Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere som er veterinær.. (/kjenner noen som er det)


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut? :P 

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig med anstendige arbeidstider i smådyrpraksis uten vaktordning også. Man kan styre dette til en viss grad selv, langt fra alle veterinærer lever det "hardkjøret" du antyder. 

Er ikke vet selv, men har 6 + års erfaring fra klinikk + kjenner etterhvert en del veterinærer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror «hardkjør» avhenger mer av stillingen og arbeidsplassen man har enn av yrke. Jeg er landskapsarkitekt og jobber i et «hardkjørdprosjekt» - masse jobbing og lange dager. Vurderte i alle år å bli veterinær, men droppet det av flere grunner. Jeg tror neppe jeg hadde jobbet noe mer enn jeg gjør nå likevel :P 

Turnusarbeid er jo gjerne annerledes enn «vanlig» dagjobb, men det er mange veterinærer som ikke jobber turnus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2/15/2018 at 8:37 PM, Lerkefuglen said:

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut? :P 

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?

Nå er ikke jeg veterinær, men lege. Og vi jobber mye. Man kan likevel -etter turnus - i stor grad styre selv hvor mye man vil jobbe, ved valg av stilling. Jobber man på sykehus feks, så må man gå i vaktordning og det blir mange kvelder og netter og helger og røddager. Velger man en labstilling, eller administrativ (fylkesmann ol), så er det vanlig arbeidsdag med litt reising innimellom (kurs, seinarer). Velger man forskning er men fleksibel men har i praksis aldri fri. Jeg regner med at det er lignende for veterinærer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Nå er ikke jeg veterinær, men lege. Og vi jobber mye. Man kan likevel -etter turnus - i stor grad styre selv hvor mye man vil jobbe, ved valg av stilling. Jobber man på sykehus feks, så må man gå i vaktordning og det blir mange kvelder og netter og helger og røddager. Velger man en labstilling, eller administrativ (fylkesmann ol), så er det vanlig arbeidsdag med litt reising innimellom (kurs, seinarer). Velger man forskning er men fleksibel men har i praksis aldri fri. Jeg regner med at det er lignende for veterinærer. 

Litt OT men..hvorfor valgte du lege istedenfor veterinær? :) 

For å klargjøre, det var altså ikke valg av gubbe jeg snakker om men yrkesvalget.:P

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Litt OT men..hvorfor valgte du lege istedenfor veterinær? :) 

Litt tilfeldig. Ville vel helst bli veterinær. Til tross for svært gode karakterer fra vdg (snitt på nærmere 6) var likevel poengkravet så høyt for veterinærstudiene da jeg var ferdig med vdg for ca 30 år siden, at jeg hadde måttet bruke et par år på å sanke ekstra poeng. Hvilket egentlig var planen, og jeg fikk bla. et stipendiat til en 2-årig jordbruksskole som gav ekstra poeng til veterinærstudiet. Men så har jeg veldig konservative foreldre som jobber i helsevesenet og som hadde sterke meninger. Og som "krevde" at jeg søkte medisin. Der kom jeg inn på førsteinntaket det året, og da var jeg verken voksen nok eller nok i opposisjon til at jeg evnet å stå imot presset hjemmenfra til å studere medisin. Så jeg sa fra meg stipendiatet og studerte medisin. 

Noen år senere ønsket jeg å hoppe av legeyrket og studere til veterinær, men da blandet mine svigerforeldre seg inn og jeg resignerte for presset om å ikke bli "en økonomisk og praktisk belastning" for familien. Så snill pike som gjør pliktene sine  ;) 

Jeg har kompensert med å bruke hele fritiden på hund ;) og har ikke et typisk "legehjem" (gamle slitte finn.no-møbler, mange hunder, og kaos...) . Og jeg er veldig bevisst på å ikke presse ungene mine i noen retning. De skal få bestemme helt selv hva de vil her i livet. 

 

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Litt tilfeldig. Ville vel helst bli veterinær. Til tross for svært gode karakterer fra vdg (snitt på nærmere 6) var likevel poengkravet så høyt for veterinærstudiene da jeg var ferdig med vdg for ca 30 år siden, at jeg hadde måttet bruke et par år på å sanke ekstra poeng. Hvilket egentlig var planen, og jeg fikk ble et stipendiat til en 2-årig jordbruksskole som gav ekstra poeng til veterinærstudiet. Men så har jeg veldig konservative foreldre som jobber i helsevesenet og som hadde sterke meninger. Og som "krevde" at jeg søkte medisin. Der kom jeg inn på førsteinntaket det året, og da var jeg verken voksen nok eller nok i opposisjon til at jeg evnet å stå imot presset hjemmenfra til å studere medisin. Så jeg sa fra meg stipendiatet og studerte medisin. 

Noen år senere ønsket jeg å hoppe av legeyrket og studere til veterinær, men da blandet mine svigerforeldre seg inn og jeg resignerte for presset om å ikke bli "en økonomisk og praktisk belastning" for familien. Så snill pike som gjør pliktene sine  ;) 

Jeg har kompensert med å bruke hele fritiden på hund ;) og har ikke et typisk "legehjem" (gamle slitte finn.no-møbler, mange hunder, og kaos...) . Og jeg er veldig bevisst på å ikke presse ungene mine i noen retning. De skal få bestemme helt selv hva de vil her i livet. 

 

Uff..selv om din historie ikke er enestående, så kan jeg ikke la være å tenke på at det er trist at foreldre( eller svigerforeldre)  mer eller mindre presser avkommet til å velge et annet yrke enn det de selv ønsker..:hmm: For mange år siden var jeg hos en hyggelig turnuskandidat og jeg fleipet med han og spurte hvorfor han valgte å bli lege? Han svarte da helt alvorlig at det var ikke alle som fikk velge yrke selv.. Det gjorde inntrykk på meg og jeg har mange ganger tenkt på hvordan det gikk med han siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutes ago, QUEST said:

Uff..selv om din historie ikke er enestående, så kan jeg ikke la være å tenke på at det er trist at foreldre( eller svigerforeldre)  mer eller mindre presser avkommet til å velge et annet yrke enn det de selv ønsker..:hmm: For mange år siden var jeg hos en hyggelig turnuskandidat og jeg fleipet med han og spurte hvorfor han valgte å bli lege? Han svarte da helt alvorlig at det var ikke alle som fikk velge yrke selv.. Det gjorde inntrykk på meg og jeg har mange ganger tenkt på hvordan det gikk med han siden.

Ganske vanlig i legeyrket. Svært mange leger har foreldre som er lærere og sykepleiere...  :P og som er ambisiøse på ungenes vegne. 

Men jeg klager ikke. Der er mange muligheter ift ulike typer jobber etter å ha tatt en slik utdannelse. Så mye blir opp til en selv senere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

På 15.2.2018 at 8:37 PM, Lerkefuglen skrev:

Hvor mye jobber dere? Er det så hardkjør som mange sier, der man omtrent ikke har tid til annet enn jobb? Har dere tid til familie, hund eller andre hobbyer ved siden av jobben? Er det i såfall sånn for alle eller kan man regulere selv hvor mye "liv" man skal ha ved siden av?

Jeg kan ikke tenke meg å jobbe som noe annet enn veterinær, men jeg kjenner av og til på at jeg gleder meg til å ha "jobb" og "fri" i stedet for bare "studie - burde lese!!" konstant, sånn som nå. Spørsmålet er jo av og til om det noengang faktisk blir sånn med en jobb i det yrket jeg har sett meg ut? :P 

Så, har dere noe fritid eller er det jobb all day every day? Hvor mye jobb i løpet av en uke ca?


Det kommer nok helt an på hvor du jobber. Er det snakk om en klinikk som er åpen fra 8-16 så jobber som du regel 8-16, mens jobber du på dyrehospital må en ofte være klare for å bli oppringt ila natta (men det rulleres jo på hvem som må være ringevakt). Den typen klinikker er dessuten åpne også på kvelden så der blir det nok en del kveldsvakter. Hvis du skal jobbe med produksjonsdyr er heller ikke jobben 8-16. Mattilsynet er ofte 8-16.
Men tror du absolutt kan regulere hvor mye liv du vil ha selv. De fleste veterinærer jeg kjenner har både familie og hund ved siden av, men vet også om de som vier hele livet sitt til jobben. Det er ingen som tvinger deg til å jobbe 100% heller, og så lenge du jobber utenfor Oslo (hvor konkurransen er tøff og klinikkene har sene åpningstider), kan du nok legge opp helt selv hvor mye du vil jobbe. 

Det er jo verdt å nevne at veterinærer ikke tjener sånn superbra hvis man sammenligner med andre yrkesgrupper med like langt studieløp, men det var du kanskje klar over :)
!

Endret av Lappen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med å jobbe på en klinikk som f.eks har åpent til 16, er at en ikke nødvendigvis er ferdig på slaget kl 16. Jeg har jobbet på dyreklinikk selv (studerte til å bli dyrepleier en periode, men hoppet av), og det var ofte at dagene ikke ble slik en hadde sett for seg - noe tok kanskje lengre tid enn forventet, det kom inn dyr uten timeavtale (hastesaker, akutt) osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå jobbet et tiår på samme dyreklinikk, og veterinærene har i hovedsak jobbtid mellom 09-16.30.  
Hver av dem har en kveld i uka hvor de jobber 11-19/19.30.  (en veterinær og en assistent/dyrepleier jobber i team på kveldene)
Vi har ikke vaktordning, men dersom det kommer inn noe akutt før stengetid, så er vi selvsagt på jobb, både veterinærer og dyrepleiere så lenge det trengs.
Det blir fort noen minutter over før man kan gå hjem, men slik er det bare. Og de som jobber sent kan i blant ende med å jobbe veldig sent. 

Jeg jobber på tirsdagskvelder, og jeg og "min" veterinær skal egentlig være ferdig med alt, både kunder og vasking til 19.30 (klinikken stenger kl 19) men det hører til sjeldenhetene. Blir fort en halvtime/time senere enn det, ja. Men siden det bare er en dag i uken så er det helt greit. (gubben er så vant til at jeg kommer hjem kl 20.30 eller rundt der, at han ble oppriktig overrasket da jeg kom hjem før 19.30 i går:lol: (lite kunder så vi fikk vasket alt før stengetid og kunne låse dørene og gå da klokka var stengetid. Luksus:D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veterinær. Jobber i kombinasjonspraksis med tredelt vakt. Dvs. at jeg har vakt hver tredje helg og hver tredje kveld i tillegg til å jobbe på dagtid. Jeg jobber nå i et distrikt med høy vaktbelastning men lav inntjening. Her i distriktet varierer også arbeidsmengden veldig med sesongene på produksjonsdyrsiden. I lammingen er det to på vakt, dvs man har hver tredje kveld fri og hver tredje helg fri. Men lammingen varer jo ikke så veldig lenge. Jeg har perioder på vakt hvor det er veldig rolig og da kan jeg gjøre andre ting selv om jeg har vakt. Samtidig så blir man veldig bundet av tredelt vakt. I min gamle jobb hadde jeg femdelt vakt, men mer travelt når jeg først hadde vakt, og jeg trivdes bedre med det. 

Jeg trener redningshund og det er min store hobby. Føler ikke at det er noe problem å få tid til det. Jeg er selvstendig næringsdrivende og har ingen åtte til fire-jobb. Føler at jeg kan legge opp dagene mine litt som jeg ønsker og jeg kommer meg ut og rundtom som er veldig kjekt. Samtidig kan det jo være litt ensomt noen ganger ettersom jeg jobber mye alene. Ellers så ser jeg jo blant kollegaer med familie og barn at det å kombinere vakt og rollen som småbarnsforeldre kan være en stor utfordring.

 

Edit: Ellers så kan jeg jo legge til at jeg trives bedre i jobb enn som student. Savner ikke følelsen av kronisk dårlig samvittighet fordi jeg burde sitte og pugge pensum!

Endret av Artemis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...