Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Problemet med enhver slik blanding er at man ikke vet hva slags egenskaper som slår ut hos valpene. Vokt? Ressursforsvar? Jakt? Gjeting? 

Det blir rene lotteriet å skulle gjette hvordan en slik valp blir.

Skrevet
1 minutt siden, Kaja skrev:

Om du ikke vet noe om blandingen, hvorfor har du bestemt deg for den?

Hehe .. nei du det er fordi det dukket opp noen valper i nærområdet mitt til en fornuftig penge.. 

 

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Problemet med enhver slik blanding er at man ikke vet hva slags egenskaper som slår ut hos valpene. Vokt? Ressursforsvar? Jakt? Gjeting? 

Det blir rene lotteriet å skulle gjette hvordan en slik valp blir.

Skjønner det , sånn er det vel med alle hunder på en måte , men tenkte kanskje noen hadde erfaringer.  

Skrevet
Just now, Patrick said:

Skjønner det , sånn er det vel med alle hunder på en måte , men tenkte kanskje noen hadde erfaringer.  

Nei, med rasehunder er mye vedr egenskaper mer forutsigbart. 

Skrevet
Just now, Patrick said:

Hehe .. nei du det er fordi det dukket opp noen valper i nærområdet mitt til en fornuftig penge.. 

 

Ja det høres jo ut som et gjennomtenkt hundekjøp. Hva med å heller se på hva du ønsker i en hund, og hva du kan tilby en hund. Og velge en hund etter det. Ikke hva som er billigst?

  • Like 2
Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Patrick skrev:

Skjønner det , sånn er det vel med alle hunder på en måte , men tenkte kanskje noen hadde erfaringer.  

Nei, jeg har fått akkurat det jeg så etter i en hund, og akkurat det jeg forventet ut fra rasestandard. 

Til sammenligning har jeg hatt blandinger i familien i oppveksten som har hatt så motstridende egenskaper at de knapt har visst hvilken labb de skal stå på. 
Den det slå verst ut på var en amstaff/BC/golden blanding. Terriergemyttet kom frem rundt andre hunder, den løp etter alt som bevegde seg. Og ikke minst mye stress pga de motstridende egenskapene. 

Så nei, renraset eller blanding er ikke ett fett når det kommer til den type ting. 


Og hvis du spontankjøper en hund fordi det passer best med økonomi og plassering så bør du kanskje tenke litt mer gjennom det. For å vite hva du kan få på både godt og vondt så må du lese deg opp om begge raser. Og ikke minst helse. Du kan få en hund som ikke får en eneste plage, og du kan få en hund som får absolutt alt av plager i begge rasene. 

Så erfaringer fra andre rundt en spesifikk blanding trenger ikke ha noe å si. Det kan slå ut i alle retninger. 

Skrevet
Just now, Patrick said:

Stemmer .. Her var det ikke noe stemning for blandingshund skjønner jeg .. 

Gå for egenerfaring da .. 

Det handler ikke om blandingshunder, men grunnen for hundekjøpet. Du spør om erfaringer, men er ikke enig med svarene og velger å "finne ut av det selv". 

Blandinger kan være flotte hunder de, men du vet ikke hva du får. Og den blandingen der kan bli veldig mye rart. 

 

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Patrick skrev:

Det JEG spurte etter var Aussie cocker erfaringer .. !!

 

Og som flere har sagt så er det umulig å si hva du kan forvente deg, fordi man vet ikke hvordan blandinger vil bli... 

Skrevet
18 minutes ago, Patrick said:

Nei det er greit det , men er det noen som har hatt/har denne kryssningen ? 

Det spiller veldig liten rolle, siden valper fra et annet kull kan ha et helt annet resultat av blandingen. Det kan bli alt fra tilsvarende renraset cocker til tilsvarende renraset aussie og alt i mellom. Begge er aktive hunder med mye pels og potensielt mye lyd. Aussien gjeter og vokter, cockeren jakter.

Du må krysse blandinger systematisk i flere generasjoner for å kunne få noe forutsigbart ut av det.

 

  • Like 6
Skrevet
8 timer siden, simira skrev:

Det spiller veldig liten rolle, siden valper fra et annet kull kan ha et helt annet resultat av blandingen.

Veldig godt poeng. Jeg hadde engang et uhellskull som ble  født på en tid da jeg absolutt ikke hadde tid til hvalpekull. Kullet fikk altså under oppveksten til de ble levert 8-10 uker gamle, minimalt med oppfølging. Ikke noe å skryte av altså men hvalpene ble født og man måtte bare bare la det stå til.

Dette var en blanding mellom to svært ulike raser og resultatet ble knallbra mentalt. Tror jeg at en slik rasekombinasjon med andre foreldredyr hadde blitt like bra? Nei på ingen måte! Årsaken til at hundene ble så mentalt bra på tross av omtrent niks oppfølging under oppveksten lå nok i at mor til kullet var stødig som et fjell mentalt og far ikke langt unna. Med andre foreldredyr kunne det blitt et helt annet resultat. 

Så selv om du skulle finne noen andre som har aussie/cockerblanding og disse er bra mentalt, så er det ingen som helst garanti for at et annet kull med samme raseblanding blir likens. 

Skrevet

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Skrevet
Just now, Patrick said:

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Det blir helt bingo, om du går for en tilfeldig blandingshund fordi det er billig. 

Om du gjør litt mer research, sjekker ut raser og foreldredyr, osv.  Er sjangsen mye større for at du får det du forventer. 
Men det er klart, om du ikke er så opptatt av hvordan hunden blir, så spiller det forsovit ingen rolle hva du får heller? 
Du kan jo bare tilpasse livet ditt etter hvordan det blir. Mange gjør det også ;)
 

  • Like 6
Skrevet
14 minutter siden, Patrick skrev:

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Du fikk ikke de svarene du ville ha , så nå blir du snurt? Flere, herunder meg har prøvd å forklare at det er ikke så enkelt at det å krysse to hunder av rase X og Y, gir A.. Resultatet vil,variere ( også inne raseavl) fordi det er flere faktorer som spiller inn, ikke minst foreldredyrenes mentalitet. 

Hvis du mistet lysten på hund etter innleggene her, så tror jeg ærlig talt at det er det beste, for både deg og ikke minst en påtenkt hund. Ut fra det du har skrevet så langt, virker ikke dette hundekjøpet særlig gjennomtenkt og det ender ofte ikke bra, særdeles for hunden..

'Hund er hund' som det heter i reklamen, er så langt fra sannheten som det går an! 

Hvis du er seriøst interessert i å skaffe deg hund, så tenk over hva du ønsker i en hund og hva du kan tilby, ikke minst. Skriv en liste med de punktene og så kommer du tilbake her, da vil du garantert få hjelp og forslag på raser :) 

  • Like 9
  • Thanks 3
Guest lijenta
Skrevet

Tja les om rasene ta det som du syntes er værst i begge rasene og sett det sammen så kan du jo se om du vil ha den blandingen da. Noen punkter er gemytt, resusforsvar, pesstell, helse. JA og energi nivå.

Som den ene hunden jeg har han har så mye energi at fork blir matt bare av å se på han, jeg elsker det

Skrevet
4 timer siden, Patrick skrev:

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Man kan godt se på det som å spille bingo å kjøpe en blandingshund ja :)

 

Skrevet
8 timer siden, Patrick skrev:

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Det er jo ingen vits å bli muggen når du får ærlig og informative svar. Det er ingen her som har vært ufine eller negative. De svarene du har fått er realiteten, sånn er det med blandingshunder, det er større bingo der i hva man får. Det er ikke for å være negative eller dempe gleden din at vi svarer som vi gjør. Dette er svar fra erfarne hundefolk, mange har hatt hunder i flere tiår, og kjenner til hundeverdenen og hvordan det er med raser og blandinger. Jeg skjønner godt at det ikke er noe særlig å få høre at den blandingen du har fått lyst på kanskje ikke er så super likevel, så sånn sett forstår jeg at du blir litt muggen, men vi ønsker jo bare at du skal få et bra og hyggelig hundehold som skal vare i 10-15 år. Da er det viktig å få en rase som passer til deg og dine behov. Jeg forstår at det er fristende å kjøpe fra en som bor nært og hvor prisen ikke er så dyr, men om du ser på det sånn, at du skal kjøpe deg en kompis og et familiemedlem som du forhåpentligvis skal kunne få ha i 10-15 år, da gjør det ikke så mye å bruke litt ekstra tid på å gjøre grundige undersøkelser og kanskje spare opp litt penger. Det vil hunden være verdt :) Det rette individet er verdt å vente på!

  • Like 8
Skrevet (endret)

Det er mange som tror at å a «blande» hunder er litt som å blande farger. Man tar en dæsj gult og en dæsj blått og havner opp med grønt. Men i hundeblandingsverdenen kan det være slik at blander man gult og blått så havner man opp med rosa. Eller et par rosa, en gul, to blå, tre sorte og to grønne ...

Men så er det slik at om man blander to hunder som er relativt like fra før, altså samme rase, så blir det mer som å blande farger. Grønt og grønt blir grønt. Eller i alle fall større sannsynlighet for grønt.

Så når du spør: Når vi tar en dæsj Cocker og en dæsj Aussie - hvor mye aktivitet trenger den da og hvor familivennlige er de? Så er det er spørmål som er helt umulig å besvare. Dette gjelder både på generelt grunnlag og om man hadde visst mer om foreldredyrene (som er like viktig). Så det er ikke for å være vanskelige folk sier det de sier. De sier bare at å blande to forskjellige raser gir uforutsigbare resultater, mens når to av samme rase får et kull så er det vesentlig mer forutsigbart.

Skulle man tippe noe som helst, så er det eneste jeg kan tenke meg som relativt sikkert at det vil bli en relativt aktiv hund. Det er en jakthund og en gjeterhund - begge aktive hunder. Ellers så vil det være lotto om den vil bli mest jakthund, mest gjeterhund eller en salig blanding som er noe vanskelig å se hvordan vil arte seg.

Selv om det finnes skrekkeksempler på blandingshunder, så er mitt inntrykk at de fleste blir greie nok hunder, om foreldrene er greie hunder. Men det fordrer at du ikke har spesifikke krav til hunden på forhånd (feks om aktivitetsnivå og familievennlighet) - du må ta den som den er, for det er ingen som kan si noe om sannsynligheten for at den blir sånn eller sånn. Når det gjelder blandingen du etterspør så ser jeg etter et raskt google-søk at det nevnes at sosialisering er veldig viktig og at man kan ende opp med en variant som ikke er altfor glade i barn.

Her inne er det stort sett folk som er langt over gjennomsnittlig interessert i hund. De har sett mange hunder og mange eiere og en god del kombinasjoner av hund og eier som går galt. Et rødt flagg er når noen nevner at lav pris og fordi de finnes i nabolaget er grunnlaget for valg av hund. Det virker litt for tilfeldig, og litt lotto. Uten at det nødvendigvis gjelder deg - det kan være ting vi ikke vet om prosessen din. Alle gode råd om valg av hund går på at man vet hva man kan tilby en hund og at man vet hvilken hund man får. Og med tanke på at det er en hund man skal leve med i 10-15 år så bør det ikke være avgjørende om hunden koster 8000,- eller 12000. Blir pris avgjørende så kan det gå ut over de viktigste tingene man bør tenke på før man kjøper hund. Det blir en forsvinnende liten del av det man må ut med totalt uansett, og det kan til og med i lengden spare deg for både penger og bekymringer om man handler en rase man vet hva kommer med av krav og egenskaper, fra en god oppdretter som man vet tar helse på alvor og følger opp valpene som de skal.

Endret av tillito
  • Like 11
Skrevet

Jeg kan ta et eksempel fra mitt eget nabolag for en del år tilbake: et kull som var en blanding av korthåret vorsteh og rottweiler. Hver for seg er begge raser kjempefine hunder der man vet sånn ca hvilke kvaliteter og egenskaper de innehar, med dertil forutsigbar adferd og helse. 

Dette kullet ble ikke forutsigbart. Alle unntatt en valp fikk jaktlysten til vorsteh (som er intens) + voktinstinktene og driftene til rottweiler. Resultatet ble farlige hunder som jaktet intenst på alt, og som også gikk etter folk fordi vokt slo over i en merkelig blanding med jakt, ev motsatt. Alle unntatt det ene unntaket, ble avlivet innen de var 2 - 3 år gamle. Den siste ene hadde verken fått jaktinstinktene til vorsteh eller vokt/driftene til rottweiler, og ruslet godmodig rundt i nabolaget her i mange år, hilste på alle folk og firbente, inkludert kattene, lekte med ungene her og snuste på gule flekker. 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...