Gå til innhold
Hundesonen.no

For risikabelt å importere valp?


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Jeg har såvidt begynt å planlegge hund nr 2, som forhåpentligvis blir i 2019 eller 2020 hvis alt går etter planen. Jeg kommer fortsatt til å ha et år eller to igjen på studiet mitt her i Budapest og har derfor lyst til å finne valp fra en oppdretter i et av landene i nærheten. Problemet er at dette er en ny rase for meg (italiensk mynde), og import ses ikke på som spesielt positivt av oppdretterne i Norge såvidt jeg har fått med meg.. Heller tvert om, de kan ikke skjønne at det skal være nødvendig og mener norsk kvalitet trumfer alt man finner i utlandet og at man som valpekjøper i f.eks. Polen bare vil bli lurt. Så der jeg vanligvis ville spurt erfarne oppdrettere og eiere om råd står jeg nå på egenhånd dessverre. Det er ikke sånn at hund fra Norge er utelukket altså, men det vil i mange tilfeller være enklere for meg å hente valp på kontinentet enn fra Norge og jeg liker uansett at man importerer nytt blod i en rase nå og da.

For å komme til hovedpoenget så har jeg nå funnet en oppdretter i Polen jeg liker inntrykket av, men jeg må si jeg blir usikker av alt dette jeg hører hver gang det er snakk om å importere valp :|  Vanligvis ville jeg forhørt meg innad i rasemiljøet hjemme ang utenlandske oppdrettere, men som sagt tror jeg ikke det er et alternativ nå... Tror dere det er så utrygt som de sier å importere? Da jeg vurderte å importere en whippet #2 ble det absolutt ikke mottatt på samme måte, så jeg har aldri tenkt på det som noen "umulig oppgave" før. Men som sagt kjenner jeg meg usikker etter å ha lest en del mildt sagt negative kommentarfelt i rasegruppa på facebook. Det er en ganske frisk rase som heldigvis ikke har vært for populær på tross av liten størrelse, så jeg ville egentlig ikke trodd risikoen for å kjøpe i utland var så voldsom? Så lenge man er obs på at det finnes valpefabrikker og holder seg unna de det åpenbart lyser useriøs/masseprodusent av, selvfølgelig.

Som sagt har jeg sett på et oppdrett i Polen jeg liker godt, der hundene brukes både i Lc og til utstilling og i følge oppdretter bor inne som en del av familien. Synes de virker seriøse og kvalitetsbevisste, og med et normalt antall kull. Men så er det dette med å stole på det de sier selv da, etter alt jeg har lest...

Så jeg lurer på om dere har noen råd til hva man definitivt skal være obs på, hva man bør huske å spørre om eller bare andre tanker om kjøp av valp i utland? Hvordan kan jeg forsikre meg om at oppdretteren jeg vurderer er et godt valg når jeg ikke kan forhøre meg hos de med erfaring på rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet for å besøke denne oppdretteren i Polen, før du eventuellt bestemmer deg for å kjøpe derfra? Da burde du jo få et lite innblikk i hvordan 'ståa' er i huset :) 

Angående negativitet fra norske eiere/oppdrettere..du har reell informasjon og du har surmaga overbevisning om at ingen eller ingenting er så bra som 'vårt'..:sleep:

Det finnes da både PL og epilepsi på de norsk/svenske hundene og endel skrale benstammer med påfølgende brudd, så SÅ fantastisk bra er nå ikke hundene..

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk er ikke alltid best og hvis de er best så bør folk holde seg for gode til å si at alt annet suger. Men min første offisielle utstilling med min forrige (import) hund fikk jeg spørsmålet fra ringsekretæren «hvorfor kjøpte du ikke fra Norge?» og at jeg ikke måtte forvente å få så gode resultater på alle utstillingene. 

Uansett, gjør så god research som mulig, besøk oppdtetteren om mulig. Sjekk opp i linjene og se om du får noe info derfra. Inntrykket jeg har av italieneren er at i Europa så er det mange som faktisk blir brukt til noe annet enn pynt, noe som for meg er positivt. 

Endret av Smartingen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det finnes da både PL og epilepsi på de norsk/svenske hundene og endel skrale benstammer med påfølgende brudd, så SÅ fantastisk bra er nå ikke hundene..

Og litt rusk på øynene:hmm: 

 

Jeg skjønner kanskje ikke helt akkurat hva som er så risky jeg da. :icon_confused: Menes det at man ikke kan stole på at foreldredyrenes helseattester er ekte? Eller handler det om at du som har et ukjent navn ikke kommer til å få kjøpe den mest lovende valpen i kullet? At oppdretter vil tildele deg den "dårligste" valpen. Og så da, med gode foreldre kan det jo være en finfin valp for det? Hva en legger i 'kvalitet' er vel så mangt. Om foreldredyra er rasetypiske i utseende, har fine helsetester(den du tenker på har vel testet grundigere enn den flinkeste i klassa av de norske oppdretterne), er aktive i hundesport og du liker lynnet, hvor galt kan det gå liksom?:P Uflaks kan man ha uansett hvor man kjøper hund.

Er jo best om du har mulighet til å besøke oppdretter og hilse på hundene, se hvordan de bor og om de har et vesen som du liker. Kanskje be oppdretteren om å få kontaktinfo til noen tidligere valpekjøpere så du kan spørre dem ut?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok gått for det om du føler det ser bra ut. Hentet min siste i Polen hos oppdretter mange mente mye om men få hadde truffet. Fikk akkurat det jeg forventet i hunden og mye mere enn forventet når det handlet om  den jobben som var gjort med henne. Når man leser feks avl og opdrett gruppa på fb ( handler ikke om rasen din!! ) så blir man jo helt skuddredd for norske oppdrettere der man ikke er inne i rasen og kjenner folk personlig. Virker ikke mye enklere med norsk oppdretter om det er noe feil på valpen for å si det sånn. - 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lurt hvordan da?  økonomisk? helse? svindlet med uregistrert hund? det finnes mange gode polske oppdrettere i div raser og jeg ser ikke for meg at IM er noe annerledes der.  Gjør deg opp et inntrykk av de du vurderer som best du kan på forhånd via ting du finner på nett,  også ser du jo fort når du treffer evt valper hvordan de bor,  om de er trygge /utrygge etc.  Får du en dårlig følelse  så drar du hjem uten  valp.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, dette hjalp mye! Det meste av det som skrives er likt det jeg har tenkt selv, så da er jeg nok ikke helt på jordet likevel :)  Jeg skal sjekke ut mulighetene for å dra på besøk, det var lurt!

15 hours ago, Sona said:

Og litt rusk på øynene:hmm: 

 

Jeg skjønner kanskje ikke helt akkurat hva som er så risky jeg da. :icon_confused: Menes det at man ikke kan stole på at foreldredyrenes helseattester er ekte? Eller handler det om at du som har et ukjent navn ikke kommer til å få kjøpe den mest lovende valpen i kullet? At oppdretter vil tildele deg den "dårligste" valpen. Og så da, med gode foreldre kan det jo være en finfin valp for det? Hva en legger i 'kvalitet' er vel så mangt. Om foreldredyra er rasetypiske i utseende, har fine helsetester(den du tenker på har vel testet grundigere enn den flinkeste i klassa av de norske oppdretterne), er aktive i hundesport og du liker lynnet, hvor galt kan det gå liksom?:P Uflaks kan man ha uansett hvor man kjøper hund.

Er jo best om du har mulighet til å besøke oppdretter og hilse på hundene, se hvordan de bor og om de har et vesen som du liker. Kanskje be oppdretteren om å få kontaktinfo til noen tidligere valpekjøpere så du kan spørre dem ut?

Enig i det du sier her, og det med tidligere valpekjøpere var en god ide, det skal jeg gjøre! Vet det finnes en i Sverige blant annet, så kanskje jeg skal ta kontakt med henne og høre :) 

14 hours ago, yurij said:

Jeg hadde nok gått for det om du føler det ser bra ut. Hentet min siste i Polen hos oppdretter mange mente mye om men få hadde truffet. Fikk akkurat det jeg forventet i hunden og mye mere enn forventet når det handlet om  den jobben som var gjort med henne. Når man leser feks avl og opdrett gruppa på fb ( handler ikke om rasen din!! ) så blir man jo helt skuddredd for norske oppdrettere der man ikke er inne i rasen og kjenner folk personlig. Virker ikke mye enklere med norsk oppdretter om det er noe feil på valpen for å si det sånn. - 

Nei det er helt sant, man ser ikke rent lite merkelig i norske hundegrupper rundt om, litt samme følelse jeg får italienergruppa av og til :huh: Det frister litt mer med import for hver diskusjon som oppstår over ingenting...

14 hours ago, Malamuten said:

lurt hvordan da?  økonomisk? helse? svindlet med uregistrert hund? det finnes mange gode polske oppdrettere i div raser og jeg ser ikke for meg at IM er noe annerledes der.  Gjør deg opp et inntrykk av de du vurderer som best du kan på forhånd via ting du finner på nett,  også ser du jo fort når du treffer evt valper hvordan de bor,  om de er trygge /utrygge etc.  Får du en dårlig følelse  så drar du hjem uten  valp.  

Mjæ, jeg vet egentlig ikke helt engang?! Man bare hører så mye rart om hunder som holdes under forferdelige forhold og land med helt andre standarder på helsesjekk enn Norge der f.eks. D-hofter blir til B-hofter eller papirene bare skrives om litt... Men jeg skal begynne å kontakte dem nå, tror jeg har lest det som er å lese så nå kommer jeg vel ikke videre før jeg får snakket med dem personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lerkefuglen Er hd utbredt på rasen?  Og tror du det er like sannsynlig at det evt jukses med resultatene på de individene som ikke går i avl? Om det ikke er det så vil jo helheten i linjene si mye om hvordan det står  til, og helheten er viktigere enn et enkeltindivids resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malamuten said:

@Lerkefuglen Er hd utbredt på rasen?  Og tror du det er like sannsynlig at det evt jukses med resultatene på de individene som ikke går i avl? Om det ikke er det så vil jo helheten i linjene si mye om hvordan det står  til, og helheten er viktigere enn et enkeltindivids resultat.

haha nei absolutt ikke såvidt jeg vet, mente bare at jeg har blitt mer skeptisk etter å ha hørt om juks på bl.a. HD-diagnoser. Men nei jeg hører jo hva dere sier og i tillegg er de som @Sona sier mye flinkere til å teste enn de jeg har sett i Norge så da er det kanskje ikke noe å stresse så veldig over :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i alle dager, mener italiensk mynde-oppdrettere i Norge at man IKKE skal importere hunder? Hva slags bakvendtland bor de i? Det bør jo være høyt ansett å importere en og annen hund så man får litt genetisk variasjon i alle de allerede innavla hundene som finnes? Hundeoppdrett gjør meg noen ganger riktig forbanna :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva i alle dager, mener italiensk mynde-oppdrettere i Norge at man IKKE skal importere hunder? Hva slags bakvendtland bor de i? Det bør jo være høyt ansett å importere en og annen hund så man får litt genetisk variasjon i alle de allerede innavla hundene som finnes? Hundeoppdrett gjør meg noen ganger riktig forbanna :rolleyes:

Neida, det importeres. Men man må være OppdretterTM og ha massemasse erfaring, man skal ikke komme her og komme her som nybegynner og tro at man kan noe og at man kan bidra positivt til avlen ved å importere sånn uten videre. Genetisk variasjon og helsetesting er viktig på papiret og i raseutvalgets anbefalinger, men i praksis er ikke f.eks matadoravl uvanlig og helsetesting er det i grunnen ikke så farlig med når man har mange års erfaring som oppdretter å vise til :thumbsup:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Jeg hadde nok ikke gjort det om jeg ikke hadde hatt sjans til å besøke oppdretter og se foreldredyrene på forhånd. Det er egentlig helt sikkert at jeg ikke hadde gjort. I så fall skulle jeg kjent godt til mange av andre hunder i nær slekt, og hatt gode referanser fra folk jeg hadde kjent på oppdretteren. Om man besøker oppdretter, ser at de er seriøse, får en god følelse, liker foreldredyrene og helsa er i orden så er jo bare å kjøre på :) Blås i hva alle andre sier.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...