Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstrem røyting etter valping


Recommended Posts

Labradortispen vår, som til normalt ikke røyter allverden for å være labrador, har etter fødsel 28.11 (keisersnitt om det forandrer noe) røytet noe ekstremt de siste ukene etter at hun sluttet die valpene. Vi beholdt ingen så hun har siden slutten av januar vært alene igjen. Nå er det såpass at hunden ser helt j**** ut og røyter store dotter. Under magen spesielt har hun nærmest ingen pels. 

Noen med tips til hva vi kan gi/gjøre? Børster henne jevnlig, men hun kvier seg for det. Virker ikke ut som at hun har vondt da hun fortsatt er den samme om man koser med henne, heller at hun syns det er ubehagelig med børsten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver er helt normalt for pelsraser som har hatt valper :D Det er en grunn til at for noen så er "valpene" nesten blitt junior før mamma'n kan gjøre comeback i ringen igjen - det er mye pels som skal av, og mye pels som skal på igjen.

Etter min erfaring er det ikke så veldig mye du kan gjøre, fordi det er en hormonstyrt røyting etter drektighet og amming. Du kan forsøke å gi et fôr med godt fettinnhold eller tilsette olje om hunden flasser mye for å hjelpe huden, men ellers må bare pelsen få komme av. Jevnlige bad, gjerne med to shamponeringer og grundig gjennomblåsing kan gjøre noe for å få av den løse pelsen fortere - men det gjør ikke nødvendigvis noe for å løsne den pelsen som ikke har løsnet enda. 

Hvis hun er litt øm på grunn av røytingen, så kan det være at børsten ikke er helt egnet nå - har du forsøkt å bruke et annet redskap?

Pelskvalitet ellers i året har ikke nødvendigvis noen sammenheng med hvordan kroppen og pelsen reagerer på et valpekull. Jeg hadde ei tispe med dårlig pels som fikk bedre pels etter sitt valpekull, og som etter valpekullet røytet mye mindre enn hun vanligvis gjorde. Ei annen tispe har vanligvis veldig bra pels, men hun ser fremdeles ut som en skabbete rotte etter valper, med naken hale som pisker og grå, strihåret pels ellers på kroppen - og hun får sin normale vakre pels tilbake etter valper. Jeg vet også om tisper som begynner å røyte når valpene er født, slik at de setter ny pels når valpene blir levert og er klare for ringen en måned eller to etterpå. Så det er ingen fasit.

Så lenge tispa di ikke klør seg mer enn normalt under røyting, huden virker frisk og fin, og det ikke er annet som kan tyde på sykdomstegn, så ville jeg senket skuldrene, kjøpt flere støvsugerposer, og tatt tiden til hjelp. Og eventuelt vurdert dekken om hun fryser, det er en dårlig årstid å kle seg naken på. Men forsøk en annen børste, når hun nå mister så mye underull kan det tenkes at børsten får for godt tak i den uttynnede pelsen mot huden og dermed gjør henne litt øm. Uten at jeg vet hva slags børste og hva slags tagger du bruker. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt normalt, som de andre sier:) "valperøyting" er et begrep på de fleste (pels)raser.  På min rase blir enkelte tisper nesten nakne etter valper. Det kan ta litt tid før pelsen kommer seg igjen, men som @SFX sier, jevnlig bad, børsting, og enten fôr med greit innhold av fettsyrer og/eller tilsette olje kan hjelpe litt. Mange flasser og klør ekstra når de røyter så mye, så ekstra fettsyrer i kosten hjelper for både hud og pels. Jeg gir også mine rå eggeplommer noen dager i uken når de røyter og når pelsen er på vei opp igjen, litt biotin skader aldri:)

Edit: jeg gir i blant b-vitamininjeksjoner når de er nedrøyta for å gi en ekstra "boost". Det fungerer veldig godt på noen, mens det ikke har noen effekt på andre.

Endret av Ganzie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Var som jeg trodde, men ingen av de andre tispene vi tidligere har hatt kull på har røytet slik etterpå. 

Angående børstingen prøvde vi bare mopsen sin børste (sånn furminatorish), første gangen hun har blitt børstet med børste. Viser ingen tegn på at det er annet enn røyting heldigvis med unntak av at hele hunden er litt ekkel å klappe/kose med i forhold til den silkepelsen hun hadde før valpene :PSkal få ordnet et lite bad til henne og begynt med olje. Hva slags olje anbefaler dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Takk for svar :) Var som jeg trodde, men ingen av de andre tispene vi tidligere har hatt kull på har røytet slik etterpå. 

Angående børstingen prøvde vi bare mopsen sin børste (sånn furminatorish), første gangen hun har blitt børstet med børste. Viser ingen tegn på at det er annet enn røyting heldigvis med unntak av at hele hunden er litt ekkel å klappe/kose med i forhold til den silkepelsen hun hadde før valpene :PSkal få ordnet et lite bad til henne og begynt med olje. Hva slags olje anbefaler dere?

En god shampoo og balsam vil gi pelsen næring utenfra, mens i fôret kan du egentlig velge fritt og prøve deg fram. Du kan kjøpe dyre krillprodukter, eller du kan kjøpe rapsolje på Kiwi. Jeg personlig har ikke klart å se store forskjellen uansett om jeg kjøper lakseolje til hund eller noe billig fra dagligvaren. Jeg hadde ei tispe med generelt dårlig pels, og i hvert fall ikke bra pels når hun røytet, og jeg prøvde "alt" på henne - ølgjær, B-vitamin i sprøyteinjeksjon, fantastiske shampoer, oljer, daglig bading, balsamer som skulle sette pels kjappere, pulver og stæsj i maten som skulle gi fylde og glans i stålull-pelsen hennes, og ikke noe hjalp. Pels er ikke bare frisering, det er også genetisk. 

Når det er sagt, så har jeg brukt shampooer som jeg synes gjorde pelsene dårligere enn de vanligvis er, men jeg har ikke funnet shampooer som gjør røytepelser bedre enn jeg får til med den faste shampooen jeg liker å bruke. 

Men andre har gode erfaringer med å gi ulike tilskudd, så det er individavhengig. Søsken av menneskearten har ikke nødvendigvis lik hårkvalitet de heller, så prøv deg fram. Jeg personlig er lei av å kaste bort penger på "snarveier" som ikke funket, og har lært meg å akseptere at tisper røyter og har ikke jevne utstillingssesonger, og i forbindelse med valpekull beregner jeg at de blir borte lenge. Men jeg har ei tispe som fødte i mars og i september fikk tre CACIB og avsluttet sitt internasjonale championat. Riktignok døde valpene, så hun ammet bare ei uke, men hun gikk gjennom samme nedrøyting, og kan stilles et halvt år etter fødsel. Hennes mor kunne ikke det; hun var så naken og grusom i pelsen at jeg kviet meg for å ta henne med på LP-stevner etter valpekull!

Endret av SFX
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SFX skrev:

En god shampoo og balsam vil gi pelsen næring utenfra, mens i fôret kan du egentlig velge fritt og prøve deg fram. Du kan kjøpe dyre krillprodukter, eller du kan kjøpe rapsolje på Kiwi. Jeg personlig har ikke klart å se store forskjellen uansett om jeg kjøper lakseolje til hund eller noe billig fra dagligvaren. Jeg hadde ei tispe med generelt dårlig pels, og i hvert fall ikke bra pels når hun røytet, og jeg prøvde "alt" på henne - ølgjær, B-vitamin i sprøyteinjeksjon, fantastiske shampoer, oljer, daglig bading, balsamer som skulle sette pels kjappere, pulver og stæsj i maten som skulle gi fylde og glans i stålull-pelsen hennes, og ikke noe hjalp. Pels er ikke bare frisering, det er også genetisk. 

Når det er sagt, så har jeg brukt shampooer som jeg synes gjorde pelsene dårligere enn de vanligvis er, men jeg har ikke funnet shampooer som gjør røytepelser bedre enn jeg får til med den faste shampooen jeg liker å bruke. 

Men andre har gode erfaringer med å gi ulike tilskudd, så det er individavhengig. Søsken av menneskearten har ikke nødvendigvis lik hårkvalitet de heller, så prøv deg fram. Jeg personlig er lei av å kaste bort penger på "snarveier" som ikke funket, og har lært meg å akseptere at tisper røyter og har ikke jevne utstillingssesonger, og i forbindelse med valpekull beregner jeg at de blir borte lenge. Men jeg har ei tispe som fødte i mars og i september fikk tre CACIB og avsluttet sitt internasjonale championat. Riktignok døde valpene, så hun ammet bare ei uke, men hun gikk gjennom samme nedrøyting, og kan stilles et halvt år etter fødsel. Hennes mor kunne ikke det; hun var så naken og grusom i pelsen at jeg kviet meg for å ta henne med på LP-stevner etter valpekull!

Takk for tips :)

Utstillingshund er hun ikke, mer at oss her hjemme nærmest ikke får puste i all denne røytingen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Takk for tips :)

Utstillingshund er hun ikke, mer at oss her hjemme nærmest ikke får puste i all denne røytingen :P 

Selv om hun ikke er utstillingshund, så er jo tidsdimensjonen gjerne sammenlignbar.

Børst ofte - og børst utendørs, så blir det mindre å støvsuge inne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...