Gå til innhold
Hundesonen.no

Enmannshund


Sofiea
 Share

Recommended Posts

Har noen her noen forslag på en " enmannshund " som er en bestevenn for ett menneske? Som ikke er "utro" og heller vil være bestevennen med alle? Hva bør man da se etter i en eventuell hunderase? Gjerne mellomstore-store hunderaser. Vil ha en hund som knytter seg til meg og ikke stikker av til alle andre mens jeg da står der helt alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En "enmannshund" slik som mange definerer det, er ofte vokterraser som er reserverte mot folk flest. De er ikke nødvendigvis enkle å håndtere, spesielt ikke hvis man ikke har hunde-erfaring fra før. 
En nær og god relasjon til hunden sin kan alle bygge om man jobber med det fra starten av. 
Et eksempel der er min springer spaniel. Rasen er kjent som veldig sosiale. Og det er hun forsåvidt. Men jeg har fra hun var 8 uker brukt mye tid på å leke med henne, og belønne at hun oppsøker meg og tar kontakt med meg. Så nå som voksen vil hun aller helst være sammen med meg og tett inntil meg. 
Du får den adferden du belønner. belønner du at hunden velger deg i alle settinger så får du det. Men det krever jobb og innsats, spesielt første halvannet år. Ingen valper kommer ferdig programmert... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den av mine hunder jeg har hatt definitivt best forhold med, er han som elsker alle mennesker ;)

Han koser på hvem som helst, kan passes av hvem som helst. Det betyr ikke at han stikker av. Og det er fortsatt meg han kommer etter om det er masse folk og jeg går. 

Jeg har hatt to "enmannshunder" og det var jaggu mer slitsomt enn kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Sofiea said:

Har noen her noen forslag på en " enmannshund " som er en bestevenn for ett menneske? Som ikke er "utro" og heller vil være bestevennen med alle? Hva bør man da se etter i en eventuell hunderase? Gjerne mellomstore-store hunderaser. Vil ha en hund som knytter seg til meg og ikke stikker av til alle andre mens jeg da står der helt alene. 

Nå er det jo alltid veldig mye mer med en hund enn hvorvidt den er enmans hund eller ikke, og ofte får du nok langt flere mulige ulemper enn fordeler med mange av den typen, feks hunder som løper avgårde før å skremme folk de ser, og da er det ofte mye enklere å trene innkalling på en normalt sosial hund enn det nødvendigvis er på en mer mye vakt eller vokt feks. 

Men om jeg bare skal foreslå noe på bakgrunn av det lille du skriver her  å så ville jeg tatt en titt på collie, både langhåret og korthår. Stort sett sosiale og kanskje ikke de mest utpregede enmannshundene, men ofte ikke så intens som feks noen retriever kan være, lydhøre og de er jo en gjeter og er som regel opptatt av fører. Noe innsats må du nok legge i det å bygge en god relasjon, men utover det så burde mye komme av seg selv. I tillegg til at det er pene og trivelige hunder

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har vært "enmannshunder", selv bcblandingen som elsket folk og aller helst barn. Han var en menneskemagnet og elsket oppmerksomshet. Men fikk han valget ville han være med meg alltid. Var det noen som passet på ham for meg, så ventet han på meg. Han var masse hos foreldrene mine, men hvis jeg kom hjem for å hente ham, fotfulgte han meg i fare for at jeg skulle forlate ham igjen. Enmannshund har ikke noe med sosialiteten til hunden å gjøre, men båndet som oppstår mellom deg og hunden. 

Velg derfor en rase som passer deg og det du vil drive med også jobber du med å bygge et godt bånd dere imellom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukien her er aldri utro. 

Han er vennlig med folk, elsker å få besøk osv, er heller ikke klamrete/klengete på meg - MEN er helt annerledes og åpenbart mer knyttet til meg (og sønnen min) enn noen andre. Han er på mange måter motstykke til retrieveren som virkelig elsker alle så lenge du koser, og som hopper inn i bilen eller blir med hvem som helst på hva som helst. Når salukien min har hatt hundepass, så er han mer "fjern" på et vis. 

Tok til oss en labrador på to år. Han hadde kjent oss i en times tid, før han bare spratt inn i bilen, ble med hjem og det var det. Fikk ikke inntrykk av at han savnet tidl. familie et sekund, og gled rett inn. Det er dårlig "enmannshund", det.. 

Endret av mara
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min golden er litt "mot normalt". Joda, hun kan godt få kos av andre mennesker, men hun er tydelig min, selv innad i familien. Det er liksom oss to. Jeg har ikke vært i jobb på flere år pga sykdom, så vi har tilbragt det meste av tiden sammen. Vi har et veldig sterkt bånd, og det tror jeg er det viktigste, ikke å kjøpe en utpreget "enmannshund". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en som elsker mennesker og mener alle hun møter er en potensiell ny bestevenn. Men å gå tur med andre, nei det skal hun jaggu ikke... Og det er faktisk veldig slitsomt, for det hender jo at man blir syk eller må ha pass av andre årsaker. Å få hjem en understimulert hund som har streika i tre dager er virkelig ikke morsomt.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...