Gå til innhold
Hundesonen.no

Må man drive med jakt for å ha en fuglehund?


Bamsebjørn
 Share

Recommended Posts

Vi vurderer å anskaffe oss en hund, og de hunderasene vi liker best er fuglehunder (Gordon setter, irsk setter, kleine munsterlander, breton, pointer, vorsteher) Vi har hytte på fjellet og er glad i å gå på fjellturer hele året, også skiturer.  Vi liker å gå i naturen å observere fugler og dyrespor, men ingen av oss er jegere. Kunne tenkt oss en hund som liker aktivitet, men som er rolig når han har fått mosjon. Vi bor i en enebolig med mulighet for en liten hundegård. Den bør også være en god familiehund. Vi har mulighet til å bruke mye tid på hunden. 

Jeg har hatt en vorstehhund som bare delvis ble brukt som jakthund.  Han var krevende, men verdens snilleste. Er noen av de andre rasene nevnt ovenfor bedre egnet for oss?

Håper noen kan komme med noen gode råd.

Hilsen to som er i villrede ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri valgt en jakthund uten å skulle drive med jakt, men det er min personlige mening. Vi har en jakthund i hus, og hun brenner så for å jakte. Dersom en ikke skal jakte, må en aktivisere de må andre måter, som trigger de samme jaktegenskapene tenker jeg.

Å gå tur, gå på ski osv er noe de aller fleste hunderaser trives godt med.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fuglehunder er jo de jakthundene som kan trives godt uten reell jakt. MEN en seriøs oppdretter vil aldri selge deg valp :) Det du evt må ta til takke med er feks trekkhundvorstehere  eller valp etter dårligere (jaktmessig) foreldre. Men det kan jo være helt fint for dere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at en fuglehund kunne passet inn hos dere: de er glad i mosjon, lange turer og er gjerne trivelige hunder som kan passe godt inn i en familie. Når det er sagt, så er det jo ting som kan gjøre de mindre aktuelle for dere. Synes dere at det er greit å ha en hund med stort jaktinstinkt? Som gjerne har stor radius og løper langt avgårde på tur? Som man må jobbe mye for å få en god innkalling på? Som kanskje stikker av så fort inngangsdøren står på gløtt?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dere må ikke jakte. Jeg har selv to engelsk settere, og jeg jakter ikke. Men dere må være klar over hva det innebærer å ha en slik type hund. Det kan ikke være viktig for dere at hunden kan gå løs overalt, for det er store sjanser for at den ikke kan det, selv om det finnes noen individer med kort radius utenom jakt. I tillegg er det hunder som trenger og trives best med mye fysisk aktivitet, som trekking og løping. Mine får løpe løs i skogen flere timer i strekk et par dager i uka når det ikke er båndtvang. Jeg bor slik til at jeg har skogsområder rett bak huset hvor de kan løpe langt uten å forstyrre folk/trafikk. Mine stikker ikke av, men de har lang radius, og jeg kan ikke alltid få de til å komme inn på sekundet (eller minuttet :p). I tillegg trener jeg mye lydighet, nosework, triks osv. Finnes det andre raser dere kan trives med ville jeg heller valgt det siden det er jakthunder (jeg har derfor valgt annen rase denne gangen).

Jeg kan bare snakke for engelsk setteren, men den er utrolig behagelig å ha i hus. Mine sover stort sett hele tiden de ikke er i aktivitet, men er allikevel med ut flere ganger selv om vi har vært på lang tur. De er utrolig snille med andre mennesker og dyr og veldig fine familiehunder. De er glade hunder som ikke vil noen noe vondt. Det er viktig at de får løpe i naturen, da trives de aller aller best, men de bryr seg ikke så mye om du har med våpen eller ikke ;) 

Jeg har ES nummer tre og fire nå og har fått kjøpe selv om jeg har vært åpen om at jeg ikke skal jakte, og jeg vil ikke si at alle disse har vært useriøse. Heller tvert i mot, de ville jeg skulle kjøpe Bris nettopp fordi de hadde sett at jeg var så aktiv med Isak og at han ble mye brukt selv om det ikke var jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg kjøpte setter av en seriøs oppdretter da jeg var 15 år. Oppdretter solgte kun hunder som skulle brukes på jakt, og da helst til folk som var interissert i å dra på jaktprøver. Jeg ville ha en hund som skulle være med på det meste, også jakt. Oppdretter forsto det var en sjanse for at hunden kanskje ikke fikk ørten jaktturer bak seg, men valgte alikevell å selge valp til meg av flere årsaker. Det har blitt flere turer på fjellet i løpet av livet til hunden, både under trening og med hagle på jakt. Det har dog ikke blitt noen utpreget jakthund som drar på jakt hver høst, og en periode var det flere år mellom jaktturene. Nå har vi ikke vært på jakt på 5 år, og hunden kommer nok ikke til å dra på jakt igjen. 

Hunden har vært aktiv på andre måter gjennom hele livet, og har stortrivdes med alt vi har funnet på sammen. Han har fått løpe mye løs, og vi har hatt flere fuglesituasjoner på fjellet, bare uten hagla. 

Men! Selv om hunden har hatt et bra liv har jeg dårlig samvittighet. Jeg kjøpte en jakthund med sterke instinkter, også føler jeg liksom at jeg har «tatt fra» han det han er skapt til å gjøre. Jeg har levd med settere i 16 år nå, og selv om det er rasen i mitt hjerte kommer jeg ikke til å kjøpe en ny før uka får flere dager, og jeg er garantert å komme meg ut på jakt igjen. 

Da jeg var yngre mente jeg at «alle» kunne ha setter, og at man ikke måtte jakte for å gi hunden et godt liv. Jeg står fremdeles ved at hunden kan få et veldig flott liv uten jakt, men nå har jeg flere turer på fjellet med fuglehunder bak meg, og har derfor endret mening i den retning at en setter bør brukes på jakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du ikke skyter fugl, så bør du i det minste kjøpe treningskort og la hunden få mulighet til å bruke instinktene sine. Når man først ser hvordan en fuglehund "våkner" på fugl, så er man ikke i tvil om at nettopp dette er noe den burde få drive med. 

Men som allerede nevnt, så vil en seriøs oppdretter sjelden selge fuglehund til noen som ikke kommer å bruke den til jakt. Og vil man virkelig støtte oppom en oppdretter som kanskje avler på hunder med dårlig jaktinstinkt, og potensielt bidrar til å ødelegge rasen? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...