Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundehold med barn og ca. full jobb - hvilke utfordringer?


Milli123
 Share

Recommended Posts

Med barnehagebarn og småskolebarn er det gjerne litt travelt på morgenen for å få alle ut av huset til rett tid, og på ettermiddagen når det er lekser, aktiviteter, besøk osv. Hva tenker dere er den største utfordringen ift. hundehold dersom man har full jobb/nesten full jobb og barn? Dere som er (eller har vært) i en slik situasjon, hvordan løser dere logistikken ift. hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tobiz said:

Med barnehagebarn og småskolebarn er det gjerne litt travelt på morgenen for å få alle ut av huset til rett tid, og på ettermiddagen når det er lekser, aktiviteter, besøk osv. Hva tenker dere er den største utfordringen ift. hundehold dersom man har full jobb/nesten full jobb og barn? Dere som er (eller har vært) i en slik situasjon, hvordan løser dere logistikken ift. hunden?

Man må utnytte "alle små øyeblikk" og være god på logistikk og multitasking.
Så med 4 barn og 1 - 4 hunder i huset samtidig gjorde jeg som følgende da ungene var yngre (de er nå stort sett voksne/nesten voksne):

Om morgenen stod jeg opp tidlig og løp/gikk/syklet en times tur (da våknet jeg...). Deretter hjem, fore hundene (som av og til måtte prestere lydighet for å få maten sin), fikk opp ungene, smurte matpakker og avgårde på barnehage/skole/jobb. Ungene kom tidlig hjem og luftet hundene i hagen, ev satte de ut i hundegården. Jeg kom hjem (ev innom barnehagen og hentet unger), tok en kort tur med hundene, og laget deretter middag samtidig som jeg trente inn grunnleggende hverdagslydighet som sitt, ligg, vent osv mens jeg laget mat (da stod de jo rundt meg i flokk uansett og håpte...). Ofte mens jeg laget middag kom gubben hjem og tok med hunder på en løpetur mens jeg laget middagen. 
Etter middag tok jeg gjerne med hund på ungenes aktiviteter - fotball, allidrett. dans -whatever, og mens ungene gjorde sitt trente jeg hund på sidelinja eller tok en tur i skauen ved siden av. Jeg har også alltid tatt med hund på ungenes utendørs fotballkamper oa, og trent lydighet, sosialsiert valper, miljøtrent osv og dermed slått to fluer i en smekk.  


Etterhvert som ungene ble tenåringer tok de også med hunder på løpeturer og skiturer. 
Og vi har som par og som familie likt å gå på fjellet og være ute på tur. Med hundene på slep. 

Ungene gjorde lekser mens jeg laget middag. 

Hvis vi dro ut på besøk var hundene enten hjemme, eller vi tok dem med (andre hundefolk, familie). 
 Ved å inkludere hunden i hverdagen og sosialisere den skikkelig og gi ordentlig dressur så den kan omgås andre folk, blir det en vane å ta med hund på alt. 
Og er en hund en del av familien, tåler den godt "rolige dager" der det skjer lite. 

 

Den største utfordringen var å måtte etterlate hundene på kennel når vi dro på ferier til utlandet.... ikke prismessig, men psykisk. For min del. 

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine får ikke tur før jobb, jeg har ungene alene og jeg er sovedyr. De blir selvfølgelig luftet :) På ettermiddagen kan jeg fint gå en tur med de mens barna er hjemme alene, jeg går tur mens de trener håndball og veldig ofte er barna med :) Noen dager får ikke hundene tur, noen dager kort, noen dager lengre. Når barna er hos sin far blir de prioritert høyt. Men jeg valgte bevisst raser som ikke krever allverden, jeg vet selv hvordan jeg fungerer. 

Ellers så leker ungene og deres venner en del med de...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Man må utnytte "alle små øyeblikk" og være god på logistikk og multitasking.
Så med 4 barn og 1 - 4 hunder i huset samtidig gjorde jeg som følgende da ungene var yngre (de er nå stort sett voksne/nesten voksne):

Om morgenen stod jeg opp tidlig og løp/gikk/syklet en times tur (da våknet jeg...). Deretter hjem, fore hundene (som av og til måtte prestere lydighet for å få maten sin), fikk opp ungene, smurte matpakker og avgårde på barnehage/skole/jobb. Ungene kom tidlig hjem og luftet hundene i hagen, ev satte de ut i hundegården. Jeg kom hjem (ev innom barnehagen og hentet unger), tok en kort tur med hundene, og laget deretter middag samtidig som jeg trente inn grunnleggende hverdagslydighet som sitt, ligg, vent osv mens jeg laget mat (da stod de jo rundt meg i flokk uansett og håpte...). Ofte mens jeg laget middag kom gubben hjem og tok med hunder på en løpetur mens jeg laget middagen. 
Etter middag tok jeg gjerne med hund på ungenes aktiviteter - fotball, allidrett. dans -whatever, og mens ungene gjorde sitt trente jeg hund på sidelinja eller tok en tur i skauen ved siden av. Jeg har også alltid tatt med hund på ungenes utendørs fotballkamper oa, og trent lydighet, sosialsiert valper, miljøtrent osv og dermed slått to fluer i en smekk.  


Etterhvert som ungene ble tenåringer tok de også med hunder på løpeturer og skiturer. 
Og vi har som par og som familie likt å gå på fjellet og være ute på tur. Med hundene på slep. 

Ungene gjorde lekser mens jeg laget middag. 

Hvis vi dro ut på besøk var hundene enten hjemme, eller vi tok dem med (andre hundefolk, familie). 
 Ved å inkludere hunden i hverdagen og sosialisere den skikkelig og gi ordentlig dressur så den kan omgås andre folk, blir det en vane å ta med hund på alt. 
Og er en hund en del av familien, tåler den godt "rolige dager" der det skjer lite. 

 

Her synes jeg du skisserer godt hvordan vi gjør det her også. Nå har jeg arbeidsplass hjemme som har gjort mer frigjøring av tid til hundene, men dette var hvordan vi gjorde det når jeg ikke jobbet hjemme. For min del handlet det om å integrere hundene og valpene våre i vårt liv, ikke å finne tid til når de skulle få sitt for seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stort sett alene med barn, hund og jobb i hverdagen, så her får ikke bikkjene tur om morgenen. Før var jeg alenemor,  nå har jeg samboer, men han har eget firma og er mer på jobb enn hjemme.  

 Når poden var yngre fikk selvfølgelig  ikke hundene tur uten at han kunne være med , så da ble det kreative løsninger for å få med seg ungen på tur.  I fjor ble det lite tur de dagene han feks hadde fotballlamp i hall, men var det ute dro jeg med meg bikkjer. 

Nå begynner alt å bli mye enklere for nå kan ungen fint være en times tid alene, og det er ikke forventet at jeg står å ser på i timesvis på de aktivitetene han har nå. Jeg tar igjen all min dårlig samvittighet for bikkjene når ungen er hos pappaen :P

 

Jeg er selvfølgelig farget av at jeg stort sett er alene med alt i , men jeg blir forbauset når folk mener at barn, hund, jobb er knirkefritt. 

Man har stort sett 3 til 4 timer i hverdagen hvor man skal presse inn matlaging, spising, kvalitetstid med barnet og turing av bikkja før legging og husarbeid.  Er man to så kan selvfølgelig en gå tur i mens ungen sover og den andre gjør husarbeidet. 

Endret av Mud
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri gått tur om morgenen, men hundene får gå ut i løpestreng i hagen. Tur skjer om ettermiddag/kveld. Nå har vi aldri hatt veldig krevende raser (fordi vi har innsett at vi dette ville bli hverdagen for hundene), og det har fungert godt. En må jo passe på at de får spist og gjort fra seg, men morgenrushet tar såpass med tid her i huset at det aldri har vært et problem. 

Faktisk har hverdagen blitt mer utfordrende etter at yngstemann flyttet ut i fjor, og den så jeg ikke komme. Det merkes at det bare er to voksne i full jobb i huset, og ingen tenåring som kommer hjem fra skole litt tidligere enn oss. Da vi hadde barn og ungdommer i huset var det i oftere folk her, mer selskap for hundene, og mer som skjedde - «gratis» aktivisering i form av venner med hjem, unger som lekte med og koste med hundene fra de de kom inn døren. Nå må vi legge kabalen for hver uke, slik at en av oss er hjemme til fire hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Tobiz said:

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Det kommer jo litt an på hunden først og fremst og litt an på hvor mye aktivitet den får ellers, om den ligger i bur eller ikke osv. Personlig går jeg ikke tur på morgenen før jobb, men jeg har også brukt å begynne på jobb kl 6 og det er jo i praksis nesten natt når jeg står opp da. Til gjengjeld har jeg vært tidlig hjemme og fått gjort unna hovedturen før det blir veldig sent.

Akkurat nå jobber jeg ikke, men jeg har jo vært alene med barn og hund før poden begynte i bhg og praksisen blir jo mye av det samme, når man aldri kommer seg unna alene med hunden. Jeg vet jo ikke akkurat hvordan det blir i praksis når jeg begynner å jobbe igjen, men hunden må tilpasse seg dagliglivet og barnet. Altså gjelder det å inkl hunden i så mye som mulig av dagliglivet aktiviteter og være litt kreativ med aktivitet så ungen vil være med også. Vi rusler ofte til lekeplassen, det er en liten gåtur hver vei 15-20 min så det blir jo en grei luftetur tilsammen på en halvtime-40 min også får hunden et godbitsøk i langbånd feks mens jeg og poden leker litt før vi går hjem igjen. Fine dager blir nok mye godt brukt ute både sommer og vinter hvor vi nok tar med oss middagen ut i fjæra, i skogen osv og er mye ute selv om vi ikke nødvendigvis går milevis. Så kan man ta igjen litt av det fysiske med lek, svømming, kløv, sykling eller hva det nå er for å bøte litt på at man evt ikke går så langt. Evt litt søkstrening e.l. Min er jo bare liten enda og jeg ser jo for meg at alt dette blir enklere med alderen. I travle tider kan man bruke de rundt seg enten det er til hundepass eller barnepass. 

Personlig er jeg glad for å ha hage/uteområde jeg kan bruke. Da kan jeg spe på med lydighetstrening, lek og morro etter podens sengetid på rolige dager, samt at begge måltider kan strødd utover plena/ i snøen og gir tilsammen en liten time med søk bare det, veldig fin aktivitet på morgenen feks mens resten av familien gjør sitt.? det største problemet i hundeholdet før min del nå er at jeg har en hund som pr nå ikke kan være med på "alt". Hun er ung, hypersosial og blir fort for voldsom før barn spesielt. Hun er veldig grei med poden her, men skal vi på aktiviteter med andre barn osv så må hun vente og da blir det jo straks mer utfordrende med hundeaktivitet. Eller mer tungvint og slitsomt iallefall å få logistikken til å gå opp. Hadde vi vært 2 om barnet så hadde jeg ikke sett på det som utfordrende i det hele tatt. Da hadde det jo vært nesten som uten barn.

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tobiz skrev:

Jeg bekymrer meg bl.a for morgenstresset, vi skal alle fire ut døra 7.30 på morran.. Men man må vel bare orke å stå opp littegrann tidligere :P Men det er nok med bare en liten luftetur på morran når hunden skal være alene i mange timer? Vil vel tro de fleste med dagjobb gjør det sånn. 

 

Vi er fire stk som skal ut døra ti på 7 om morgenen? Det går det og. Riktignok spiser de to yngste frokost i barnehagen og vi to eldste frokost på jobb, så vi slipper den delen av morgenen. Maja lufter seg i Hagen fra hun står opp (mens vi steller oss), og får en fireminutterslufting for å ha mulighet til å gjøre fra seg utenfor hagen, før vi drar. Så får hun være ute så mye hun vil (men som regel alene nå på vinteren, på sommeren står døren stort sett åpen) mens vi lager og spiser middag, og sammen med oss resten av ettermiddag og kveld (små barn, så ikke så mye aktiviteter enda), og så er det hennes tid med mor fra ca 7, halv 8, når barna er i seng.  Det er ivertfall en sånn kjedelig hverdagsdag. Også bruker man muligheten og åpningene innimellom til litt hverdagslydighet og diverse. I helgene har vi litt mer fellestur hvor barna også er med på tur, og noe aktivitet som bare er Maja og meg (og litt lenger turer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...