Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundehold med barn og ca. full jobb - hvilke utfordringer?


Milli123
 Share

Recommended Posts

Med barnehagebarn og småskolebarn er det gjerne litt travelt på morgenen for å få alle ut av huset til rett tid, og på ettermiddagen når det er lekser, aktiviteter, besøk osv. Hva tenker dere er den største utfordringen ift. hundehold dersom man har full jobb/nesten full jobb og barn? Dere som er (eller har vært) i en slik situasjon, hvordan løser dere logistikken ift. hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tobiz said:

Med barnehagebarn og småskolebarn er det gjerne litt travelt på morgenen for å få alle ut av huset til rett tid, og på ettermiddagen når det er lekser, aktiviteter, besøk osv. Hva tenker dere er den største utfordringen ift. hundehold dersom man har full jobb/nesten full jobb og barn? Dere som er (eller har vært) i en slik situasjon, hvordan løser dere logistikken ift. hunden?

Man må utnytte "alle små øyeblikk" og være god på logistikk og multitasking.
Så med 4 barn og 1 - 4 hunder i huset samtidig gjorde jeg som følgende da ungene var yngre (de er nå stort sett voksne/nesten voksne):

Om morgenen stod jeg opp tidlig og løp/gikk/syklet en times tur (da våknet jeg...). Deretter hjem, fore hundene (som av og til måtte prestere lydighet for å få maten sin), fikk opp ungene, smurte matpakker og avgårde på barnehage/skole/jobb. Ungene kom tidlig hjem og luftet hundene i hagen, ev satte de ut i hundegården. Jeg kom hjem (ev innom barnehagen og hentet unger), tok en kort tur med hundene, og laget deretter middag samtidig som jeg trente inn grunnleggende hverdagslydighet som sitt, ligg, vent osv mens jeg laget mat (da stod de jo rundt meg i flokk uansett og håpte...). Ofte mens jeg laget middag kom gubben hjem og tok med hunder på en løpetur mens jeg laget middagen. 
Etter middag tok jeg gjerne med hund på ungenes aktiviteter - fotball, allidrett. dans -whatever, og mens ungene gjorde sitt trente jeg hund på sidelinja eller tok en tur i skauen ved siden av. Jeg har også alltid tatt med hund på ungenes utendørs fotballkamper oa, og trent lydighet, sosialsiert valper, miljøtrent osv og dermed slått to fluer i en smekk.  


Etterhvert som ungene ble tenåringer tok de også med hunder på løpeturer og skiturer. 
Og vi har som par og som familie likt å gå på fjellet og være ute på tur. Med hundene på slep. 

Ungene gjorde lekser mens jeg laget middag. 

Hvis vi dro ut på besøk var hundene enten hjemme, eller vi tok dem med (andre hundefolk, familie). 
 Ved å inkludere hunden i hverdagen og sosialisere den skikkelig og gi ordentlig dressur så den kan omgås andre folk, blir det en vane å ta med hund på alt. 
Og er en hund en del av familien, tåler den godt "rolige dager" der det skjer lite. 

 

Den største utfordringen var å måtte etterlate hundene på kennel når vi dro på ferier til utlandet.... ikke prismessig, men psykisk. For min del. 

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine får ikke tur før jobb, jeg har ungene alene og jeg er sovedyr. De blir selvfølgelig luftet :) På ettermiddagen kan jeg fint gå en tur med de mens barna er hjemme alene, jeg går tur mens de trener håndball og veldig ofte er barna med :) Noen dager får ikke hundene tur, noen dager kort, noen dager lengre. Når barna er hos sin far blir de prioritert høyt. Men jeg valgte bevisst raser som ikke krever allverden, jeg vet selv hvordan jeg fungerer. 

Ellers så leker ungene og deres venner en del med de...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Man må utnytte "alle små øyeblikk" og være god på logistikk og multitasking.
Så med 4 barn og 1 - 4 hunder i huset samtidig gjorde jeg som følgende da ungene var yngre (de er nå stort sett voksne/nesten voksne):

Om morgenen stod jeg opp tidlig og løp/gikk/syklet en times tur (da våknet jeg...). Deretter hjem, fore hundene (som av og til måtte prestere lydighet for å få maten sin), fikk opp ungene, smurte matpakker og avgårde på barnehage/skole/jobb. Ungene kom tidlig hjem og luftet hundene i hagen, ev satte de ut i hundegården. Jeg kom hjem (ev innom barnehagen og hentet unger), tok en kort tur med hundene, og laget deretter middag samtidig som jeg trente inn grunnleggende hverdagslydighet som sitt, ligg, vent osv mens jeg laget mat (da stod de jo rundt meg i flokk uansett og håpte...). Ofte mens jeg laget middag kom gubben hjem og tok med hunder på en løpetur mens jeg laget middagen. 
Etter middag tok jeg gjerne med hund på ungenes aktiviteter - fotball, allidrett. dans -whatever, og mens ungene gjorde sitt trente jeg hund på sidelinja eller tok en tur i skauen ved siden av. Jeg har også alltid tatt med hund på ungenes utendørs fotballkamper oa, og trent lydighet, sosialsiert valper, miljøtrent osv og dermed slått to fluer i en smekk.  


Etterhvert som ungene ble tenåringer tok de også med hunder på løpeturer og skiturer. 
Og vi har som par og som familie likt å gå på fjellet og være ute på tur. Med hundene på slep. 

Ungene gjorde lekser mens jeg laget middag. 

Hvis vi dro ut på besøk var hundene enten hjemme, eller vi tok dem med (andre hundefolk, familie). 
 Ved å inkludere hunden i hverdagen og sosialisere den skikkelig og gi ordentlig dressur så den kan omgås andre folk, blir det en vane å ta med hund på alt. 
Og er en hund en del av familien, tåler den godt "rolige dager" der det skjer lite. 

 

Her synes jeg du skisserer godt hvordan vi gjør det her også. Nå har jeg arbeidsplass hjemme som har gjort mer frigjøring av tid til hundene, men dette var hvordan vi gjorde det når jeg ikke jobbet hjemme. For min del handlet det om å integrere hundene og valpene våre i vårt liv, ikke å finne tid til når de skulle få sitt for seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stort sett alene med barn, hund og jobb i hverdagen, så her får ikke bikkjene tur om morgenen. Før var jeg alenemor,  nå har jeg samboer, men han har eget firma og er mer på jobb enn hjemme.  

 Når poden var yngre fikk selvfølgelig  ikke hundene tur uten at han kunne være med , så da ble det kreative løsninger for å få med seg ungen på tur.  I fjor ble det lite tur de dagene han feks hadde fotballlamp i hall, men var det ute dro jeg med meg bikkjer. 

Nå begynner alt å bli mye enklere for nå kan ungen fint være en times tid alene, og det er ikke forventet at jeg står å ser på i timesvis på de aktivitetene han har nå. Jeg tar igjen all min dårlig samvittighet for bikkjene når ungen er hos pappaen :P

 

Jeg er selvfølgelig farget av at jeg stort sett er alene med alt i , men jeg blir forbauset når folk mener at barn, hund, jobb er knirkefritt. 

Man har stort sett 3 til 4 timer i hverdagen hvor man skal presse inn matlaging, spising, kvalitetstid med barnet og turing av bikkja før legging og husarbeid.  Er man to så kan selvfølgelig en gå tur i mens ungen sover og den andre gjør husarbeidet. 

Endret av Mud
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri gått tur om morgenen, men hundene får gå ut i løpestreng i hagen. Tur skjer om ettermiddag/kveld. Nå har vi aldri hatt veldig krevende raser (fordi vi har innsett at vi dette ville bli hverdagen for hundene), og det har fungert godt. En må jo passe på at de får spist og gjort fra seg, men morgenrushet tar såpass med tid her i huset at det aldri har vært et problem. 

Faktisk har hverdagen blitt mer utfordrende etter at yngstemann flyttet ut i fjor, og den så jeg ikke komme. Det merkes at det bare er to voksne i full jobb i huset, og ingen tenåring som kommer hjem fra skole litt tidligere enn oss. Da vi hadde barn og ungdommer i huset var det i oftere folk her, mer selskap for hundene, og mer som skjedde - «gratis» aktivisering i form av venner med hjem, unger som lekte med og koste med hundene fra de de kom inn døren. Nå må vi legge kabalen for hver uke, slik at en av oss er hjemme til fire hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Tobiz said:

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Det kommer jo litt an på hunden først og fremst og litt an på hvor mye aktivitet den får ellers, om den ligger i bur eller ikke osv. Personlig går jeg ikke tur på morgenen før jobb, men jeg har også brukt å begynne på jobb kl 6 og det er jo i praksis nesten natt når jeg står opp da. Til gjengjeld har jeg vært tidlig hjemme og fått gjort unna hovedturen før det blir veldig sent.

Akkurat nå jobber jeg ikke, men jeg har jo vært alene med barn og hund før poden begynte i bhg og praksisen blir jo mye av det samme, når man aldri kommer seg unna alene med hunden. Jeg vet jo ikke akkurat hvordan det blir i praksis når jeg begynner å jobbe igjen, men hunden må tilpasse seg dagliglivet og barnet. Altså gjelder det å inkl hunden i så mye som mulig av dagliglivet aktiviteter og være litt kreativ med aktivitet så ungen vil være med også. Vi rusler ofte til lekeplassen, det er en liten gåtur hver vei 15-20 min så det blir jo en grei luftetur tilsammen på en halvtime-40 min også får hunden et godbitsøk i langbånd feks mens jeg og poden leker litt før vi går hjem igjen. Fine dager blir nok mye godt brukt ute både sommer og vinter hvor vi nok tar med oss middagen ut i fjæra, i skogen osv og er mye ute selv om vi ikke nødvendigvis går milevis. Så kan man ta igjen litt av det fysiske med lek, svømming, kløv, sykling eller hva det nå er for å bøte litt på at man evt ikke går så langt. Evt litt søkstrening e.l. Min er jo bare liten enda og jeg ser jo for meg at alt dette blir enklere med alderen. I travle tider kan man bruke de rundt seg enten det er til hundepass eller barnepass. 

Personlig er jeg glad for å ha hage/uteområde jeg kan bruke. Da kan jeg spe på med lydighetstrening, lek og morro etter podens sengetid på rolige dager, samt at begge måltider kan strødd utover plena/ i snøen og gir tilsammen en liten time med søk bare det, veldig fin aktivitet på morgenen feks mens resten av familien gjør sitt.? det største problemet i hundeholdet før min del nå er at jeg har en hund som pr nå ikke kan være med på "alt". Hun er ung, hypersosial og blir fort for voldsom før barn spesielt. Hun er veldig grei med poden her, men skal vi på aktiviteter med andre barn osv så må hun vente og da blir det jo straks mer utfordrende med hundeaktivitet. Eller mer tungvint og slitsomt iallefall å få logistikken til å gå opp. Hadde vi vært 2 om barnet så hadde jeg ikke sett på det som utfordrende i det hele tatt. Da hadde det jo vært nesten som uten barn.

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tobiz skrev:

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Vi er fire stk som skal ut døra ti på 7 om morgenen? Det går det og. Riktignok spiser de to yngste frokost i barnehagen og vi to eldste frokost på jobb, så vi slipper den delen av morgenen. Maja lufter seg i Hagen fra hun står opp (mens vi steller oss), og får en fireminutterslufting for å ha mulighet til å gjøre fra seg utenfor hagen, før vi drar. Så får hun være ute så mye hun vil (men som regel alene nå på vinteren, på sommeren står døren stort sett åpen) mens vi lager og spiser middag, og sammen med oss resten av ettermiddag og kveld (små barn, så ikke så mye aktiviteter enda), og så er det hennes tid med mor fra ca 7, halv 8, når barna er i seng.  Det er ivertfall en sånn kjedelig hverdagsdag. Også bruker man muligheten og åpningene innimellom til litt hverdagslydighet og diverse. I helgene har vi litt mer fellestur hvor barna også er med på tur, og noe aktivitet som bare er Maja og meg (og litt lenger turer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...