Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul i lysken på hannhund


Recommended Posts

Vofsen ble ferdig med medisinkuren i påsken, men er enda ikke frisk. 

Var nye runde hos veterinær i dag.
Lymfekjertelen i buken er fremdeles forstørret, dog mindre enn den var i utgangspunktet.
De andre lymfekjertlene er tilbake til normal størrelse.
Hunden har gått ned fra 7,5 til 7,1 kilo siden forrige veterinærbesøk.
CRP er høyere enn sist
Han er fremdeles noe stiv i bakparten
Røntgen avslørte at leveren er noe forstørret.
Nye blodprøver er tatt, og avventer svar fra dem

De mistenker at leveren trenger lengre tid på å komme seg etter betennelsen, og at nedbrytningen av døde celler i den forårsaker en forhøyet CRP. Avventer videre medisinering til de vet mer

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, roxie88 skrev:

Håper han blir frisk snart @julnil Høres ut som veterinæren tar det på alvor iallefall? :) 

Ja det gjør de, er veldig flinke og har/tilegner seg nødvendig kunnskap.
Har også et eget laboratorium, slik at alle prøver ikke må sendes inn.
Men noen av de som ble tatt i dag, som er mer spesialisert, må de sende videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Glemte å oppdatere prøvesvarene da de kom. De fortalte at leveren fremdeles ikke er ok, og en del leververdier er feil. Den hadde ikke sluttet å virke, da den enda produserte bilirubin.

Han hadde fremdeles gallestase.

Ble henvist til UL

 

Reiste avgårde (måtte ut av fylket) for å få utført UL i dag, men var ingen funn som kunne forklare problemene. Leveren var ikke lengre forstørret.

han har vært i litt bedre form de siste 3-4 dager, men merker at han ikke er frisk enda.

de neste alternativene er CT og kirurgisk åpne buken. Vi har takket nei til det. Friskner han ikke til, har vi valgt å la han slippe.

Er fremdeles stiv i bakparten, men også der blitt bedre.

Får se om han blir medisinert noe med mer antibiotika, evt få smertestillende og kortison

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har hatt oppfølgingsblodprøver av vofsen, og resultatet var dessverre ikke oppløftende.

Leververdiene er altfor høye, cortisol er høyt, crp er forhøyet, gallesyretestene er for høye, hvite blodceller er for lavt.

Neste steg vil være CT og/eller biopsi av lever (krever full bukåpning). Men å legge i narkose pr nå er ikke uten risiko, og de er usikre på om blodet hans vil koagulere.

Først må det evt sendes inn blod for å teste koaguleringsevnen...

Har vært mange tårer i dag, for valget heller mot avlivning fremfor å lete videre. Dette er nok ikke noe lett fiksbart, jeg har tenkt kreft ganske lenge (bare en magefølelse). I det daglige er han stiv i kroppen, særlig etter soving. Er langt mer inaktiv enn sin bror som er 2 år eldre. Legger seg mye på hunderommet alene.

Nå har han vært syk i 6 mnd

  • Sad 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ene øyeblikket virker han uforskammet frisk, og det neste øyeblikket er han veldig utafor, synes det er tungt å ta denne avgjørelsen. Noe i meg vil gjøre ALT og holde liv i han så lenge det går, det andre i meg vet hva som er fornuftig å gjøre, selv om det bringer meg og familien sorg

  • Sad 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Sånne avgjørelser er alltid tunge, men det høres ut for meg at du/dere egentlig har bestemt hva som er rett for hunden på dette tidspunktet :hug: 

Ja men jeg vil ikke det skal være rett ?

Får lyst å være 3 år, og ligge på gulvet å ha raserianfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forferdelig når hunden er dårlig og man ikke finner svar. Midas og var sånn, vi visste det var noe kreft og noe med hjertet, men ikke hva som gjorde han så dårlig. Vi undersøkte mye og fant ikke noe konkret svar. Man blir desperat og vil på ene siden gå igjennom ild og kaldt vann for å få svar, på andre siden er hunden og blir svakere og svakere. Det er så vondt å ta den avgjørelsen, men jeg tenkte hvertfall at vi hadde utelukket alt som kunne være quick fix, og alt annet var ikke aktuelt å begynne å behandle med den formen han var i. Så da stod jeg bare igjen med det vondeste alternativet :( Trøsteklemmer sendes, det er noe urettferdig dritt når de blir syke :icon_cry::hug:

  • Thanks 1
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble tøffere å avlive han enn jeg trodde, enda jeg har i så måte vært "forberedt" på at dette kunne bli utfallet helt siden han ble syk. Han startet med å hangle litt rett over jul, uten at det var noen klare symptomer, eller noe konkret å sette fingeren på. Vi skjønner jo nå at det var starten av dette.

Husets bråkebøtte og koseklump, og min andre hunds "brother from another mother"

Men jeg må bare akseptere det og gå videre

Endret av julnil
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, julnil skrev:

Det ble tøffere å avlive han enn jeg trodde, enda jeg har i så måte vært "forberedt" på at dette kunne bli utfallet helt siden han ble syk. Han startet med å hangle litt rett over jul, uten at det var noen klare symptomer, eller noe konkret å sette fingeren på. Vi skjønner jo nå at det var starten av dette.

Husets bråkebøtte og koseklump, og min andre hunds "brother from another mother"

Men jeg må bare akseptere det og gå videre

Uff dette var triste nyheter. Stor klem til deg

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...