Gå til innhold
Hundesonen.no

Sta hund


Hannah
 Share

Recommended Posts

Har startet hjemme alene trening på nytt, og det går veldig bra. Han får ikke panikk eller hyler som før, og klarer fint å være alene 1-2 timer, men problemet er ikke lenger at jeg går i fra ham, men å få han inn på rommet han skal være på. Han kan ikke gå fri i huset, for da spiser han opp det han finner, men vi har et rom som er «hundesikkert» han skal være på, men han har liksom skjønt det, og nekter å gå inn dit. Har prøvd å lokke med godbiter. Funket først, men nå har det ingen virkning uansett godbit. Noen tips til hvordan jeg kan få ham til å gå frivillig inn på rommet?

Endret av Hannah
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen problemstillingen så altfor godt! :lol: Min også "skjønte" tegninga ganske kjapt, vekkerklokke og morgentur en spesifikk rute betydde at han skulle være hjemme alene på kjøkkenet. Da stakk han og gjemte seg under en seng eller noe så snart vi kom inn døra, og ikke engang de beste godbitene eller lekene kunne lokke ham ut. Ikke var han redd for å være alene hjemme heller, han var bare obstinat.

Så var det sikkert ikke veldig pedagogisk av meg, men man går jo lei, og jeg har gjerne ikke hele morgenen til å forhandle om å få han inn på riktig rom. Så det endte jo med at jeg plukket ham opp og bar ham på kjøkkenet (han haaaater å bli båret) der jeg satte ham foran buret sitt og ba ham gå inn. Hvis jeg var flink nok til å sperre gjorde han jo til slutt det, buret hans er jo fristed (jeg går aldri inn etter ham hvis han er i buret) og han ville ikke bli plukket opp igjen. Med en gang han gjorde det og la seg ned fikk han masse ros og godbiter hevet inn, imens kunne jeg gå ut og lukke døren til kjøkkenet. Spesifiserer altså at buret er åpent hele tiden :P

bur.thumb.JPG.0eca76b429ec92b8dcf1937539bdf09a.JPG

Han visste jo veldig godt at hvis han skulle være alene hjemme, endte det med å være alene hjemme uansett (det skjønte han tidlig), det gjaldt bare å få ham til å slutte med denne "lekingen" i forkant. Da var det bare å få inn incentiver og rutiner, og ved repetisjon av dette her hver dag har han forstått at det lønner seg å gå inn i buret sitt etter morgenturen. Så hver gang vi kommer inn løper han rett inn og legger seg mens jeg plukker opp bilnøkler, bytter jakke, osv. Dersom det ikke er på morgenen men eks ettermiddagen eller i helgen eller noe følger det egentlig litt samme regla, jeg tar på med klær og peker på buret, så løper han inn og legger seg mens han venter på at jeg skal gå.

Dette er altså en hund som fortsatt nekter å ta på seg sele uten akk og stønn, masse sirkus der også, så kjenner til egenrådighet som en hundeeiers fiende :sweat:

Tror det bare gjelder å være fast på at "dette skjer, bare å finne seg i det" og være tålmodig, tilrettelegge for at de skal gjøre det "riktige" (leke inne på romme både når han skal være alene og utenom, så han ikke blir mistenkelig og ikke gjør rommet til noe negativt i seg selv) og forhindre "feil" (sperre av dører til andre rom før dere lokker ham inn, ikke gi ham gjemmesteder). Masse ros, alltid! Prøve å finne ut hva som hjelper din hund :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, simira said:

Prøv å gi alle måltider der? Er han der om natten?

Har prøvd å sette måltidene der, om ettermiddagene kan han gå inn og spise, men er veldig skeptisk. Om morgenen har han ikke særlig matlyst så han kan godt hoppe over å spise frokost der inne sånn at han slipper å gå inn.

Ja, han sover der på natten med meg, men på dagen sperrer jeg av en del slik at han ikke hopper opp i senga (kan finne på å spise teppet og slikt).

7 hours ago, mushi said:

Kan du ikke sikre stua/gang med kompostgrinder? 

Jo kan være en mulighet, men er litt redd for hvordan han kommer til å reagere. Vi flyttet tidligere litt på bur og seng, og da fikk han panikk og klarte ikke å være alene, så vi måtte flytte alt tilbake til der det sto, og da roet han seg. Så han er litt var for forandringer, så vi ser helst at han skal være der til vi har fått ham til å akseptere å være borte fra ham lengre enn 1-2 timer. Vil ikke få tilbakefall nå som vi er kommet så langt. Men vi tenker jo at når han er litt eldre og trygg nok på å være hjemme at vi utvider litt og litt området han er på.

 

7 hours ago, idalilla said:

Kjenner igjen problemstillingen så altfor godt! :lol: Min også "skjønte" tegninga ganske kjapt, vekkerklokke og morgentur en spesifikk rute betydde at han skulle være hjemme alene på kjøkkenet. Da stakk han og gjemte seg under en seng eller noe så snart vi kom inn døra, og ikke engang de beste godbitene eller lekene kunne lokke ham ut. Ikke var han redd for å være alene hjemme heller, han var bare obstinat.

Så var det sikkert ikke veldig pedagogisk av meg, men man går jo lei, og jeg har gjerne ikke hele morgenen til å forhandle om å få han inn på riktig rom. Så det endte jo med at jeg plukket ham opp og bar ham på kjøkkenet (han haaaater å bli båret) der jeg satte ham foran buret sitt og ba ham gå inn. Hvis jeg var flink nok til å sperre gjorde han jo til slutt det, buret hans er jo fristed (jeg går aldri inn etter ham hvis han er i buret) og han ville ikke bli plukket opp igjen. Med en gang han gjorde det og la seg ned fikk han masse ros og godbiter hevet inn, imens kunne jeg gå ut og lukke døren til kjøkkenet. Spesifiserer altså at buret er åpent hele tiden :P

bur.thumb.JPG.0eca76b429ec92b8dcf1937539bdf09a.JPG

Han visste jo veldig godt at hvis han skulle være alene hjemme, endte det med å være alene hjemme uansett (det skjønte han tidlig), det gjaldt bare å få ham til å slutte med denne "lekingen" i forkant. Da var det bare å få inn incentiver og rutiner, og ved repetisjon av dette her hver dag har han forstått at det lønner seg å gå inn i buret sitt etter morgenturen. Så hver gang vi kommer inn løper han rett inn og legger seg mens jeg plukker opp bilnøkler, bytter jakke, osv. Dersom det ikke er på morgenen men eks ettermiddagen eller i helgen eller noe følger det egentlig litt samme regla, jeg tar på med klær og peker på buret, så løper han inn og legger seg mens han venter på at jeg skal gå.

Dette er altså en hund som fortsatt nekter å ta på seg sele uten akk og stønn, masse sirkus der også, så kjenner til egenrådighet som en hundeeiers fiende :sweat:

Tror det bare gjelder å være fast på at "dette skjer, bare å finne seg i det" og være tålmodig, tilrettelegge for at de skal gjøre det "riktige" (leke inne på romme både når han skal være alene og utenom, så han ikke blir mistenkelig og ikke gjør rommet til noe negativt i seg selv) og forhindre "feil" (sperre av dører til andre rom før dere lokker ham inn, ikke gi ham gjemmesteder). Masse ros, alltid! Prøve å finne ut hva som hjelper din hund :) 

Fint å høre at vi ikke er alene om det?

Vi har rutiner, står opp, går en 30 min tur, frokost og så inn på rommet . Han får så klart godbiter å ros «hvis» han går inn frivillig, men nå nekter han. Jeg må ta på ham lenka for å få ham inn, hvis ikke løper han rundt i huset og gjemmer seg. Vil helst ikke bruke makt, men ser ingen annen løsning nå. Rommet står åpent nå slik at han kan gå inn når han vil, og se at det ikke alltid betyr at han må være alene hjemme, men han går fremdeles ikke inn dit. Har prøv å satt meg der inne, men han kan fint bare gå forbi :/

4 hours ago, frk-franzen said:

Haha storpuddelen til foreldrene mine legger seg av og til strekk ut på rygg når hun skjønner at hun skal inn på rommet sitt :D De diller og daller litt med godbit, så kommer hun :) 

Personlig hadde jeg, om det ikke nytta med godbit, bært hunden inn. 

Men vil han ikke da «lære» at å bli bært betyr at han må være alene, og så bli vanskeligere å bære/håndtere senere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Hannah skrev:

 

Men vil han ikke da «lære» at å bli bært betyr at han må være alene, og så bli vanskeligere å bære/håndtere senere?

Jeg er litt på dypt vann her, for jeg har lite erfaring med seperasjonsangst. Men jeg tenker det like greit kan gå andre veien, at han skjønner at dette må jeg, og går inn selv på kommando/ved lokking etter x antall ganger?

mine hunder liker for eksempel ikke å dusje, de må bæres inn i dusjen. Men begge kryper opp i fanget mitt rett etterpå, følger etter meg inn på badet osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...