Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlig førstegangshund til småbarnsfamilie.


Betla
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie med to barn. Ein på snart tre og ein som fyller sju over sommaren. Vi er begge i full jobb og hunden vil da måtte kunne vera heime aleine opp til sju timer fem dagar i veka.
Vi likar å gå på turar i skog og fjell i helgene, men klarar ikkje gjennomføre ein veldig aktiv livsstil i kvardagen då skulearbeid o.l krev sitt.
Har en liten hage som skal bli inngjerda før det kjem hund, og huset skal bli så og sei ferdig oppussa.

Hunden skal vera ein familiehund som i hovudsak skal vera oss voksne sitt ansvar, men vi ønskjer at ungane skal kunne delta på sin måte. Ungane ønskjer helst ein liten hund, mens vi voksne har hatt mest lyst på stor. 

Eg reagerar på pelsen til mange hunder og ser dermed etter råd innan dei som er kalla allergivennlige.
Vi er klar over at disse krev eindel pelsstell og er forberedt på det.

Det å skaffe oss hund er ikkje ein hastesak, og ungane har fått beskjed om at han minste uansett skal vera fire år før det kjem hund i hus. På denne måten har vi god tid til å få inn kunnskap om rase, hundestell og valpefase.

Det er mykje viktigare for oss at hunden er den rette hunden på innsida enn utsida.
Vi har også snakka med ungane om at det er oppdretter som velgjer hunden ut i fra kven vi er og ikkje ut i fra kva farge ungane ønskjer at den skal vera.

Mannen er oppvokst med stor blandingshund(schæfer/slovakisk cuvac) som var ein fantastisk familiehund. Eg har mest erfaring med onkelen min sin bichon frisé som vi fikk låne når eg voks opp. Det einaste eg ikkje likte med den var at den alltid yppa seg med andre hunder og at den aldri vokste av seg kvalpefaktene. Det skal seiast at onkelen min har hatt mange av denne hunden og eg veit ikkje kvar mange av dei eg har hatt med å gjera for dei hadde alle det samme namnet. Men eg veit at eg har hatt med dei både som kvalp og som vaksen.

Er det nokon som kan komme med råd til ein god familiehund til oss og eventuelle oppdrettere?
For oss er det også viktig at hunden ikkje er avkom av innavl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett rase er det jo viktig å sjekke hvilke sykdommer som kan følge rasen, og hvilke avlskrav raseklubben har satt (kan fort avvike fra minimumskravet fra NKK). Ingen regel uten unntak, men i hovedsak er det nok lurt å sjekke ut oppdrettere som avler ut fra raseklubbens krav.  Innavl finner du overalt. Til og med bak hunder med innavlsgrad på 0% kan det ligge innavl bak. Innavlsgraden blir satt ut fra valp + 5 generasjoner, som hovedregel, så sjekk gjerne lengre bak også. 
Dette sjekker du enkelt selv på Dogweb, som er åpen for alle :) https://www.dogweb.no/dogweb/dw/openPage/hoved.html
Her sjekker du også helseresultater, utstilling osv.  I den grad dette er utført og registrert.
Her kan du også sjekke stamtavler og innavlsgrad, men vær obs på at hunder tidligere fikk nye registreringsnummer ved bytte av land, så enkelte hunder har mer enn ett reg.nr., og vil da havne under radaren ifht. innavl. Gjeder også feilstavede navn. 
De aller fleste oppdrettere skjønner bedre enn å kjøre høy innavl (men ikke alle...), og i raser som ikke er utrydningstruet er dette særs unødvendig. 

Det er nok flere raser som kan passe. Jeg tror puddelene er fryktelig undervurdert, men tror også den er ganske så aktiv.
Likevel verdt å sjekke nærmere. Finnes i flere størrelser også :) 
Usikker på hvor mye tid dere tenker å bruke på hund i det daglige, men er hunden med på mangt og mye (barnas aktiviteter, der det er mulig, osv osv), så får man jo fint aktivisert hunden. Er ikke bare turgåing som skal til alltid :) 
Vær også obs på at enkelte raser er kjent for å være forferdelig trege på å bli renslige, og at enkelte raser er særlig utsatt for separasjonsangst. Dette er ting man kanskje ikke tenker veldig på når man leter, men som kan utgjøre en forskjell i hverdagen.

Mens dere forbereder dere vil jeg anbefale å kjøpe boka "Valpen flytter hjemmefra" av Linn Palm. Den er lettlest, enkel å forstå (også for barn vil jeg tro), og vil sikkert være et fint oppslagsverk i starten. 

Lykke til i leting etter både rase og oppdretter :) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for info om dogweb. Dette skal eg huske når vi kjem så langt.

Tusen takk for et godt bokforslag også, den skal eg få tak i og sette meg inni. Kan bli mange gode lesestunder i den med barna også om den er godt forståelig for dei.

 

Puddel er ein av rasene vi har tenkt på. Når det gjeld kongepuddelen er min erfaring at det er ein flott hund med eit herlig vesen, vertfall når dei er vaksne. Men har ingen erfaring med dei som kvalp.
Dei andre størrelsane har eg ikkje erfaring med.

Vi har også vert innom tanken på portugisisk vannhund, men har blitt meir usikker ut i frå at den kanskje krever meir fysisk aktivitet i kvardagen enn vi alltid kan gi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles allergiker her. Vil bare anbefale deg og teste allergien opp mot rasene dere ender opp å vurdere, da det er veldig, veldig individuelt hva man reagerer på. Du kan også oppleve å reagere på valper, men ikke voksne hunder. :) Jeg kjenner også folk som er fryktelig allergiske mot schäfer og hunder med lignende pels/underull f.eks men helt fint tåler div korthårede terriere. Bare så du er obs på at dere ikke nødvendigvis er låst til tradisjonelle allergivennlige raser. :) 
Jeg har ikke særlig erfaring med de allergivenlige rasene, men en av de rasene jeg selv har vurdert til den dagen jeg eventuelt føler behov for å bytte til noe mer allergivennlig, er Lagotto Romagnolo. Ikke små, men heller ikke store. Helt ok middels størrelse. Den jeg har møtt IRL var ung og noe usikker/forsiktig, men ellers en veldig herlig hund. :) Svjv egner de seg godt som familiehunder. Begynner å bli noen år siden jeg undersøkte noe rundt dem så jeg skal ikke uttale meg om akitvitetsnivå og om de passer til dere slik sett. 

En plass og starte er NKK sin rasevelger, den kan gi dere en liten pekepinn. :)
https://kjopehund.no/kjopehund-no/category822.html 

Endret av Rocket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i nokså lik situasjon som dere, dvs. er i fasen der vi sjekker ut raser osv., vi er småbarnsfamilie (dog litt eldre barn) der begge foreldre jobber fullt. Jeg har vært innom storpuddel, men synes at den kanskje er litt for stor. Akkurat nå er det mellompuddel, bedlington terrier og løwchen som er topp tre. (Ikke la deg «skremme» av utstillingsklippen :P) Om dere ønsker mellomstore/liten størrelse så kanskje disse er raser som kan passe for dere også?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 24.2.2018 at 7:50 PM, Betla skrev:

Vi har også vert innom tanken på portugisisk vannhund, men har blitt meir usikker ut i frå at den kanskje krever meir fysisk aktivitet i kvardagen enn vi alltid kan gi.

Jeg har hatt både puddel og portugisisk vannhund, begge alternativene er fine hunder. Men vær nøye med oppdretter, og still krav. At det ikke skal være innavl er en selvfølge, men be også om å få objektiv dokumentasjon på avlsdyrenes mentalitet, så sparer du deg selv mange problemer senere.

Egenskaper som aktivitetsnivå, interesse for lek, bjeffing, angst og aggresjon er alle arvelige i mer eller mindre grad. Det som skaper mest problemer for vanlige hundeeiere er angst. Dette kan komme til uttrykk på flere måter: angstagressjon, seperansjonsangst, panikk på nyttårsaften...

Absolutt alle oppdrettere kommer til å si at de er opptatt av mentalitet. Men hvis de VIRKELIG mener det, så har de tatt en mentalbeskrivelse (MH) av avlsdyrene. Resultatet av en slik test legges inn på dogweb, og her kan du se mye interessant om hundens egenskaper. Du kan også sammenlige snittet mellom raser, og sammenligne de du er mest interessert i.

Når det gjelder aktivitetsnivå vil jeg si at portisen er middels aktiv, men det kommer an på hvordan du trener. En hund som i stor grad aktiviseres som valp, vil ha et stort aktivitetsbehov som voksen. Jeg er aktiv og konkurrerer med min hund, og jeg sliter med at han noen ganger er litt treig og lat. Samtidig vet jeg at en kullbror ble omplassert fordi han ble for mye for familien han havnet hos.

Hvis du også er åpen for puddel så er mitt inntrykk at de individuelle forskjellene er enda større i den rasen. Siden det i lite grad avles målrettet mot egenskaper som mot, lekeinteresse og aktivitetsnivå så er det egentlig litt bingo hva du får. Jeg har sett pudler som er sofagriser, som nekter å gå ut hvis det regner. Og jeg har sett puddler som eksploderer av energi hvis de ser en ball, og som gjerne løper i timevis hver dag.

Én viktig ting å tenke på før du velger portis er helse. Det er større grad av innavl i denne rasen enn i feks puddel, fordi det rett og slett er færre individer å avle på. Det er en del problemer med allergi og våteksem, forhåpentligvis vil dette komme fram bedre nå når man kan registere flere sykdommer i dogweb.

Personlig er jeg veldig fornøyd med personligheten til min hund, men jeg er usikker på om det blir samme rase igjen neste gang, pga våteksem. Men det er vanskelig, for jeg vil heller ha våteksem enn angst, og utviklingen i bl.a. puddel ser ikke bra ut. Ja, og styr langt unna Lagotto!! De er beryktet for panikkangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Tusen takk for gode råd! Setter veldig pris på det.

Fikk kose med ein portis nå i påsken, det var ein nydelig hund med eit veldig behagelig vesen. Hode mitt klarte ikkje tenke på å spør om slikt akkurat da. Tenkte mest på allergisk reaksjon akkurat då. Klødde litt i nasa akkurat når eg holdt på, men gav seg med ein gong vi trakk oss vekk. Fikk heller ingen utslett på kroppen, men må treffe rasen fleire gonger for å finne ut om det er noko allergi der eller ikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som allergivennlig familiehund vil jeg anbefale deg å ta en titt på bedlington terrier. Man trenger ikke ha den klippen:)

Jeg har bare førstehåndserfaring med ett individ , men hun levde (og lever) virkelig opp til forventningene mine om en stødig og snill familiehund til tross for lite miljøtrening og sosialisering hennes 2 første leveår. 

 

Edit: på bedlington er det en gentest foreldrene bør ha og noe allergi. @Lola Pagola kan sikkert informere mer . 

 

Endret av Mud
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp alltid fra en oppdretter som tester foreldre og avkom for koppertoxicose.

Vår bedlis har allergi (støv blant annet), og vet om noen flere. Men om det er et utbredt problem vet jeg egentlig ikke, da jeg ikke er så inni miljøet. Er en gruppe på fb som heter "bedlington terrier i norden", der kan du komme i kontakt med folk som har rasen :-) 

Bedlington terrier er en artig rase synes jeg, liten og nett, men likevel robust og med på alt. Om du ikke vil stille ut så er det bare å barbere hver 2. mnd ca så passer pelsen stort sett seg selv. 

 

"Tidligere var koppertoxicose (som innebærer en kopperansamling i leveren) et stort problem innen rasen. Med DNA-markør testing, kunnskap om avlshundene og fornuftig avl er ikke lenger koppertoxicose den trussel mot rasen som den var tidligere."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...