Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg vurdere å stille Kristiansand, og jeg antar vi får grønn eller dårligere. Det er ikke så lett å få gulsløyfe på disse jaktgoldna.

Men jeg hører jo at på golden er det jo en del som blir klippet til utstilling. Min er jo ikke kraftig behåret, og det lille hun har vil jeg gjerne beholde. Jeg skal selvfølgelig presentere henne velstelt, og trimme pelsen litt rundt poter, haler osv. Men kan virkelig pels som ikke er like mye klippet som de vanlig showgoldene virkelig gjør at jeg mister en sløyfefarger?

Bilde av min:

image.thumb.png.d2cad649b2805000a01731b8507c9329.png

Hodebilde med de ørene hun har

image.png.0cb1f705eeca68b2517f91313f003d6d.png

Jeg har virkelig ikke lyst til å klippe henne.

Endret av Debbie
  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

nå er det lenge siden jeg stilte flat men det er noe lignende klipp. Skulle jeg klippet her så var det effileringssaks på fanene så de ikke virket så slitt. Skal det være rein kant rundt ørene? Kanskje litt med effileringssaks i brøstet, men det kan være bare bildet som gjør det også. 

Min flat skulle ha glatte ører og rimelig glatt bryst ned til brystbeinet også jevne faner foruten reine poter som er klipt. Men ser du skal ikke klippe mye

Håper noen av de med golden kan svare bedre

Skrevet

Du skal vel bare ha gulsløyfa til championat? Da ville jeg klippet, hvis utstilling blir en engangshendelse :) Det vokser jo ut igjen. Heller det enn å bruke masse ekstra penger på å prøve å stille flere ganger for å oppnå gulsløyfa. Nå aner ikke jeg hvordan golden skal klippes, men hvis det kan hjelpe på vil det jo være verd det tenker jeg? 

Skrevet

Nå vet jeg ikke hva som er vanlig på rasen, men pelsen vokser jo ut igjen, så å stusse litt her og der er jo ikke akkurat noen stor inngripen, og vel verdt det om man får den sløyfa man har behov for. :)

Skrevet

Men om hun har knapt med pels i utgangspunktet, er det kanskje ikke noe å klippe av? Kanskje heller bade, børste og evt blåse, og muligens jevne litt på fane og beheng?

  • Like 1
Skrevet

Tror jeg ville stusset litt under magen og på halen og fanene for å få bort eventuelle slitte tuster. Det ser ikke ut som hun har så mye fjonhår rundt ører og sånn, så det er nok ikke mye som må tas. Hun er veldig vakker :wub: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...