Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsvillig hund nummer to/Toller v Springer


Raldus
 Share

Recommended Posts

Vi er på jakt etter hund nummer to. Vi har en herlig flat coated retriever som vi er stormfornøyd med. Han driver vi å trener mot å bli redningshund (lavine), og det er i denne sammenheng vi ønsker å utvide familien med en hund til. Det hadde vært kjekt å ha to stykker å spille på. 

 
Om oss, vi er et par i midten av tyveårene, som har vært sammen i seks år. Samboer er aktiv speider, og har mye tid til tur og aktivitet. Jeg går en mastergrad, så har enn så lenge god tid til valp, hjemme alenetrening og tissetrening. Dette kommer selvsagt til å endre seg litt når jeg går ut i jobb, men hund er vår valgte hobby, og vi har fortsatt planer om å drive aktivt med det. Vi bor i fjerde etasje i blokk, og dette setter litt begrensninger på valg av hund. Hunden må være mellom 10kg og 25kg. Større enn 10kg fordi mindre enn dette kan slite i terrenget (redningshund), og mindre enn 25kg fordi større enn dette blir ikke gjennomførbart å bære opp og ned trappene. Ellers skulle vi gjerne hatt en flat til. Det kommer til å komme barn ila hundens levetid.
 
Krav og ønsker til hunden. Hunden må være blid og lettlært. Den bør være utholdende og lett å motivere. Den må tåle vær og vind, og være tilpasningsdyktig nok til å veksle mellom hjemme i leilighet og ute på telttur. Vi ønsker en lettstelt hund med vannavstøtende pels. Den bør kunne trenes av med å varsle særlig, da vi bor i leilighet. Den bør være stødig nok til å tåle familieforøkelse ila sin levetid. 
 
Vi har tenkt på diverse raser, og de som står på topp nå er springer spaniel og toller. Disse rasene virker hardtarbeidende og trivelige. 
 
Har noen erfaring med disse rasene? Forskjeller, likheter, tips og innspill. Både om springer og toller, men også raser vi ikke har tenkt på. 
 
Vi har ikke sett mye på gjeterhundrasene fordi vi ikke vil ha vakthund/bjeffing i leilighet. 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For spaniel å være er nok springeren lettstelt, men noe klipping krever den jo. Ellers synes jeg den passer beskrivelsen din godt. Toller er en av mine favoritter, men jeg er også litt skeptisk pga. variabel mentalitet der, og jevnt over har jeg bedre inntrykk av springeren som arbeidshund.

Når det gjelder størrelse, så vet jeg ikke helt hvorfor dere trenger at den skal bæres i trapp? Er det på grunn av redningshundtreningen? Når hunden er valp kan det tidvis være hensiktsmessig å bære den ut mtp tissetreningen, men innen den nærmer seg voksen størrelse bør ikke det være nødvendig. Hvis dere trives med flat og vet dere skal ha en til, så hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

For spaniel å være er nok springeren lettstelt, men noe klipping krever den jo. Ellers synes jeg den passer beskrivelsen din godt. Toller er en av mine favoritter, men jeg er også litt skeptisk pga. variabel mentalitet der, og jevnt over har jeg bedre inntrykk av springeren som arbeidshund.

Når det gjelder størrelse, så vet jeg ikke helt hvorfor dere trenger at den skal bæres i trapp? Er det på grunn av redningshundtreningen? Når hunden er valp kan det tidvis være hensiktsmessig å bære den ut mtp tissetreningen, men innen den nærmer seg voksen størrelse bør ikke det være nødvendig. Hvis dere trives med flat og vet dere skal ha en til, så hvorfor ikke?

Takk for innspill!

Jeg har lest/lært at store hunder ikke skal gå opp og ned trapper første året pga at det er belastende for hoftene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Raldus said:

Takk for innspill!

Jeg har lest/lært at store hunder ikke skal gå opp og ned trapper første året pga at det er belastende for hoftene.

Og tror du faktisk at alle som har grand danois, mastiff, rottweiler, irsk ulvehund osv. faktisk bærer hundene sine i alle trapper helt til de er et år gamle? Ventet du også til hunden din var et år gammel med å gå i ulendt terreng i skogen, som jo også er krevende for kroppen?

Hunder som er genetisk disponert for HD kan øke faren for HD ved feil belastning i vokseperioden (sikkert flinkere folk enn meg her som kan lenke til forskningsresultater på dette), men utover det er det ingen grunn til å ikke la hunden gå selv. Nå bor ikke vi i blokk, men ridgebacken her i huset fikk gå trappene selv fra han hadde kroppskontroll til å greie dem. Så lenge hunden får bygget opp kroppen sin med normal belastning så går det helt fint for de aller fleste. De som er disponert for HD og andre plager utvikler gjerne dette uavhengig av hvor mange trapper de gikk som unghund.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer slår meg ikke som aller mest treningsvillige rasen (særlig redningsarbeid). De kan vell også bli levende snøballer på vinteren, det er jo litt pels på de (..og med det litt pelsjobb).

Har du sett på hvilke raser folk faktisk trener (og får godkjent) redning har?

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ønsker dere en flat til, så skaff en flat, og ikke tenk på de trappene. Har aldri båret hunden min i en trapp(klart at en bitteliten valp kan trenge litt assistanse, men ikke en unghund).

Ellers så kan jo både toller og springer fungere som redningshund, og det finnes godkjente eksemplarer av begge rasene. Toller er nok et bedre pelsmessig valg, spesielt når man tenker på lavinetrening. Siden dere allerede er inne i redningshundmiljøet så ville jeg jo først og fremst sett meg om der for å se hva slags hundetype/rase/egenskaper jeg kunne tenke meg. Ellers så er det jo f.eks. mange med som trener redning med (jakt)labrador. Kunne det være noe for dere?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

jeg ville heller ikke tenkt på trapp som hindring. Ja så klart bærer du i starten til valpen blir å kunne holde seg til dere er ute og den kan gå selv i trappene. Etter det så hadde jeg begynt med at den fikk gå opp også gå ned og opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere sjekket ut hvordan det naturlige søket til toller og springer skiller seg fra flat? Selv gikk jeg fra aussie til jaktlabrador da jeg trente redning og ble helt overrasket over for et fantastisk naturlig søk labradoren hadde! Jeg hadde blitt fortalt det før, men aldri helt skjønt det (og ærlig talt tenkt det var rasesnobberi :lol: også skjønte jeg ikke helt nytteverdien av et naturlig/fritt søk vs å lære den å rundere). Dere som har flat kjenner nok til det gode søket til retrieverne, så du skjønner nok hva jeg snakker om :)

Springeren har vel et litt annet type søk, kanskje kortere? Tolleren vet jeg ikke om har det vanlige retriversøket siden de brukes på en annen måte i jakt. 

Det der søket får man jo veldig mye gratis i, så om dere liker det og ønsker å ha det i neste hund, ville jeg nok fortsatt med flat eller evt. sett på jaktutgaven av golden eller labrador.

Nå vet jeg ei veldig dyktig redningshundame som har hatt toller i alle år, så jeg sier ikke at toller ikke duger, altså, jeg kjenner bare rasen for dårlig. Av pels så er nok den også mer praktisk enn springeren sin. En jaktspringer har mindre pels, så det kunne kanskje vært et alternativ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Har vært litt bekymret for pelsen til springeren, men har tenkt at det burde å fint siden de er jakthund? 

Apropos trapper og HD forstår jeg at noen hunder får det uansett, mens andre ikke får det uansett, men det er vel fortsatt slik at noen kan forverre HD ved å overbelastes som små? Ikke vits å planlegge for å utsette hunden for noe du lett kan unngå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktgolden må nå i alle fall være midt i blinken. Tispene er sjelden over 25kg, hannene et par kilo mer, men som andre har nevnt så er det trappehysteriet sterkt overdrevet. Jaktlabrador bør vel passe akkurat like bra. Begge to er veldig tett beslektet med flat, og jeg tenker at det er umulig at dere ikke vil like dem. Jaktgolden er kanskje litt mer happy-go-lucky enn jaktlabradoren? Smak og behag. Eller rett og slett en ny flat siden dere liker dem.

Toller er kjempefine hunder når de virker. Min oppfatning er et det er lengre mellom de som virker enn det burde være. En stor popularitetsbølge for noen år siden får ta skylden for det, det ble mye dårlig avl på kort tid. Når det er sagt, så er det slettes ikke sikkert det er verre å finne en god oppdretter der enn av andre raser (inkl golden og labrador), jeg har ikke undersøkt veldig nøye. Personlig opplever jeg flat, golden og labrador som mye likt når det kommer til stykket (ikke store nok forskjeller til at jeg klarer å finne en favoritt, men det er det folk som absolutt klarer), men toller er litt annerledes uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det er. Det kan også skyldes de eksemplarene jeg har truffet, og jeg har ikke truffet en som er avlet med fokus på bruksegenskaper. Litt reserverte kanskje? Men jeg har truffet en som var det motsatte også...

Springer spaniel er jo i samme leia som retrieverene, men jeg kjenner dem egentlig ikke godt nok til å si så mye. Annet enn at det er en av rasene jeg kommer til å vurdere om jeg skal ha en hund til i framtiden.

Angående trapper, valp og HD/AD så kan man selvsagt tenke seg at en hund som er disponert for det kan bli raskere dårlig om man ikke er tar spesielle hensyn. Men da er det ikke nok å tenke trapper ellers så vil den hunden bli dårlig uansett. Når man ser hva en liten valp finner på utendørs, så skjønner man raskt at den trappen er som en dråpe i havet selv om det kanskje er mykere underlag ute. Og så er det enorm forskjell på å la en valp løpe fritt opp og ned en trapp som den vil, og å gå rolig opp og ned en trapp når det trengs. Det første ville jeg ikke latt en garantert frisk valp gjøre heller, til det er sjansen for at den skader seg på andre måter for stor. Det siste kan jeg vanskelig se på som noe annet enn god eksentrisk trening som trener opp nøyaktig den stabiliserende muskulaturen som trengs for å kompensere for dårlige leddforhold - i alle fall når den er blitt så stor at den går ned hvert trinn og ikke må «tippe» seg ned, og det skjer rimelig fort.

 

  • Like 1
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, utfallet kan bli verre om hunden overbelastes. Men da snakker vi ikke om å gå noen trapper opp og ned når man skal på tur, da snakker man lange, krevende turer der hunden ikke har mulighet til å regulere tempo (sykkel, ski osv), kløving av ikke utvokst hund, og den type ting.

  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, tillien skrev:

 

Toller er kjempefine hunder når de virker. Min oppfatning er et det er lengre mellom de som virker enn det burde være. En stor popularitetsbølge for noen år siden får ta skylden for det, det ble mye dårlig avl på kort tid. Når det er sagt, så er det slettes ikke sikkert det er verre å finne en god oppdretter der enn av andre raser (inkl golden og labrador), jeg har ikke undersøkt veldig nøye. Personlig opplever jeg flat, golden og labrador som mye likt når det kommer til stykket (ikke store nok forskjeller til at jeg klarer å finne en favoritt, men det er det folk som absolutt klarer), men toller er litt annerledes uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det er. Det kan også skyldes de eksemplarene jeg har truffet, og jeg har ikke truffet en som er avlet med fokus på bruksegenskaper. Litt reserverte kanskje? Men jeg har truffet en som var det motsatte også...

Springer spaniel er jo i samme leia som retrieverene, men jeg kjenner dem egentlig ikke godt nok til å si så mye. Annet enn at det er en av rasene jeg kommer til å vurdere om jeg skal ha en hund til i framtiden.

 

De er annerledes, og skal være annerledes. De britiske rasene er jo avlet mye mer etter samme "mal", mens tolleren er avlet for noe litt annet. Fellesnevneren er jo apporteringslyst og at de skal utføre apporteringsarbeid - men på ulike premisser. Tolleren er avlet for å jakte alene, og oftest var det kun hunden og jegeren på jakt - ikke flere skyttere, hunder etc. Da blir det et annet fokus i avlen. Det sagt så syns jeg tolleren, fra rette linjer, har bedret seg veldig mtp det sosiale. Men de er ikke like utpreget supersosiale som golden, flat og lab. Heldigvis, for det hadde ikke jeg orka. :P Nå er det flere tollere som ikke bare er mindre sosiale enn "britene", men faktisk skeptisk. Det skal de ikke være - men der er det noen som unnskylder de med at det i rasebeskrivelser har stått at de er mer reserverte enn golden, lab og flat. Å tolke det som at det er greit å være usikker er litt skivebom i min verden, for å være mindre sosial enn dem er jo ikke så skrekkelig vanskelig. :lol: 

Jeg syns ikke det er problematisk å finne en toller med gode bruksegenskaper, hvor en får en arbeidsvillig hund med de rette forutsetningene. Rasen er ikke delt, enn så lenge i alle fall (og i alle fall ikke så voldsomt som golden og labrador), selv om noen fokuserer mer på bruksegenskaper enn andre - og enn vil vite mer om hva en kan få. Det jeg syns er problematisk er helsa, det er mye forskjellig grums der ute og fryktelig få som er ærlige på hva som har dukket opp hvor. Skulle jeg droppe toller fremover så er det ikke fordi det er vanskelig å finne et arbeidsjern, men helsebiten. Nå finnes det skikkelig dårlige tollere mtp arbeidsegenskaper, men har ikke sett flere av dem enn representanter fra de britiske retrieverrasene i løpet av de årene jeg har vært aktiv i retrievermiljøet. Det har skjedd mye i tollerverden siste 10 årene, både med kunnskap hos oppdrettere - men også en større interesse for å bruke tolleren. Dessverre er det jo en fryktelig populær rase, og flere skor seg på det. Når en kan ta 16-17000 for en valp, og kan ha tre-fire gjennomsnittlig store kull (snittstørrelsen på kull er ca 6 valper) samtidig og allikevel få solgt alle før de er 8 uker, så blir det jo veldig lukrativt. Særlig når de driter i det meste av tester etc. og bruker egne hannhunder. 

 

Jeg hadde valgt toller fremfor engelsk springer spaniel til redningshundarbeid (og i grunn generelt også, selv om jeg syns ESS er en super rase, allsidig og virker veldig omgjengelig etc. ), om det hadde stått mellom disse to. Jeg syns det fremstår som lettere å få til et større og mer selvstendig søk hos tolleren, enn springeren (de skal jo helst ha kort radius i søket sitt - så det må en vel gjerne trene på). Og tollerne har oftest en enklere pels (men der varierer det vel endel). Men, jeg tror ESS er mindre varslete enn tolleren kan være. DET er en negativ ting med disse røde her, de varsler - dog i veldig varierende grad. Hadde jeg hatt mellomstehunden som alenehund fra starten av hadde hun nok ikke varsla, mens eldstemann varsla allerede da han kom hjem 8 uker gammel. Jeg tror også det er lettere å navigere seg i "helsejungelen" hos ESS, enn hos toller - sistnevnte har mye rusk dessverre. 

Valget mitt bunner nok mye i at jeg kjenner tolleren som rase bedre, og vet hvor jeg skal henvende meg for å få en god og allsidig brukshund. Og at jeg liker det meste med dem (de kunne gjerne hatt litt lavere terskel for å lage lyd, men hos 3 av 4 har det vært ganske kontrollerbart her - eldstemann som har vært litt ymse der :P ). 

Men, skulle jeg uten å tenke på de personlige preferansene mine anbefalt en rase til redningshundarbeid, så ville jeg først og fremst anbefalt flat fra rette linjer tenker jeg (med personlige preferanser inne i bildet, så hadde det blitt toller eller jaktgolden :P ). De jeg har sett i praktisk arbeid har hatt en stor fordel i at de omtrent søker bare for å finne folk, og syns sosial belønning er veldig stas. Ulempen jeg har sett er at mange må jobbe hardt for å få til et samarbeid med fører, og ikke få en hund som gjør arbeidet helt alene - fordi de gjerne søker stort og bredt og får lett et enormt figurantsug. Men, det blir jo mye en treningssak og noe å være obs på der, og en vil jo ha en hund som elsker å finne folk. Årsaken til at jeg ville anbefalt flat fremfor golden og labrador (og når jeg snakker om de to er det mest jaktlinjer jeg tenker på, for det er vanskelig å finne en med nok guts og driv hos utstillingslinjene, syns jeg), er at de ikke er delt i like stor grad som de to andre, og en har litt mer å velge i mtp oppdrettere. Jeg syns også det virker som det er lettere å få til et balansert søk hos flattene, mens hos jaktgolden og jaktlab så kan det bli veldig mye spring i beina, som må jobbes med (når beina og nesa samarbeider så har de jo flotte søk, alle sammen da). Ulempen med flat er om en får en av de vimsete og stressa typene, men det syns jeg virker veldig linjeavhengig. Syns også flattene virker å være litt mindre myke enn jaktgolden f.eks., og det kan være en fordel i et arbeid som skal være til tider veldig selvstendig (men kan slå begge veier og en må jobbe ekstra for å få inn nok lydighet), og på jaktlab har jeg møtt flere som er sosialt usikre i den senere tiden (jeg håper dog jeg bare har vært uheldig), og syns flere har litt vel dårlig pels som å tas hensyn til. Men igjen, det går jo på individene jeg har møtt da, og å gå for enten en flat, golden eller labrador fra rette linjene vil jo være et rimelig godt valg mtp rase til redningshundarbeid, og mye vil da gå på personlige preferanser. Det er mye likt mellom rasene, men de har sine ulike styrker og svakheter. Jeg ville heller valgt en av retrieverrasene fremfor ESS. Det med å bære i trapper er jo bare tull, har bare båret noen av valpene her i trappen den første tiden - og da nedover fordi de har hatt en tendens til å ville leke seg ned den, og da er det mer fallskader jeg er redd for enn HD/AA. :P Hadde jeg hatt en valp av større type enn disse hadde jeg geleidet den i bånd ned trappa til den hadde gått den pent, men tollervalpene har vært greie å bare putte på arma. Ene tispa her gikk trapp veldig pent og pyntelig fra starten av, så hun ble aldri båret. Eldstemann ble båret litt mer, men han har oppført seg som en villbajas hele livet, og har ikke en eneste forkalkning nå 11 år gammel, og heller ikke HD eller AA. Hoppet ned av sofa, skrenter etc. 

Endret av Betty
  • Like 3
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Betty skrev:

De er annerledes, og skal være annerledes. De britiske rasene er jo avlet mye mer etter samme "mal", mens tolleren er avlet for noe litt annet. Fellesnevneren er jo apporteringslyst og at de skal utføre apporteringsarbeid - men på ulike premisser. Tolleren er avlet for å jakte alene, og oftest var det kun hunden og jegeren på jakt - ikke flere skyttere, hunder etc. Da blir det et annet fokus i avlen. Det sagt så syns jeg tolleren, fra rette linjer, har bedret seg veldig mtp det sosiale. Men de er ikke like utpreget supersosiale som golden, flat og lab. Heldigvis, for det hadde ikke jeg orka. :P Nå er det flere tollere som ikke bare er mindre sosiale enn "britene", men faktisk skeptisk. Det skal de ikke være - men der er det noen som unnskylder de med at det i rasebeskrivelser har stått at de er mer reserverte enn golden, lab og flat. Å tolke det som at det er greit å være usikker er litt skivebom i min verden, for å være mindre sosial enn dem er jo ikke så skrekkelig vanskelig. :lol: 

Jeg syns ikke det er problematisk å finne en toller med gode bruksegenskaper, hvor en får en arbeidsvillig hund med de rette forutsetningene. Rasen er ikke delt, enn så lenge i alle fall (og i alle fall ikke så voldsomt som golden og labrador), selv om noen fokuserer mer på bruksegenskaper enn andre - og enn vil vite mer om hva en kan få. Det jeg syns er problematisk er helsa, det er mye forskjellig grums der ute og fryktelig få som er ærlige på hva som har dukket opp hvor. Skulle jeg droppe toller fremover så er det ikke fordi det er vanskelig å finne et arbeidsjern, men helsebiten. Nå finnes det skikkelig dårlige tollere mtp arbeidsegenskaper, men har ikke sett flere av dem enn representanter fra de britiske retrieverrasene i løpet av de årene jeg har vært aktiv i retrievermiljøet. Det har skjedd mye i tollerverden siste 10 årene, både med kunnskap hos oppdrettere - men også en større interesse for å bruke tolleren. Dessverre er det jo en fryktelig populær rase, og flere skor seg på det. Når en kan ta 16-17000 for en valp, og kan ha tre-fire gjennomsnittlig store kull (snittstørrelsen på kull er ca 6 valper) samtidig og allikevel få solgt alle før de er 8 uker, så blir det jo veldig lukrativt. Særlig når de driter i det meste av tester etc. og bruker egne hannhunder. 

 

Jeg hadde valgt toller fremfor engelsk springer spaniel til redningshundarbeid (og i grunn generelt også, selv om jeg syns ESS er en super rase, allsidig og virker veldig omgjengelig etc. ), om det hadde stått mellom disse to. Jeg syns det fremstår som lettere å få til et større og mer selvstendig søk hos tolleren, enn springeren (de skal jo helst ha kort radius i søket sitt - så det må en vel gjerne trene på). Og tollerne har oftest en enklere pels (men der varierer det vel endel). Men, jeg tror ESS er mindre varslete enn tolleren kan være. DET er en negativ ting med disse røde her, de varsler - dog i veldig varierende grad. Hadde jeg hatt mellomstehunden som alenehund fra starten av hadde hun nok ikke varsla, mens eldstemann varsla allerede da han kom hjem 8 uker gammel. Jeg tror også det er lettere å navigere seg i "helsejungelen" hos ESS, enn hos toller - sistnevnte har mye rusk dessverre. 

Valget mitt bunner nok mye i at jeg kjenner tolleren som rase bedre, og vet hvor jeg skal henvende meg for å få en god og allsidig brukshund. Og at jeg liker det meste med dem (de kunne gjerne hatt litt lavere terskel for å lage lyd, men hos 3 av 4 har det vært ganske kontrollerbart her - eldstemann som har vært litt ymse der :P ). 

Men, skulle jeg uten å tenke på de personlige preferansene mine anbefalt en rase til redningshundarbeid, så ville jeg først og fremst anbefalt flat fra rette linjer tenker jeg (med personlige preferanser inne i bildet, så hadde det blitt toller eller jaktgolden :P ). De jeg har sett i praktisk arbeid har hatt en stor fordel i at de omtrent søker bare for å finne folk, og syns sosial belønning er veldig stas. Ulempen jeg har sett er at mange må jobbe hardt for å få til et samarbeid med fører, og ikke få en hund som gjør arbeidet helt alene - fordi de gjerne søker stort og bredt og får lett et enormt figurantsug. Men, det blir jo mye en treningssak og noe å være obs på der, og en vil jo ha en hund som elsker å finne folk. Årsaken til at jeg ville anbefalt flat fremfor golden og labrador (og når jeg snakker om de to er det mest jaktlinjer jeg tenker på, for det er vanskelig å finne en med nok guts og driv hos utstillingslinjene, syns jeg), er at de ikke er delt i like stor grad som de to andre, og en har litt mer å velge i mtp oppdrettere. Jeg syns også det virker som det er lettere å få til et balansert søk hos flattene, mens hos jaktgolden og jaktlab så kan det bli veldig mye spring i beina, som må jobbes med (når beina og nesa samarbeider så har de jo flotte søk, alle sammen da). Ulempen med flat er om en får en av de vimsete og stressa typene, men det syns jeg virker veldig linjeavhengig. Syns også flattene virker å være litt mindre myke enn jaktgolden f.eks., og det kan være en fordel i et arbeid som skal være til tider veldig selvstendig (men kan slå begge veier og en må jobbe ekstra for å få inn nok lydighet), og på jaktlab har jeg møtt flere som er sosialt usikre i den senere tiden (jeg håper dog jeg bare har vært uheldig), og syns flere har litt vel dårlig pels som å tas hensyn til. Men igjen, det går jo på individene jeg har møtt da, og å gå for enten en flat, golden eller labrador fra rette linjene vil jo være et rimelig godt valg mtp rase til redningshundarbeid, og mye vil da gå på personlige preferanser. Det er mye likt mellom rasene, men de har sine ulike styrker og svakheter. Jeg ville heller valgt en av retrieverrasene fremfor ESS. Det med å bære i trapper er jo bare tull, har bare båret noen av valpene her i trappen den første tiden - og da nedover fordi de har hatt en tendens til å ville leke seg ned den, og da er det mer fallskader jeg er redd for enn HD/AA. :P Hadde jeg hatt en valp av større type enn disse hadde jeg geleidet den i bånd ned trappa til den hadde gått den pent, men tollervalpene har vært greie å bare putte på arma. Ene tispa her gikk trapp veldig pent og pyntelig fra starten av, så hun ble aldri båret. Eldstemann ble båret litt mer, men han har oppført seg som en villbajas hele livet, og har ikke en eneste forkalkning nå 11 år gammel, og heller ikke HD eller AA. Hoppet ned av sofa, skrenter etc. 

Takk for utfyllende svar! Jeg har to venninner som begge har fått påvist HD/AD i sine, og er sikkert derfor litt ekstra hysterisk. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Raldus said:

Takk for utfyllende svar! Jeg har to venninner som begge har fått påvist HD/AD i sine, og er sikkert derfor litt ekstra hysterisk. 

 

Gikk de mye trapper som valp/unghund? Er det noen grunn til å tro at det er en årsakssammenheng der?

Det er klart at ingen ønsker hunder med HD eller andre leddproblemer, men det er altså tvilsomt at det utløses av å gå i trapper i ung alder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, simira skrev:

Gikk de mye trapper som valp/unghund? Er det noen grunn til å tro at det er en årsakssammenheng der?

Det er klart at ingen ønsker hunder med HD eller andre leddproblemer, men det er altså tvilsomt at det utløses av å gå i trapper i ung alder.

Nei, ikke noen grunn til å tro det var overbelastning, heller medfødt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift ESS - fra en som kjenner rasen:
Det er ingen problemer med å få en god springer verken til å feltsøke eller rundere (min gjør det og elsker det).  Nesearbeid og spor osv er de godt kjent for så der trenger jeg neppe utfylle. 

Det er i større grad individegenskapene som vil avgjøre enn rase. Hunden må ha god kondisjon, like rundering/lete etter folk, trygg, miljøsterk og kunne jobbe med forstyrrelser. nysgjerrig, omgjengelig, kunne jobbe selvstendig. Utholdende i søk der funnene lar vente på seg. Norske redningshunder har flere ESS, så vel som border collie og retrievere, Kooiker, Schäfer, Mix av portugisisk vannhund og noe annet, Rottweiler, Border Collie, Jakt labrador. 

Hvordan pelsen er på en ESS vil i stor grad avhenge av linjer og individer. Noen er moderat pelset, andre har mye pels. Noen har pels som kladder sne, andre ikke. 

Uansett hva slags rase man går for vil det variere veldig mellom inivider, linjer og oppdrettere hvordan hunden er. Jeg har feks på kurs hatt flere tollere som har vist stor variasjon inenn rasen ift arbeidslyst, stress, konsentrasjonsevne med mer. Det samme med spingere.  Det viktigste er at man som kjøper gjør et godt forarbeid mtp hvorfra man kjøper hund (linjer, oppdretter osv). man får ikke en nødvendigvis en god arbeidshund av å kjøpe en viss rase. Uansett rase. 

I NRo feks kan man ta spesialutdannelse innen id-søk, liksøk og vannsøk, og der er springeren fantastisk. 

 

 

 

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer alt Betty sier om toller. 
Det er ganske store individuelle forskjeller på tolleren både med tanke på pels og størrelse (og selvsagt gemytt). Min toller hadde en ekstrem pels. Den var lettstelt og flott, men han røytet absolutt hele året. Pelsen holdt han varm i en sånn grad at han sleit litt med varme på sommeren og det kunne være tungt med høy aktivitet på de varmeste dagene. På vinteren kunne han ligge ute og sove og la seg snø ned på eget initiativ uten å fryse. Jeg synes toller er en rase som er veldig gøy å jobbe med. De er glade hunder som elsker å være med på alt som skjer. De kan ha litt lyd, med på min var det ganske greit å få han til å slutte når han varslet. Han bjeffet aldri i tide og utide. Når jeg fikk han bodde jeg i 3. etasjen i en blokk, og da varslet han aldri. Det ble litt mer varsling når vi bodde litt mer landlig og det var lenger imellom lydene fra folk. Han var grei å avlede og på ingen måte en gneldrehund. 

De kan kanskje være litt mer reserverte en for eksempel flat, men det skal ikke mye til :P Min var så overbegeistret for folk at han trodde hele verden dreide seg om han, og gikk på rundgang for å kose når vi var på treninger. Tror han fort kunne blitt litt voldsom som redningshund fordi han omtrent overfalt folk for å få kos. 




 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...