Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

Jeg kjenner jeg holder på å bli litt gal :huh:

Saken er at jeg har bestemt meg for at jeg skal ha portugisisk vannhund. Jeg er i kontakt med to oppdrettere som jeg opplever virker seriøse og begge har flotte, friske hunder som skal ha kull samtidig. Jeg får ikke møtt hannhundene pga av avstand, men på det ene kullet har jeg lest endel om hannhunden og sett video av BPH (Sverige). Jeg har lest det jeg har funnet om hannhund nr.2, men jeg vet mindre om han. Jeg har lest så mye stamtavler og oversikt over helsetester at øynene går i kryss. Det ene kullet har en mor (tispe nr.1) som er ganske arbeidssom av seg og har blitt brukt til diverse. Hun har ganske stor vannpasjon og viltinteresse. Viltinteressen bekymrer meg litt for jeg vil gjerne ha en hund som kan gå løs. Bortsett fra det så digger jeg den hunden. Hun er utrolig kosete og snill både med andre hunder og mennesker, samtidig som hun har en arbeidsvilje som jeg liker veldig godt. Jeg har også møtt avkom av henne, og det er ingen tvil om at de hadde hatt godt av å få brukt hodet sitt. Det er aktive hunder. Det andre kullet (Tispe nr. 2) er mer utstillingsrettet føler jeg. De er brukt til litt vannarbeid både mor og far, men har ingen resultater i andre konkurranser å vise til, det har forøvrig ingen av de. Det er ganske stor forskjell på størrelse og pels på de to tispene, og det er tispe nr.1 som tiltaler meg mest utseendemessig. Hannhund som skal brukes på tispe nr.1 er ut ifra det jeg har lest og sett en avbalansert og trygg hannhund. Han utfyller tispa godt da han er en roligere type. Alt av helsetesting er gjennomført og bra på begge kullene, MEN mor til tispe nr.1 har gitt to avkom med C hofter og et avkom med D hofter i et annet kull enn den tispe nr.1 er fra. Altså halvsøsken av tispe nr. 1. Hun har ikke gitt HD tidligere, og det er ikke HD i kullet til tispe nr. 1 av de som er røntget. På tispe nr.2 er det ikke noe sånt i linjene. 

Det som er dumt er at jeg finner så lite informasjon om portiser som er brukt og resultater og eventuelt hvilke oppdrettere og linjer hunder som er brukt kommer fra. Det finnes bare info om utstillingsresultater, og det er ikke  viktig for meg. Jeg skal ha en hund som jeg skal konkurrere litt med, og vil ha en hund som har arbeidslyst. Derfor tiltaler kullet fra tispe nr 1 meg mest, for den hunden er brukt litt og jeg vet litt mer at jeg får en arbeidssom hund. Likevel så har jeg beslutningsvegring, fordi jeg er redd for den HD'en som er hos de halvsøsknene. Jeg har sett på hunder fra andre oppdrettere både i Norge og Sverige, men hos endel av oppdretterne her i Norge er det mange hunder som ikke er røntget, og det dukker også opp en hund her og der med HD. 

Så dilemmaet er; bør jeg velge det kullet jeg tror vil passe meg best med tanke på bruksområde og ikke tenke på de tre halvsøsknene med HD, eller bør jeg velge det kullet der det ikke finnes HD? 

Jeg sliter også med å velge bort en av de, da jeg har vist interesse for begge kullene og ikke sagt til den ene at jeg vurderer flere kull. Så jeg føler at jeg "svikter" den jeg velger bort.  
Jammen er jeg glad det ikke er hvert år jeg skal kjøpe valp! :blink: 

Jeg blir veldig takknemlig hvis dere vil hjelpe meg å rydde litt i dette kaoset av tanker :flowers:

Skrevet

Ikke heng deg for mye opp i detaljer. Da ender du opp med å aldri få kjøpt deg en hund. Den perfekte hund eller kombinasjon finnes ikke. Man MÅ faktisk ta sjanser for å få den hunden man håper kan oppfylle sine ønsker best mulig. Også må man være åpen for at ingen hunder oppfyller kravene 100%. Følg magefølelsen. 

Om du har møtt avkom fra tidligere kull til mor, og likt dem, så gå for det kullet. 

  • Like 6
  • Thanks 3
Skrevet

Midas; her kjenner jeg meg igjen..:P Nå var det ikke valget mellom oppdrettere som var det vanskeligste for min del men rase.. Etter MYE grubling frem og tilbake landet jeg jo på en rase og har  etterhvert funnet oppdretter også. Leste RAS'er opp og ned og helsestatistikker på kryss og tvers +++++ . Nå som jeg har funnet rase, er jeg mye mer avslappet :ahappy: Lykke til! :) 

  • Thanks 1
Skrevet
1 hour ago, QUEST said:

Midas; her kjenner jeg meg igjen..:P Nå var det ikke valget mellom oppdrettere som var det vanskeligste for min del men rase.. Etter MYE grubling frem og tilbake landet jeg jo på en rase og har  etterhvert funnet oppdretter også. Leste RAS'er opp og ned og helsestatistikker på kryss og tvers +++++ . Nå som jeg har funnet rase, er jeg mye mer avslappet :ahappy: Lykke til! :) 

Ot men do tell! Er nysgjerrig! 

 

@Midas hva sier magefølelsen din? Ellers støtter jeg det @Siri sier med at man må ta noen sjanser, det er ikke enkelt mattematikk med hundeavl. 

 

  • Like 2
Skrevet

Om jeg forstår deg rett så er hele kullet til tispe en hd fri?  Men annet kull med samme mor har noen hd?  Det er jo en hannhund inne i bildet her og da så med denne statistikken så er det vell nærliggende å tro at hannhunden kanskje bidro en del mtp den hd statistikken.  Vet du noe om søsknene til tispe en og evt søsknene til den hannhunden som ble brukt på kullet med hd?  Da får du antagelig svaret ditt. Ogaå må du selvsagt ta i betraktning hannhunden som skal brukes nå da og dens linjer.  Men tispa høres jo bra ut,  så jeg tror jeg ville gått for det kullet med dine ønsker. 

Ifht det å velge,  frem til du er tilbudt valp så er det jo umulig å si om man ønsker valp fra den ene eller den andre.  Kanskje blir du tilbudt valp,  men en som ikke står til dine forventninger. Kanskje blir du ikke tilbudt valp i det hele tatt. Stå på liste hos begge du også ser du an hvordan ting utvikler seg.  Om de kommer samtidig så kan du jo sammenligne valpene litt,  er de på forskjellige tidapunkt så kan det jo uansett være greit å ha et annet kull i bakhånd i tilfelle du ikke får fra det første.  Selv når jeg har fått beskjed om at jeg kan få valp om jeg vil,  og hvilket kjønn,  men valpene gjerne er så unge enda at man ikke vet noe om dem så sier jeg alltid ja om jeg ønsker valp, men med forbehold om at den valpen jeg blir tilbudt til slutt faktisk virker passende ifht de ønskene jeg har. For det vet man jo ikke når de nylig er født,  og det tror jeg de fleste oppdretyere har forståelse for.  Og har de flere interessenter så har de jo som rehel noen i bakhånd. 

  • Like 1
Skrevet (endret)
2 timer siden, Malamuten skrev:

Om jeg forstår deg rett så er hele kullet til tispe en hd fri?  Men annet kull med samme mor har noen hd?  Det er jo en hannhund inne i bildet her og da så med denne statistikken så er det vell nærliggende å tro at hannhunden kanskje bidro en del mtp den hd statistikken.  Vet du noe om søsknene til tispe en og evt søsknene til den hannhunden som ble brukt på kullet med hd?  Da får du antagelig svaret ditt. Ogaå må du selvsagt ta i betraktning hannhunden som skal brukes nå da og dens linjer.  Men tispa høres jo bra ut,  så jeg tror jeg ville gått for det kullet med dine ønsker. 

Ifht det å velge,  frem til du er tilbudt valp så er det jo umulig å si om man ønsker valp fra den ene eller den andre.  Kanskje blir du tilbudt valp,  men en som ikke står til dine forventninger. Kanskje blir du ikke tilbudt valp i det hele tatt. Stå på liste hos begge du også ser du an hvordan ting utvikler seg.  Om de kommer samtidig så kan du jo sammenligne valpene litt,  er de på forskjellige tidapunkt så kan det jo uansett være greit å ha et annet kull i bakhånd i tilfelle du ikke får fra det første.  Selv når jeg har fått beskjed om at jeg kan få valp om jeg vil,  og hvilket kjønn,  men valpene gjerne er så unge enda at man ikke vet noe om dem så sier jeg alltid ja om jeg ønsker valp, men med forbehold om at den valpen jeg blir tilbudt til slutt faktisk virker passende ifht de ønskene jeg har. For det vet man jo ikke når de nylig er født,  og det tror jeg de fleste oppdretyere har forståelse for.  Og har de flere interessenter så har de jo som rehel noen i bakhånd. 

I kullet til tispa så er alle utenom én røntget fri. Den siste er ikke røntget.

Morfar til tispa har 16 av 26 avkom blitt røntget og 14 er fri, 2 har svak. 
Mormor til tispa har 14 av 23 avkom blitt røntget og 10 er fri, 3 svak og 1 middels.

Faren til tispa har 9 avkom. 8 er røntget fri, den siste er ikke røntget.  

 

Jeg får nok velge førstevalg på hannvalp om det blir hannvalp(er). Jeg har fått bekreftet at jeg får valp, de vil gjerne selge til meg for at jeg skal bruke hunden og det ønsker oppdretter gjerne for valpene sine. Det er selvfølgelig forutsatt at det blir valper (tispa er nettopp parret) og at det blir en hannhund som jeg kunne tenke meg. Jeg har ikke tenkt å avskrive noen av disse to kullene før jeg vet at det blir en hannhund som kan passe til meg i et av kullene. Magefølelsen min er god for begge, men jeg liker tispe nr.1 veldig godt og har best følelse for henne. Og så likte jeg veldig godt virketrangen og iveren til avkommene hennes :) Det er i hovedsak oppdretter som velger ut hvilken valp jeg kan få om det blir flere hannhunder, men det kan jo hende det bare blir én eller ingen og at de som kommer ikke blir sånn som jeg hadde tenkt meg. Det ene kullet (tispe nr.2 skal testes, det tror jeg ikke det andre kullet skal). 

Det er jo veldig rett som @Siri sier at om jeg skal ta helt av med at alt skal være helt perfekt så finner jeg meg jo ikke noen valp. HD vet man ikke noe om før hunden er kjøpt uansett, så det er en sjans å ta. Dessuten var oppdretter veldig ærlig om det at mormoren til kullet har gitt tre valper med HD, og snakket om det før jeg rakk å spørre. Det setter jeg pris på. Det er viktig for meg at oppdretter ikke glorifiserer rasen og legger det frem som en rase uten en eneste feil og med egenskaper den ikke har. 

Takker for alle innspill, det er ikke så lett dette :) 

Endret av Midas
tallsurr
  • Like 2
Skrevet
Just now, QUEST said:

Åh..så du har altså ikke fått med deg hvilken rase jeg landet på..:ahappy:

Neinei, jeg får leve i uvitenhet jeg da. *Snufs*  :icon_cry:

 

Skrevet
På 16.3.2018 at 11:09 AM, QUEST skrev:

Midas; her kjenner jeg meg igjen..:P Nå var det ikke valget mellom oppdrettere som var det vanskeligste for min del men rase.. Etter MYE grubling frem og tilbake landet jeg jo på en rase og har  etterhvert funnet oppdretter også. Leste RAS'er opp og ned og helsestatistikker på kryss og tvers +++++ . Nå som jeg har funnet rase, er jeg mye mer avslappet :ahappy: Lykke til! :) 

Det er ikke så enkelt, for man vil så gjerne ta den mest riktige avgjørelsen. For min del er det kanskje ikke alle oppdretterne som vil ha meg på liste heller før jeg har bestemt meg, men synes det er vanskelig å bestemme meg før valpene er født :huh:. Det spørs om det ender med at jeg må vente enda lenger enn til sommeren før det kommer valp i huset. 


Har du bestemt deg for oppdretter og kull? 

Skrevet

Midas det er vanskelig å råde deg til noe, men skal du ha hund med arbeidslyst tenker jeg du nesten må gå for et kull der foreldrene har arbeidsegenskaper å vise til :) Det er forskjell på hunder som faktisk kan jobbe og hunder som oppdrettere  mener har arbeidslyst - uten at det kan dokumenteres på noe vis ;) Skjønner at den HD-en stresser deg litt men skjønner jeg rett har verken mor eller far gitt avkom med HD enda? 

Skrevet
2 timer siden, Midas skrev:

Det er ikke så enkelt, for man vil så gjerne ta den mest riktige avgjørelsen. For min del er det kanskje ikke alle oppdretterne som vil ha meg på liste heller før jeg har bestemt meg, men synes det er vanskelig å bestemme meg før valpene er født :huh:. Det spørs om det ender med at jeg må vente enda lenger enn til sommeren før det kommer valp i huset. 


Har du bestemt deg for oppdretter og kull? 

Nei, enkelt er det ikke.. 

Ja, har vært i kontakt med oppdretter og satt meg på liste :) 

  • Like 2
Skrevet

Sånn mtp. å ta hensyn til bruksegenskaper, kommer det litt an på hva de premierte hundene er premierte i. Er det vannarbeid du tenker på, kan det være lurt å ta med i beregningen. Men mye annet som blodspor, rally og laveste klasse innen en del annet er sånn som alle hunder egentlig har evner til, forutsatt at de ikke er nervøse eller tungmotiverte utover det normale. Det sier ikke så mye om egenskapene eller arbeidslysten til hunden, annet enn at den er stødig nok til å fungere i stevnemiljø.

  • Like 3
Skrevet
3 timer siden, CrazyTerrierLady skrev:

Sånn mtp. å ta hensyn til bruksegenskaper, kommer det litt an på hva de premierte hundene er premierte i. Er det vannarbeid du tenker på, kan det være lurt å ta med i beregningen. Men mye annet som blodspor, rally og laveste klasse innen en del annet er sånn som alle hunder egentlig har evner til, forutsatt at de ikke er nervøse eller tungmotiverte utover det normale. Det sier ikke så mye om egenskapene eller arbeidslysten til hunden, annet enn at den er stødig nok til å fungere i stevnemiljø.

Det har du helt rett i. Dessuten har jeg ikke akkurat skyhøye ambisjoner. Det holder for meg at hunden er førerorientert og har lyst til å trene og være aktiv. Så resultater i lave klasser sier ikke så mye om hvordan hunden egentlig fungerer ift trening. 

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 17.3.2018 at 9:09 PM, Midas skrev:

Det har du helt rett i. Dessuten har jeg ikke akkurat skyhøye ambisjoner. Det holder for meg at hunden er førerorientert og har lyst til å trene og være aktiv. Så resultater i lave klasser sier ikke så mye om hvordan hunden egentlig fungerer ift trening. 

Da kan du kjøpe portis fra «hvem som helst» altså. De er ikke så reinavla i noen retning sånn sett. Resultater finnes det lite av, da det ikke er så mange som bruker rasen i konkurranser. Arbeidslyst kan du finne i mange linjer. :) Det kommer nok vel så mye an på individ som på linjer sånn sett. 

Det er bare et par oppdrettere som konkurrerer offisielt med hundene sine i Norge, og da er det rallylydigjet det går i. De fleste «normale» portiser kan trenes i rally og agility. I lydighet LP er det få som har vist seg frem, men min gode venninne Silje hadde en tispe som gikk i elite. Hun kom fra velkjente nordeuropeiske linjer.

Jeg vet hvem jeg ville valgt valp fra av de to tispene, men det er jo magefølelsen som må avgjøre. Noen fasit får du aldri. For meg er helse alfa omega, rett og slett. 

 

  • 1 month later...
Skrevet

Det ble ingen av disse oppdretterne. Jeg fant en tredje oppdretter som jeg følte at alt stemte med og som hadde et fokus som jeg følte passet bedre til det jeg ønsker. Foreldrene har de egenskapene jeg ønsker meg og det er friske hunder bakover :) Er veldig glad for at jeg tok det valget, selv om de andre helt sikkert blir fine kull de og. 

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...