Gå til innhold
Hundesonen.no

Utroskap- hva tenker du om det og hva definerer du som utroskap?


QUEST
 Share

Recommended Posts

31 minutter siden, *Kat84* skrev:

Utroskap er for meg mer enn bare sex, enten det er langvarig eller ONS. 
Det er også det som bygger opp til det. For selv om det finnes de som påstår at det er "et uhell" så er det ikke slik at buksa plutselig ramler av, mannen snubler, og vipps så smatt den inn. :aww: 

Dette er jeg så enig i. I mitt siste forhold var det en episode der jeg finner ut at han hadde invitert og mast om at en venninne av han skulle komme hjem til han på "nachspiel" som ikke var nachspiel, men bare han. Hun hadde sagt nei og unnskyldningen hans når jeg fant ut var "Jeg hadde jo aldri sluppet henne inn om hun kom". Yeah right. Selv om forholdet fortsatte etter dette (jeg var jo forelsket, duh!) så ble det aldri det samme og han gjorde aldri noe som beviste at jeg kunne stole på han igjen. Angrer på at vi fortsatte, for det ødela en hel del av meg også.

Uansett, selv om kyssing og sex og følelser for meg regnes som utroskap, så er det SÅ mange ting i forkant av det som ikke er OK.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Dette er jo en interessant vinkling.. :) Har man som 'den andre' i det hele noe ansvar, så og si, for at sidesprang ikke skal skje? ( hvis man faktisk vet at den man har seg med/planlegger slikt med er i et forhold) Eller ligger alt ansvar på den som bedrar sin partner? 

om gubben min er utro så føler jeg ærlig og oppriktig at det er hans ansvar og ham det ligger  på.  Det er han som er i ett forhold og har hensyn å ta og samme om noen er pågående og frempå så er det han som velger å bli med på det, på tross av at det er feil av han.  Moralsk sett så burde man kanskje ta litt ansvar der man vet at det finnes en dame/mann fra før, iallefall unngå å innlede noe selv,   men ja, det er fortsatt ikke den andre parten sin feil/ansvar at noen i et forhold velger å være utro synes jeg.  Selv om det kanskje ikke er "riktig" (eller ikke hyggelig  blir kanskje mer rett  å si) av den andre heller. 

Endret av Malamuten
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, QUEST skrev:

Huffda..nå fikk du meg til å tenke på en bok jeg kjøpte for mange år siden..'Venus- en guide til kvinnens underliv' Rikt illustrert med bilder av barberte ehm..'smågnagere'.  Som kjent kan barbering ha den bivirkning at det dannes 'barberingskviser' , hvilket ble illustrert i rikt monn i omtalte bok.. For å si det slik, denne boken og dens illustrasjoner kunne bli brukt som averajonsterapi..Selv den mest innbarka lesbiske ville enten bli 100 % hetero eller eventuellt aseksuell.. :sleep: ( kan kona ha lest denne boka mon tro? :P

*blærgh* Sorry til dem med barberte saker, men for meg er det bare usexy, barberingskviser eller ei. For å si det sånn, jeg vil se at jeg holder på med et voksent menneske ;) (tips til ny tråd, Quest, du er jo støtt i støtet på nye ting å diskutere?)

10 timer siden, Pringlen skrev:

Hmm. Det jeg lurer på: hvordan vet dere at det ikke kommer følelser inn i bildet, om det først er greit med litt sex på si? Det er jo ikke sånt man nødvendigvis kan bestemme seg for...

Helt sikker kan man jo aldri være på hva som foregår inni andre mennesker, uansett hva det gjelder. Ærlig kommunikasjon er avgjørende, og tilliten det fører med seg. Jeg føler det er litt naivt å tro at man kan gå gjennom et helt liv uten å få noe som ligner på følelser for andre. I de aller fleste tilfeller så er det jo kun snakk om crush, at man blir betatt. Problemer oppstår når man forveksler det med noe mer, som jo ofte skjer, og man er litt kjapp på avtrekkeren med å utbasunere at man har truffet den eneste ene, og så viser det seg at det bare var litt spenning i en ellers forutsigbar hverdag. Litt is i magen er greit å ha, og frem for alt å snakke med partneren om det. Jeg har hatt flere slike crushes, på begge kjønn, og vært helt åpen med kona om det. Det har alltid gått over, og kun bidratt til litt ekstra spennende følelser i hverdagen. At jeg crusher på noen andre, stjeler jo ingenting av de dypere følelsene jeg har for kona, jeg har plass til masse følelser av ulike typer og styrker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også litt interessant om vi mennesker lever i monogame forhold fordi samfunnet forventer det av oss, eller om vi gjør det fordi det er det som er mest riktig for oss? 
Det kan jo fort blir krøll ser jeg for meg, hvis man lever i et åpent forhold. Da må begge parter iallefall være helt samstemt om spillereglene. Jeg synes det er litt interessant, for ofte er det sånn i forhold at partene har ulike seksuelle behov. At det blir en grobunn for dårlig stemning i forholdet. Og hvis sex bare er en fysisk greie, så hadde det kanskje reddet mange forhold om det var greit at man lettet litt på trykket andre steder :P Sex er selvsagt ikke bare en fysisk greie da, og kjærlighet er mye mer enn sex. Hvor går grensen fra å være betatt/tiltrukket av en person til å få følelser? Kan man ha sex med samme person flere ganger uten å få noen som helst følelser? Noen følelser må jo kanskje være tilstede for at en skal ha lyst til å ha sex med den andre personen og? Jeg føler at å leve i et åpent forhold er å balansere på en knivsegg, men det er nok fordi jeg vet så lite om det. Går man inn i et nytt forhold der det er uttalt før man blir sammen eller er det noe man finner ut etter en stund? 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venn av meg har bare åpne forhold, og han opplyser alltid om dette veldig tidlig i nye forhold og alltid før noe intimt har skjedd. Det kan bli litt awkward, men han føler det er riktig. Da kan dem som føler dette er feil trekke seg ut med en gang, før det har oppstått noe særlig følelser.

Selv har jeg alltid følt at åpne forhold er noe jeg er komfortabel med, men det endret seg da jeg ble sammen med min nåværende kjæreste. For min del var det faktisk bare det at jeg ikke egentlig hadde vært forelsket eller elsket noen før (noe jeg ikke innså før jeg da virkelig ble forelsket :P ). Så nå er åpent forhold fullstendig uaktuelt. Heldigvis er vi enige på det punktet. For oss går det ikke på hva samfunnet forventer av oss, men hva som personlig føles rett i den situasjonen vi lever i :)

Endret av Elisabeth00
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
32 minutter siden, Midas skrev:

Det er også litt interessant om vi mennesker lever i monogame forhold fordi samfunnet forventer det av oss, eller om vi gjør det fordi det er det som er mest riktig for oss? 
 

For meg hadde det føltes helt feil å ikke være monogam. Og det er ikke fordi samfunnet har bestemt det. Det er fordi jeg føler at det er en av de mange tingene som skiller et forhold fra et vennskap. 
Ikke bare at det er en dypere følt kjærlighet, men også måten man uttrykker den på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Lene_S skrev:

*blærgh* Sorry til dem med barberte saker, men for meg er det bare usexy, barberingskviser eller ei. For å si det sånn, jeg vil se at jeg holder på med et voksent menneske ;) (tips til ny tråd, Quest, du er jo støtt i støtet på nye ting å diskutere?)

Vi hadde vel en tråd om (eller den kom til å dreie seg om... i hvert fall) intimbarbering før gynekologiske undersøkelser og ymse opplevelser og erfaringer ifm det :lol: Tråden ble rimelig hysterisk, om jeg ikke husker feil :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Siri skrev:

Vi hadde vel en tråd om (eller den kom til å dreie seg om... i hvert fall) intimbarbering før gynekologiske undersøkelser og ymse opplevelser og erfaringer ifm det :lol: Tråden ble rimelig hysterisk, om jeg ikke husker feil :lol: 

Ja, jeg husker den. Dvs, jeg husker den ble dratt opp igjen for et par år siden, jeg fikk ikke med meg starten på den, men gurimalla, jeg lo meg jo fillete da den ble tatt opp igjen :D 

Nå tenkte jeg mer på intimbarbering som konsept, også utenfor gynekologstolen. Dessuten, det har jo kommet mange nye folk her, kunne jo vært interessant med en ny diskusjon :P 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Lene_S skrev:

Ja, jeg husker den. Dvs, jeg husker den ble dratt opp igjen for et par år siden, jeg fikk ikke med meg starten på den, men gurimalla, jeg lo meg jo fillete da den ble tatt opp igjen :D 

Nå tenkte jeg mer på intimbarbering som konsept, også utenfor gynekologstolen. Dessuten, det har jo kommet mange nye folk her, kunne jo vært interessant med en ny diskusjon :P 

Your wish is my command..ønske oppfyllt! :D

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre noe annet enn komplett monogami er spesifisert: Det er nok giftige folk her i verden, om man ikke skal være sammen med de og. Utroskap er ikke en kniv i ryggen, det er en motorsag. Totalt uakseptabelt. Grensa går ved kyssing for min del. Emosjonelt utroskap regner jeg ikke som utroskap i den forstand, da man ikke akkurat velger følelsene sine selv. Sikkert legitimt å spørre seg selv om forholdet er verdt å holde på i så tilfelle, men. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, QUEST said:

Dette er jo en interessant vinkling.. :) Har man som 'den andre' i det hele noe ansvar, så og si, for at sidesprang ikke skal skje? ( hvis man faktisk vet at den man har seg med/planlegger slikt med er i et forhold) Eller ligger alt ansvar på den som bedrar sin partner?

Vanskelig, og ikke sort hvitt. Formildende omstendigheter: Du er genuint forelsket. Har møtt mannen/ kvinnen i ditt liv. Det er den som er i er forhold som tar initiativet. Du vet at forholdet han/hun er i ikke er bra (dog en slippery slope, det er lett å begynne å tolke slikt slik en vil). Ingen barn i forholdet. Skjerpende omstendigheter (stort sett det motsatte av formildende, men oppsummert): Du er bare ute etter sex og spenning. Du vet det er barn i forholdet. Du har ikke indikasjoner på at forholdet er usunt (sånn rent bortsett fra utroskapen da). Du er venn med en eller begge i forholdet.

Jeg synes det er vanskelig å dømme en person som blir sjekket opp av en i et forhold og som deretter faller pladask. Forelskelse er så sterk en drift, det grenser til psykose, at spesielt om den i et forhold er av den kyniske typen og vet akkurat hvilke knapper som skal trykkes på, lyger litt om eksisterende forhold (han er slem, hun er utro, vi planlegger å gå fra hverandre...) så er det begrenset hvor mye ansvaret ligger på «den andre». Men generelt så holder man seg unna folk i etablerte forhold, og jeg klarer ikke å komme på noen åpenbare scenario hvor jeg ville tenkt at den som er i et forhold ikke vil ha vesentlig mer skyld enn den andre. Det måtte være om en part, gjerne en med bagasje i form av mye usikkerhet og lavt selvbilde, bevisst plukkes ut av en eller annen mestermanipulator/psykopat. Kanskje litt søkt, men har garantert skjedd. Det er slikt psykopater gjør, og de er gode på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere ganger blitt oppsøkt av menn som "vil mer enn å bare prate" når de _vet_ at jeg har kjæreste eller samboer. Hovedansvaret ligger selvfølgelig på meg. Det er jeg som bestemmer om jeg vil dra det videre eller trekke opp en tydelig grense for de det gjelder. Selv om det selvfølgelig er litt ufint gjort å i det hele tatt prøve seg når du vet at den andre er i et fast forhold. 

Hvor min grense med utroskap angår, så er jeg ikke helt sikker. Sex og roting, ja, det er greit nok. Men jeg er usikker på hvor stor følelsesmessig connection som må til før jeg føler meg usikker i den grad at jeg synes forholdet blir ubehagelig. Jeg har ikke vært i den situasjonen. På den ene siden så synes jeg jo at jeg bør kunne akseptere samme nærhet i vennskap mellom samme kjønn som det motsatte kjønn. Sånn egentlig. Men jeg vet ikke om jeg hadde det i virkeligheten. Jeg anser meg i utgangspunktet ikke som en sjalu person. F.eks. så plager det meg ikke om f.eks. en venninne eller bekjent skulle sette seg på fanget til kjæresten på fest. Han kan gjerne dra ut på fest uten meg, uten at jeg tenker noe over det. Så lenge kjæresten min vet hvor grensene går, så stoler jeg på han. Men altså...hva som er deal breaker er vanskelig å svare på. Noe er no-go, annet er mer gråsoner. Hvordan jeg ville reagert tror jeg ikke jeg kan spå. Det må jeg ta stilling til hvis det evt. skulle skje, noe jeg håper aldri vil skje. 

Men jeg kan si en ting, og det er at menn som er i et fast forhold og som legger an på meg med utroskap i tankene, kommer aldri til å være noe jeg kunne tenkt meg å være i et fast forhold med. Det samme med menn som "aldri " gir opp, selv om man sier klart nei. For hva sier det om deres moral og etikk når det kommer til utroskap? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...