Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoste utendørs


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Ayla er igjen inne i en runde med hosting, og jeg synes det er verre denne gangen enn det har vært tidligere. Dette er tredje runde på under 1 år. Hun har vært skopet for luftrørskollaps (negativ), og ble tatt mange prøver av under siste runde, uten at vet'n kunne si akkurat hva det var. Hun har dog litt lang gane, men det skulle ikke by på mer problemer enn at hun ville harke den på plass ved nødvendighet. Det gikk over etter 2-3 uker, men nå er hun altså i gang igjen. Hosteanfall utløses stort sett når hun kommer ut, noe som gjør det vanskelig for henne å få gått på do, og turer har det blitt lite av den siste uka. Tidligere har hosten hørtes tørr og harkende ut, men tidligere i dag hadde hun et anfall som hørtes ut som svanefresing (det første som slo meg at det lignet på). Hun surkler også en del, og virker å slite med å få puste gjennom nesa mens det står på. Hun kan surkle litt innendørs, og hoste litt når hun girer seg opp, men det er altså et veldig tydelig mønster med hosting hver eneste gang hun går ut døra. De to tidligere rundene var på senvåren og sensommeren, så kulde er ikke årsaken. 

Hun har time hos dyrlegen på onsdag, men jeg vil gjerne høre om noen her har noen ideer om hva som kan ligge bak denne hostingen. Astma er jo en mulighet vi har tenkt på, men jeg synes det virker rart at det går over av seg selv i løpet av noen uker, for så å komme igjen noen måneder senere. Nå er ikke jeg ekspert, så kanskje det er normalt ved astma, men dette med at det går over og kommer tilbake tuller med alle teorier jeg har. Noen som har noen betraktninger, teorier, ideer, hypoteser, forslag eller annet å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Monikawt skrev:

Kan det være så enkelt som kennelhoste? 

Vet'n var veldig usikker de to første gangene, men kennelhoste ble nevnt, selv om vet'n ikke syntes det hørtes helt ut som normal kennelhoste. Første gangen fikk vi bare diagnosen "irritert luftrør", og den andre gangen fikk vi ingen klar diagnose. 

Da jeg tok henne med ut for å gå på do i ettermiddag, så hostet hun ille, samtidig som at det hørtes ut som om hun var tett i nesa, noe som resulterte i at hun nesten ikke fikk puste. Hun skalv og virket redd. Og hun fikk selvfølgelig ikke gått på do. Jeg kvier meg nå for å ta henne med ut i det hele tatt, for det høres jo ut som at hun skal stryke med, men jeg må vel bare se om det hjelper med hostesaft, selv om hun hater den gørra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med at vet'en har hørt på hjertet, og utelukket klaffefeil?

red: det kan også være lurt å gi en ormekur, i tilfelle hun har lungeorm. Det gir hosting, og er slett ikke så uvanlig som man skulle tro.

Endret av Pringlen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg regner med at vet'en har hørt på hjertet, og utelukket klaffefeil?

red: det kan også være lurt å gi en ormekur, i tilfelle hun har lungeorm. Det gir hosting, og er slett ikke så uvanlig som man skulle tro.

Ja, jeg vil jo tro det. Hun måtte jo dopes ned for å skopes, så da er det vel standard å lytte litt her og der, er det ikke? Pluss, hun ble lyttet til under den årlige helsesjekken ved vaksina, mener jeg å huske (også standard, vel).

Lungeorm var det ikke sist, hvert fall. Jeg leverte avføringsprøver og det ble utelukket. Ble forøvrig også tatt prøver fra nedi luftrøret en plass (bronkiene?) uten at noe ble funnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Ja, jeg vil jo tro det. Hun måtte jo dopes ned for å skopes, så da er det vel standard å lytte litt her og der, er det ikke? Pluss, hun ble lyttet til under den årlige helsesjekken ved vaksina, mener jeg å huske (også standard, vel).

Lungeorm var det ikke sist, hvert fall. Jeg leverte avføringsprøver og det ble utelukket. Ble forøvrig også tatt prøver fra nedi luftrøret en plass (bronkiene?) uten at noe ble funnet.

Nei, da er det sikkert ikke noe av det :) 

Kennelhoste kan sitte i lenge, og de kan få tilbakefall til hoste ved aktivitet. Men det er jo grenser for hvor lenge det varer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig kjent ut. Det later til at det er temperaturforskjellen( inne/ute på vinterstid) som utløser anfallene. Det går seg som regel til etter en stund da med mine,     men jeg  må gjerne løfte dem opp litt og bære dem først. Respirasjonsapparetet på chi, er ikke noe å skryte av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuldeutløst astma kanskje? 

Jeg har det, og merker det godt når jeg er dårlig form (høhø), og om det er store tempraturforskjeller. 
Sånn som nå, når det "bare" er -7 merker jeg det ikke. Men er det -20 så sliter jeg med en gang jeg kommer ut, fram til jeg venner meg til det. 

Aner ikke om det er slik for hunder da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, QUEST skrev:

Dette høres veldig kjent ut. Det later til at det er temperaturforskjellen( inne/ute på vinterstid) som utløser anfallene. Det går seg som regel til etter en stund da med mine,     men jeg  må gjerne løfte dem opp litt og bære dem først. Respirasjonsapparetet på chi, er ikke noe å skryte av..

 

5 timer siden, Kaja skrev:

Kuldeutløst astma kanskje? 

Jeg har det, og merker det godt når jeg er dårlig form (høhø), og om det er store tempraturforskjeller. 
Sånn som nå, når det "bare" er -7 merker jeg det ikke. Men er det -20 så sliter jeg med en gang jeg kommer ut, fram til jeg venner meg til det. 

Aner ikke om det er slik for hunder da. 

Har vært inne på tanken, men greia er den at de to gangene tidligere hun har hatt slike hosteperioder har vært i varmt vær ;) Selvfølgelig, det trenger jo ikke å være samme årsak hver gang, men det er jo uansett pussig at det dukker opp med noen måneders mellomrom.

18 minutter siden, Yellow skrev:

Bruker du sele som sitter riktig, og ikke halsbånd eller sele som presser opp i halsen når hunden trekker litt fremover? 

Hun har aldri hatt på seg halsbånd, kun brukt sele. Hun bruker en Hurtta-sele, en slik, og jeg trodde den presset på toppen av brystbeinet, men jeg testet den nå, og merket at den akkurat bommer. Så kanskje det kan forklare noe. Vi hadde en Y-sele fra Hurtta, men den satt veldig rart på henne, strammet seg ikke over hele liksom, så derfor ble det denne varianten. Har en soft-sele jeg kan bruke, se om det gjør noen forskjell. 
Men: Kan det forklare snørringa? Og, som jeg glemte å nevne, nysinga, som ikke er like fremtredende hver dag, men veldig aktiv noen dager?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sele og/eller halsbånd vil jo uansett ikke være noen forklaring på hosten. Friske hunder kan dra alt de orker daglig med halsbånd uten å få problemer. Det kan sikkert bidra til å forværre symptomene når hunden har et problem, men noen årsak er det neppe :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Sele og/eller halsbånd vil jo uansett ikke være noen forklaring på hosten. Friske hunder kan dra alt de orker daglig med halsbånd uten å få problemer. Det kan sikkert bidra til å forværre symptomene når hunden har et problem, men noen årsak er det neppe :)

Enig. Jeg ser dt samme på mine, båndet utløser/forverrer noen ganger anfallene men de er ikke årsaken til anfallene. De får disse anfallene uten bånd også. Temperaturskifte, opphisselse, lek og løping er hovedårsakene her. Det er dog varierende i hvilken grad de er påvirket men alle er det, i større eller mindre grad. Den som er mest påvirket snorker/surkler også og har vært undersøkt av veterinær mtp infeksjon men uten  resultat. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Enig. Jeg ser dt samme på mine, båndet utløser/forverrer noen ganger anfallene men de er ikke årsaken til anfallene. De får disse anfallene uten bånd også. Temperaturskifte, opphisselse, lek og løping er hovedårsakene her. Det er dog varierende i hvilken grad de er påvirket men alle er det, i større eller mindre grad. Den som er mest påvirket snorker/surkler også og har vært undersøkt av veterinær mtp infeksjon men uten  resultat. 

Nei, i så fall skulle mine hostet som besatt :P Men hva skyldes denne hosten og surklingen? Er de bare laget sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Pringlen skrev:

Nei, i så fall skulle mine hostet som besatt :P Men hva skyldes denne hosten og surklingen? Er de bare laget sånn?

Ja, jeg har en 'trekkhund' som kan henge i lina uten større besvær( annen rase) så det er nok ikke lina som er problemet nei.

Ja, det  kan man jo godt si..'Chihoste' er et begrep og ifølge raseklubb( om jeg ikke husker feil) så er det så utbredt i rasen, at det ikke lar seg utrydde.. Luftrørskollaps , kort snute og ekstremt eplehode er nok ingen god mix.. Jeg hadde hørt om det før jeg fikk rasen men jeg hadde ingen ide om hvor utbredt det var og i hvor stor grad det kan påvirke hundens liv. Den 'verste' her er nå lite interessert i å leke og å gå tur, for det utløser hosting og pusteproblemer. Hunden står bredbent og hiver etter pusten, ikke noe vakkert syn og selvfølgelig ikke noe trivelig for hunden heller :hmm: Dessverre syns jeg det bgatelliseres av ( for) mange og etter min mening er det uhørt å avle på slikt. 

  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, QUEST skrev:

Ja, jeg har en 'trekkhund' som kan henge i lina uten større besvær( annen rase) så det er nok ikke lina som er problemet nei.

Ja, det  kan man jo godt si..'Chihoste' er et begrep og ifølge raseklubb( om jeg ikke husker feil) så er det så utbredt i rasen, at det ikke lar seg utrydde.. Luftrørskollaps , kort snute og ekstremt eplehode er nok ingen god mix.. Jeg hadde hørt om det før jeg fikk rasen men jeg hadde ingen ide om hvor utbredt det var og i hvor stor grad det kan påvirke hundens liv. Den 'verste' her er nå lite interessert i å leke og å gå tur, for det utløser hosting og pusteproblemer. Hunden står bredbent og hiver etter pusten, ikke noe vakkert syn og selvfølgelig ikke noe trivelig for hunden heller :hmm: Dessverre syns jeg det bgatelliseres av ( for) mange og etter min mening er det uhørt å avle på slikt. 

Det var nok dette min chi hadde også - tilbake i 1978... Husker han skremte vettet av oss første gangen det skjedde, men etter hvert ble det liksom bare "noe" som hendte av og til. Fikk aldri noen diagnose på det, jeg tror ikke engang vi var til veterinæren med det... Den andre chi'en vi hadde hadde ikke dette dog. Han fikk vi til halv pris fordi han hadde for lang snute og rokokkobein :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pringlen skrev:

Sele og/eller halsbånd vil jo uansett ikke være noen forklaring på hosten. Friske hunder kan dra alt de orker daglig med halsbånd uten å få problemer. Det kan sikkert bidra til å forværre symptomene når hunden har et problem, men noen årsak er det neppe :)

Neida, jeg skjønte det, men det hjalp faktisk å bytte til softselen i går. 

8 timer siden, QUEST skrev:

Enig. Jeg ser dt samme på mine, båndet utløser/forverrer noen ganger anfallene men de er ikke årsaken til anfallene. De får disse anfallene uten bånd også. Temperaturskifte, opphisselse, lek og løping er hovedårsakene her. Det er dog varierende i hvilken grad de er påvirket men alle er det, i større eller mindre grad. Den som er mest påvirket snorker/surkler også og har vært undersøkt av veterinær mtp infeksjon men uten  resultat. 

Ayla har ikke typiske symptomer på chi-hoste, eller luftrørskollaps, og hun er klarert for det med skop. Det eneste mønsteret vi har funnet er at hun begynner å hoste når hun kommer ut, men disse rundene med hoste har altså kommet i både varmt og kaldt vær, så temperaturen har tydeligvis ikke noe å si. Opphisselse, lek og løping har ikke løst ut hosteanfall, men jenta har vært slappere enn vanlig den siste uka. Hun begynner nå å bli bedre, for i kveld har hun jazza seg opp av kattene flere ganger, og jappa på noe (rådyr?) utenfra noen ganger, så hun begynner å bli seg selv. 

Vi var altså hos vet'n i dag, og hun kunne egentlig ikke si så mye konkret. Blodprøven var fin. Hun var tydelig tett i nesa/bihulene, og surklet når den ene neseboret ble holdt for. Ellers surkler hun lite/ingenting innendørs, selv når hun jazzer seg opp. Vi fikk beskjed om å gi Onsior i ei uke for å se om det hjelper. Det hjalp den første gangen hun fikk hosteproblemer. Og evt hostesaft, om det trengs. Har prøvd å dryppe saltvann i nesa, men det går rett og slett ikke jentungen med på, og får det alle andre steder enn i nesa :P

Vi tok også turen innom en dyrebutikk med det samme vi var ute, for å se om vi fant en bedre sele. Vel, vi kjøpte to, så får vi se om de funker. Den ene er en sånn jakke-sele, sånn med borrelås rundt magen og rundt halsen, veldig myk og brede bånd, så jeg håper den funker til å ikke utløse hostekuler nå. Den andre er en vanlig sele, men har mykere polstring, som jeg håper la være å irritere om noe er på gang når denne runden er slutt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...