Gå til innhold
Hundesonen.no

De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 496
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg som trodde at motstanden mot fiskeoppdrett skyldes 1) forurensing til havområdet i nærheten (og "død bunn"), 2) risiko for dårlig dyrevelferd 3) fare for røming og blanding med vill-laks. Men s

Nei, det er ikke godt sagt. Jeg er drittlei av at de som ikke ønsker ulv tror at de som ønsker ulv ikke skjønner eller klarer å forstå hvor vondt det er å miste en hund. Det er ingen som underslår at

Det er liksom ikke svar at rovdyr og beitedyr ikke går ihop. Hva ikke jeg forstår er Hvorfor trumfer sau  rovdyr i disse områdene når det er for mye sau i Norge ?  Hvorfor må rovdyr vike for sau? Yrke

Posted Images

Interessant oversikt over ulvens adferd i Finland. Det er verdt å merke seg at selv om antall ulv sies å være konstant, blir de stadig mer og mer nærgående. Enten så skyldes dette at de blir mindre og mindre sky, eller kan det være slik at antallet faktisk har økt uten at forskerne har fått det med seg.?

Bildet kan inneholde: tekst
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, spot skrev:

Interessant oversikt over ulvens adferd i Finland. Det er verdt å merke seg at selv om antall ulv sies å være konstant, blir de stadig mer og mer nærgående. Enten så skyldes dette at de blir mindre og mindre sky, eller kan det være slik at antallet faktisk har økt uten at forskerne har fått det med seg.?

Bildet kan inneholde: tekst

Hva er kilden her da? Orginalkilden altså, ikke facebookgruppen for fri jakt og skuddpremie på ulv ...  Prøvde et omvendt bildesøk, men de ga ingen resultater.

Det er vanskelig å mene mye om de tallene der uten å vite hvor de kommer fra, metode og hva forskerene (formodentlig) selv sier om tallene.

Endret av tillien
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, tillien said:

Hva er kilden her da? Orginalkilden altså, ikke facebookgruppen for fri jakt og skuddpremie på ulv ...  Prøvde et omvendt bildesøk, men de ga ingen resultater.

Det er vanskelig å mene mye om de tallene der uten å vite hvor de kommer fra, metode og hva forskerene (formodentlig) selv sier om tallene.

Prøvde å finne frem til kilden jeg også, uten resultat. Fant en del annet spennende, blant annet en artikkel fra Guardian som siterer forskning. ganske balansert. https://www.theguardian.com/world/2017/feb/25/europe-wolf-population-finland-culling-protection

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra skrevet:

 "Ulvestammen i Norge har femdoblet seg de siste ti årene og for å ha noen som helst kontroll med bestanden trenger vi intensiv jakt på ulv! 
Det er mange grunner til dette: vi skal redusere ulvebestanden til det nivået som er bestemt av stortinget, vi skal sørge for at dyrene opprettholder sin skyhet ovenfor mennesker, redusere tap av beitedyr for bønder og reineiere, redusere tap av den verdifulle ressursen som elgstammen vår er, beskytte vår unike kulturarv som løshundjakten i Skandivania er, opprettholde biologisk mangfold ved å bevare hundrevis av truede dyrearter som kulturlandskapet vårt har. Gjengroing av beitemark og kulturmark er en enorm trussel mot hundrevis av arter som er avhengig av dette for overlevelse. Det betyr at det er svært viktig at vi legger til rette for økt beitebruk i stedet for økt vern av ulv som er en direkte årsak til redusert beitebruk. 
Jeg var nylig på drivjakt i Tyskland, hvor de også har hatt en enorm vekst i ulvestammen de siste ti årene og hvor ingen jakt tillates. Det har ført til ulver som er totalt uredde for mennesker og på drivjakter så har ulvene lært seg til at skudd betyr døde dyr og mat så de kommer springende mot poster som skyter dyr og bryr seg ikke om at det står jegere like ved. En av jegerne som var med hadde opplevd dette nylig og selv om han skøyt i bakken for å skremme vekk ulvene så fortsatte de bare å spise på rådyret han hadde skutt. 
Vi vet jo også at de siste 20 årene har mer enn 400 hunder blitt drept av ulv i Skandinavia, mange flere har blitt skadet og dette er de som er dokumentert. Hvor mange hunder har blitt drept av ulv uten at de er dokumentert? Fordi de er spist opp eller ikke funnet."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, spot said:

Bra skrevet:

 "Ulvestammen i Norge har femdoblet seg de siste ti årene og for å ha noen som helst kontroll med bestanden trenger vi intensiv jakt på ulv! 
Det er mange grunner til dette: vi skal redusere ulvebestanden til det nivået som er bestemt av stortinget, vi skal sørge for at dyrene opprettholder sin skyhet ovenfor mennesker, redusere tap av beitedyr for bønder og reineiere, redusere tap av den verdifulle ressursen som elgstammen vår er, beskytte vår unike kulturarv som løshundjakten i Skandivania er, opprettholde biologisk mangfold ved å bevare hundrevis av truede dyrearter som kulturlandskapet vårt har. Gjengroing av beitemark og kulturmark er en enorm trussel mot hundrevis av arter som er avhengig av dette for overlevelse. Det betyr at det er svært viktig at vi legger til rette for økt beitebruk i stedet for økt vern av ulv som er en direkte årsak til redusert beitebruk. 
Jeg var nylig på drivjakt i Tyskland, hvor de også har hatt en enorm vekst i ulvestammen de siste ti årene og hvor ingen jakt tillates. Det har ført til ulver som er totalt uredde for mennesker og på drivjakter så har ulvene lært seg til at skudd betyr døde dyr og mat så de kommer springende mot poster som skyter dyr og bryr seg ikke om at det står jegere like ved. En av jegerne som var med hadde opplevd dette nylig og selv om han skøyt i bakken for å skremme vekk ulvene så fortsatte de bare å spise på rådyret han hadde skutt. 
Vi vet jo også at de siste 20 årene har mer enn 400 hunder blitt drept av ulv i Skandinavia, mange flere har blitt skadet og dette er de som er dokumentert. Hvor mange hunder har blitt drept av ulv uten at de er dokumentert? Fordi de er spist opp eller ikke funnet."

vi ser gjerne kilder på det du legger ut. 

og når det gjelder det siste:  her er statistikk fra svenske agria for 2017 (skader ifbm med jakt)

Forøvrig tviler jeg sterkt på at ulv spiser OPP rubbel og bit inkl dekken, halsbånd og gps-sender.

image.png.4bfda6884257e57bd86c0e5884aec699.png

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2016/03/21/195206772/126-jakthunder-angrepet-av-ulv-pa-20-ar

 

Mener SLU har utvidet statistikk om  man søker det opp. Tipper jeg har lagt det ut tidligere i denne tråden, vi går litt i ring :)

denne er intr:

https://www.nrk.no/ho/xl/ulven-er-ikke-sauens-storste-fiende-1.13566997

Endret av Meg
  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen automatisk alternativ tekst tilgjengelig.
Hedmark BondelagLik side

Regjeringen vil ikke drive forvaltning i ulvesona, og denne grafen viser hva som da skjer. Her ser du utviklingen av antall sau og lam på utmarksbeite innenfor ulvesona i Hedmark. I går sa regjeringen nei til å ta ut flokkene Mangen (Akershus/Hedmark) og Hobøl (Østfold) i sona. Trenden kommer til å bre seg utover, og trusselen mot beitenæringa likeså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her i stolen etter å ha vært innover og prøvd å få litt oversikt over ulvebestanden i nærområdet her.
For dårlig snøforhold gjør det uoversiktlig. 
Men vi kan vel prøve oss på en liten oversikt over ulv i Hedmark og tilstøtende områder. 
Anslått totalt antall ulv i reviret i ( )! Basert på viltkamerabilder stort sett.

Det jeg vet om selv er : 
Nytt par i Osdalsreviret. (2) Ble skutt på lisensjakt søndag 16.12.18 . Tispa var chippet og hadde nr V696 . Hannen er ikke identifisert enda men sannsynlig V776 fra Rackstadreviret i Sverige.
Mye tyder på en enslig som markerer nærmest Storsjøen og sørover til Deset. Her ble det funnet revirmarkering og urin for Dna samlet av Sno. 15.12.18
Deisjøparet har valper. (6-7)
Letjernparet har valper (9)
Videre fra opplysninger på denne siden;
Varåa paret har valp (3)
Juvberget har valper.(10) lederhann funnet død, sparket ihjel av elg.
Flisdalen (4)
Mangen har valper.(7)
Østmarka har valper.(5) i følge ulveteller.
Kynna har valper.(10) i følge ulveteller.
Søndre Aurskog har valper?
Hobøl/Moss (4) tre fjorårsvalper.
Magnor/Eda (6)
Rømskog/Skillingsmark valper(6)
Aremark?
Brannan (3) yngling i år.
Kochonka?
Rotna ( 4)
Risenflokken (5-7)
Boksjøflokken (7-8)
Hersjøreviret (7)?
Flisberget (4)?
Slettåsparet holder stand men ikke valper, kan være ungdyr der fra i fjor.Lederparet og minst en fjorårsvalp (3)
Fulufjellet/Ljørdalen (1)
Enslig ulv Grue vestside, funnet møkk.
Enslig ulv grense Hedmark/Oppland . Åstadalen.
Det er funnet møkk og levert vest for Glomma ved Steinvika, der bør det være en.
Ferske spor etter en i Gammeldalen i dag.
Ble sett ferske spor etter en ulv i Tresdalen samtidig med den i Gammeldalen.
Funn av møkk litt nord for Elverum vest for Glomma.
Bilde av en i Stange/Romedal forrige uke.
Gullverket tispe, hannen ble skutt lisens/nødverge.
Bilde av en i Hallingdal.
Bilde av en ulv i Selbu for ett par uker siden.
I tillegg til dette mener jeg det er skutt 6 etter første Oktober i vårt område og 2 i Finnmark siste ukene. I tillegg er flere ulver skutt på skadefelling, nødverge , påkjørt og døde på andre måter ikke telt med her. Tror det også dreier seg om 6 stk. Det er ulver som har mistet livet. Etter at lisenskvotene ble satt!
Håper noen der ute på bakgrunn av viltkamerabilder i høst, kan si noe om antall valper i de forskjellige flokkene.
Er det flokker eller noen jeg ikke har nevnt , kommenter gjerne. 
Det kunne vært spennende og se totalt antall sånn ca.
Dette er selvsagt helt uoffesiellt, men vi prøver å være nøyaktige.
Send meg gjerne Pm om det er bilder av valper i de forskjellige flokkene, setter spørsmålstegn der det ikke er lagt frem bilder.
Vi må prøve å kartfeste revirene da vi får litt mer sporsnø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Rett å slett utrivelig ridetur med vesle jenta i dag... ulvespor på alle hold...litt elgspor... endel elghår lå i stien vår...Å på grusveien oppå snøen...Å med mye spor rundt på alle kanter.
Ekstremt nervøse hester i dag... så vi vende nesa hjem...tros -1 grad å fantastisk føre... dette var ikke trygt.."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, spot said:

"Rett å slett utrivelig ridetur med vesle jenta i dag... ulvespor på alle hold...litt elgspor... endel elghår lå i stien vår...Å på grusveien oppå snøen...Å med mye spor rundt på alle kanter.
Ekstremt nervøse hester i dag... så vi vende nesa hjem...tros -1 grad å fantastisk føre... dette var ikke trygt.."

er det greit å dele fra lukkede facebookgrupper egentlig? Jeg er medlem av samme gruppe så jeg kjenner igjen noen av innleggene du har delt

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, spot skrev:

"Rett å slett utrivelig ridetur med vesle jenta i dag... ulvespor på alle hold...litt elgspor... endel elghår lå i stien vår...Å på grusveien oppå snøen...Å med mye spor rundt på alle kanter.
Ekstremt nervøse hester i dag... så vi vende nesa hjem...tros -1 grad å fantastisk føre... dette var ikke trygt.."

Spor har ikke skadet noen så langt jeg vet, dette er intet annet enn skremselspropaganda.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"

Fire glade gutter fra Glommen Skogeierforening (Torstein Solberg, Harald Nordthun, Jon Kristian Høye og Lars Rundfloen) vendte nesen mot Estland i usluttet orden tidlig i februar 00. Målet for turen var å få en bredere bakgrunn for å mene noe i vår egen rovviltdebatt ved å besøke et land som har erfaring med å huse et stort antall av de store rovdyra. Vi vil her gi et kortfattet referat fra turens faglige innhold.

estiskulv.jpg

Universitetet i Tartu – Harri Valdmann, mandag 7. februar
Mandag morgen la vi av gårde fra vårt hotell i Tallin retning Tartu. Med på reisen var Nils Solberg (Solberg Reiser – vår tilrettelegger) og Aksel G Skjervheim, skribent i Jakt Hund & Våpen. Målet for reisen var Universitetet i Tartu der vi skulle møte Estlands utgave av Petter Wabakken, Harri Valdmann.

Tartu er universitetsbyen i Estland, og universitetet har lang historie. Det ble bygd på 1600-tallet (da svenskene hadde herredømmet). Universitetet ble bygd som det andre universitetet i Sverige (Uppsala var det første). Tartu ligger ca 20 mil sør-øst for Tallin.

Harri Valdmann arbeider ved institutt for Zoologi og hydrobiologi, og er den forskeren i Estland som for tiden arbeider mest med de store rovdyrene. Han er i ferd med å ferdigstille en forvaltningsplan for ulv, bjørn og gaupe. Valdmann gikk bl.a igjennom bestandsestimater, bestandsutvikling, tellemetodikk og kom i tillegg med noen betraktninger i forhold til den situasjonen vi står over for.

For øyeblikket opererer Valdmann med følgende bestandstall:

  • Ulv ca 150
  • Bjørn ca 230-250
  • Gaupe ca 500-600

Ulvetettheten over landet er for tiden ujevn. Tettheten er høyest i midtre- og vestre deler av landet. Dette samsvarer også med tettheten av byttedyr.

Når det gjelder ulv har det vært to markerte bestandstopper etter annen verdenskrig, den ene i de første årene etter krigen og den andre midt på 90-tallet. Valdmann relaterer dette til menneskelig aktivitet. Når det er dårlig struktur på samfunnssystemet får ulven i større grad gå i fred, noe som igjen starter bestandsvekst. Krigen og skifte av styresett får altså mye av skylda for bestandstoppene. Under slike forhold mener Valdmann at stammen har vært opp mot 1000 individer. Det er også stor innvandring av ulv fra Russland og Latvia.

Det er fri jakt på ulv i Estland. Eneste muligheten for å kunne drive noenlunde effektiv jakt, er under stabile vinterforhold med sporsnø. Valdmann mener at en vinterstamme på ca.100 individer vil kunne være akseptabel, men det byr på store problemer å skyte stammen ned til et slikt nivå.

I matfatet foretrekker ulven villsvin, og da ung-gris. Som nr. to kommer rådyr. Elgen utgjør en liten del av matfatet til ulven.

Det var reveskabb på ulv sist stammen var på topp. I følge Valdmann har det ikke vært rabies på ulv i Estland, men på russisk side av grensen har det vært flere tilfeller. I Pskov-regionen ble 11 mennesker bitt av rabiessmittet ulv i 1997.

På spørsmål om hvordan Valdmann så på situasjonen i Norge, kommenterte han at vi kom til å få svært store problemer med å holde bestandsnivået på det nivået rovviltmeldingen antyder. Han begrunnet dette med størrelsen på matfatet (elgtetthet) og svært vanskelig jakt (han antok at jakta ville være ennå vanskeligere i Norge med vår topografi).

Harri Valdmann uttalte at gjennomsnittlig flokkstørrelse på ulv i Estland var 1,7 individer. Dette synes å være en helt annen situasjon enn den vi har i Norge og han mente en forklaring kunne være at ulven i Estland ble jaktet på. Vi spurte han om ulven i Estland og Norge var av samme genetiske art. Dette mente han var tilfelle og han refererte til en større genetisk undersøkelse som Landbruksuniversitet i Uppsala nå holdt på med.

Vi forklarte Valdmann om forslaget til å opprette en ulvesone i Norge. Dette stilte han seg uforstående til. Han mente det var urealistisk å klare å holde ulven til et bestemt område. Når det etter hvert ble mindre med mat inne i ulvesonen ville ulven vandre ut. I tillegg ville en hele tiden ha utvandring av ungulv på jakt etter nye revirområder. Han antydet at tilveksten, dvs den årlige bestandsøkningen, på ulvebestanden i Norge ville ligge mellom 30 og 50% hvis ulven ikke ble regulert gjennom jakt.

Jegerforbundet i Estland – Anti Levandi m.fl., tirsdag 8.februar
Friske og opplagte stilte vi til avtalt tid tirsdag morgen for besøk i jegerforbundet i Estland. Jegerforbundet har hovedsete i Tallin. Her ble vi møtt av lederen og to øvrige ansatte. Den ene hadde ansvar for forbundets tidsskrift, han kjørte båndopptaker hele veien, noe som i alle fall ikke påvirket engelsken i positiv retning. Etter hvert ble det svært åpen og god dialog på styrerommet. Styrerommet var verdt et syn alene, med sine mange jakttrofeer.

For i det hele tatt å få jaktlisens i Estland, må en estlender kunne vise til at han har, eller har avtale om å bruke et areal på min. 50000daa. Har du 45000daa har du altså ingen jaktrett. Jakten innenfor hvert område er som regel organisert gjennom jaktklubber/jegerforeninger. Jegerforbundet organiserer medlemmene i disse jaktklubbene. Jegerne teller selv alt jaktbart vilt innenfor jaktområdet, og får tildelt lisenser/kvoter fra myndighetene på grunnlag av disse tellingene. Her luktet vi både litt bukk og litt havresekk, og vi fikk vel bekreftet at tellingene kunne tøyes noe for å oppnå den avskytning jegerne ønsket. Det var likevel et kontrollsystem gjennom viltansvarlig hos lokale myndigheter, så strikken kunne ikke tøyes for langt.

Jegerforbundets syn på rovvilt- og rovviltforvaltningen. Forbundet ønsket ulvestammen ned til 60 dyr. Med en slik bestand mente de at det ville oppstå en gunstigere balanse mellom rovvilt og annet jaktbart vilt. Spesielt nevnes at ulven da ikke vil kunne ta ut villsvinproduksjonen i store områder slik den gjør i dag. Bjørnen oppfattes ikke som noe stort problem, mens gaupestammen etter forbundets mening bør kunne reduseres betraktelig. Ellers er det også stor bekymring i forhold til mindre rovvilt som rev, mårhund, mår og mink. De klarer ikke å få opp skogsfuglbestanden selv om f.eks orrfugl har vært fredet i lang tid. Pelsprisene er så lave (ikkeeksisterende marked) at det er svært laber innsats for å regulere de mindre rovdyrene.

Vi blir igjen møtt med hoderistning når vi presenterer hovedpunktene i vår egen rovviltmelding. Jegerforbundet kan ikke forstå hvordan vi mener at ulvestammen skal kunne holdes nede. Vi antyder at vi ikke har samme innvandring som i Estland, men dette blir avfeid med at ulven hos oss er ny-introdusert i et stort matfat. Vi aner også en viss skepsis til våre tradisjoner som ulvejegere.

Miljøministeriet/Skogsministeriet – Karel Roht, tirsdag 8. februar
Fortsatt friske og opplagte. Turen gikk videre til skogsministeriet. Der traff vi Karel Roht, som er leder for viltseksjonen i departementet.

Organisering og forvaltning
Ministeriene i Estland er under omorganisering og det foreligger forslag om at Skogsministeriet skal organiseres under Miljøministeriet. Skogsministeriet vil da ikke lenger være et selvstendig ministerium. Skogsministeriet er øverste statlige fagmyndighet for skog og viltforvaltning. Skogsministeriet forvalter også den statlige eiendommen. Estlands utmarksområder/jaktareal er på 4 mill ha og av dette er ca halvparten skogareal.

Estland er inndelt i 15 forvaltningsområder for vilt og jakt og i hvert av disse områdene har Skogministeriet ansatt en jaktspesialist. Jaktspesialisten har ansvaret for bestandsovervåking og forvaltningen av viltet i sitt distrikt. Bestandsregistreringene foregår som sporregistreringer i perioden januar til mars. For hver av disse artene er det et generelt registreringssystem. Forvaltningen er konsentrert om Bjørn, elg, rådyr, svin, hjort, ulv, gaupe og bever. Jaktretten tilhører grunneieren. For å kunne jakte på noen av disse 8 viltartene må en ha et jaktområde som minimum er på 50.000 daa. Hvis eiendommen ikke er stor nok eller ikke har fått organisert opp store nok jaktområder, kan en ikke utøve jakt på noen av disse 8 dyreartene.

Ulveforvaltningen
Det er uenighet mellom myndigheter, jegere og forskningsmiljøer om hvor mye ulv som finnes og hvor mye ulv som en kan ha. Harri Valdmann, ved Universitetet i Tartu, mente bestanden av ulv våren 1999 var på 150 dyr. Det estiske Jegerforbundet mente bestanden var på 300 ulver mens Skogsministeriet mente bestandsnivået lå en plass mellom disse to anslagene. Bestandsanslagene gjelder for senvinteren/vårparten og er således det antall dyr som kan danne basisen for kommende sesongs yngling. Det vil si bestanden etter jakt men før yngling. Ulvejakta foregår på sporsnø. Skogsministeriet hadde som mål å skyte 150 ulver denne sesongen. Det synes som om man ønsker en avskytning som omtrent tilsvarer bestandsanslaget fra forrige vinters registreringer. Det er stor innvandring av ulv fra Russland og Latvia.

Myndighetene forvalter ulv som en del av den ordinære viltforvaltningen, men det legges opp til en mer liberal avskytning for ulv enn for de andre viltartene. Ulv har jakttid hele året og det er ingen kvotebegrensninger. Dette skyldes at det er en art med høy reproduksjonsevne og at det er svært vanskelig å jakte på ulv. I tillegg vil det også være mye innvandring til Estland fra nabolandene.

Myndigheten mener at dagens ulvebestand er for høy. Ønsket bestandsnivå er 40 til 50 dyr. Dette vil gi en riktig balanse mellom ulv og byttedyr. Gaupebestanden er på ca 1200 dyr mens ønsket bestandsnivå er 500 dyr. Bjørnebestanden er på ca 600 dyr mens ønsket bestandsnivå er 400 dyr.

Årsaken til at myndighetene ønsker å redusere ulvebestanden til et lavere nivå synes først og fremst å være knyttet til å få en bedre utnyttelse av villsvinbestanden. I følge Harri Valdmann, ved Universitetet i Tartu, er villsvin det viktigste byttedyret for ulv og det byttedyret som ulven foretrekker. Elg er derimot ikke noen preferert byttedyrart mens rådyr kommer mellom villsvin og elg i preferanse. Vi ble forelagt beskrivelse av et område på 400.000 daa der det var 4 – 6 ulver. I dette området var det ikke lenger grunnlag for å drive jakt på villsvin. Når det gjaldt elgstammen så var det et klart mål å holde denne på et lavt nivå grunnet skogskader. Elgen hadde en klar tendens til å gnage bark på gran. Dette forårsaket råteskader og stor økonomisk forringelse av tømmerstokken. Ønsket bestandsnivå på elg er

8 – 10.000 dyr. Dette tilsvarer omtrent 250 dyr per 1000km2.

Vormsø – Ants Varblane, onsdag 9.februar
Onsdagen var viet besøk til øya Vormsø. Vår vert var kommunalråd Ants Varblane, som er høyeste administrative myndighet på øya. Varblane er jägmestare og var tidligere ansatt i skogministeriet, hvor han bl.a. arbeidet mye med tilbakeføring av eiendom til opprinnelige eiere/slektninger av opprinnelige eiere.

Temaet for dagen var historie, kultur, jakt, skogbruk.

Om Vormsø:

Vormsø er den 4. største øya i Estland med 93 kv.km. Korteste avstand til fastlandet er ca 3 km og avstanden til Sverige er ca 250 km mot vest, mens Finland ligger ca 90 km mot nord. Øya har fergeforbindelse med fastlandet to ganger for dagen (ut om morgenen og tilbake om kvelden eller omvendt).

Øya er flat, det høyeste punktet er 12,8 m. Mer enn halve arealet er skogkledt, dominert av tilnærmet rene furubestand eller gran, bjørk og furu i blanding. Vi så også noen rene edelløvskogbestand. Drøye 10% av øya er dyrka.

Fra det 13. århundre har øya vært befolket av svensker. Kalt svensk-estere eller kyst-svensker. Det har vært mye dramatikk i denne 700-års perioden, men svenskene har holdt stand hele tiden. Jordbruk og fiske var hovednæringsvei. I folketellingen i 1922 var Vormsø en av de tettest befolkede områdene i Estland. Det bodde da 2395 svensker og 161 estere på øya. I 1944 emigrerte svenskene til Sverige med berettiget frykt i forhold til hva Stalin kunne finne på. I dag er det igjen to gamle damer som fortsatt snakker svensk av en svensktalende befolkning på 2800 i 1939. Da russerne tok over øya gikk denne inn i det strengt bevoktede grenseområdet mot Østersjøen. Det er fortsatt flere vakttårn, med lyskasteranordninger osv, langs stranda. I russerperioden ble jordbruket og fisket kollektivisert. Kollektivbruket framstår i dag som en moderne ruin over denne tida.

I dag er befolkningen ca 330, hovedsakelig estere. I våre øyne et typisk utkantstrøk, som virkelig kjemper for tilværelsen (skole, post, butikk, egen kommune etc) Noe av håpet ligger i å kunne starte småskala industri basert på øyas egne produkter innen jordbruk og fiske. Videre er det forhåpninger til turisme og sommeraktivitet nå når svenskene får sine eiendommer tilbake. Det er ønsket at svenskene kommer tilbake, om ikke annet med sommerhus.

Varblane har gått i bresjen for å stifte en skogeierforening på øya, nå som svenskene får sine eiendommer tilbake. Den første virkeskontrakten var nå skrevet. Skogeierforeningen skulle levere 1200 m3 massevirke på kai. Det vil nok ta noe tid før det blir leveranser av spesialsortimenter. Vårt inntrykk var at det så langt bare hadde lykkes å få salg på massevirke ut av øya. Varblane antydet at et årlig hogstkvantum på 10000 m3 burde være innen rekkevidde. Varblane hadde selv fått kjøpt ca 500 mål skog på øya. Prisen på dette var ca. 500000 kr, hvilket må være dyrt estiske lønninger tatt i betraktning. Dette skulle betales til staten over 50 år.

Jakta på øya var organisert i en jaktforening, og det var noe usikkert hvordan dette skulle ivaretas i forhold til de "nye" skogeierne. De var så langt ikke interessert i å selge jakta. Estlenderne har andre tradisjoner enn oss når det gjelder å dele jakta i forhold til arter og arealer. Foruten jegerforeningen besøkte vi også det lokale statskogkontoret.

Jakt, torsdag 10 – lørdag 12. februar
Under oppholdet i Estland fikk vi også anledning til å være med på ulvejakt. Onsdag kveld reiste vi fra Tallin og østover til Rakvere. En biltur på ca 15 mil. Hovedformålet med jakta vår å se og lære hvordan ulvejakta foregikk. Foruten ulv hadde vi også mulighet til å jakte på villsvin og gaupe. Vi var totalt 12 tilreisende jegere pluss tre lokale yrkesjegere. Vi ble innkvartert på en gård, som etter Estlandsk standard antagelig var veldig bra.

Ulvejakta foregikk ved at yrkesjegerne reiste ut i grålysningen for å lokalisere ulv. I Estland er det et tett og systematisk skogsbilveinett og dette veinettet benyttes flittig under jakta. Lokaliseringen av ulven foregår derfor hovedsakelig ved bruk av bil. Drivstoffutgiftene til denne kjøringen blir i mange områder subsidiert av de lokale myndighetene. Når ulven er lokalisert til et forholdsvis lite område, 2 – 5000 daa, settes det ut poster rundt området før en mann går inn og begynner å spore ulven. Et spesielt atferdsmønster ved ulven i er at den aldri får panikk. Den ruser aldri ukontrollert fram i terrenget, men tar seg den tiden den trenger for å bevege seg sikkert. Det ble ikke brukt lappegjerder under jakta som vi var med på, men denne formen for jakt forekommer også. Ulven viser imidlertid varierende adferd i forhold til gjerder og ofte kan dem passere gjerdene med en gang. Hvis ulven ikke krysser gjerdet kan jakta foregå i ukesvis i det samme området uten at en klarer å få ulven fram til en post. Denne jaktformen krever en intensiv innsats for å passe på gjerdene. Plutselig er gjerdet tråkket ned av en elg og da vil ulven smette ut med en gang.

Det mest slående inntrykket fra jakta var hvor utrolig viltfattig dette området var. Det var omtrent ikke spor å se av noen dyrearter. Det vi så mest av var elgspor, men sammenlignet med norske forhold var det lite tråkk å se etter elg. Vi så heller ikke spor etter en eneste elgkalv. Ulven var det andre dyret vi så mest spor etter. Våre inntrykk av vilttettheten i området ble også bekreftet av statens ansvarlige forvalter for dette området. På grunn av ulven hadde det ikke vokst opp villsvinunger i dette området de siste tre årene. Rådyrbestanden var også svært liten. På alle de milene med skogsbilveier som vi kjørte så vi kun spor etter en håndfull rådyr. Etter vår vurdering burde dette imidlertid være glimrende rådyrbiotoper. Ikke bare ulven, men også gaupa er nok en viktig årsak til denne situasjonen for rådyrbestanden. Sammenlignet med Hedmark burde det være en helt annen vilttetthet i disse områdene. Dette er langt mer produktive områder med et langt mer gjestmildt klima enn det vi har.

Oppsummering:

  • I Estland er ikke hovedmålet å øke ulvebestanden. Forskere, myndigheter og jegere ønsker en kraftig reduksjon av stammen. Dette gjelder også for gaupe. Hovedbegrunnelsen er å få en større høstbar stamme av andre viltarter (villsvin og rådyr). En bjørnestamme på dagens nivå ble ikke betraktet å være noe problem.
  • Predasjonstrykket er meget stort. Ulven tar ut hele villsvinproduksjonen over store områder. Rovdyrene tar også ut store deler av rådyrproduksjonen. Overført til norske forhold er det en svært liten del av rådyrproduksjonen som kan tas ut i form av jakt.
  • Lav elgstamme har lite med rovdyrbestanden å gjøre. Den holdes kunstig lav, blant annet med høy kuavskytning, for å unngå skogskader. (Det er et problem med barkgnag på gran, hkl 3-4)

Overført til norske forhold:

  • Vi har fått mindre tro på at det går an å holde ulvestammen nede på det nivået rovviltmeldingen forutsetter (8-10 familiegrupper i Skandinavia).
  • Vi har fått mindre tro på at det går an å holde ulven innenfor bestemte soner.

Villsvin er ulvens viktigste byttedyr i Estland. Hele villsvinproduksjonen er borte i ulveområdene. I Norge vil rådyr og elg være hovedbyttedyr. (en må forvente at villrein kan havne i denne gruppen) Der det ikke er tette rådyrbestand, slik situasjonen er i Hedmark, vil elgen være det viktigste byttedyret. Som undersøkelsen fra Evenstad viser, vil ulven i elg-områder kunne ta ut hele produksjonen og på sikt redusere bestanden."

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.12.2018 at 8:00 PM, Avani skrev:

Spor har ikke skadet noen så langt jeg vet, dette er intet annet enn skremselspropaganda.

Det er ikke skremselspropaganda.  Derimot er det en virkelighetsbeskrivelse av hvordan det er å bo i ulverevir..  I dette tilfelle i Risberget.  Men for folk som ikke er berørt er det jo enkelt å avfeie det..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, spot skrev:

Det er ikke skremselspropaganda.  Derimot er det en virkelighetsbeskrivelse av hvordan det er å bo i ulverevir..  I dette tilfelle i Risberget.  Men for folk som ikke er berørt er det jo enkelt å avfeie det..

Å se spor kan også fortelles på en annen måte, de her velger å fremlegge det som noe skummelt. All frykt er urasjonell, det vet vi. Å være redd spor er urasjonelt.  En ting er å fortelle at man blir redd å se spor, å innrømme sin frykt, men her fremlegger de det som at sporene er farlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Å se spor kan også fortelles på en annen måte, de her velger å fremlegge det som noe skummelt. All frykt er urasjonell, det vet vi. Å være redd spor er urasjonelt.  En ting er å fortelle at man blir redd å se spor, å innrømme sin frykt, men her fremlegger de det som at sporene er farlige.

Helt uenig! Hva med hestenes atferd..  Forøvrig er slettes ikke all frykt urasjonell.  Kanskje man heller skulle lytte litt til de som er berørt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det må være en enorm belastning å leve med dette dyret snikende rundt hushjørnet.
Dette dyret,som skal være så edelt,vilt og vakkert,og liksom skapt for å være på toppen av næringskjeden,hva har det å gjøre ved søppelkassene inne ved gårdstunet ?
Nå er det på overtid at vettlause politikere sanser fornuften,og får en slutt på dette."
Skjul dett" Ikke trivelig når de blir så nærgående, de virker ikke mye redd folk ihvertfall. Og det er faktisk mest skummelt synes jeg. Noe rart er det med dem.. "?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, spot skrev:
"Det må være en enorm belastning å leve med dette dyret snikende rundt hushjørnet.
Dette dyret,som skal være så edelt,vilt og vakkert,og liksom skapt for å være på toppen av næringskjeden,hva har det å gjøre ved søppelkassene inne ved gårdstunet ?
Nå er det på overtid at vettlause politikere sanser fornuften,og får en slutt på dette."
Skjul dett" Ikke trivelig når de blir så nærgående, de virker ikke mye redd folk ihvertfall. Og det er faktisk mest skummelt synes jeg. Noe rart er det med dem.. "?

Når vi mennesker erobrer mer og mer av naturen/villmarka så sier det seg selv at om de ville dyra fortsatt skal overleve så må de leve side ved side med oss.  Vi opplever til stadighet at både rådyr og hjort(som går for å være svært sky) går i hager og spiser av frukttrær. Det samme vil skje med ulven og det lukter mat rundt husa våres også. Og det er ikke sjeldent at det blir lagt ut åte også...ikke mtp ulven men alle de andre fæle rovdyra som også må drepes(mener endel jegere og bønder). Det er ikke noe rarere eller værre at vi tiltrekker oss rovdyr enn byttedyr.

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, spot skrev:

Helt uenig! Hva med hestenes atferd..  Forøvrig er slettes ikke all frykt urasjonell.  Kanskje man heller skulle lytte litt til de som er berørt..

Hester er redde flagrende plastposer også, og ekstremt påvirkelige for menneskers følelser. Det er en dårlig målestokk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Nå har rovviltpolitikken gjort gråbeinbeite til en høyst aktuell og skremmende realitet for store deler av Bygde-Norge. Dagens gråbeinbeiter innebærer en hverdag der grunneierne er avskåret fra å drive aktivt husdyrhold med beiting i utmark, der jaktinteressene blir tvunget vekk, der hunder blir drept på gardsplassen, der foreldre må følge ungene til bussen av frykt for å møte ulven. Et samlebegrep er at menneskene i disse områdene er i ferd med å bli marginalisert av storsamfunnet."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns overhodet ikke det var greit det året jeg bodde på Østlandet. På den tiden hadde jeg ei fjordhoppe på 2 år og holdt på med tømmekjøringsturer for aktivisering. Dukket opp en ulveflokk som streifet rundt gårdsbygningene og vi måtte slutte å bruke store, tørre og fine luftegårder pga at ulvene kom midt på jordet og hestene brøt seg ut i panikk. Så vi måtte skvise alle hestene i mindre luftegårder der det stort sett var folk tilstede og kun 4 timers utetid på hestene som ikke kunne stå sammen. Flere ganger ble de som ridde på tur fulgt av ulveflokken, og flere ganger kom dem i full gallopp til stallen pga at ulvene ble for nærgående. Selv måtte jeg slutte å tømmekjøre hesten min på nydelige grusveier for hadde aldri hatt sjans til å kommet unna. Helt i starten da ulvene begynte å komme dit kom jeg over sauer på innmarksbeite med høyt gjerde og samtlige sau var revet ihjel evt enda pintes. Fikk heldigvis tak i sauebonden og vi fikk avliva de som fortsatt gikk rundt hardt skadd. Det er ikke enkelt å ha ulven tett på, og det provoserer meg så til de grader at folk ikke kan forstå det! Og at man ikke skal ha lov til å ta ut dyret som herjer i en buskap der og da er helt ufattelig. 

  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, AnkiogBonita said:

Jeg syns overhodet ikke det var greit det året jeg bodde på Østlandet. På den tiden hadde jeg ei fjordhoppe på 2 år og holdt på med tømmekjøringsturer for aktivisering. Dukket opp en ulveflokk som streifet rundt gårdsbygningene og vi måtte slutte å bruke store, tørre og fine luftegårder pga at ulvene kom midt på jordet og hestene brøt seg ut i panikk. Så vi måtte skvise alle hestene i mindre luftegårder der det stort sett var folk tilstede og kun 4 timers utetid på hestene som ikke kunne stå sammen. Flere ganger ble de som ridde på tur fulgt av ulveflokken, og flere ganger kom dem i full gallopp til stallen pga at ulvene ble for nærgående. Selv måtte jeg slutte å tømmekjøre hesten min på nydelige grusveier for hadde aldri hatt sjans til å kommet unna. Helt i starten da ulvene begynte å komme dit kom jeg over sauer på innmarksbeite med høyt gjerde og samtlige sau var revet ihjel evt enda pintes. Fikk heldigvis tak i sauebonden og vi fikk avliva de som fortsatt gikk rundt hardt skadd. Det er ikke enkelt å ha ulven tett på, og det provoserer meg så til de grader at folk ikke kan forstå det! Og at man ikke skal ha lov til å ta ut dyret som herjer i en buskap der og da er helt ufattelig. 

Det har man lov til 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...