Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://www.itromso.no/nyheter/2015/12/02/Dette-koster-hunden-deg-11876697.ece#cxrecs_s

i det store og det hele en grei artikkel syns jeg, veldig enig i at det som oftest ikke er hvalpeprisen som er den største kostnaden men jeg stusser på ett par ting her.. For det første, årlige blodprøver etter at hunden har fyllt syv år? Hvor mange gjør det og gavner det noen andre enn veterinærenes lommebøker, stort sett? 

Årlige vaksinasjoner.. Det har jo med rette ( tenker jeg) fra veterinært hold blitt hevdet at dette er langt fra nødvendig og nok gavner veterinærene mer enn hundene..

Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

For det første, årlige blodprøver etter at hunden har fyllt syv år? Hvor mange gjør det og gavner det noen andre enn veterinærenes lommebøker, stort sett?

Jeg kommer til å gjøre det. Jeg har en 18 år gammel katt som fortsatt lever takket være seniorblodprøve, der man kunne se begynnende nyresvikt og sette igang tiltak før det ble livstruende.

  • Like 1
Guest *Kat84*
Skrevet

Det virker jo rett for det meste. Utstyr har jeg ikke byttet ut annet enn halsbånd når han har vokst. Ellers har han bare slitt ut utstillingsstrupene, men de er ikke så mye i bruk at det blir en stor utgift.

Ellers har han de samme skålene som valp. Jeg kjøpte nemlig det største jeg fant med det samme så var jeg ferdig med det :P 

Hvis man er veldig uheldig med helsa til hunden kan man lett doble de utgiftene som skisseres her. Og er man heldig så merkes det knapt på lommeboka at man har hund en gang.

Men jeg sier meg veldig uenig i dette sitatet: 

Sitat

– Dersom man benytter et OK fôr til en hund på om lag 20 kilo må man nok regne med at det koster mellom 3000 og 6000 kroner i året.

Jeg forer nesten 50 kg for under 2000 kroner i året, og det er langt bedre for enn hva man får i dyrebutikken. Så det så. :aww: 

Og enda mer kan man spare om man unngår de store kjedene, og heller bruker de selvstendige som ikke tester for alt som ikke nødvendigvis har noe med det man kom inn på klinikken for. :) 

Skrevet

Bytte klosaks hvert 2 år? Min er 13 år gammel og like fin, heh.

Ellers tar jeg også seniorblodprøver av min, men ikke hvert år. Si annenhvert år kanskje. Greit å vite.

Skrevet

Oj aldri hørt om seniorblodprøver... og min hund blir 10 om et par uker. Men nå har vi uansett tatt blodprøver minst en gang i året da, pga medisinbruk.  Så kanskje derfor dyrlegen aldri har nevnt det.

 

Skrevet
1 time siden, Lola Pagola skrev:

Oj aldri hørt om seniorblodprøver... 

 

Ikke jeg heller :P Og jeg har da hatt (og har) endel eldre hunder. Ingen dyrlege som har nevnt noen blodprøver...

  • Like 1
Skrevet

Her har heller ikke blodprøver blitt nevnt. Jeg har 3 over 7 år nå, og har jo hatt gammel hund tidligere også... 

Mine blir vaksinert hvert år riktignok, mot kennelhoste. De andre komponentene tas hvert 3. år

Skrevet (endret)
9 timer siden, QUEST skrev:

For det første, årlige blodprøver etter at hunden har fyllt syv år? Hvor mange gjør det og gavner det noen andre enn veterinærenes lommebøker, stort sett? 

Det burde vel tas med i betraktningen når faktisk hunden blir for senior å regne, tenker jeg. En GD er jo senior mange år før chi'ene våre.

Bortsett fra det, så kommer vi til å ta slike prøver på Ayla når den tiden kommer. Vi tar det på kattene fra de blir 10 år, for på prøvene kan man se begynnende problemer før vi ser tegn på symptomer, ting man f.eks. kan holde i sjakk med mat fremfor å måtte ty til medisiner dersom det blir oppdaget sent. Eller enda verre. Som @Wilhelmina, har også vi oppdaget ting i tide pga rutineblodprøve for seniorpuser, og det er vel verdt pengene. Faktisk kan man spare inn utgiften på sikt ;) Jeg synes dette er et flott tilbud, men det er jo helt frivillig, så du må gjerne skippe :)

9 timer siden, QUEST skrev:

Årlige vaksinasjoner.. Det har jo med rette ( tenker jeg) fra veterinært hold blitt hevdet at dette er langt fra nødvendig og nok gavner veterinærene mer enn hundene..

Har du titta i vaksinasjonskortet, og på Felleskatalogen? Vel, Ayla fikk først grunnvaksiner, selvfølgelig. Da hun var 1 år, fikk hun Nobivac BbPi og Nobivac DHP. År 2 og 3 fikk hun kun BbPi-vaksinen, som er 1 årig i følge Felleskatalogen. År 4 fikk hun igjen begge, da DHP er 3-årig. Veterinærene våre følger altså produsentens anbefalinger. Det er strenge krav til medikamenter, og jeg ser ingen grunn til å tvile på dem, jeg antar at de kjenner egne produkter best. 

Endret av Lene_S

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...