Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundehold med barn og ca. full jobb - hvilke utfordringer?


Recommended Posts

Skrevet

Med barnehagebarn og småskolebarn er det gjerne litt travelt på morgenen for å få alle ut av huset til rett tid, og på ettermiddagen når det er lekser, aktiviteter, besøk osv. Hva tenker dere er den største utfordringen ift. hundehold dersom man har full jobb/nesten full jobb og barn? Dere som er (eller har vært) i en slik situasjon, hvordan løser dere logistikken ift. hunden?

Skrevet (endret)
Just now, Tobiz said:

Med barnehagebarn og småskolebarn er det gjerne litt travelt på morgenen for å få alle ut av huset til rett tid, og på ettermiddagen når det er lekser, aktiviteter, besøk osv. Hva tenker dere er den største utfordringen ift. hundehold dersom man har full jobb/nesten full jobb og barn? Dere som er (eller har vært) i en slik situasjon, hvordan løser dere logistikken ift. hunden?

Man må utnytte "alle små øyeblikk" og være god på logistikk og multitasking.
Så med 4 barn og 1 - 4 hunder i huset samtidig gjorde jeg som følgende da ungene var yngre (de er nå stort sett voksne/nesten voksne):

Om morgenen stod jeg opp tidlig og løp/gikk/syklet en times tur (da våknet jeg...). Deretter hjem, fore hundene (som av og til måtte prestere lydighet for å få maten sin), fikk opp ungene, smurte matpakker og avgårde på barnehage/skole/jobb. Ungene kom tidlig hjem og luftet hundene i hagen, ev satte de ut i hundegården. Jeg kom hjem (ev innom barnehagen og hentet unger), tok en kort tur med hundene, og laget deretter middag samtidig som jeg trente inn grunnleggende hverdagslydighet som sitt, ligg, vent osv mens jeg laget mat (da stod de jo rundt meg i flokk uansett og håpte...). Ofte mens jeg laget middag kom gubben hjem og tok med hunder på en løpetur mens jeg laget middagen. 
Etter middag tok jeg gjerne med hund på ungenes aktiviteter - fotball, allidrett. dans -whatever, og mens ungene gjorde sitt trente jeg hund på sidelinja eller tok en tur i skauen ved siden av. Jeg har også alltid tatt med hund på ungenes utendørs fotballkamper oa, og trent lydighet, sosialsiert valper, miljøtrent osv og dermed slått to fluer i en smekk.  


Etterhvert som ungene ble tenåringer tok de også med hunder på løpeturer og skiturer. 
Og vi har som par og som familie likt å gå på fjellet og være ute på tur. Med hundene på slep. 

Ungene gjorde lekser mens jeg laget middag. 

Hvis vi dro ut på besøk var hundene enten hjemme, eller vi tok dem med (andre hundefolk, familie). 
 Ved å inkludere hunden i hverdagen og sosialisere den skikkelig og gi ordentlig dressur så den kan omgås andre folk, blir det en vane å ta med hund på alt. 
Og er en hund en del av familien, tåler den godt "rolige dager" der det skjer lite. 

 

Den største utfordringen var å måtte etterlate hundene på kennel når vi dro på ferier til utlandet.... ikke prismessig, men psykisk. For min del. 

Endret av Gjest
Skrevet

Hundene mine får ikke tur før jobb, jeg har ungene alene og jeg er sovedyr. De blir selvfølgelig luftet :) På ettermiddagen kan jeg fint gå en tur med de mens barna er hjemme alene, jeg går tur mens de trener håndball og veldig ofte er barna med :) Noen dager får ikke hundene tur, noen dager kort, noen dager lengre. Når barna er hos sin far blir de prioritert høyt. Men jeg valgte bevisst raser som ikke krever allverden, jeg vet selv hvordan jeg fungerer. 

Ellers så leker ungene og deres venner en del med de...

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, enna skrev:

Man må utnytte "alle små øyeblikk" og være god på logistikk og multitasking.
Så med 4 barn og 1 - 4 hunder i huset samtidig gjorde jeg som følgende da ungene var yngre (de er nå stort sett voksne/nesten voksne):

Om morgenen stod jeg opp tidlig og løp/gikk/syklet en times tur (da våknet jeg...). Deretter hjem, fore hundene (som av og til måtte prestere lydighet for å få maten sin), fikk opp ungene, smurte matpakker og avgårde på barnehage/skole/jobb. Ungene kom tidlig hjem og luftet hundene i hagen, ev satte de ut i hundegården. Jeg kom hjem (ev innom barnehagen og hentet unger), tok en kort tur med hundene, og laget deretter middag samtidig som jeg trente inn grunnleggende hverdagslydighet som sitt, ligg, vent osv mens jeg laget mat (da stod de jo rundt meg i flokk uansett og håpte...). Ofte mens jeg laget middag kom gubben hjem og tok med hunder på en løpetur mens jeg laget middagen. 
Etter middag tok jeg gjerne med hund på ungenes aktiviteter - fotball, allidrett. dans -whatever, og mens ungene gjorde sitt trente jeg hund på sidelinja eller tok en tur i skauen ved siden av. Jeg har også alltid tatt med hund på ungenes utendørs fotballkamper oa, og trent lydighet, sosialsiert valper, miljøtrent osv og dermed slått to fluer i en smekk.  


Etterhvert som ungene ble tenåringer tok de også med hunder på løpeturer og skiturer. 
Og vi har som par og som familie likt å gå på fjellet og være ute på tur. Med hundene på slep. 

Ungene gjorde lekser mens jeg laget middag. 

Hvis vi dro ut på besøk var hundene enten hjemme, eller vi tok dem med (andre hundefolk, familie). 
 Ved å inkludere hunden i hverdagen og sosialisere den skikkelig og gi ordentlig dressur så den kan omgås andre folk, blir det en vane å ta med hund på alt. 
Og er en hund en del av familien, tåler den godt "rolige dager" der det skjer lite. 

 

Her synes jeg du skisserer godt hvordan vi gjør det her også. Nå har jeg arbeidsplass hjemme som har gjort mer frigjøring av tid til hundene, men dette var hvordan vi gjorde det når jeg ikke jobbet hjemme. For min del handlet det om å integrere hundene og valpene våre i vårt liv, ikke å finne tid til når de skulle få sitt for seg selv :)

Skrevet (endret)

Jeg er stort sett alene med barn, hund og jobb i hverdagen, så her får ikke bikkjene tur om morgenen. Før var jeg alenemor,  nå har jeg samboer, men han har eget firma og er mer på jobb enn hjemme.  

 Når poden var yngre fikk selvfølgelig  ikke hundene tur uten at han kunne være med , så da ble det kreative løsninger for å få med seg ungen på tur.  I fjor ble det lite tur de dagene han feks hadde fotballlamp i hall, men var det ute dro jeg med meg bikkjer. 

Nå begynner alt å bli mye enklere for nå kan ungen fint være en times tid alene, og det er ikke forventet at jeg står å ser på i timesvis på de aktivitetene han har nå. Jeg tar igjen all min dårlig samvittighet for bikkjene når ungen er hos pappaen :P

 

Jeg er selvfølgelig farget av at jeg stort sett er alene med alt i , men jeg blir forbauset når folk mener at barn, hund, jobb er knirkefritt. 

Man har stort sett 3 til 4 timer i hverdagen hvor man skal presse inn matlaging, spising, kvalitetstid med barnet og turing av bikkja før legging og husarbeid.  Er man to så kan selvfølgelig en gå tur i mens ungen sover og den andre gjør husarbeidet. 

Endret av Mud
Skrevet

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Skrevet

Vi har aldri gått tur om morgenen, men hundene får gå ut i løpestreng i hagen. Tur skjer om ettermiddag/kveld. Nå har vi aldri hatt veldig krevende raser (fordi vi har innsett at vi dette ville bli hverdagen for hundene), og det har fungert godt. En må jo passe på at de får spist og gjort fra seg, men morgenrushet tar såpass med tid her i huset at det aldri har vært et problem. 

Faktisk har hverdagen blitt mer utfordrende etter at yngstemann flyttet ut i fjor, og den så jeg ikke komme. Det merkes at det bare er to voksne i full jobb i huset, og ingen tenåring som kommer hjem fra skole litt tidligere enn oss. Da vi hadde barn og ungdommer i huset var det i oftere folk her, mer selskap for hundene, og mer som skjedde - «gratis» aktivisering i form av venner med hjem, unger som lekte med og koste med hundene fra de de kom inn døren. Nå må vi legge kabalen for hver uke, slik at en av oss er hjemme til fire hver dag.

Skrevet (endret)
1 hour ago, Tobiz said:

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Det kommer jo litt an på hunden først og fremst og litt an på hvor mye aktivitet den får ellers, om den ligger i bur eller ikke osv. Personlig går jeg ikke tur på morgenen før jobb, men jeg har også brukt å begynne på jobb kl 6 og det er jo i praksis nesten natt når jeg står opp da. Til gjengjeld har jeg vært tidlig hjemme og fått gjort unna hovedturen før det blir veldig sent.

Akkurat nå jobber jeg ikke, men jeg har jo vært alene med barn og hund før poden begynte i bhg og praksisen blir jo mye av det samme, når man aldri kommer seg unna alene med hunden. Jeg vet jo ikke akkurat hvordan det blir i praksis når jeg begynner å jobbe igjen, men hunden må tilpasse seg dagliglivet og barnet. Altså gjelder det å inkl hunden i så mye som mulig av dagliglivet aktiviteter og være litt kreativ med aktivitet så ungen vil være med også. Vi rusler ofte til lekeplassen, det er en liten gåtur hver vei 15-20 min så det blir jo en grei luftetur tilsammen på en halvtime-40 min også får hunden et godbitsøk i langbånd feks mens jeg og poden leker litt før vi går hjem igjen. Fine dager blir nok mye godt brukt ute både sommer og vinter hvor vi nok tar med oss middagen ut i fjæra, i skogen osv og er mye ute selv om vi ikke nødvendigvis går milevis. Så kan man ta igjen litt av det fysiske med lek, svømming, kløv, sykling eller hva det nå er for å bøte litt på at man evt ikke går så langt. Evt litt søkstrening e.l. Min er jo bare liten enda og jeg ser jo for meg at alt dette blir enklere med alderen. I travle tider kan man bruke de rundt seg enten det er til hundepass eller barnepass. 

Personlig er jeg glad for å ha hage/uteområde jeg kan bruke. Da kan jeg spe på med lydighetstrening, lek og morro etter podens sengetid på rolige dager, samt at begge måltider kan strødd utover plena/ i snøen og gir tilsammen en liten time med søk bare det, veldig fin aktivitet på morgenen feks mens resten av familien gjør sitt.? det største problemet i hundeholdet før min del nå er at jeg har en hund som pr nå ikke kan være med på "alt". Hun er ung, hypersosial og blir fort for voldsom før barn spesielt. Hun er veldig grei med poden her, men skal vi på aktiviteter med andre barn osv så må hun vente og da blir det jo straks mer utfordrende med hundeaktivitet. Eller mer tungvint og slitsomt iallefall å få logistikken til å gå opp. Hadde vi vært 2 om barnet så hadde jeg ikke sett på det som utfordrende i det hele tatt. Da hadde det jo vært nesten som uten barn.

Endret av Malamuten
Skrevet
1 time siden, Tobiz skrev:

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Vi er fire stk som skal ut døra ti på 7 om morgenen? Det går det og. Riktignok spiser de to yngste frokost i barnehagen og vi to eldste frokost på jobb, så vi slipper den delen av morgenen. Maja lufter seg i Hagen fra hun står opp (mens vi steller oss), og får en fireminutterslufting for å ha mulighet til å gjøre fra seg utenfor hagen, før vi drar. Så får hun være ute så mye hun vil (men som regel alene nå på vinteren, på sommeren står døren stort sett åpen) mens vi lager og spiser middag, og sammen med oss resten av ettermiddag og kveld (små barn, så ikke så mye aktiviteter enda), og så er det hennes tid med mor fra ca 7, halv 8, når barna er i seng.  Det er ivertfall en sånn kjedelig hverdagsdag. Også bruker man muligheten og åpningene innimellom til litt hverdagslydighet og diverse. I helgene har vi litt mer fellestur hvor barna også er med på tur, og noe aktivitet som bare er Maja og meg (og litt lenger turer).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...