Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoste utendørs


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Ayla er igjen inne i en runde med hosting, og jeg synes det er verre denne gangen enn det har vært tidligere. Dette er tredje runde på under 1 år. Hun har vært skopet for luftrørskollaps (negativ), og ble tatt mange prøver av under siste runde, uten at vet'n kunne si akkurat hva det var. Hun har dog litt lang gane, men det skulle ikke by på mer problemer enn at hun ville harke den på plass ved nødvendighet. Det gikk over etter 2-3 uker, men nå er hun altså i gang igjen. Hosteanfall utløses stort sett når hun kommer ut, noe som gjør det vanskelig for henne å få gått på do, og turer har det blitt lite av den siste uka. Tidligere har hosten hørtes tørr og harkende ut, men tidligere i dag hadde hun et anfall som hørtes ut som svanefresing (det første som slo meg at det lignet på). Hun surkler også en del, og virker å slite med å få puste gjennom nesa mens det står på. Hun kan surkle litt innendørs, og hoste litt når hun girer seg opp, men det er altså et veldig tydelig mønster med hosting hver eneste gang hun går ut døra. De to tidligere rundene var på senvåren og sensommeren, så kulde er ikke årsaken. 

Hun har time hos dyrlegen på onsdag, men jeg vil gjerne høre om noen her har noen ideer om hva som kan ligge bak denne hostingen. Astma er jo en mulighet vi har tenkt på, men jeg synes det virker rart at det går over av seg selv i løpet av noen uker, for så å komme igjen noen måneder senere. Nå er ikke jeg ekspert, så kanskje det er normalt ved astma, men dette med at det går over og kommer tilbake tuller med alle teorier jeg har. Noen som har noen betraktninger, teorier, ideer, hypoteser, forslag eller annet å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Monikawt skrev:

Kan det være så enkelt som kennelhoste? 

Vet'n var veldig usikker de to første gangene, men kennelhoste ble nevnt, selv om vet'n ikke syntes det hørtes helt ut som normal kennelhoste. Første gangen fikk vi bare diagnosen "irritert luftrør", og den andre gangen fikk vi ingen klar diagnose. 

Da jeg tok henne med ut for å gå på do i ettermiddag, så hostet hun ille, samtidig som at det hørtes ut som om hun var tett i nesa, noe som resulterte i at hun nesten ikke fikk puste. Hun skalv og virket redd. Og hun fikk selvfølgelig ikke gått på do. Jeg kvier meg nå for å ta henne med ut i det hele tatt, for det høres jo ut som at hun skal stryke med, men jeg må vel bare se om det hjelper med hostesaft, selv om hun hater den gørra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med at vet'en har hørt på hjertet, og utelukket klaffefeil?

red: det kan også være lurt å gi en ormekur, i tilfelle hun har lungeorm. Det gir hosting, og er slett ikke så uvanlig som man skulle tro.

Endret av Pringlen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg regner med at vet'en har hørt på hjertet, og utelukket klaffefeil?

red: det kan også være lurt å gi en ormekur, i tilfelle hun har lungeorm. Det gir hosting, og er slett ikke så uvanlig som man skulle tro.

Ja, jeg vil jo tro det. Hun måtte jo dopes ned for å skopes, så da er det vel standard å lytte litt her og der, er det ikke? Pluss, hun ble lyttet til under den årlige helsesjekken ved vaksina, mener jeg å huske (også standard, vel).

Lungeorm var det ikke sist, hvert fall. Jeg leverte avføringsprøver og det ble utelukket. Ble forøvrig også tatt prøver fra nedi luftrøret en plass (bronkiene?) uten at noe ble funnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Ja, jeg vil jo tro det. Hun måtte jo dopes ned for å skopes, så da er det vel standard å lytte litt her og der, er det ikke? Pluss, hun ble lyttet til under den årlige helsesjekken ved vaksina, mener jeg å huske (også standard, vel).

Lungeorm var det ikke sist, hvert fall. Jeg leverte avføringsprøver og det ble utelukket. Ble forøvrig også tatt prøver fra nedi luftrøret en plass (bronkiene?) uten at noe ble funnet.

Nei, da er det sikkert ikke noe av det :) 

Kennelhoste kan sitte i lenge, og de kan få tilbakefall til hoste ved aktivitet. Men det er jo grenser for hvor lenge det varer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig kjent ut. Det later til at det er temperaturforskjellen( inne/ute på vinterstid) som utløser anfallene. Det går seg som regel til etter en stund da med mine,     men jeg  må gjerne løfte dem opp litt og bære dem først. Respirasjonsapparetet på chi, er ikke noe å skryte av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuldeutløst astma kanskje? 

Jeg har det, og merker det godt når jeg er dårlig form (høhø), og om det er store tempraturforskjeller. 
Sånn som nå, når det "bare" er -7 merker jeg det ikke. Men er det -20 så sliter jeg med en gang jeg kommer ut, fram til jeg venner meg til det. 

Aner ikke om det er slik for hunder da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, QUEST skrev:

Dette høres veldig kjent ut. Det later til at det er temperaturforskjellen( inne/ute på vinterstid) som utløser anfallene. Det går seg som regel til etter en stund da med mine,     men jeg  må gjerne løfte dem opp litt og bære dem først. Respirasjonsapparetet på chi, er ikke noe å skryte av..

 

5 timer siden, Kaja skrev:

Kuldeutløst astma kanskje? 

Jeg har det, og merker det godt når jeg er dårlig form (høhø), og om det er store tempraturforskjeller. 
Sånn som nå, når det "bare" er -7 merker jeg det ikke. Men er det -20 så sliter jeg med en gang jeg kommer ut, fram til jeg venner meg til det. 

Aner ikke om det er slik for hunder da. 

Har vært inne på tanken, men greia er den at de to gangene tidligere hun har hatt slike hosteperioder har vært i varmt vær ;) Selvfølgelig, det trenger jo ikke å være samme årsak hver gang, men det er jo uansett pussig at det dukker opp med noen måneders mellomrom.

18 minutter siden, Yellow skrev:

Bruker du sele som sitter riktig, og ikke halsbånd eller sele som presser opp i halsen når hunden trekker litt fremover? 

Hun har aldri hatt på seg halsbånd, kun brukt sele. Hun bruker en Hurtta-sele, en slik, og jeg trodde den presset på toppen av brystbeinet, men jeg testet den nå, og merket at den akkurat bommer. Så kanskje det kan forklare noe. Vi hadde en Y-sele fra Hurtta, men den satt veldig rart på henne, strammet seg ikke over hele liksom, så derfor ble det denne varianten. Har en soft-sele jeg kan bruke, se om det gjør noen forskjell. 
Men: Kan det forklare snørringa? Og, som jeg glemte å nevne, nysinga, som ikke er like fremtredende hver dag, men veldig aktiv noen dager?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sele og/eller halsbånd vil jo uansett ikke være noen forklaring på hosten. Friske hunder kan dra alt de orker daglig med halsbånd uten å få problemer. Det kan sikkert bidra til å forværre symptomene når hunden har et problem, men noen årsak er det neppe :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Sele og/eller halsbånd vil jo uansett ikke være noen forklaring på hosten. Friske hunder kan dra alt de orker daglig med halsbånd uten å få problemer. Det kan sikkert bidra til å forværre symptomene når hunden har et problem, men noen årsak er det neppe :)

Enig. Jeg ser dt samme på mine, båndet utløser/forverrer noen ganger anfallene men de er ikke årsaken til anfallene. De får disse anfallene uten bånd også. Temperaturskifte, opphisselse, lek og løping er hovedårsakene her. Det er dog varierende i hvilken grad de er påvirket men alle er det, i større eller mindre grad. Den som er mest påvirket snorker/surkler også og har vært undersøkt av veterinær mtp infeksjon men uten  resultat. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Enig. Jeg ser dt samme på mine, båndet utløser/forverrer noen ganger anfallene men de er ikke årsaken til anfallene. De får disse anfallene uten bånd også. Temperaturskifte, opphisselse, lek og løping er hovedårsakene her. Det er dog varierende i hvilken grad de er påvirket men alle er det, i større eller mindre grad. Den som er mest påvirket snorker/surkler også og har vært undersøkt av veterinær mtp infeksjon men uten  resultat. 

Nei, i så fall skulle mine hostet som besatt :P Men hva skyldes denne hosten og surklingen? Er de bare laget sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Pringlen skrev:

Nei, i så fall skulle mine hostet som besatt :P Men hva skyldes denne hosten og surklingen? Er de bare laget sånn?

Ja, jeg har en 'trekkhund' som kan henge i lina uten større besvær( annen rase) så det er nok ikke lina som er problemet nei.

Ja, det  kan man jo godt si..'Chihoste' er et begrep og ifølge raseklubb( om jeg ikke husker feil) så er det så utbredt i rasen, at det ikke lar seg utrydde.. Luftrørskollaps , kort snute og ekstremt eplehode er nok ingen god mix.. Jeg hadde hørt om det før jeg fikk rasen men jeg hadde ingen ide om hvor utbredt det var og i hvor stor grad det kan påvirke hundens liv. Den 'verste' her er nå lite interessert i å leke og å gå tur, for det utløser hosting og pusteproblemer. Hunden står bredbent og hiver etter pusten, ikke noe vakkert syn og selvfølgelig ikke noe trivelig for hunden heller :hmm: Dessverre syns jeg det bgatelliseres av ( for) mange og etter min mening er det uhørt å avle på slikt. 

  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, QUEST skrev:

Ja, jeg har en 'trekkhund' som kan henge i lina uten større besvær( annen rase) så det er nok ikke lina som er problemet nei.

Ja, det  kan man jo godt si..'Chihoste' er et begrep og ifølge raseklubb( om jeg ikke husker feil) så er det så utbredt i rasen, at det ikke lar seg utrydde.. Luftrørskollaps , kort snute og ekstremt eplehode er nok ingen god mix.. Jeg hadde hørt om det før jeg fikk rasen men jeg hadde ingen ide om hvor utbredt det var og i hvor stor grad det kan påvirke hundens liv. Den 'verste' her er nå lite interessert i å leke og å gå tur, for det utløser hosting og pusteproblemer. Hunden står bredbent og hiver etter pusten, ikke noe vakkert syn og selvfølgelig ikke noe trivelig for hunden heller :hmm: Dessverre syns jeg det bgatelliseres av ( for) mange og etter min mening er det uhørt å avle på slikt. 

Det var nok dette min chi hadde også - tilbake i 1978... Husker han skremte vettet av oss første gangen det skjedde, men etter hvert ble det liksom bare "noe" som hendte av og til. Fikk aldri noen diagnose på det, jeg tror ikke engang vi var til veterinæren med det... Den andre chi'en vi hadde hadde ikke dette dog. Han fikk vi til halv pris fordi han hadde for lang snute og rokokkobein :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pringlen skrev:

Sele og/eller halsbånd vil jo uansett ikke være noen forklaring på hosten. Friske hunder kan dra alt de orker daglig med halsbånd uten å få problemer. Det kan sikkert bidra til å forværre symptomene når hunden har et problem, men noen årsak er det neppe :)

Neida, jeg skjønte det, men det hjalp faktisk å bytte til softselen i går. 

8 timer siden, QUEST skrev:

Enig. Jeg ser dt samme på mine, båndet utløser/forverrer noen ganger anfallene men de er ikke årsaken til anfallene. De får disse anfallene uten bånd også. Temperaturskifte, opphisselse, lek og løping er hovedårsakene her. Det er dog varierende i hvilken grad de er påvirket men alle er det, i større eller mindre grad. Den som er mest påvirket snorker/surkler også og har vært undersøkt av veterinær mtp infeksjon men uten  resultat. 

Ayla har ikke typiske symptomer på chi-hoste, eller luftrørskollaps, og hun er klarert for det med skop. Det eneste mønsteret vi har funnet er at hun begynner å hoste når hun kommer ut, men disse rundene med hoste har altså kommet i både varmt og kaldt vær, så temperaturen har tydeligvis ikke noe å si. Opphisselse, lek og løping har ikke løst ut hosteanfall, men jenta har vært slappere enn vanlig den siste uka. Hun begynner nå å bli bedre, for i kveld har hun jazza seg opp av kattene flere ganger, og jappa på noe (rådyr?) utenfra noen ganger, så hun begynner å bli seg selv. 

Vi var altså hos vet'n i dag, og hun kunne egentlig ikke si så mye konkret. Blodprøven var fin. Hun var tydelig tett i nesa/bihulene, og surklet når den ene neseboret ble holdt for. Ellers surkler hun lite/ingenting innendørs, selv når hun jazzer seg opp. Vi fikk beskjed om å gi Onsior i ei uke for å se om det hjelper. Det hjalp den første gangen hun fikk hosteproblemer. Og evt hostesaft, om det trengs. Har prøvd å dryppe saltvann i nesa, men det går rett og slett ikke jentungen med på, og får det alle andre steder enn i nesa :P

Vi tok også turen innom en dyrebutikk med det samme vi var ute, for å se om vi fant en bedre sele. Vel, vi kjøpte to, så får vi se om de funker. Den ene er en sånn jakke-sele, sånn med borrelås rundt magen og rundt halsen, veldig myk og brede bånd, så jeg håper den funker til å ikke utløse hostekuler nå. Den andre er en vanlig sele, men har mykere polstring, som jeg håper la være å irritere om noe er på gang når denne runden er slutt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...