Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags hunderase har du?


Recommended Posts

Skrevet

Hvilken hunderase har du hatt før og hvorfor?

Min første hund var en cavalier king charles spaniel. Fikk han av naboen min da jeg var 14 år. Hadde daglig gått turer med han i tre år, og da livssituasjonen til eierne endret seg, så flyttet han inn til meg :) 

Hvilken hunderase har du nå og hvorfor akkurat den rasen?

Akkurat nå har jeg en flat coated retriever. Valget falt på rasen fordi jeg blant annet elsker utseende. I tillegg har den akkurat de egenskapene og størrelsen jeg ønsker i en hund.

Hva slags rase blir din neste hund og hvorfor?

Min neste blir uten tvil enda en flat coated retriever. Har funnet ut at det er rasen i mitt liv, rett og slett.

Er/var du fornøyd med den rasen du velger/valgte og hvorfor?

Cavalieren var en perfekt førstegangshund for meg. Mamma har kjøpt seg cavalier igjen nå, og jeg kjenner at jeg nå trenger mer i en hund. Men cavalieren er en fantastisk rase, så er ikke helt utenkelig at det blir en om mange år.

Flaten er jeg superforøyd med! Individet jeg har har noen mentale brister som jeg ikke er helt fornøyd med. Men dette er jo ikke en ting som er vanlig på rasen, så skal nok ha uflaks hvis jeg får en slik igjen. Ellers har jeg lite negativt og si om flaten. Det skal mye til før jeg skal vurdere og bytte rase nå.

Skrevet

- Hvilken hunderase har du hatt før og hvorfor?
Alaska husky - brodern begynte med hundekjøring, og da måååtte jo jeg og :P Hadde veldig veldig lyst på hund, og da bror starta opp med hundekjøring inngikk familien en avtale om at jeg skulle få meg en husky, og hvis det viste seg at jeg ikke passet til å ha hund så kunne hunden likevel få et godt og vedvarende liv på gården som spannhund.  
Norsk elghund grå - Familiehunden da jeg var liten. Pappa og brodern hadde lyst på hund, fant en elghund som ble omplassert fordi han ikke dugde. Elghund fordi det er HUND det i deres øyne. 
Papillon - fjortisdrømmene mine om utstilling og masse sprell. Dødssøte også såklart. Ville ha en liten og søøøt hund men som var lettlært og brukanes. Husker ikke hvordan jeg kom over rasen, men mistenker det var på enten finn eller i et raseleksikon.

Hvilken hunderase har du nå og hvorfor akkurat den rasen?
Alaska husky - Utenom trekkegenskapene så er det litt vanskelig å egentlig svare på siden ah er så forskjellige. Men jevnt over liker jeg veldig lynnet. Men nå er jeg også ekstra heldig med mi som er en vanvittig enkel sjel som ikke krever noen ting nesten. Veldig happy-go-lucky, samt at hun kan gå løs mange steder, og det er noe jeg setter pris på.
(Papillon - har blitt min kjære pensjonisttante sin pga sep.angst, så nå er hun bare litt min når jeg er hjemme på besøk :P

Hva slags rase blir din neste hund og hvorfor?
Skulle ønske jeg kunne svare AH, meen jeg ønsker bl.a. å ha hunder som kan gå en del løs og er relativt "enkle", og da vil jeg ha litt bedre utgangspunkt neste gang, selv om det har gått bra nå. Men jeg spretter mellom collie, stabij og enellerannen retriever sånn i hovedsak. Godt det er en stund til ny hund sier jeg bare.. Innerst inne tror jeg at jeg er nødt til å alltid ha en alaska husky og :P  Liiiiten hund skal jeg ikke ha igjen før jeg blir oldis i alle fall.

Er/var du fornøyd med den rasen du velger/valgte og hvorfor?
Viser seg at papillon og meg, eller i allefall det konkrete individet, ikke er en kjempegod match. Vi digger hverandre for all del, men hun passer ikke til mitt liv, og jeg passer ikke til hennes behov.
Veldig fornøyd med huskyen, og som medarrangør av løp osv så har jeg blitt kjent med en hel bråta individer - og må si jeg elsker denne "rasen" :wub: Stort sett mye kule hunder med fantastiske personligheter, og synes aktivitetsnivået er helt greit så lenge de er trent på sykedager og ikke spiser opp huset etter en rolig dag. Jeg er helt hinsides fornøyd med vimsa mi, nydeligste sjelen jeg veit. Min once-in-a-lifetime :wub: 
Elghunden hadde masse diller og angster og styyr, pluss at han ble jo ikke brukt særlig stakkar så en del av raritetene med han kom jo mest sannsynlig av det og. Men megatrivelig likevel, selv om jeg foretrekker de svenske grå heller sånn generelt.

Skrevet

Hvilken hunderase har du hatt før og hvorfor?

Jeg vokste opp med basenji, chihuahua og bedlingtonterrier, men etter at jeg flyttet hjemmefra og var nesten ferdigstudert, kjøpte jeg min første briard. Den rasen har jeg hatt i snart 30 år.  

Hvilken hunderase har du nå og hvorfor akkurat den rasen?

Akkurat nå har jeg to briarder, min 5. og 6. av rasen. Det var noe som klikket på plass da jeg fikk min første briard i hus. De er allsidige, førerorienterte, kan brukes til det meste av det jeg synes er moro med hund og fyller egentlig alle behov jeg har. De er klovnete og barnslige, litt useriøse og tullete - noe som passer meg utmerket egentlig (selv om det tidvis kan være enerverende med en hund som tar av til de store høyder bare man tar på seg jakka for å gå en liten tisserunde med hundene... noen mener det kan ha med oppdragelse å gjøre... eller manglende sådan :aww:). 

Hva slags rase blir din neste hund og hvorfor?

Min neste hund blir nok også en briard tror jeg. Jeg greier ikke å se for meg at jeg har en annen rase, jeg kjenner rasen og rasemiljøet godt, jeg vet hva jeg får, og hvor jeg får det, stort sett. Det er i det miljøet jeg har noen av mine beste venner. Jeg er jo også veldig engasjert i rasemiljøet og ser ikke for meg at jeg engasjerer meg like mye i en annen rase. Men det forutsetter at helsa holder. 

Er/var du fornøyd med den rasen du velger/valgte og hvorfor?

Siden jeg har hatt samme rase i snart 30 år, så må jeg vel si at jeg er fornøyd med den :) Jeg har hatt friske hunder, vi har nådd de målene jeg har satt for dem på ulike vis, de er trivelige og artige hunder og har krøpet skikkelig under huden på meg. 

Skrevet
På 12.2.2018 at 2:33 AM, Evelina skrev:

Hvilken hunderase har du hatt før og hvorfor?

Hvilken hunderase har du nå og hvorfor akkurat den rasen?

Hva slags rase blir din neste hund og hvorfor?

Er/var du fornøyd med den rasen du velger/valgte og hvorfor?

 

Blanding, dalmatiner, karelsk bjørnehund, collie

Golden retriever- ville ha en sunnere, bedre mentalt rase

Jeg lurer på labrador,men er veldig usikker. Har også lyst på dalmatiner igjen

Er fornøyd, fantastisk rase. men det er mye hund som krever mye- jeg begynner å bli eldre og vet ikke om jeg orker å ha en så krevende rase.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...