Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Har startet hjemme alene trening på nytt, og det går veldig bra. Han får ikke panikk eller hyler som før, og klarer fint å være alene 1-2 timer, men problemet er ikke lenger at jeg går i fra ham, men å få han inn på rommet han skal være på. Han kan ikke gå fri i huset, for da spiser han opp det han finner, men vi har et rom som er «hundesikkert» han skal være på, men han har liksom skjønt det, og nekter å gå inn dit. Har prøvd å lokke med godbiter. Funket først, men nå har det ingen virkning uansett godbit. Noen tips til hvordan jeg kan få ham til å gå frivillig inn på rommet?

Endret av Hannah
Skrevet

Kjenner igjen problemstillingen så altfor godt! :lol: Min også "skjønte" tegninga ganske kjapt, vekkerklokke og morgentur en spesifikk rute betydde at han skulle være hjemme alene på kjøkkenet. Da stakk han og gjemte seg under en seng eller noe så snart vi kom inn døra, og ikke engang de beste godbitene eller lekene kunne lokke ham ut. Ikke var han redd for å være alene hjemme heller, han var bare obstinat.

Så var det sikkert ikke veldig pedagogisk av meg, men man går jo lei, og jeg har gjerne ikke hele morgenen til å forhandle om å få han inn på riktig rom. Så det endte jo med at jeg plukket ham opp og bar ham på kjøkkenet (han haaaater å bli båret) der jeg satte ham foran buret sitt og ba ham gå inn. Hvis jeg var flink nok til å sperre gjorde han jo til slutt det, buret hans er jo fristed (jeg går aldri inn etter ham hvis han er i buret) og han ville ikke bli plukket opp igjen. Med en gang han gjorde det og la seg ned fikk han masse ros og godbiter hevet inn, imens kunne jeg gå ut og lukke døren til kjøkkenet. Spesifiserer altså at buret er åpent hele tiden :P

bur.thumb.JPG.0eca76b429ec92b8dcf1937539bdf09a.JPG

Han visste jo veldig godt at hvis han skulle være alene hjemme, endte det med å være alene hjemme uansett (det skjønte han tidlig), det gjaldt bare å få ham til å slutte med denne "lekingen" i forkant. Da var det bare å få inn incentiver og rutiner, og ved repetisjon av dette her hver dag har han forstått at det lønner seg å gå inn i buret sitt etter morgenturen. Så hver gang vi kommer inn løper han rett inn og legger seg mens jeg plukker opp bilnøkler, bytter jakke, osv. Dersom det ikke er på morgenen men eks ettermiddagen eller i helgen eller noe følger det egentlig litt samme regla, jeg tar på med klær og peker på buret, så løper han inn og legger seg mens han venter på at jeg skal gå.

Dette er altså en hund som fortsatt nekter å ta på seg sele uten akk og stønn, masse sirkus der også, så kjenner til egenrådighet som en hundeeiers fiende :sweat:

Tror det bare gjelder å være fast på at "dette skjer, bare å finne seg i det" og være tålmodig, tilrettelegge for at de skal gjøre det "riktige" (leke inne på romme både når han skal være alene og utenom, så han ikke blir mistenkelig og ikke gjør rommet til noe negativt i seg selv) og forhindre "feil" (sperre av dører til andre rom før dere lokker ham inn, ikke gi ham gjemmesteder). Masse ros, alltid! Prøve å finne ut hva som hjelper din hund :) 

Skrevet

Haha storpuddelen til foreldrene mine legger seg av og til strekk ut på rygg når hun skjønner at hun skal inn på rommet sitt :D De diller og daller litt med godbit, så kommer hun :) 

Personlig hadde jeg, om det ikke nytta med godbit, bært hunden inn. 

Skrevet
7 hours ago, simira said:

Prøv å gi alle måltider der? Er han der om natten?

Har prøvd å sette måltidene der, om ettermiddagene kan han gå inn og spise, men er veldig skeptisk. Om morgenen har han ikke særlig matlyst så han kan godt hoppe over å spise frokost der inne sånn at han slipper å gå inn.

Ja, han sover der på natten med meg, men på dagen sperrer jeg av en del slik at han ikke hopper opp i senga (kan finne på å spise teppet og slikt).

7 hours ago, mushi said:

Kan du ikke sikre stua/gang med kompostgrinder? 

Jo kan være en mulighet, men er litt redd for hvordan han kommer til å reagere. Vi flyttet tidligere litt på bur og seng, og da fikk han panikk og klarte ikke å være alene, så vi måtte flytte alt tilbake til der det sto, og da roet han seg. Så han er litt var for forandringer, så vi ser helst at han skal være der til vi har fått ham til å akseptere å være borte fra ham lengre enn 1-2 timer. Vil ikke få tilbakefall nå som vi er kommet så langt. Men vi tenker jo at når han er litt eldre og trygg nok på å være hjemme at vi utvider litt og litt området han er på.

 

7 hours ago, idalilla said:

Kjenner igjen problemstillingen så altfor godt! :lol: Min også "skjønte" tegninga ganske kjapt, vekkerklokke og morgentur en spesifikk rute betydde at han skulle være hjemme alene på kjøkkenet. Da stakk han og gjemte seg under en seng eller noe så snart vi kom inn døra, og ikke engang de beste godbitene eller lekene kunne lokke ham ut. Ikke var han redd for å være alene hjemme heller, han var bare obstinat.

Så var det sikkert ikke veldig pedagogisk av meg, men man går jo lei, og jeg har gjerne ikke hele morgenen til å forhandle om å få han inn på riktig rom. Så det endte jo med at jeg plukket ham opp og bar ham på kjøkkenet (han haaaater å bli båret) der jeg satte ham foran buret sitt og ba ham gå inn. Hvis jeg var flink nok til å sperre gjorde han jo til slutt det, buret hans er jo fristed (jeg går aldri inn etter ham hvis han er i buret) og han ville ikke bli plukket opp igjen. Med en gang han gjorde det og la seg ned fikk han masse ros og godbiter hevet inn, imens kunne jeg gå ut og lukke døren til kjøkkenet. Spesifiserer altså at buret er åpent hele tiden :P

bur.thumb.JPG.0eca76b429ec92b8dcf1937539bdf09a.JPG

Han visste jo veldig godt at hvis han skulle være alene hjemme, endte det med å være alene hjemme uansett (det skjønte han tidlig), det gjaldt bare å få ham til å slutte med denne "lekingen" i forkant. Da var det bare å få inn incentiver og rutiner, og ved repetisjon av dette her hver dag har han forstått at det lønner seg å gå inn i buret sitt etter morgenturen. Så hver gang vi kommer inn løper han rett inn og legger seg mens jeg plukker opp bilnøkler, bytter jakke, osv. Dersom det ikke er på morgenen men eks ettermiddagen eller i helgen eller noe følger det egentlig litt samme regla, jeg tar på med klær og peker på buret, så løper han inn og legger seg mens han venter på at jeg skal gå.

Dette er altså en hund som fortsatt nekter å ta på seg sele uten akk og stønn, masse sirkus der også, så kjenner til egenrådighet som en hundeeiers fiende :sweat:

Tror det bare gjelder å være fast på at "dette skjer, bare å finne seg i det" og være tålmodig, tilrettelegge for at de skal gjøre det "riktige" (leke inne på romme både når han skal være alene og utenom, så han ikke blir mistenkelig og ikke gjør rommet til noe negativt i seg selv) og forhindre "feil" (sperre av dører til andre rom før dere lokker ham inn, ikke gi ham gjemmesteder). Masse ros, alltid! Prøve å finne ut hva som hjelper din hund :) 

Fint å høre at vi ikke er alene om det?

Vi har rutiner, står opp, går en 30 min tur, frokost og så inn på rommet . Han får så klart godbiter å ros «hvis» han går inn frivillig, men nå nekter han. Jeg må ta på ham lenka for å få ham inn, hvis ikke løper han rundt i huset og gjemmer seg. Vil helst ikke bruke makt, men ser ingen annen løsning nå. Rommet står åpent nå slik at han kan gå inn når han vil, og se at det ikke alltid betyr at han må være alene hjemme, men han går fremdeles ikke inn dit. Har prøv å satt meg der inne, men han kan fint bare gå forbi :/

4 hours ago, frk-franzen said:

Haha storpuddelen til foreldrene mine legger seg av og til strekk ut på rygg når hun skjønner at hun skal inn på rommet sitt :D De diller og daller litt med godbit, så kommer hun :) 

Personlig hadde jeg, om det ikke nytta med godbit, bært hunden inn. 

Men vil han ikke da «lære» at å bli bært betyr at han må være alene, og så bli vanskeligere å bære/håndtere senere?

Skrevet
Akkurat nå, Hannah skrev:

 

Men vil han ikke da «lære» at å bli bært betyr at han må være alene, og så bli vanskeligere å bære/håndtere senere?

Jeg er litt på dypt vann her, for jeg har lite erfaring med seperasjonsangst. Men jeg tenker det like greit kan gå andre veien, at han skjønner at dette må jeg, og går inn selv på kommando/ved lokking etter x antall ganger?

mine hunder liker for eksempel ikke å dusje, de må bæres inn i dusjen. Men begge kryper opp i fanget mitt rett etterpå, følger etter meg inn på badet osv. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...