Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul i lysken på hannhund


Recommended Posts

Vofsen ble ferdig med medisinkuren i påsken, men er enda ikke frisk. 

Var nye runde hos veterinær i dag.
Lymfekjertelen i buken er fremdeles forstørret, dog mindre enn den var i utgangspunktet.
De andre lymfekjertlene er tilbake til normal størrelse.
Hunden har gått ned fra 7,5 til 7,1 kilo siden forrige veterinærbesøk.
CRP er høyere enn sist
Han er fremdeles noe stiv i bakparten
Røntgen avslørte at leveren er noe forstørret.
Nye blodprøver er tatt, og avventer svar fra dem

De mistenker at leveren trenger lengre tid på å komme seg etter betennelsen, og at nedbrytningen av døde celler i den forårsaker en forhøyet CRP. Avventer videre medisinering til de vet mer

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, roxie88 skrev:

Håper han blir frisk snart @julnil Høres ut som veterinæren tar det på alvor iallefall? :) 

Ja det gjør de, er veldig flinke og har/tilegner seg nødvendig kunnskap.
Har også et eget laboratorium, slik at alle prøver ikke må sendes inn.
Men noen av de som ble tatt i dag, som er mer spesialisert, må de sende videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Glemte å oppdatere prøvesvarene da de kom. De fortalte at leveren fremdeles ikke er ok, og en del leververdier er feil. Den hadde ikke sluttet å virke, da den enda produserte bilirubin.

Han hadde fremdeles gallestase.

Ble henvist til UL

 

Reiste avgårde (måtte ut av fylket) for å få utført UL i dag, men var ingen funn som kunne forklare problemene. Leveren var ikke lengre forstørret.

han har vært i litt bedre form de siste 3-4 dager, men merker at han ikke er frisk enda.

de neste alternativene er CT og kirurgisk åpne buken. Vi har takket nei til det. Friskner han ikke til, har vi valgt å la han slippe.

Er fremdeles stiv i bakparten, men også der blitt bedre.

Får se om han blir medisinert noe med mer antibiotika, evt få smertestillende og kortison

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har hatt oppfølgingsblodprøver av vofsen, og resultatet var dessverre ikke oppløftende.

Leververdiene er altfor høye, cortisol er høyt, crp er forhøyet, gallesyretestene er for høye, hvite blodceller er for lavt.

Neste steg vil være CT og/eller biopsi av lever (krever full bukåpning). Men å legge i narkose pr nå er ikke uten risiko, og de er usikre på om blodet hans vil koagulere.

Først må det evt sendes inn blod for å teste koaguleringsevnen...

Har vært mange tårer i dag, for valget heller mot avlivning fremfor å lete videre. Dette er nok ikke noe lett fiksbart, jeg har tenkt kreft ganske lenge (bare en magefølelse). I det daglige er han stiv i kroppen, særlig etter soving. Er langt mer inaktiv enn sin bror som er 2 år eldre. Legger seg mye på hunderommet alene.

Nå har han vært syk i 6 mnd

  • Sad 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ene øyeblikket virker han uforskammet frisk, og det neste øyeblikket er han veldig utafor, synes det er tungt å ta denne avgjørelsen. Noe i meg vil gjøre ALT og holde liv i han så lenge det går, det andre i meg vet hva som er fornuftig å gjøre, selv om det bringer meg og familien sorg

  • Sad 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Sånne avgjørelser er alltid tunge, men det høres ut for meg at du/dere egentlig har bestemt hva som er rett for hunden på dette tidspunktet :hug: 

Ja men jeg vil ikke det skal være rett ?

Får lyst å være 3 år, og ligge på gulvet å ha raserianfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forferdelig når hunden er dårlig og man ikke finner svar. Midas og var sånn, vi visste det var noe kreft og noe med hjertet, men ikke hva som gjorde han så dårlig. Vi undersøkte mye og fant ikke noe konkret svar. Man blir desperat og vil på ene siden gå igjennom ild og kaldt vann for å få svar, på andre siden er hunden og blir svakere og svakere. Det er så vondt å ta den avgjørelsen, men jeg tenkte hvertfall at vi hadde utelukket alt som kunne være quick fix, og alt annet var ikke aktuelt å begynne å behandle med den formen han var i. Så da stod jeg bare igjen med det vondeste alternativet :( Trøsteklemmer sendes, det er noe urettferdig dritt når de blir syke :icon_cry::hug:

  • Thanks 1
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble tøffere å avlive han enn jeg trodde, enda jeg har i så måte vært "forberedt" på at dette kunne bli utfallet helt siden han ble syk. Han startet med å hangle litt rett over jul, uten at det var noen klare symptomer, eller noe konkret å sette fingeren på. Vi skjønner jo nå at det var starten av dette.

Husets bråkebøtte og koseklump, og min andre hunds "brother from another mother"

Men jeg må bare akseptere det og gå videre

Endret av julnil
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, julnil skrev:

Det ble tøffere å avlive han enn jeg trodde, enda jeg har i så måte vært "forberedt" på at dette kunne bli utfallet helt siden han ble syk. Han startet med å hangle litt rett over jul, uten at det var noen klare symptomer, eller noe konkret å sette fingeren på. Vi skjønner jo nå at det var starten av dette.

Husets bråkebøtte og koseklump, og min andre hunds "brother from another mother"

Men jeg må bare akseptere det og gå videre

Uff dette var triste nyheter. Stor klem til deg

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...