Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul i lysken på hannhund


Recommended Posts

Vofsen ble ferdig med medisinkuren i påsken, men er enda ikke frisk. 

Var nye runde hos veterinær i dag.
Lymfekjertelen i buken er fremdeles forstørret, dog mindre enn den var i utgangspunktet.
De andre lymfekjertlene er tilbake til normal størrelse.
Hunden har gått ned fra 7,5 til 7,1 kilo siden forrige veterinærbesøk.
CRP er høyere enn sist
Han er fremdeles noe stiv i bakparten
Røntgen avslørte at leveren er noe forstørret.
Nye blodprøver er tatt, og avventer svar fra dem

De mistenker at leveren trenger lengre tid på å komme seg etter betennelsen, og at nedbrytningen av døde celler i den forårsaker en forhøyet CRP. Avventer videre medisinering til de vet mer

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, roxie88 skrev:

Håper han blir frisk snart @julnil Høres ut som veterinæren tar det på alvor iallefall? :) 

Ja det gjør de, er veldig flinke og har/tilegner seg nødvendig kunnskap.
Har også et eget laboratorium, slik at alle prøver ikke må sendes inn.
Men noen av de som ble tatt i dag, som er mer spesialisert, må de sende videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Glemte å oppdatere prøvesvarene da de kom. De fortalte at leveren fremdeles ikke er ok, og en del leververdier er feil. Den hadde ikke sluttet å virke, da den enda produserte bilirubin.

Han hadde fremdeles gallestase.

Ble henvist til UL

 

Reiste avgårde (måtte ut av fylket) for å få utført UL i dag, men var ingen funn som kunne forklare problemene. Leveren var ikke lengre forstørret.

han har vært i litt bedre form de siste 3-4 dager, men merker at han ikke er frisk enda.

de neste alternativene er CT og kirurgisk åpne buken. Vi har takket nei til det. Friskner han ikke til, har vi valgt å la han slippe.

Er fremdeles stiv i bakparten, men også der blitt bedre.

Får se om han blir medisinert noe med mer antibiotika, evt få smertestillende og kortison

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har hatt oppfølgingsblodprøver av vofsen, og resultatet var dessverre ikke oppløftende.

Leververdiene er altfor høye, cortisol er høyt, crp er forhøyet, gallesyretestene er for høye, hvite blodceller er for lavt.

Neste steg vil være CT og/eller biopsi av lever (krever full bukåpning). Men å legge i narkose pr nå er ikke uten risiko, og de er usikre på om blodet hans vil koagulere.

Først må det evt sendes inn blod for å teste koaguleringsevnen...

Har vært mange tårer i dag, for valget heller mot avlivning fremfor å lete videre. Dette er nok ikke noe lett fiksbart, jeg har tenkt kreft ganske lenge (bare en magefølelse). I det daglige er han stiv i kroppen, særlig etter soving. Er langt mer inaktiv enn sin bror som er 2 år eldre. Legger seg mye på hunderommet alene.

Nå har han vært syk i 6 mnd

  • Sad 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ene øyeblikket virker han uforskammet frisk, og det neste øyeblikket er han veldig utafor, synes det er tungt å ta denne avgjørelsen. Noe i meg vil gjøre ALT og holde liv i han så lenge det går, det andre i meg vet hva som er fornuftig å gjøre, selv om det bringer meg og familien sorg

  • Sad 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Sånne avgjørelser er alltid tunge, men det høres ut for meg at du/dere egentlig har bestemt hva som er rett for hunden på dette tidspunktet :hug: 

Ja men jeg vil ikke det skal være rett ?

Får lyst å være 3 år, og ligge på gulvet å ha raserianfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forferdelig når hunden er dårlig og man ikke finner svar. Midas og var sånn, vi visste det var noe kreft og noe med hjertet, men ikke hva som gjorde han så dårlig. Vi undersøkte mye og fant ikke noe konkret svar. Man blir desperat og vil på ene siden gå igjennom ild og kaldt vann for å få svar, på andre siden er hunden og blir svakere og svakere. Det er så vondt å ta den avgjørelsen, men jeg tenkte hvertfall at vi hadde utelukket alt som kunne være quick fix, og alt annet var ikke aktuelt å begynne å behandle med den formen han var i. Så da stod jeg bare igjen med det vondeste alternativet :( Trøsteklemmer sendes, det er noe urettferdig dritt når de blir syke :icon_cry::hug:

  • Thanks 1
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble tøffere å avlive han enn jeg trodde, enda jeg har i så måte vært "forberedt" på at dette kunne bli utfallet helt siden han ble syk. Han startet med å hangle litt rett over jul, uten at det var noen klare symptomer, eller noe konkret å sette fingeren på. Vi skjønner jo nå at det var starten av dette.

Husets bråkebøtte og koseklump, og min andre hunds "brother from another mother"

Men jeg må bare akseptere det og gå videre

Endret av julnil
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, julnil skrev:

Det ble tøffere å avlive han enn jeg trodde, enda jeg har i så måte vært "forberedt" på at dette kunne bli utfallet helt siden han ble syk. Han startet med å hangle litt rett over jul, uten at det var noen klare symptomer, eller noe konkret å sette fingeren på. Vi skjønner jo nå at det var starten av dette.

Husets bråkebøtte og koseklump, og min andre hunds "brother from another mother"

Men jeg må bare akseptere det og gå videre

Uff dette var triste nyheter. Stor klem til deg

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...