Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussi cocker


Patrick
 Share

Recommended Posts

Problemet med enhver slik blanding er at man ikke vet hva slags egenskaper som slår ut hos valpene. Vokt? Ressursforsvar? Jakt? Gjeting? 

Det blir rene lotteriet å skulle gjette hvordan en slik valp blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Problemet med enhver slik blanding er at man ikke vet hva slags egenskaper som slår ut hos valpene. Vokt? Ressursforsvar? Jakt? Gjeting? 

Det blir rene lotteriet å skulle gjette hvordan en slik valp blir.

Skjønner det , sånn er det vel med alle hunder på en måte , men tenkte kanskje noen hadde erfaringer.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Patrick said:

Skjønner det , sånn er det vel med alle hunder på en måte , men tenkte kanskje noen hadde erfaringer.  

Nei, med rasehunder er mye vedr egenskaper mer forutsigbart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Patrick said:

Hehe .. nei du det er fordi det dukket opp noen valper i nærområdet mitt til en fornuftig penge.. 

 

Ja det høres jo ut som et gjennomtenkt hundekjøp. Hva med å heller se på hva du ønsker i en hund, og hva du kan tilby en hund. Og velge en hund etter det. Ikke hva som er billigst?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Patrick skrev:

Skjønner det , sånn er det vel med alle hunder på en måte , men tenkte kanskje noen hadde erfaringer.  

Nei, jeg har fått akkurat det jeg så etter i en hund, og akkurat det jeg forventet ut fra rasestandard. 

Til sammenligning har jeg hatt blandinger i familien i oppveksten som har hatt så motstridende egenskaper at de knapt har visst hvilken labb de skal stå på. 
Den det slå verst ut på var en amstaff/BC/golden blanding. Terriergemyttet kom frem rundt andre hunder, den løp etter alt som bevegde seg. Og ikke minst mye stress pga de motstridende egenskapene. 

Så nei, renraset eller blanding er ikke ett fett når det kommer til den type ting. 


Og hvis du spontankjøper en hund fordi det passer best med økonomi og plassering så bør du kanskje tenke litt mer gjennom det. For å vite hva du kan få på både godt og vondt så må du lese deg opp om begge raser. Og ikke minst helse. Du kan få en hund som ikke får en eneste plage, og du kan få en hund som får absolutt alt av plager i begge rasene. 

Så erfaringer fra andre rundt en spesifikk blanding trenger ikke ha noe å si. Det kan slå ut i alle retninger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Patrick said:

Stemmer .. Her var det ikke noe stemning for blandingshund skjønner jeg .. 

Gå for egenerfaring da .. 

Det handler ikke om blandingshunder, men grunnen for hundekjøpet. Du spør om erfaringer, men er ikke enig med svarene og velger å "finne ut av det selv". 

Blandinger kan være flotte hunder de, men du vet ikke hva du får. Og den blandingen der kan bli veldig mye rart. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Patrick skrev:

Det JEG spurte etter var Aussie cocker erfaringer .. !!

 

Og som flere har sagt så er det umulig å si hva du kan forvente deg, fordi man vet ikke hvordan blandinger vil bli... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutes ago, Patrick said:

Nei det er greit det , men er det noen som har hatt/har denne kryssningen ? 

Det spiller veldig liten rolle, siden valper fra et annet kull kan ha et helt annet resultat av blandingen. Det kan bli alt fra tilsvarende renraset cocker til tilsvarende renraset aussie og alt i mellom. Begge er aktive hunder med mye pels og potensielt mye lyd. Aussien gjeter og vokter, cockeren jakter.

Du må krysse blandinger systematisk i flere generasjoner for å kunne få noe forutsigbart ut av det.

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, simira skrev:

Det spiller veldig liten rolle, siden valper fra et annet kull kan ha et helt annet resultat av blandingen.

Veldig godt poeng. Jeg hadde engang et uhellskull som ble  født på en tid da jeg absolutt ikke hadde tid til hvalpekull. Kullet fikk altså under oppveksten til de ble levert 8-10 uker gamle, minimalt med oppfølging. Ikke noe å skryte av altså men hvalpene ble født og man måtte bare bare la det stå til.

Dette var en blanding mellom to svært ulike raser og resultatet ble knallbra mentalt. Tror jeg at en slik rasekombinasjon med andre foreldredyr hadde blitt like bra? Nei på ingen måte! Årsaken til at hundene ble så mentalt bra på tross av omtrent niks oppfølging under oppveksten lå nok i at mor til kullet var stødig som et fjell mentalt og far ikke langt unna. Med andre foreldredyr kunne det blitt et helt annet resultat. 

Så selv om du skulle finne noen andre som har aussie/cockerblanding og disse er bra mentalt, så er det ingen som helst garanti for at et annet kull med samme raseblanding blir likens. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Patrick said:

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Det blir helt bingo, om du går for en tilfeldig blandingshund fordi det er billig. 

Om du gjør litt mer research, sjekker ut raser og foreldredyr, osv.  Er sjangsen mye større for at du får det du forventer. 
Men det er klart, om du ikke er så opptatt av hvordan hunden blir, så spiller det forsovit ingen rolle hva du får heller? 
Du kan jo bare tilpasse livet ditt etter hvordan det blir. Mange gjør det også ;)
 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Patrick skrev:

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Du fikk ikke de svarene du ville ha , så nå blir du snurt? Flere, herunder meg har prøvd å forklare at det er ikke så enkelt at det å krysse to hunder av rase X og Y, gir A.. Resultatet vil,variere ( også inne raseavl) fordi det er flere faktorer som spiller inn, ikke minst foreldredyrenes mentalitet. 

Hvis du mistet lysten på hund etter innleggene her, så tror jeg ærlig talt at det er det beste, for både deg og ikke minst en påtenkt hund. Ut fra det du har skrevet så langt, virker ikke dette hundekjøpet særlig gjennomtenkt og det ender ofte ikke bra, særdeles for hunden..

'Hund er hund' som det heter i reklamen, er så langt fra sannheten som det går an! 

Hvis du er seriøst interessert i å skaffe deg hund, så tenk over hva du ønsker i en hund og hva du kan tilby, ikke minst. Skriv en liste med de punktene og så kommer du tilbake her, da vil du garantert få hjelp og forslag på raser :) 

  • Like 9
  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja les om rasene ta det som du syntes er værst i begge rasene og sett det sammen så kan du jo se om du vil ha den blandingen da. Noen punkter er gemytt, resusforsvar, pesstell, helse. JA og energi nivå.

Som den ene hunden jeg har han har så mye energi at fork blir matt bare av å se på han, jeg elsker det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Patrick skrev:

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Man kan godt se på det som å spille bingo å kjøpe en blandingshund ja :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Patrick skrev:

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Det er jo ingen vits å bli muggen når du får ærlig og informative svar. Det er ingen her som har vært ufine eller negative. De svarene du har fått er realiteten, sånn er det med blandingshunder, det er større bingo der i hva man får. Det er ikke for å være negative eller dempe gleden din at vi svarer som vi gjør. Dette er svar fra erfarne hundefolk, mange har hatt hunder i flere tiår, og kjenner til hundeverdenen og hvordan det er med raser og blandinger. Jeg skjønner godt at det ikke er noe særlig å få høre at den blandingen du har fått lyst på kanskje ikke er så super likevel, så sånn sett forstår jeg at du blir litt muggen, men vi ønsker jo bare at du skal få et bra og hyggelig hundehold som skal vare i 10-15 år. Da er det viktig å få en rase som passer til deg og dine behov. Jeg forstår at det er fristende å kjøpe fra en som bor nært og hvor prisen ikke er så dyr, men om du ser på det sånn, at du skal kjøpe deg en kompis og et familiemedlem som du forhåpentligvis skal kunne få ha i 10-15 år, da gjør det ikke så mye å bruke litt ekstra tid på å gjøre grundige undersøkelser og kanskje spare opp litt penger. Det vil hunden være verdt :) Det rette individet er verdt å vente på!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som tror at å a «blande» hunder er litt som å blande farger. Man tar en dæsj gult og en dæsj blått og havner opp med grønt. Men i hundeblandingsverdenen kan det være slik at blander man gult og blått så havner man opp med rosa. Eller et par rosa, en gul, to blå, tre sorte og to grønne ...

Men så er det slik at om man blander to hunder som er relativt like fra før, altså samme rase, så blir det mer som å blande farger. Grønt og grønt blir grønt. Eller i alle fall større sannsynlighet for grønt.

Så når du spør: Når vi tar en dæsj Cocker og en dæsj Aussie - hvor mye aktivitet trenger den da og hvor familivennlige er de? Så er det er spørmål som er helt umulig å besvare. Dette gjelder både på generelt grunnlag og om man hadde visst mer om foreldredyrene (som er like viktig). Så det er ikke for å være vanskelige folk sier det de sier. De sier bare at å blande to forskjellige raser gir uforutsigbare resultater, mens når to av samme rase får et kull så er det vesentlig mer forutsigbart.

Skulle man tippe noe som helst, så er det eneste jeg kan tenke meg som relativt sikkert at det vil bli en relativt aktiv hund. Det er en jakthund og en gjeterhund - begge aktive hunder. Ellers så vil det være lotto om den vil bli mest jakthund, mest gjeterhund eller en salig blanding som er noe vanskelig å se hvordan vil arte seg.

Selv om det finnes skrekkeksempler på blandingshunder, så er mitt inntrykk at de fleste blir greie nok hunder, om foreldrene er greie hunder. Men det fordrer at du ikke har spesifikke krav til hunden på forhånd (feks om aktivitetsnivå og familievennlighet) - du må ta den som den er, for det er ingen som kan si noe om sannsynligheten for at den blir sånn eller sånn. Når det gjelder blandingen du etterspør så ser jeg etter et raskt google-søk at det nevnes at sosialisering er veldig viktig og at man kan ende opp med en variant som ikke er altfor glade i barn.

Her inne er det stort sett folk som er langt over gjennomsnittlig interessert i hund. De har sett mange hunder og mange eiere og en god del kombinasjoner av hund og eier som går galt. Et rødt flagg er når noen nevner at lav pris og fordi de finnes i nabolaget er grunnlaget for valg av hund. Det virker litt for tilfeldig, og litt lotto. Uten at det nødvendigvis gjelder deg - det kan være ting vi ikke vet om prosessen din. Alle gode råd om valg av hund går på at man vet hva man kan tilby en hund og at man vet hvilken hund man får. Og med tanke på at det er en hund man skal leve med i 10-15 år så bør det ikke være avgjørende om hunden koster 8000,- eller 12000. Blir pris avgjørende så kan det gå ut over de viktigste tingene man bør tenke på før man kjøper hund. Det blir en forsvinnende liten del av det man må ut med totalt uansett, og det kan til og med i lengden spare deg for både penger og bekymringer om man handler en rase man vet hva kommer med av krav og egenskaper, fra en god oppdretter som man vet tar helse på alvor og følger opp valpene som de skal.

Endret av tillito
  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ta et eksempel fra mitt eget nabolag for en del år tilbake: et kull som var en blanding av korthåret vorsteh og rottweiler. Hver for seg er begge raser kjempefine hunder der man vet sånn ca hvilke kvaliteter og egenskaper de innehar, med dertil forutsigbar adferd og helse. 

Dette kullet ble ikke forutsigbart. Alle unntatt en valp fikk jaktlysten til vorsteh (som er intens) + voktinstinktene og driftene til rottweiler. Resultatet ble farlige hunder som jaktet intenst på alt, og som også gikk etter folk fordi vokt slo over i en merkelig blanding med jakt, ev motsatt. Alle unntatt det ene unntaket, ble avlivet innen de var 2 - 3 år gamle. Den siste ene hadde verken fått jaktinstinktene til vorsteh eller vokt/driftene til rottweiler, og ruslet godmodig rundt i nabolaget her i mange år, hilste på alle folk og firbente, inkludert kattene, lekte med ungene her og snuste på gule flekker. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...