Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan var valpetida med hunden din?


Tonje
 Share

Recommended Posts

Valpetid :wub: Jeg har elsket tiden med de tre valpene jeg har hatt. Elsker kosen, tiden vi bruker på sosialisering, skogturene i terrenget der valpen kløner rundt og utforsker, valpelukt og godlyd fra en sovende og fornøyd valp. Biting, renslighetstrening osv er jo litt styr, men jeg stresser veldig lite med sånt. Mulig jeg har hatt veldig enkle valper, men rasene jeg har hatt er ikke kjent for å være så utfordrende som valper heller. Jeg ser bare frem til ny valp i hus i løpet av et års tid :ahappy: 

De andre hundene mine har jeg tatt inn som voksne, fint det og, men føler jeg blir lytt snytt for den koselige valpetiden :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror egentlig ikke at jeg burde uttale meg om valpetiden til den siste hunden. Husren da han kom, ferdig med valpebitingen, ødela absolutt ingen ting, lå rolig og ventet på meg på dørmatten da han var alene hjemme uten å herpe noe. Lurte aldri på hvor han var, for det kunne aldri falle ham inn å stikke av. Inne lå han stort sett og sov ved føttene mine. :P 

Ja, jeg vet at det ikke er normen. :lol: Valpen før der igjen var av typen som hoppet over møblene istedenfor å gå rundt. :P 

Endret av Artemis
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin var slitsom men morsom. Jeg tror det som var mest slitsomt var all tissinga. Den gutten løfta på beinet og tissa på alt mulig fra han var en neve stor, jeg har merker på skap, dører og stolbein framdeles. Han beit også, mye og ofte. Jeg gikk med lange ermer på klærne det året. :aww:  Ute så man bare hælene på han i en sving hvis man ikke passet på som en smed, du verden så rask og lur han var. Men som sagt, han var en morsom valp. En sjarmklump full av rampestreker, kort sagt.

Symra var så utrolig mye enklere. Hun kunne ligge på fanget og kose. Man kunne gi henne en smask uten å bli bitt til blods på øyelokket! Hun stakk heller ikke av når vi var ute, holdt seg i nærheten. Jeg hadde veldig god kontakt med henne helt naturlig, uten at vi måtte trene på det. Hun gikk dit jeg gikk og fulgte med på meg. Hun ble også husren veldig fort, hvis jeg husker riktig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både dachsen og huskyen var engler som valper. Ikke noe tull på noen som helst måte med noen av dem. Vet det kommer til å bli verre når hollenderen kommer i hus. Gleder meg helt vilt for jeg synes valper er det beste i verden , men er også ganske forberedt på å gråte en ganske stor skvett i løpet av den valpetida, samt rive ut et par hårtuster. 

Så ei på Facebook som har fått seg jaktcocker. Hun la ut et par videoer hvor valpen bokstavelig talt var høyt og lavt. Begynte med at den hoppa oppi en barnestol før den snudde og datt ned på en benk hvor rompa ble hengende over kanten, kom seg opp, hoppa opp på bordet og græbba tak i en blomst. Fikk så øye på kaninen i et bur i hjørnet på stua, stupte ned fra bordet med et brak og sprang bort til kaninen. "En sånn valp vil jeg ha", tenkte jeg. En valp som slår seg, men som gir ****, og som har en urokkelig selvsikkerhet, stappfull av pågangsmot. Det er jo oppskrift på jævelskap hos en valp, men med riktig trening så er slike egenskaper gull verdt når hunden blir voksen, tenker jeg! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt herlig, og helt ******. :lol: 

Fra denne lille søte fløffi engelen: 
11792080_10153177039050423_7164170383559

Til dette lille trollet som bet hull på utallige gensere, gnagde på vedkubbene, pissa på teppene, hang i buksebeina mine osv. 
1511673_10153177039195423_32136240861522
(Dette er forøvrig ett av få bilder hvor du ser blindspotten hans i øyet. :P ) 

12188009_10153177039170423_1983661615778



Nei, valpetid er igrunn ikke den værste synes jeg. Den er mest koselig. :) Når de er ufyselige pubertetsklyser med tette ører og hormoner som tytet ut alle veier og tidvis gir beng i deg. DEN perioden var helt ****** med Rocky. :P Og det på tross av at han var en valp som bet MYE. Det slapp vi i det minste når han var pubertetsklyse. 

Endret av Rocket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 blandingshund, Geisha, makulerte halve huset og brukte veldig lang tid på å bli renslig, men ellers en enkel valp. Ble 13.

2 blandigshund, Misty.. Grusom! Hun var en sånn som hylte både natt og dag, null bitehemming, stakk av så fort hun var løs, var redd for det meste av mennesker, objekter og dyr. Verden var skummel og hun ble bare 2 år.

3 Australian Shepherd, Jatzy. Aldri hatt enklere valpetid. Sov hele natta og ble renslig etter ei uke. Frempå og sosial, men enkel til sinns.

4 Korthåret Collie, Yoshi, var 4 mnd når vi hentet han i DK. Foruten om at han var syk fra han var 6 mnd så var han en enkel og trivelig valp. Ble kun 3 år pga sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pia: Hun sov, tissa ,spiste og sov videre. Rolig de første ukene. Etter en uke måte jeg inn til operasjon så da hadde pappa ansvar. men hun ble fort renslig.  fikk hun 1 uke før skole slutt så fikk vært hjemme i 2 mnd før hun var alene.Når hun ble litt eldre.  Sånn 4-5 mnd begynte vi treninga for fult. Alt i alt en veldig bedagelig valp. 

Liste: Hun er jo valp nå. 14 uker til onsdag. Mer morrsom valp enn henne skal jeg lette lenge etter. Tøff som toget,elsker mennesker   og andre dyr. Er oppe en gang om natta de gangene jeg sovner før 11. opp mellom 6 og 7 spis og tisse så sover hun alt fra 1 time til 3 gjelder hvem dag det er. Nesten renslig. allerede som 10 ukers gammel valp fant hun ut hvor døra var. Sier  tydelig i fra når hu skal ut. Elsker å trene og leike med Ariel. Går meg til tider på nervende,men det er altid en grunn :P En valp med bein i nesa. Hun blir rå som voksen. Helt perfekt for meg ♡

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...