Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor viktig er hundens eksteriør for deg, når du 'bare' skal ha hunden til selskap/tur?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser at jeg har forklart meg for utydelig i åpninginnlegget mtp hva jeg spurte etter :) 

Hvis du nå har bestemt deg for å kjøpe en hund av rase X , er det nok at hunden er gjenkjennelig som den rasen den er, eller er du opptatt av hvilken type det er innen rasen?

I mange raser er det ganske store typeforskjeller ute og går , alle forsåvidt innenfor standarden men det kan likevel være relativt store forskjeller. Hvor kraftig /elegant, hodefasong, pelsmengde/lengde, øreplassering o.s.v. 

Da jeg etter bittelitt (:sleep:) leting fant min 'nye' rase, gikk det fort opp for meg at det er ganske store typeforskjeller ute og går. For meg er det viktig at hunden er av den typen jeg foretrekker, ikke at den bare er gjenkjennelig som den rasen den er. 

Så..hvor viktig er det for deg, at hunden er den typen i rasen som du eventuellt foretrekker? :) 

  • Like 1
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent sånn? 

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt

Ser ut som det blir en bedlington til sommeren ?

Posted Images

Skrevet
16 minutter siden, Shlush skrev:

Hvor har du kjøpt fra? ?

Sheltie med lette ører ser fortsatt ut som en sheltie for meg, men en kelpie med hengeører ser ut som en blandinshund ? Uff! Innsiden er selvsagt viktigst. Men det har mye å si for utseende ?

Svangens :)

Skrevet (endret)
1 hour ago, QUEST said:

Så..hvor viktig er det for deg, at hunden er den typen i rasen som du eventuellt foretrekker? :) 

Da jeg saumfarte oppdrettere i Skandinavia valgte jeg bort enkelte rett og slett fordi jeg ikke likte typen. Og valget av oppdretter ble avgjort blant annet fordi jeg likte typen på hans hunder. :P Jeg melder meg inn i shallow-gjengen... 

Endret av Th3a
Skrevet

Veldig viktig. Jeg kjøpte valp av en oppdretter som lagerveldig typelike hunder , når han fikk et kull med mye løpere på begge sider . Regnet med at det gav et relativt safe resultat og det gjorde det. Skulle gjerne parret mine to om man kunne bestilt bare to valper man kunne beholdt selv :D  

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke faktisk..

Men jeg ser jo at det er typer jeg liker bedre enn andre. Men det hadde jo vært gøy hvis min drøm om maskothund slår til. Da vil jeg  nok gå for et pent individ.

Skrevet (endret)
41 minutter siden, yurij skrev:

Veldig viktig. Jeg kjøpte valp av en oppdretter som lagerveldig typelike hunder , når han fikk et kull med mye løpere på begge sider . Regnet med at det gav et relativt safe resultat og det gjorde det. Skulle gjerne parret mine to om man kunne bestilt bare to valper man kunne beholdt selv :D  

Ja tenk så praktisk det hadde vært! :DAt man kunne bestille antall hvalper og kjønn før man parret! Da hadde jeg nok parret noen av tispene opp igjennom, for de hadde mentale kvaliteter jeg absolutt ville duplikert! ( forhåpentligvis) :) 

 

Endret av QUEST
Skrevet

I utgangspunktet ikke særlig viktig, men er muligens avhengig av hvilken rase det er. Så lenge jeg får en frisk hund som tåler en støyt både fysisk og mentalt uten å bli ødelagt så er jeg egentlig fornøyd.

Guest Klematis
Skrevet

Helsa først,men jeg bør helst like noe ved utseendet på den. Også er jeg opptatt av størrelse. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...