Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny lapphundvalp eller ikke - double trouble?


Lappen
 Share

Recommended Posts

@Lappen  Det tar tid å finne riktig valp også, og jeg ville som Simira skriver tatt kontakt med rasemiljøet og oppdrettere. Ikke alle hunder havner på Finn. :)

Jeg bodde i Schweigaardsgate da jeg fikk en telefon om ei 6 år gammel tispe som var på vei til dyrlegen for å avlives. Hun hadde bodd i hundegård på landet hele livet og vært av eiendommen hun bodde på hele to (2) ganger. :blink: Vi tok henne i stedet, og seriøst, hun tok alt på strak arm. Miljøskifte var null stress, vi tok trikk, buss og bane, hun var chill uansett. Lydigheten fikk vi kjapt på plass, og etter et litt kronglete første møte ble hun kompis med hannhunden vi allerede hadde. Jeg ble gravid ikke så lenge etterpå og hun ble bestevenn med guttungen, stolte 100% på henne med ham. Seriøst, hun var den mest stabile og gode bikkja ever. Gammelt gull finnes der ute altså :heart: 

Men nå driver jeg og overbeviser deg om å få deg en omplasseringshund, og det har jeg egentlig ingen ønsker om. Det er et like godt alternativ å få seg valp liksom. Jeg bare fikk litt behov for å nevne at det er fordeler med omplasseringshunder som dekker mange av bekymringene du har med valp, og det virker som du har lyst på to hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari Setter stor pris på det. Jeg heller mer mot en ok omplasseringshund enn valp, av åpenbare grunner, men har samtidig veldig gjerne lyst på en til lapphund. Men så lenge hunden er trygg og sånn passe lydig, spiller det ingen trille hvor den kommer fra eller hva slags rase det er. Takk for fin historie, det gir meg virkelig håp :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg synes det er en drøm å ha en hund. To hunder var mye mer styr,men de hadde til en viss grad glede av hverandre.

Jeg hadde to bjefferaser og merka jo godt  at valpen ble påvirka av den voksne hunden og bjeffingen ble ikke bedre av at de var to som hadde lett for å bjeffe for å si det sånn.

Jeg synes min lapphund er fantastisk og kunne i svake øyeblikk tenkt meg to, men så kommer jeg på hvor herlig det er med en og at det holder med den lyden som er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare lurer jeg altså på hvilke hunderaser som regnes som de typiske bjefferasene? Bare av ren nysgjerrighet. :teehe: 

Jeg har fire hunder av samme rase og de bjeffer jo om de andre bjeffer i flokken men de har så mye glede i hverandre så det går over alle ulempene. Vet ikke om det er en typisk bjefferase heller. 

http://www.norsklapphundklubb.no/omplassering.php

Er en tispe her men vet ikke om hun er allerede omplassert eller ikke. Eller om det er den samme som dere skrev om før jul tidligere i denne tråden her.

Endret av Katharina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Katharina skrev:

Bare lurer jeg altså på hvilke hunderaser som regnes som de typiske bjefferasene? Bare av ren nysgjerrighet. :teehe: 

Jeg har fire hunder av samme rase og de bjeffer jo om de andre bjeffer i flokken men de har så mye glede i hverandre så det går over alle ulempene. Vet ikke om det er en typisk bjefferase heller. 

Godt spørsmål.. Hvordan rase har du? 

De fleste lapphunder har jo veldig lav terskel for å bjeffe - de er jo tross alt avlet for å bjeffe. Islandsk fårehund vet jeg også kan komme med en del lyd. Spisshunder generelt er jo ofte glad i sin egen stemme. 

Chihuahua har jeg fått inntrykk av at har veldig lav terskel, noe som ikke er rart mtp vaktinstinktet. Dachs, JRT og en del andre terriere skal vel også ha en del lyd iseg. 

@Klematis Er det mye lyd i din og hvordan går det med passering? Hvor gammel er den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
6 timer siden, Lappen skrev:

 

@Klematis Er det mye lyd i din og hvordan går det med passering? Hvor gammel er den?

 

Hun er 3 år. Passering går litt opp og ned. Hun pleier som oftest å bjeffe mye da.

Ellers bjeffer hun når hun er glad. Som når hun skal på tur. Når hun møter andre hunder. Varsler mye på døra når det kommer folk. 

Hun har andre lyder også. Hun synger og prater en del hvis hun er veldig glad,altså spesielt fornøyd med noe.

Den forrige lapphunden min var det mye mer lyd i. Hun her er vel sånn midt på treet.

Lyden er vel det som trekker ned med rasen. Hunden ellers er helt herlig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Klematis skrev:

 

Hun er 3 år. Passering går litt opp og ned. Hun pleier som oftest å bjeffe mye da.

Ellers bjeffer hun når hun er glad. Som når hun skal på tur. Når hun møter andre hunder. Varsler mye på døra når det kommer folk. 

Hun har andre lyder også. Hun synger og prater en del hvis hun er veldig glad,altså spesielt fornøyd med noe.

Den forrige lapphunden min var det mye mer lyd i. Hun her er vel sånn midt på treet.

Lyden er vel det som trekker ned med rasen. Hunden ellers er helt herlig.

 

Det er akkurat det - hadde det ikke vært for lyden hadde jeg aldri vurdert en annen rase :wub: Nå er min forholdsvis stille, og hadde jeg fått en til lik han jeg har hadde det ikke vært noen tvil. Meeen så kjenner jeg 3 andre lappiser, og dem er det MYE lyd i.
Samtidig leser jeg på en del lapphundgrupper på facebook at mange sier de har en lydløs hund, som knapt har bjeffet i sitt liv. Lurer på om de overdriver veldig, om de bor langt vekk fra all sivilisasjon eller om det faktisk er så mange lydløse lappiser der ute...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de som sier de har EN lydløs hund har nok også nettopp det, ÉN hund? Og de finnes nok, ikke lydløs men mindre bjeffete og kanskje har et miljø rundt seg som trigger det mindre. Jeg ville nok uansett ikke anbefalt noen å kjøpe en lapphund i håp om at den ble lydløs. Og særlig ikke nr. 2.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det svensk lapphund jeg kjenner til da, men jeg kjenner to stk og de er det myyye lyd i, både hver for seg og i alle fall sammen (naboer og kullsøsken så de er mye sammen). De piper, syter og "gladsyter" mer enn noen annen hund jeg har vært borti. Spesielt den ene har forventningsbjeffing og lekebjeffing. Litt ulik oppdragelse så den ene kan du be holde kjeft, den andre stort sett ikke. Vet ikke hvordan det er med den finske, men disse her bjeffer utrolig høyt, det virkelig gjaller. Fantastisk(!!) trivelige hunder altså, virkelig!:wub: Men kjenner jeg er litt avskrekket fra den svenske lapphunden i alle fall:icon_redface: Kjenner én finsk da, han virker veldig stille i forhold så mulig det er forskjell mellom de to rasene/variantene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sona skrev:

Nå er det svensk lapphund jeg kjenner til da, men jeg kjenner to stk og de er det myyye lyd i, både hver for seg og i alle fall sammen (naboer og kullsøsken så de er mye sammen). De piper, syter og "gladsyter" mer enn noen annen hund jeg har vært borti. Spesielt den ene har forventningsbjeffing og lekebjeffing. Litt ulik oppdragelse så den ene kan du be holde kjeft, den andre stort sett ikke. Vet ikke hvordan det er med den finske, men disse her bjeffer utrolig høyt, det virkelig gjaller. Fantastisk(!!) trivelige hunder altså, virkelig!:wub: Men kjenner jeg er litt avskrekket fra den svenske lapphunden i alle fall:icon_redface: Kjenner én finsk da, han virker veldig stille i forhold så mulig det er forskjell mellom de to rasene/variantene?

Det er ikke mange år siden svensk og finsk lapphund samt lapsk vallhund var en og samme rase. Tror forskjell på lydnivået beror mer på individet enn hvorvidt det er svensk eller finsk.. Men takk for innspill!! :) Som @simira nevner er det nok ikke lurt å velge nr 2 i håp om å få mindre bjeffing, når man allerede har en. De er flinke på å gire hverandre opp:whistle: Hadde det ikke vært for lydnivået hadde det ikke vært noe tvil om nr 2.. Synd jeg er så forelska i rasen ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lappen skrev:

Det er ikke mange år siden svensk og finsk lapphund samt lapsk vallhund var en og samme rase. Tror forskjell på lydnivået beror mer på individet enn hvorvidt det er svensk eller finsk.. Men takk for innspill!! :) Som @simira nevner er det nok ikke lurt å velge nr 2 i håp om å få mindre bjeffing, når man allerede har en. De er flinke på å gire hverandre opp:whistle: Hadde det ikke vært for lydnivået hadde det ikke vært noe tvil om nr 2.. Synd jeg er så forelska i rasen ellers.

Du kunne jo kanskje vurdert en annen rase? Som ikke har så mye lyd? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Sprettballen skrev:

Du kunne jo kanskje vurdert en annen rase? Som ikke har så mye lyd? 

Ja, det var det.. Har siklet på mange raser, bla jaktgolden, kleiner munsterlander og BC, men er redd de ikke hadde fått nok stimuli hos meg. Kleiner munsterlander syns jeg det er litt vanskelig å finne info om. Dessuten er de to førstnevnte jakthunder, og heller mer mot gjeterhund da jeg ser for meg de er enklere å ha løs.

Min får til hverdags 1,5-2 t aktivisering daglig som hovedtur (trener lydighet eller går tur), noe han virker å være godt fornøyd med. Tenker det er bedre å velge en rase som får mer enn den trenger fremfor akkurat nok eller mindre. 
Positivt med lapphund er
- Legger ikke fra seg hår overalt (ulldotter derimot... men det er veldig greit å plukke opp)
- De tåler noen rolige dager samtidig som de lett kan være med på lengre turer/lengre treningsøkter
- Frisk rase
- Masse personlighet
- Ingen ekstreme gjeter-/vaktinstinker

Negativt
- Lav terskel for å bjeffe
- Gidder ikke samarbeide med mindre det virkelig lønner seg 
- Terping er kjedelig

Kunne tenkt meg en mer førerorientert rase i ca samme størrelse, evt noe større, med god helse og mentalitet, men som samtidig ikke går på veggen hvis det blir noen roligere dager. Har ingen store ambisjoner om å trene lydighet eller agility annet enn for gøy, men er veldig opptatt av god hverdagslydighet.

Kommer nok til å vente litt med å få en til. Som flere nevner er det mye jobb med to, men det er vel lov å drømme:wub: Kunne gjerne tenkt meg omplasseringshund, og da er ikke rase så viktig bare jeg vet hva jeg får. Dessuten leier jeg leilighet, og kan se for meg jeg som leietaker blir en god del mindre attraktiv hvis jeg stiller opp med TO hunder.

Endret av Lappen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
15 timer siden, Lappen skrev:

Det er akkurat det - hadde det ikke vært for lyden hadde jeg aldri vurdert en annen rase :wub: Nå er min forholdsvis stille, og hadde jeg fått en til lik han jeg har hadde det ikke vært noen tvil. Meeen så kjenner jeg 3 andre lappiser, og dem er det MYE lyd i.
Samtidig leser jeg på en del lapphundgrupper på facebook at mange sier de har en lydløs hund, som knapt har bjeffet i sitt liv. Lurer på om de overdriver veldig, om de bor langt vekk fra all sivilisasjon eller om det faktisk er så mange lydløse lappiser der ute...

De finnes de, men jeg ville ikke satsa på å skaffe meg lapphund med håp om å få en lydløs en?

Min er oppvokst langt ute på landet. Hun bjeffer ikke mindre der enn i leiligheten i byen. Hun passer på tomta og sier i fra om noen går fordi. Helt i begynnelsen i leiligheten i byen før hun ble vant til lydene fra naboer osv bjeffa hun mye fordi det var uvant men nå bryr hun seg ikke. Så det er vel individavhengig ja?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...