Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussi cocker


Patrick
 Share

Recommended Posts

Problemet med enhver slik blanding er at man ikke vet hva slags egenskaper som slår ut hos valpene. Vokt? Ressursforsvar? Jakt? Gjeting? 

Det blir rene lotteriet å skulle gjette hvordan en slik valp blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Problemet med enhver slik blanding er at man ikke vet hva slags egenskaper som slår ut hos valpene. Vokt? Ressursforsvar? Jakt? Gjeting? 

Det blir rene lotteriet å skulle gjette hvordan en slik valp blir.

Skjønner det , sånn er det vel med alle hunder på en måte , men tenkte kanskje noen hadde erfaringer.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Patrick said:

Skjønner det , sånn er det vel med alle hunder på en måte , men tenkte kanskje noen hadde erfaringer.  

Nei, med rasehunder er mye vedr egenskaper mer forutsigbart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Patrick said:

Hehe .. nei du det er fordi det dukket opp noen valper i nærområdet mitt til en fornuftig penge.. 

 

Ja det høres jo ut som et gjennomtenkt hundekjøp. Hva med å heller se på hva du ønsker i en hund, og hva du kan tilby en hund. Og velge en hund etter det. Ikke hva som er billigst?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Patrick skrev:

Skjønner det , sånn er det vel med alle hunder på en måte , men tenkte kanskje noen hadde erfaringer.  

Nei, jeg har fått akkurat det jeg så etter i en hund, og akkurat det jeg forventet ut fra rasestandard. 

Til sammenligning har jeg hatt blandinger i familien i oppveksten som har hatt så motstridende egenskaper at de knapt har visst hvilken labb de skal stå på. 
Den det slå verst ut på var en amstaff/BC/golden blanding. Terriergemyttet kom frem rundt andre hunder, den løp etter alt som bevegde seg. Og ikke minst mye stress pga de motstridende egenskapene. 

Så nei, renraset eller blanding er ikke ett fett når det kommer til den type ting. 


Og hvis du spontankjøper en hund fordi det passer best med økonomi og plassering så bør du kanskje tenke litt mer gjennom det. For å vite hva du kan få på både godt og vondt så må du lese deg opp om begge raser. Og ikke minst helse. Du kan få en hund som ikke får en eneste plage, og du kan få en hund som får absolutt alt av plager i begge rasene. 

Så erfaringer fra andre rundt en spesifikk blanding trenger ikke ha noe å si. Det kan slå ut i alle retninger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Patrick said:

Stemmer .. Her var det ikke noe stemning for blandingshund skjønner jeg .. 

Gå for egenerfaring da .. 

Det handler ikke om blandingshunder, men grunnen for hundekjøpet. Du spør om erfaringer, men er ikke enig med svarene og velger å "finne ut av det selv". 

Blandinger kan være flotte hunder de, men du vet ikke hva du får. Og den blandingen der kan bli veldig mye rart. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Patrick skrev:

Det JEG spurte etter var Aussie cocker erfaringer .. !!

 

Og som flere har sagt så er det umulig å si hva du kan forvente deg, fordi man vet ikke hvordan blandinger vil bli... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutes ago, Patrick said:

Nei det er greit det , men er det noen som har hatt/har denne kryssningen ? 

Det spiller veldig liten rolle, siden valper fra et annet kull kan ha et helt annet resultat av blandingen. Det kan bli alt fra tilsvarende renraset cocker til tilsvarende renraset aussie og alt i mellom. Begge er aktive hunder med mye pels og potensielt mye lyd. Aussien gjeter og vokter, cockeren jakter.

Du må krysse blandinger systematisk i flere generasjoner for å kunne få noe forutsigbart ut av det.

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, simira skrev:

Det spiller veldig liten rolle, siden valper fra et annet kull kan ha et helt annet resultat av blandingen.

Veldig godt poeng. Jeg hadde engang et uhellskull som ble  født på en tid da jeg absolutt ikke hadde tid til hvalpekull. Kullet fikk altså under oppveksten til de ble levert 8-10 uker gamle, minimalt med oppfølging. Ikke noe å skryte av altså men hvalpene ble født og man måtte bare bare la det stå til.

Dette var en blanding mellom to svært ulike raser og resultatet ble knallbra mentalt. Tror jeg at en slik rasekombinasjon med andre foreldredyr hadde blitt like bra? Nei på ingen måte! Årsaken til at hundene ble så mentalt bra på tross av omtrent niks oppfølging under oppveksten lå nok i at mor til kullet var stødig som et fjell mentalt og far ikke langt unna. Med andre foreldredyr kunne det blitt et helt annet resultat. 

Så selv om du skulle finne noen andre som har aussie/cockerblanding og disse er bra mentalt, så er det ingen som helst garanti for at et annet kull med samme raseblanding blir likens. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Patrick said:

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Det blir helt bingo, om du går for en tilfeldig blandingshund fordi det er billig. 

Om du gjør litt mer research, sjekker ut raser og foreldredyr, osv.  Er sjangsen mye større for at du får det du forventer. 
Men det er klart, om du ikke er så opptatt av hvordan hunden blir, så spiller det forsovit ingen rolle hva du får heller? 
Du kan jo bare tilpasse livet ditt etter hvordan det blir. Mange gjør det også ;)
 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Patrick skrev:

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Du fikk ikke de svarene du ville ha , så nå blir du snurt? Flere, herunder meg har prøvd å forklare at det er ikke så enkelt at det å krysse to hunder av rase X og Y, gir A.. Resultatet vil,variere ( også inne raseavl) fordi det er flere faktorer som spiller inn, ikke minst foreldredyrenes mentalitet. 

Hvis du mistet lysten på hund etter innleggene her, så tror jeg ærlig talt at det er det beste, for både deg og ikke minst en påtenkt hund. Ut fra det du har skrevet så langt, virker ikke dette hundekjøpet særlig gjennomtenkt og det ender ofte ikke bra, særdeles for hunden..

'Hund er hund' som det heter i reklamen, er så langt fra sannheten som det går an! 

Hvis du er seriøst interessert i å skaffe deg hund, så tenk over hva du ønsker i en hund og hva du kan tilby, ikke minst. Skriv en liste med de punktene og så kommer du tilbake her, da vil du garantert få hjelp og forslag på raser :) 

  • Like 9
  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja les om rasene ta det som du syntes er værst i begge rasene og sett det sammen så kan du jo se om du vil ha den blandingen da. Noen punkter er gemytt, resusforsvar, pesstell, helse. JA og energi nivå.

Som den ene hunden jeg har han har så mye energi at fork blir matt bare av å se på han, jeg elsker det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Patrick skrev:

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Man kan godt se på det som å spille bingo å kjøpe en blandingshund ja :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Patrick skrev:

Takker for svar , Da skjønner jeg det sånn at det er helt bingo å kjøpe hund så da spiller det ikke noe rolle .. 

PS . Fikk virkelig lyst på hund nå med all den positiviteten her .. ?

Det er jo ingen vits å bli muggen når du får ærlig og informative svar. Det er ingen her som har vært ufine eller negative. De svarene du har fått er realiteten, sånn er det med blandingshunder, det er større bingo der i hva man får. Det er ikke for å være negative eller dempe gleden din at vi svarer som vi gjør. Dette er svar fra erfarne hundefolk, mange har hatt hunder i flere tiår, og kjenner til hundeverdenen og hvordan det er med raser og blandinger. Jeg skjønner godt at det ikke er noe særlig å få høre at den blandingen du har fått lyst på kanskje ikke er så super likevel, så sånn sett forstår jeg at du blir litt muggen, men vi ønsker jo bare at du skal få et bra og hyggelig hundehold som skal vare i 10-15 år. Da er det viktig å få en rase som passer til deg og dine behov. Jeg forstår at det er fristende å kjøpe fra en som bor nært og hvor prisen ikke er så dyr, men om du ser på det sånn, at du skal kjøpe deg en kompis og et familiemedlem som du forhåpentligvis skal kunne få ha i 10-15 år, da gjør det ikke så mye å bruke litt ekstra tid på å gjøre grundige undersøkelser og kanskje spare opp litt penger. Det vil hunden være verdt :) Det rette individet er verdt å vente på!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som tror at å a «blande» hunder er litt som å blande farger. Man tar en dæsj gult og en dæsj blått og havner opp med grønt. Men i hundeblandingsverdenen kan det være slik at blander man gult og blått så havner man opp med rosa. Eller et par rosa, en gul, to blå, tre sorte og to grønne ...

Men så er det slik at om man blander to hunder som er relativt like fra før, altså samme rase, så blir det mer som å blande farger. Grønt og grønt blir grønt. Eller i alle fall større sannsynlighet for grønt.

Så når du spør: Når vi tar en dæsj Cocker og en dæsj Aussie - hvor mye aktivitet trenger den da og hvor familivennlige er de? Så er det er spørmål som er helt umulig å besvare. Dette gjelder både på generelt grunnlag og om man hadde visst mer om foreldredyrene (som er like viktig). Så det er ikke for å være vanskelige folk sier det de sier. De sier bare at å blande to forskjellige raser gir uforutsigbare resultater, mens når to av samme rase får et kull så er det vesentlig mer forutsigbart.

Skulle man tippe noe som helst, så er det eneste jeg kan tenke meg som relativt sikkert at det vil bli en relativt aktiv hund. Det er en jakthund og en gjeterhund - begge aktive hunder. Ellers så vil det være lotto om den vil bli mest jakthund, mest gjeterhund eller en salig blanding som er noe vanskelig å se hvordan vil arte seg.

Selv om det finnes skrekkeksempler på blandingshunder, så er mitt inntrykk at de fleste blir greie nok hunder, om foreldrene er greie hunder. Men det fordrer at du ikke har spesifikke krav til hunden på forhånd (feks om aktivitetsnivå og familievennlighet) - du må ta den som den er, for det er ingen som kan si noe om sannsynligheten for at den blir sånn eller sånn. Når det gjelder blandingen du etterspør så ser jeg etter et raskt google-søk at det nevnes at sosialisering er veldig viktig og at man kan ende opp med en variant som ikke er altfor glade i barn.

Her inne er det stort sett folk som er langt over gjennomsnittlig interessert i hund. De har sett mange hunder og mange eiere og en god del kombinasjoner av hund og eier som går galt. Et rødt flagg er når noen nevner at lav pris og fordi de finnes i nabolaget er grunnlaget for valg av hund. Det virker litt for tilfeldig, og litt lotto. Uten at det nødvendigvis gjelder deg - det kan være ting vi ikke vet om prosessen din. Alle gode råd om valg av hund går på at man vet hva man kan tilby en hund og at man vet hvilken hund man får. Og med tanke på at det er en hund man skal leve med i 10-15 år så bør det ikke være avgjørende om hunden koster 8000,- eller 12000. Blir pris avgjørende så kan det gå ut over de viktigste tingene man bør tenke på før man kjøper hund. Det blir en forsvinnende liten del av det man må ut med totalt uansett, og det kan til og med i lengden spare deg for både penger og bekymringer om man handler en rase man vet hva kommer med av krav og egenskaper, fra en god oppdretter som man vet tar helse på alvor og følger opp valpene som de skal.

Endret av tillito
  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ta et eksempel fra mitt eget nabolag for en del år tilbake: et kull som var en blanding av korthåret vorsteh og rottweiler. Hver for seg er begge raser kjempefine hunder der man vet sånn ca hvilke kvaliteter og egenskaper de innehar, med dertil forutsigbar adferd og helse. 

Dette kullet ble ikke forutsigbart. Alle unntatt en valp fikk jaktlysten til vorsteh (som er intens) + voktinstinktene og driftene til rottweiler. Resultatet ble farlige hunder som jaktet intenst på alt, og som også gikk etter folk fordi vokt slo over i en merkelig blanding med jakt, ev motsatt. Alle unntatt det ene unntaket, ble avlivet innen de var 2 - 3 år gamle. Den siste ene hadde verken fått jaktinstinktene til vorsteh eller vokt/driftene til rottweiler, og ruslet godmodig rundt i nabolaget her i mange år, hilste på alle folk og firbente, inkludert kattene, lekte med ungene her og snuste på gule flekker. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...