Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har noen her noen forslag på en " enmannshund " som er en bestevenn for ett menneske? Som ikke er "utro" og heller vil være bestevennen med alle? Hva bør man da se etter i en eventuell hunderase? Gjerne mellomstore-store hunderaser. Vil ha en hund som knytter seg til meg og ikke stikker av til alle andre mens jeg da står der helt alene. 

Skrevet

En "enmannshund" slik som mange definerer det, er ofte vokterraser som er reserverte mot folk flest. De er ikke nødvendigvis enkle å håndtere, spesielt ikke hvis man ikke har hunde-erfaring fra før. 
En nær og god relasjon til hunden sin kan alle bygge om man jobber med det fra starten av. 
Et eksempel der er min springer spaniel. Rasen er kjent som veldig sosiale. Og det er hun forsåvidt. Men jeg har fra hun var 8 uker brukt mye tid på å leke med henne, og belønne at hun oppsøker meg og tar kontakt med meg. Så nå som voksen vil hun aller helst være sammen med meg og tett inntil meg. 
Du får den adferden du belønner. belønner du at hunden velger deg i alle settinger så får du det. Men det krever jobb og innsats, spesielt første halvannet år. Ingen valper kommer ferdig programmert... 

Skrevet

Ville heller skaffet meg en hund som er førerorientert, lett å trene og motivere.

Hvis du generelt er redd for å bli forlatt, tror jeg du må løse det på andre måter enn med å få deg en "enmansshund"...

  • Like 5
Skrevet

Den av mine hunder jeg har hatt definitivt best forhold med, er han som elsker alle mennesker ;)

Han koser på hvem som helst, kan passes av hvem som helst. Det betyr ikke at han stikker av. Og det er fortsatt meg han kommer etter om det er masse folk og jeg går. 

Jeg har hatt to "enmannshunder" og det var jaggu mer slitsomt enn kos.

Skrevet
4 hours ago, Sofiea said:

Har noen her noen forslag på en " enmannshund " som er en bestevenn for ett menneske? Som ikke er "utro" og heller vil være bestevennen med alle? Hva bør man da se etter i en eventuell hunderase? Gjerne mellomstore-store hunderaser. Vil ha en hund som knytter seg til meg og ikke stikker av til alle andre mens jeg da står der helt alene. 

Nå er det jo alltid veldig mye mer med en hund enn hvorvidt den er enmans hund eller ikke, og ofte får du nok langt flere mulige ulemper enn fordeler med mange av den typen, feks hunder som løper avgårde før å skremme folk de ser, og da er det ofte mye enklere å trene innkalling på en normalt sosial hund enn det nødvendigvis er på en mer mye vakt eller vokt feks. 

Men om jeg bare skal foreslå noe på bakgrunn av det lille du skriver her  å så ville jeg tatt en titt på collie, både langhåret og korthår. Stort sett sosiale og kanskje ikke de mest utpregede enmannshundene, men ofte ikke så intens som feks noen retriever kan være, lydhøre og de er jo en gjeter og er som regel opptatt av fører. Noe innsats må du nok legge i det å bygge en god relasjon, men utover det så burde mye komme av seg selv. I tillegg til at det er pene og trivelige hunder

  • Like 1
Skrevet

Alle mine hunder har vært "enmannshunder", selv bcblandingen som elsket folk og aller helst barn. Han var en menneskemagnet og elsket oppmerksomshet. Men fikk han valget ville han være med meg alltid. Var det noen som passet på ham for meg, så ventet han på meg. Han var masse hos foreldrene mine, men hvis jeg kom hjem for å hente ham, fotfulgte han meg i fare for at jeg skulle forlate ham igjen. Enmannshund har ikke noe med sosialiteten til hunden å gjøre, men båndet som oppstår mellom deg og hunden. 

Velg derfor en rase som passer deg og det du vil drive med også jobber du med å bygge et godt bånd dere imellom.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Salukien her er aldri utro. 

Han er vennlig med folk, elsker å få besøk osv, er heller ikke klamrete/klengete på meg - MEN er helt annerledes og åpenbart mer knyttet til meg (og sønnen min) enn noen andre. Han er på mange måter motstykke til retrieveren som virkelig elsker alle så lenge du koser, og som hopper inn i bilen eller blir med hvem som helst på hva som helst. Når salukien min har hatt hundepass, så er han mer "fjern" på et vis. 

Tok til oss en labrador på to år. Han hadde kjent oss i en times tid, før han bare spratt inn i bilen, ble med hjem og det var det. Fikk ikke inntrykk av at han savnet tidl. familie et sekund, og gled rett inn. Det er dårlig "enmannshund", det.. 

Endret av mara
Skrevet

Min golden er litt "mot normalt". Joda, hun kan godt få kos av andre mennesker, men hun er tydelig min, selv innad i familien. Det er liksom oss to. Jeg har ikke vært i jobb på flere år pga sykdom, så vi har tilbragt det meste av tiden sammen. Vi har et veldig sterkt bånd, og det tror jeg er det viktigste, ikke å kjøpe en utpreget "enmannshund". 

Skrevet (endret)

Jeg har en som elsker mennesker og mener alle hun møter er en potensiell ny bestevenn. Men å gå tur med andre, nei det skal hun jaggu ikke... Og det er faktisk veldig slitsomt, for det hender jo at man blir syk eller må ha pass av andre årsaker. Å få hjem en understimulert hund som har streika i tre dager er virkelig ikke morsomt.

Endret av Wilhelmina

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...