Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoste utendørs


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Ayla er igjen inne i en runde med hosting, og jeg synes det er verre denne gangen enn det har vært tidligere. Dette er tredje runde på under 1 år. Hun har vært skopet for luftrørskollaps (negativ), og ble tatt mange prøver av under siste runde, uten at vet'n kunne si akkurat hva det var. Hun har dog litt lang gane, men det skulle ikke by på mer problemer enn at hun ville harke den på plass ved nødvendighet. Det gikk over etter 2-3 uker, men nå er hun altså i gang igjen. Hosteanfall utløses stort sett når hun kommer ut, noe som gjør det vanskelig for henne å få gått på do, og turer har det blitt lite av den siste uka. Tidligere har hosten hørtes tørr og harkende ut, men tidligere i dag hadde hun et anfall som hørtes ut som svanefresing (det første som slo meg at det lignet på). Hun surkler også en del, og virker å slite med å få puste gjennom nesa mens det står på. Hun kan surkle litt innendørs, og hoste litt når hun girer seg opp, men det er altså et veldig tydelig mønster med hosting hver eneste gang hun går ut døra. De to tidligere rundene var på senvåren og sensommeren, så kulde er ikke årsaken. 

Hun har time hos dyrlegen på onsdag, men jeg vil gjerne høre om noen her har noen ideer om hva som kan ligge bak denne hostingen. Astma er jo en mulighet vi har tenkt på, men jeg synes det virker rart at det går over av seg selv i løpet av noen uker, for så å komme igjen noen måneder senere. Nå er ikke jeg ekspert, så kanskje det er normalt ved astma, men dette med at det går over og kommer tilbake tuller med alle teorier jeg har. Noen som har noen betraktninger, teorier, ideer, hypoteser, forslag eller annet å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Monikawt skrev:

Kan det være så enkelt som kennelhoste? 

Vet'n var veldig usikker de to første gangene, men kennelhoste ble nevnt, selv om vet'n ikke syntes det hørtes helt ut som normal kennelhoste. Første gangen fikk vi bare diagnosen "irritert luftrør", og den andre gangen fikk vi ingen klar diagnose. 

Da jeg tok henne med ut for å gå på do i ettermiddag, så hostet hun ille, samtidig som at det hørtes ut som om hun var tett i nesa, noe som resulterte i at hun nesten ikke fikk puste. Hun skalv og virket redd. Og hun fikk selvfølgelig ikke gått på do. Jeg kvier meg nå for å ta henne med ut i det hele tatt, for det høres jo ut som at hun skal stryke med, men jeg må vel bare se om det hjelper med hostesaft, selv om hun hater den gørra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med at vet'en har hørt på hjertet, og utelukket klaffefeil?

red: det kan også være lurt å gi en ormekur, i tilfelle hun har lungeorm. Det gir hosting, og er slett ikke så uvanlig som man skulle tro.

Endret av Pringlen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg regner med at vet'en har hørt på hjertet, og utelukket klaffefeil?

red: det kan også være lurt å gi en ormekur, i tilfelle hun har lungeorm. Det gir hosting, og er slett ikke så uvanlig som man skulle tro.

Ja, jeg vil jo tro det. Hun måtte jo dopes ned for å skopes, så da er det vel standard å lytte litt her og der, er det ikke? Pluss, hun ble lyttet til under den årlige helsesjekken ved vaksina, mener jeg å huske (også standard, vel).

Lungeorm var det ikke sist, hvert fall. Jeg leverte avføringsprøver og det ble utelukket. Ble forøvrig også tatt prøver fra nedi luftrøret en plass (bronkiene?) uten at noe ble funnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Ja, jeg vil jo tro det. Hun måtte jo dopes ned for å skopes, så da er det vel standard å lytte litt her og der, er det ikke? Pluss, hun ble lyttet til under den årlige helsesjekken ved vaksina, mener jeg å huske (også standard, vel).

Lungeorm var det ikke sist, hvert fall. Jeg leverte avføringsprøver og det ble utelukket. Ble forøvrig også tatt prøver fra nedi luftrøret en plass (bronkiene?) uten at noe ble funnet.

Nei, da er det sikkert ikke noe av det :) 

Kennelhoste kan sitte i lenge, og de kan få tilbakefall til hoste ved aktivitet. Men det er jo grenser for hvor lenge det varer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig kjent ut. Det later til at det er temperaturforskjellen( inne/ute på vinterstid) som utløser anfallene. Det går seg som regel til etter en stund da med mine,     men jeg  må gjerne løfte dem opp litt og bære dem først. Respirasjonsapparetet på chi, er ikke noe å skryte av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuldeutløst astma kanskje? 

Jeg har det, og merker det godt når jeg er dårlig form (høhø), og om det er store tempraturforskjeller. 
Sånn som nå, når det "bare" er -7 merker jeg det ikke. Men er det -20 så sliter jeg med en gang jeg kommer ut, fram til jeg venner meg til det. 

Aner ikke om det er slik for hunder da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, QUEST skrev:

Dette høres veldig kjent ut. Det later til at det er temperaturforskjellen( inne/ute på vinterstid) som utløser anfallene. Det går seg som regel til etter en stund da med mine,     men jeg  må gjerne løfte dem opp litt og bære dem først. Respirasjonsapparetet på chi, er ikke noe å skryte av..

 

5 timer siden, Kaja skrev:

Kuldeutløst astma kanskje? 

Jeg har det, og merker det godt når jeg er dårlig form (høhø), og om det er store tempraturforskjeller. 
Sånn som nå, når det "bare" er -7 merker jeg det ikke. Men er det -20 så sliter jeg med en gang jeg kommer ut, fram til jeg venner meg til det. 

Aner ikke om det er slik for hunder da. 

Har vært inne på tanken, men greia er den at de to gangene tidligere hun har hatt slike hosteperioder har vært i varmt vær ;) Selvfølgelig, det trenger jo ikke å være samme årsak hver gang, men det er jo uansett pussig at det dukker opp med noen måneders mellomrom.

18 minutter siden, Yellow skrev:

Bruker du sele som sitter riktig, og ikke halsbånd eller sele som presser opp i halsen når hunden trekker litt fremover? 

Hun har aldri hatt på seg halsbånd, kun brukt sele. Hun bruker en Hurtta-sele, en slik, og jeg trodde den presset på toppen av brystbeinet, men jeg testet den nå, og merket at den akkurat bommer. Så kanskje det kan forklare noe. Vi hadde en Y-sele fra Hurtta, men den satt veldig rart på henne, strammet seg ikke over hele liksom, så derfor ble det denne varianten. Har en soft-sele jeg kan bruke, se om det gjør noen forskjell. 
Men: Kan det forklare snørringa? Og, som jeg glemte å nevne, nysinga, som ikke er like fremtredende hver dag, men veldig aktiv noen dager?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sele og/eller halsbånd vil jo uansett ikke være noen forklaring på hosten. Friske hunder kan dra alt de orker daglig med halsbånd uten å få problemer. Det kan sikkert bidra til å forværre symptomene når hunden har et problem, men noen årsak er det neppe :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Sele og/eller halsbånd vil jo uansett ikke være noen forklaring på hosten. Friske hunder kan dra alt de orker daglig med halsbånd uten å få problemer. Det kan sikkert bidra til å forværre symptomene når hunden har et problem, men noen årsak er det neppe :)

Enig. Jeg ser dt samme på mine, båndet utløser/forverrer noen ganger anfallene men de er ikke årsaken til anfallene. De får disse anfallene uten bånd også. Temperaturskifte, opphisselse, lek og løping er hovedårsakene her. Det er dog varierende i hvilken grad de er påvirket men alle er det, i større eller mindre grad. Den som er mest påvirket snorker/surkler også og har vært undersøkt av veterinær mtp infeksjon men uten  resultat. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Enig. Jeg ser dt samme på mine, båndet utløser/forverrer noen ganger anfallene men de er ikke årsaken til anfallene. De får disse anfallene uten bånd også. Temperaturskifte, opphisselse, lek og løping er hovedårsakene her. Det er dog varierende i hvilken grad de er påvirket men alle er det, i større eller mindre grad. Den som er mest påvirket snorker/surkler også og har vært undersøkt av veterinær mtp infeksjon men uten  resultat. 

Nei, i så fall skulle mine hostet som besatt :P Men hva skyldes denne hosten og surklingen? Er de bare laget sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Pringlen skrev:

Nei, i så fall skulle mine hostet som besatt :P Men hva skyldes denne hosten og surklingen? Er de bare laget sånn?

Ja, jeg har en 'trekkhund' som kan henge i lina uten større besvær( annen rase) så det er nok ikke lina som er problemet nei.

Ja, det  kan man jo godt si..'Chihoste' er et begrep og ifølge raseklubb( om jeg ikke husker feil) så er det så utbredt i rasen, at det ikke lar seg utrydde.. Luftrørskollaps , kort snute og ekstremt eplehode er nok ingen god mix.. Jeg hadde hørt om det før jeg fikk rasen men jeg hadde ingen ide om hvor utbredt det var og i hvor stor grad det kan påvirke hundens liv. Den 'verste' her er nå lite interessert i å leke og å gå tur, for det utløser hosting og pusteproblemer. Hunden står bredbent og hiver etter pusten, ikke noe vakkert syn og selvfølgelig ikke noe trivelig for hunden heller :hmm: Dessverre syns jeg det bgatelliseres av ( for) mange og etter min mening er det uhørt å avle på slikt. 

  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, QUEST skrev:

Ja, jeg har en 'trekkhund' som kan henge i lina uten større besvær( annen rase) så det er nok ikke lina som er problemet nei.

Ja, det  kan man jo godt si..'Chihoste' er et begrep og ifølge raseklubb( om jeg ikke husker feil) så er det så utbredt i rasen, at det ikke lar seg utrydde.. Luftrørskollaps , kort snute og ekstremt eplehode er nok ingen god mix.. Jeg hadde hørt om det før jeg fikk rasen men jeg hadde ingen ide om hvor utbredt det var og i hvor stor grad det kan påvirke hundens liv. Den 'verste' her er nå lite interessert i å leke og å gå tur, for det utløser hosting og pusteproblemer. Hunden står bredbent og hiver etter pusten, ikke noe vakkert syn og selvfølgelig ikke noe trivelig for hunden heller :hmm: Dessverre syns jeg det bgatelliseres av ( for) mange og etter min mening er det uhørt å avle på slikt. 

Det var nok dette min chi hadde også - tilbake i 1978... Husker han skremte vettet av oss første gangen det skjedde, men etter hvert ble det liksom bare "noe" som hendte av og til. Fikk aldri noen diagnose på det, jeg tror ikke engang vi var til veterinæren med det... Den andre chi'en vi hadde hadde ikke dette dog. Han fikk vi til halv pris fordi han hadde for lang snute og rokokkobein :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pringlen skrev:

Sele og/eller halsbånd vil jo uansett ikke være noen forklaring på hosten. Friske hunder kan dra alt de orker daglig med halsbånd uten å få problemer. Det kan sikkert bidra til å forværre symptomene når hunden har et problem, men noen årsak er det neppe :)

Neida, jeg skjønte det, men det hjalp faktisk å bytte til softselen i går. 

8 timer siden, QUEST skrev:

Enig. Jeg ser dt samme på mine, båndet utløser/forverrer noen ganger anfallene men de er ikke årsaken til anfallene. De får disse anfallene uten bånd også. Temperaturskifte, opphisselse, lek og løping er hovedårsakene her. Det er dog varierende i hvilken grad de er påvirket men alle er det, i større eller mindre grad. Den som er mest påvirket snorker/surkler også og har vært undersøkt av veterinær mtp infeksjon men uten  resultat. 

Ayla har ikke typiske symptomer på chi-hoste, eller luftrørskollaps, og hun er klarert for det med skop. Det eneste mønsteret vi har funnet er at hun begynner å hoste når hun kommer ut, men disse rundene med hoste har altså kommet i både varmt og kaldt vær, så temperaturen har tydeligvis ikke noe å si. Opphisselse, lek og løping har ikke løst ut hosteanfall, men jenta har vært slappere enn vanlig den siste uka. Hun begynner nå å bli bedre, for i kveld har hun jazza seg opp av kattene flere ganger, og jappa på noe (rådyr?) utenfra noen ganger, så hun begynner å bli seg selv. 

Vi var altså hos vet'n i dag, og hun kunne egentlig ikke si så mye konkret. Blodprøven var fin. Hun var tydelig tett i nesa/bihulene, og surklet når den ene neseboret ble holdt for. Ellers surkler hun lite/ingenting innendørs, selv når hun jazzer seg opp. Vi fikk beskjed om å gi Onsior i ei uke for å se om det hjelper. Det hjalp den første gangen hun fikk hosteproblemer. Og evt hostesaft, om det trengs. Har prøvd å dryppe saltvann i nesa, men det går rett og slett ikke jentungen med på, og får det alle andre steder enn i nesa :P

Vi tok også turen innom en dyrebutikk med det samme vi var ute, for å se om vi fant en bedre sele. Vel, vi kjøpte to, så får vi se om de funker. Den ene er en sånn jakke-sele, sånn med borrelås rundt magen og rundt halsen, veldig myk og brede bånd, så jeg håper den funker til å ikke utløse hostekuler nå. Den andre er en vanlig sele, men har mykere polstring, som jeg håper la være å irritere om noe er på gang når denne runden er slutt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...