdelige forhold og land med helt andre standarder på helsesjekk enn Norge der f.eks. D-hofter blir til B-hofter eller papirene bare skrives om litt... Men jeg skal begynne å kontakte dem nå, tror jeg har lest det som er å lese så nå kommer jeg vel ikke videre før jeg får snakket med dem personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lerkefuglen Er hd utbredt på rasen?  Og tror du det er like sannsynlig at det evt jukses med resultatene på de individene som ikke går i avl? Om det ikke er det så vil jo helheten i linjene si mye om hvordan det står  til, og helheten er viktigere enn et enkeltindivids resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malamuten said:

@Lerkefuglen Er hd utbredt på rasen?  Og tror du det er like sannsynlig at det evt jukses med resultatene på de individene som ikke går i avl? Om det ikke er det så vil jo helheten i linjene si mye om hvordan det står  til, og helheten er viktigere enn et enkeltindivids resultat.

haha nei absolutt ikke såvidt jeg vet, mente bare at jeg har blitt mer skeptisk etter å ha hørt om juks på bl.a. HD-diagnoser. Men nei jeg hører jo hva dere sier og i tillegg er de som @Sona sier mye flinkere til å teste enn de jeg har sett i Norge så da er det kanskje ikke noe å stresse så veldig over :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i alle dager, mener italiensk mynde-oppdrettere i Norge at man IKKE skal importere hunder? Hva slags bakvendtland bor de i? Det bør jo være høyt ansett å importere en og annen hund så man får litt genetisk variasjon i alle de allerede innavla hundene som finnes? Hundeoppdrett gjør meg noen ganger riktig forbanna :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva i alle dager, mener italiensk mynde-oppdrettere i Norge at man IKKE skal importere hunder? Hva slags bakvendtland bor de i? Det bør jo være høyt ansett å importere en og annen hund så man får litt genetisk variasjon i alle de allerede innavla hundene som finnes? Hundeoppdrett gjør meg noen ganger riktig forbanna :rolleyes:

Neida, det importeres. Men man må være OppdretterTM og ha massemasse erfaring, man skal ikke komme her og komme her som nybegynner og tro at man kan noe og at man kan bidra positivt til avlen ved å importere sånn uten videre. Genetisk variasjon og helsetesting er viktig på papiret og i raseutvalgets anbefalinger, men i praksis er ikke f.eks matadoravl uvanlig og helsetesting er det i grunnen ikke så farlig med når man har mange års erfaring som oppdretter å vise til :thumbsup:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Jeg hadde nok ikke gjort det om jeg ikke hadde hatt sjans til å besøke oppdretter og se foreldredyrene på forhånd. Det er egentlig helt sikkert at jeg ikke hadde gjort. I så fall skulle jeg kjent godt til mange av andre hunder i nær slekt, og hatt gode referanser fra folk jeg hadde kjent på oppdretteren. Om man besøker oppdretter, ser at de er seriøse, får en god følelse, liker foreldredyrene og helsa er i orden så er jo bare å kjøre på :) Blås i hva alle andre sier.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...