Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundehold med barn og ca. full jobb - hvilke utfordringer?


Recommended Posts

Skrevet

Med barnehagebarn og småskolebarn er det gjerne litt travelt på morgenen for å få alle ut av huset til rett tid, og på ettermiddagen når det er lekser, aktiviteter, besøk osv. Hva tenker dere er den største utfordringen ift. hundehold dersom man har full jobb/nesten full jobb og barn? Dere som er (eller har vært) i en slik situasjon, hvordan løser dere logistikken ift. hunden?

Skrevet (endret)
Just now, Tobiz said:

Med barnehagebarn og småskolebarn er det gjerne litt travelt på morgenen for å få alle ut av huset til rett tid, og på ettermiddagen når det er lekser, aktiviteter, besøk osv. Hva tenker dere er den største utfordringen ift. hundehold dersom man har full jobb/nesten full jobb og barn? Dere som er (eller har vært) i en slik situasjon, hvordan løser dere logistikken ift. hunden?

Man må utnytte "alle små øyeblikk" og være god på logistikk og multitasking.
Så med 4 barn og 1 - 4 hunder i huset samtidig gjorde jeg som følgende da ungene var yngre (de er nå stort sett voksne/nesten voksne):

Om morgenen stod jeg opp tidlig og løp/gikk/syklet en times tur (da våknet jeg...). Deretter hjem, fore hundene (som av og til måtte prestere lydighet for å få maten sin), fikk opp ungene, smurte matpakker og avgårde på barnehage/skole/jobb. Ungene kom tidlig hjem og luftet hundene i hagen, ev satte de ut i hundegården. Jeg kom hjem (ev innom barnehagen og hentet unger), tok en kort tur med hundene, og laget deretter middag samtidig som jeg trente inn grunnleggende hverdagslydighet som sitt, ligg, vent osv mens jeg laget mat (da stod de jo rundt meg i flokk uansett og håpte...). Ofte mens jeg laget middag kom gubben hjem og tok med hunder på en løpetur mens jeg laget middagen. 
Etter middag tok jeg gjerne med hund på ungenes aktiviteter - fotball, allidrett. dans -whatever, og mens ungene gjorde sitt trente jeg hund på sidelinja eller tok en tur i skauen ved siden av. Jeg har også alltid tatt med hund på ungenes utendørs fotballkamper oa, og trent lydighet, sosialsiert valper, miljøtrent osv og dermed slått to fluer i en smekk.  


Etterhvert som ungene ble tenåringer tok de også med hunder på løpeturer og skiturer. 
Og vi har som par og som familie likt å gå på fjellet og være ute på tur. Med hundene på slep. 

Ungene gjorde lekser mens jeg laget middag. 

Hvis vi dro ut på besøk var hundene enten hjemme, eller vi tok dem med (andre hundefolk, familie). 
 Ved å inkludere hunden i hverdagen og sosialisere den skikkelig og gi ordentlig dressur så den kan omgås andre folk, blir det en vane å ta med hund på alt. 
Og er en hund en del av familien, tåler den godt "rolige dager" der det skjer lite. 

 

Den største utfordringen var å måtte etterlate hundene på kennel når vi dro på ferier til utlandet.... ikke prismessig, men psykisk. For min del. 

Endret av Gjest
Skrevet

Hundene mine får ikke tur før jobb, jeg har ungene alene og jeg er sovedyr. De blir selvfølgelig luftet :) På ettermiddagen kan jeg fint gå en tur med de mens barna er hjemme alene, jeg går tur mens de trener håndball og veldig ofte er barna med :) Noen dager får ikke hundene tur, noen dager kort, noen dager lengre. Når barna er hos sin far blir de prioritert høyt. Men jeg valgte bevisst raser som ikke krever allverden, jeg vet selv hvordan jeg fungerer. 

Ellers så leker ungene og deres venner en del med de...

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, enna skrev:

Man må utnytte "alle små øyeblikk" og være god på logistikk og multitasking.
Så med 4 barn og 1 - 4 hunder i huset samtidig gjorde jeg som følgende da ungene var yngre (de er nå stort sett voksne/nesten voksne):

Om morgenen stod jeg opp tidlig og løp/gikk/syklet en times tur (da våknet jeg...). Deretter hjem, fore hundene (som av og til måtte prestere lydighet for å få maten sin), fikk opp ungene, smurte matpakker og avgårde på barnehage/skole/jobb. Ungene kom tidlig hjem og luftet hundene i hagen, ev satte de ut i hundegården. Jeg kom hjem (ev innom barnehagen og hentet unger), tok en kort tur med hundene, og laget deretter middag samtidig som jeg trente inn grunnleggende hverdagslydighet som sitt, ligg, vent osv mens jeg laget mat (da stod de jo rundt meg i flokk uansett og håpte...). Ofte mens jeg laget middag kom gubben hjem og tok med hunder på en løpetur mens jeg laget middagen. 
Etter middag tok jeg gjerne med hund på ungenes aktiviteter - fotball, allidrett. dans -whatever, og mens ungene gjorde sitt trente jeg hund på sidelinja eller tok en tur i skauen ved siden av. Jeg har også alltid tatt med hund på ungenes utendørs fotballkamper oa, og trent lydighet, sosialsiert valper, miljøtrent osv og dermed slått to fluer i en smekk.  


Etterhvert som ungene ble tenåringer tok de også med hunder på løpeturer og skiturer. 
Og vi har som par og som familie likt å gå på fjellet og være ute på tur. Med hundene på slep. 

Ungene gjorde lekser mens jeg laget middag. 

Hvis vi dro ut på besøk var hundene enten hjemme, eller vi tok dem med (andre hundefolk, familie). 
 Ved å inkludere hunden i hverdagen og sosialisere den skikkelig og gi ordentlig dressur så den kan omgås andre folk, blir det en vane å ta med hund på alt. 
Og er en hund en del av familien, tåler den godt "rolige dager" der det skjer lite. 

 

Her synes jeg du skisserer godt hvordan vi gjør det her også. Nå har jeg arbeidsplass hjemme som har gjort mer frigjøring av tid til hundene, men dette var hvordan vi gjorde det når jeg ikke jobbet hjemme. For min del handlet det om å integrere hundene og valpene våre i vårt liv, ikke å finne tid til når de skulle få sitt for seg selv :)

Skrevet (endret)

Jeg er stort sett alene med barn, hund og jobb i hverdagen, så her får ikke bikkjene tur om morgenen. Før var jeg alenemor,  nå har jeg samboer, men han har eget firma og er mer på jobb enn hjemme.  

 Når poden var yngre fikk selvfølgelig  ikke hundene tur uten at han kunne være med , så da ble det kreative løsninger for å få med seg ungen på tur.  I fjor ble det lite tur de dagene han feks hadde fotballlamp i hall, men var det ute dro jeg med meg bikkjer. 

Nå begynner alt å bli mye enklere for nå kan ungen fint være en times tid alene, og det er ikke forventet at jeg står å ser på i timesvis på de aktivitetene han har nå. Jeg tar igjen all min dårlig samvittighet for bikkjene når ungen er hos pappaen :P

 

Jeg er selvfølgelig farget av at jeg stort sett er alene med alt i , men jeg blir forbauset når folk mener at barn, hund, jobb er knirkefritt. 

Man har stort sett 3 til 4 timer i hverdagen hvor man skal presse inn matlaging, spising, kvalitetstid med barnet og turing av bikkja før legging og husarbeid.  Er man to så kan selvfølgelig en gå tur i mens ungen sover og den andre gjør husarbeidet. 

Endret av Mud
Skrevet

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Skrevet

Vi har aldri gått tur om morgenen, men hundene får gå ut i løpestreng i hagen. Tur skjer om ettermiddag/kveld. Nå har vi aldri hatt veldig krevende raser (fordi vi har innsett at vi dette ville bli hverdagen for hundene), og det har fungert godt. En må jo passe på at de får spist og gjort fra seg, men morgenrushet tar såpass med tid her i huset at det aldri har vært et problem. 

Faktisk har hverdagen blitt mer utfordrende etter at yngstemann flyttet ut i fjor, og den så jeg ikke komme. Det merkes at det bare er to voksne i full jobb i huset, og ingen tenåring som kommer hjem fra skole litt tidligere enn oss. Da vi hadde barn og ungdommer i huset var det i oftere folk her, mer selskap for hundene, og mer som skjedde - «gratis» aktivisering i form av venner med hjem, unger som lekte med og koste med hundene fra de de kom inn døren. Nå må vi legge kabalen for hver uke, slik at en av oss er hjemme til fire hver dag.

Skrevet (endret)
1 hour ago, Tobiz said:

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Det kommer jo litt an på hunden først og fremst og litt an på hvor mye aktivitet den får ellers, om den ligger i bur eller ikke osv. Personlig går jeg ikke tur på morgenen før jobb, men jeg har også brukt å begynne på jobb kl 6 og det er jo i praksis nesten natt når jeg står opp da. Til gjengjeld har jeg vært tidlig hjemme og fått gjort unna hovedturen før det blir veldig sent.

Akkurat nå jobber jeg ikke, men jeg har jo vært alene med barn og hund før poden begynte i bhg og praksisen blir jo mye av det samme, når man aldri kommer seg unna alene med hunden. Jeg vet jo ikke akkurat hvordan det blir i praksis når jeg begynner å jobbe igjen, men hunden må tilpasse seg dagliglivet og barnet. Altså gjelder det å inkl hunden i så mye som mulig av dagliglivet aktiviteter og være litt kreativ med aktivitet så ungen vil være med også. Vi rusler ofte til lekeplassen, det er en liten gåtur hver vei 15-20 min så det blir jo en grei luftetur tilsammen på en halvtime-40 min også får hunden et godbitsøk i langbånd feks mens jeg og poden leker litt før vi går hjem igjen. Fine dager blir nok mye godt brukt ute både sommer og vinter hvor vi nok tar med oss middagen ut i fjæra, i skogen osv og er mye ute selv om vi ikke nødvendigvis går milevis. Så kan man ta igjen litt av det fysiske med lek, svømming, kløv, sykling eller hva det nå er for å bøte litt på at man evt ikke går så langt. Evt litt søkstrening e.l. Min er jo bare liten enda og jeg ser jo for meg at alt dette blir enklere med alderen. I travle tider kan man bruke de rundt seg enten det er til hundepass eller barnepass. 

Personlig er jeg glad for å ha hage/uteområde jeg kan bruke. Da kan jeg spe på med lydighetstrening, lek og morro etter podens sengetid på rolige dager, samt at begge måltider kan strødd utover plena/ i snøen og gir tilsammen en liten time med søk bare det, veldig fin aktivitet på morgenen feks mens resten av familien gjør sitt.? det største problemet i hundeholdet før min del nå er at jeg har en hund som pr nå ikke kan være med på "alt". Hun er ung, hypersosial og blir fort for voldsom før barn spesielt. Hun er veldig grei med poden her, men skal vi på aktiviteter med andre barn osv så må hun vente og da blir det jo straks mer utfordrende med hundeaktivitet. Eller mer tungvint og slitsomt iallefall å få logistikken til å gå opp. Hadde vi vært 2 om barnet så hadde jeg ikke sett på det som utfordrende i det hele tatt. Da hadde det jo vært nesten som uten barn.

Endret av Malamuten
Skrevet
1 time siden, Tobiz skrev:

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Vi er fire stk som skal ut døra ti på 7 om morgenen? Det går det og. Riktignok spiser de to yngste frokost i barnehagen og vi to eldste frokost på jobb, så vi slipper den delen av morgenen. Maja lufter seg i Hagen fra hun står opp (mens vi steller oss), og får en fireminutterslufting for å ha mulighet til å gjøre fra seg utenfor hagen, før vi drar. Så får hun være ute så mye hun vil (men som regel alene nå på vinteren, på sommeren står døren stort sett åpen) mens vi lager og spiser middag, og sammen med oss resten av ettermiddag og kveld (små barn, så ikke så mye aktiviteter enda), og så er det hennes tid med mor fra ca 7, halv 8, når barna er i seng.  Det er ivertfall en sånn kjedelig hverdagsdag. Også bruker man muligheten og åpningene innimellom til litt hverdagslydighet og diverse. I helgene har vi litt mer fellestur hvor barna også er med på tur, og noe aktivitet som bare er Maja og meg (og litt lenger turer).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...