Gå til innhold
Hundesonen.no

Prøvde å hjelpe forkomment rådyr – så angrep bikkja


Jankaa
 Share

Recommended Posts

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er jo greit at man i teorien skal ha kontroll, men hvor ofte møter man egentlig et skadet byttedyr i skiløypa? Og hvor oversiktlig var situasjonen? Nå har ikke jeg gått på ski på X-antall år, men

Siden vi ikke vet noenting om hvordan det skjedde : Hva er oddsen for at man møter vilt som ikke er i stand til å flytte seg i skiløypa? Det kan jo ha vært så mye virak at eier ikke så rådyr før det v

Jeg har reagert på en ting og det er at NKK oppfordrer til å bruke langline i denne tiden (og nå finner jeg det ikke igjen), noen tror at den er bare til å ha på bikkja og ikke til å holde i ... Jeg h

Posted Images

6 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, nei men da så :) Jeg nevnte forøvrig ikke snø i denne tråden. Snø hindrer vel strengt tatt en chi mer enn et rådyr. Forøvrig bør jeg vel ikke ha holdt på med drivende rådyrhunder i 30 år, om jeg trodde dyra tippet over av noen timers drev ;) At man derimot skal overholde yngletidsfredningen, fastholder jeg på det sterkeste :)

Nei, hehe, du nevnte forsåvidt ikke snø, men siden det nå engang var det hele diskusjonen handlet om, så tolket jeg det slik :D 

Selvfølgelig skal man passe ekstra på i yngletiden. Og hadde Ayla vært typen som gikk lenger enn en meter fra veien eller stien, oppdaget fugleunger hun nesten tråkker på i bånd, brydd seg filla om ting som ikke løper, eller vi hadde gått på steder der råddyrkje vanligvis befinner seg, så hadde jeg helt klart vært mye strengere på båndbruk. 

Akkurat nå, Nemi1 skrev:

Jeg har ikke fått med meg tidligere diskusjon her, skjønner jeg, men jeg er usikker på hva du egentlig sier: Mener du at man ikke trenger å følge båndtvangen når man har mindre hunder? Det er vel ikke opp til oss hundeeiere å vurdere hvor langt vi syns et (rå) dyr må orke å løpe?  De burde jo slippe å løpe en eneste meter for å komme unna hunder i mitt hode. Jeg for min del syns det er mitt ansvar å sørge for at min hund ikke løper etter vilt, og da er det greiest at han er i bånd. Jeg syns det ville være egoistisk av meg å la ham løpe løs på bekostning av andre dyr, uansett hvor stas det er for ham å løpe løs.

 

Nei, jeg mener ikke nødvendigvis pga størrelsen, selv om det jo sier seg selv at en yorkie, pomme eller en chi vil slite litt med å i det hele tatt skade et rådyr. Og strengt tatt gjelder jo båndtvangen for alle. Men jeg tenker at det er lov å bruke huet, med tanke på hva båndtvangen faktisk er for. Mange bruker langliner som alibi for å la bikkja vimse veggimellom i skauen, "den er jo i bånd", mens de selv klamper rundt i blåbærbusker og andre buskevekster. De er nok en langt større fare enn en liten chihuahua som ikke går ut i buskene med mindre jeg gjør det, og det gidder ikke jeg. Jeg kjenner hunden min, og vet av erfaring hva hun reagerer på og ikke, og fremfor alt hvordan hun oppfører seg på tur. Hun vil ikke miste meg av syne, så hun går aldri mange meter fra meg, og holder seg på grusveien gjennom skogen, som er den vi bruker desidert mest i båndtvangtiden. Det eneste som kan få henne til å hoppe en meter ut i grøfta er et ekorn i et tre, alt annet bryr hun seg lite om. Hun løp etter rådyr to ganger på tur mens hun var ung, uten om båndtvangtida, og skjønte tydeligvis at det ikke var noe poeng i, for hun har ikke prøvd siden, selv om hun har hatt mange anledninger, se under her angående egen hage.

Enda viktigere er det at jeg kjenner området rundt her, og vet hvor vi ikke skal gå. Og der går vi ikke verken i yngletid eller i snø. Jeg vet også hvilke tider på døgnet f.eks. elgen går der eller der, og unngår de plassene da. 

At rådyr ikke vil løpe en eneste meter pga hunder, er naivt å tro, samme hvor mye bånd de hundene har på seg. Rådyr vi møter løper lenge før bikkja vurderer det engang, pga meg. Vi har rådyrtråkk rett foran kjøkkenvinduet, som ligger rett ved døra vår, og de løper når vi går ut, med eller uten voffe, bånd eller ei. Da kan voffa løpe etter, til skogkanten, for hun mener de ikke får lov å være på hennes tomt, og da er rådyra uansett long gone. Dette skjer uansett tid på året. 

Jeg bryter loven når jeg lar henne gå løs på en grusvei som går gjennom skogen. Men jeg vil likevel si det er verre med folk som klipper på ei langline, og dermed tror de kan gjøre hva fankern de vil med både bikkje og seg selv, for de blåser egentlig i hvorfor det er båndtvang. Det gjør ikke jeg. Jeg tar hensyn, og har tenkt gjennom om de ulike problemstillingene. Så, så lenge jeg har en hund som ikke er noen fare for ville dyr (bortsett fra en og annen mus kattene drar hjem, som hun tror er leker) ut fra de forutsetningene jeg har beskrevet over, så er jeg så frekk. Med min nesten hund, så vil jeg nok høyst sannsynlig måtte ha den i bånd under båndtvangen, for jeg kan ikke ha så flaks to ganger på rad. Og det er helt greit, det var det jeg i grunn forventa med denne her også. 

Angående hvor langt et rådyr skal tåle å løpe, så ble det altså i den refererte tråden hevdet av flere at voffa mi, med sine 20 meters spurter til skogkanten her, ville sprenge rådyra. Og jeg mener at om de ikke tåler å løpe litt, uansett grunn, før de går i lufta, så er det noe alvorlig galt med rådyra her i landet, for det finnes flere rovdyr enn loppa mi ;) 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

 

Nei, jeg mener ikke nødvendigvis pga størrelsen, selv om det jo sier seg selv at en yorkie, pomme eller en chi vil slite litt med å i det hele tatt skade et rådyr. Og strengt tatt gjelder jo båndtvangen for alle. Men jeg tenker at det er lov å bruke huet, med tanke på hva båndtvangen faktisk er for. Mange bruker langliner som alibi for å la bikkja vimse veggimellom i skauen, "den er jo i bånd", mens de selv klamper rundt i blåbærbusker og andre buskevekster. De er nok en langt større fare enn en liten chihuahua som ikke går ut i buskene med mindre jeg gjør det, og det gidder ikke jeg. Jeg kjenner hunden min, og vet av erfaring hva hun reagerer på og ikke, og fremfor alt hvordan hun oppfører seg på tur. Hun vil ikke miste meg av syne, så hun går aldri mange meter fra meg, og holder seg på grusveien gjennom skogen, som er den vi bruker desidert mest i båndtvangtiden. Det eneste som kan få henne til å hoppe en meter ut i grøfta er et ekorn i et tre, alt annet bryr hun seg lite om. Hun løp etter rådyr to ganger på tur mens hun var ung, uten om båndtvangtida, og skjønte tydeligvis at det ikke var noe poeng i, for hun har ikke prøvd siden, selv om hun har hatt mange anledninger, se under her angående egen hage.

 

Angående hvor langt et rådyr skal tåle å løpe, så ble det altså i den refererte tråden hevdet av flere at voffa mi, med sine 20 meters spurter til skogkanten her, ville sprenge rådyra. Og jeg mener at om de ikke tåler å løpe litt, uansett grunn, før de går i lufta, så er det noe alvorlig galt med rådyra her i landet, for det finnes flere rovdyr enn loppa mi ;) 

Jeg får si som reklamen: hund er hund. For mange år siden hadde jeg verdens greieste hund, Hun hadde aldri gjort utfall mot noen, ikke engang mot katter som terget henne. Vi gikk tur, hun i et  bånd på 180 cm, svusj sa det i luften, så hadde hun fanget en spurv fra busken vi gikk ved. Jeg hylte så høyt at hun slapp spurven, som heldigvis kunne fly avgårde.Jeg glemmer aldri det øyeblikket, ei heller det jeg lærte: uansett hvor godt jeg tror om hunden min, så kan instinktene slå inn når som helst. Og jeg tror ikke at min hund var verrre enn noen andre hunder, det kan skje hvem som helst, uansett hvor godt vi tror om hunden. Det er vårt ansvar å ta ansvar, ikke hundens

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Nemi1 skrev:

Jeg får si som reklamen: hund er hund. For mange år siden hadde jeg verdens greieste hund, Hun hadde aldri gjort utfall mot noen, ikke engang mot katter som terget henne. Vi gikk tur, hun i et  bånd på 180 cm, svusj sa det i luften, så hadde hun fanget en spurv fra busken vi gikk ved. Jeg hylte så høyt at hun slapp spurven, som heldigvis kunne fly avgårde.Jeg glemmer aldri det øyeblikket, ei heller det jeg lærte: uansett hvor godt jeg tror om hunden min, så kan instinktene slå inn når som helst. Og jeg tror ikke at min hund var verrre enn noen andre hunder, det kan skje hvem som helst, uansett hvor godt vi tror om hunden. Det er vårt ansvar å ta ansvar, ikke hundens

Nei, hund er ikke hund! Hadde det vært så 'enkelt' så hadde jeg skaffet meg SH for mange år siden! Det er STORE forskjeller både på rase og individnivå.

Derimot er de levende vesener og man kan aldri garantere oppførselen 100 % hos noe levende vesen. Det gjelder  i aller høyeste grad for mennesker også. Vi vet at menn kan voldta og vi vet også at menn med bakgrunn fra visse kulturer kan ha et uggent syn på kvinner. Vi vet også at kvinner kan få fødselsdepresjon etter fødsel og i noen tilfeller kan det få fatale følger for barnet.Bilførere dreper også hvert år.  Sånn for sikkerhets skyld, for å være på den sikre siden, bør ikke de nevnte grupper +++++ følges ekstra nøye med og overrvåkes? Det er jo liten tvil om at mange overgrep/drap kunne vært unngått på den måten. Likevel gjøres ikke det, selvfølgelig av flere grunner men også av den grunn at man kan ikke leve i ett samfunn med 100% garanti for at noe ikke skal skje..

Jeg kan med sånn rimelig sikkerhet si hvordan mine hunder reagerer på andre dyr, herunder også andre hunder. Derimot kan jeg ikke gi noen 100% garanti. Det er ikke fordi jeg er naiv eller innbiller meg at jeg er verdensmester men jeg kjenner hundene mine og har opplevd mange situasjoner som kunne ha gått galt men ikke har gjort det. Jeg kan altså ikke garantere at uhell aldri kommer til å skje på akkurat samme måte som ingen bilfører kan garantere at vedkommende aldri kommer til å kjøre ned noen, uansett hvor forsiktig vedkommende måtte være. 

Hvis man skal ha et samfunn /natur med 100% garanti mot uhell/'onde' handlinger, så må man totalforby hund og for ikke snakke om katter.. Mennesker må underlegges streng kontroll . Høres forlokkende ut, ikke sant? 

@Lene_S nevner noe i sitt innlegg som jeg etter mange år i skauen har lagt merke til; nemlig at svært mange fugler / dyr reagerer meget mer på menneskelig tilstedeværelse enn på hunder. Sånn erfaringsmessig, så er det jo absolutt gode grunner til det..

Det netyr at skal man ta slike 'ekstreme' hensyn som mange ser ut til å forvente, så bør menneskelig aktivitet i de samme områder sterkt begrenses. Jogging, turgåing , orienteringsløp ( her husker jeg avisreportasje om funn av stressede og halvt ihjelskremte rådyr btw etter orienteringsløp. I hekketiden er det faktisk stor fare for at man tråkker i reir laget av bakkerugende fugler. Det har jeg selv holdt på å gjort faktisk, det var hundene som gjorde meg oppmerksom på reiret og en rask titt avslørte at det var nyklekte unger der.. For å si det slik, så,var jeg veldig glad for at hundene oppdaget det først, jeg hadde ikke likt å høre pip for så å oppdage at jeg hadde tråkket ihjel fugleunger.. Disse ungene kom fra det uten skader, i alle fall fra oss. 

Båndtvang misbrukes mye faktisk, som tidligere nevnt, båndtvang var opprinnelig for å beskytte husdyr og vilt i yngletiden, ikke til bruk for hundehatere og regelryttere av ymse slag..

Endret av QUEST
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, QUEST said:

Nei, hund er ikke hund! Hadde det vært så 'enkelt' så hadde jeg skaffet meg SH for mange år siden! Det er STORE forskjeller både på rase og individnivå.

 

Men Quest da, har du ikke skjønt at det bare handler om tillit og respekt? og litt dressur?? (ironialarm). Hører stadig om ganske ferske siberianeiere som hardnakket mener at de har så god kontroll på deres hund så de kan ha den løs. Jeg håper jo bare at det går bra. (det finnes individuelle forskjeller ja, meen). 

  • Like 1
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

Men Quest da, har du ikke skjønt at det bare handler om tillit og respekt? og litt dressur?? (ironialarm). Hører stadig om ganske ferske siberianeiere som hardnakket mener at de har så god kontroll på deres hund så de kan ha den løs. Jeg håper jo bare at det går bra. (det finnes individuelle forskjeller ja, meen). 

Jojo..glemte det ja..:P For ikke snakke om at det er bare sosialisering som skal til på 'hundespiserraser', så blir de så greie atte.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Nemi1 skrev:

Jeg får si som reklamen: hund er hund. For mange år siden hadde jeg verdens greieste hund, Hun hadde aldri gjort utfall mot noen, ikke engang mot katter som terget henne. Vi gikk tur, hun i et  bånd på 180 cm, svusj sa det i luften, så hadde hun fanget en spurv fra busken vi gikk ved. Jeg hylte så høyt at hun slapp spurven, som heldigvis kunne fly avgårde.Jeg glemmer aldri det øyeblikket, ei heller det jeg lærte: uansett hvor godt jeg tror om hunden min, så kan instinktene slå inn når som helst. Og jeg tror ikke at min hund var verrre enn noen andre hunder, det kan skje hvem som helst, uansett hvor godt vi tror om hunden. Det er vårt ansvar å ta ansvar, ikke hundens

Alle hunder er forskjellig, men de er dyr. Rovdyr, til og med. Jeg hører ikke hjemme i den gruppa som tror mine dyr er fløffdyr, jeg har ingen illusjoner om hva de er for noe. Dog har jeg manglet litt fantasi, men det er nå rettet opp. Jeg så ikke for meg at loppa mi skulle klare å ta ei høne, men det gjorde hun altså før jul. Naboens, sådan, og det var ****** kjipt. Jeg er dog overbevist om at noe må ha skjedd i forkant, at høne og voffe erta hverandre, og at høna muligens har gått til angrep, for voffa har aldri brydd seg om verken de hønene eller noen andre høner tidligere (de går frittgående høner nedi veien, også). Ikke har hun vært interessert i noen høner etter på, heller. Jeg så dog ikke hva som skjedde, jeg sto på andre siden av huset og prata med eieren av hønene. Forøvrig har Ayla fortsatt innskrenka rettigheter, selv om de to siste hønene til naboen nå er borte (en tatt av hønsehauk, den siste gitt bort til gård). Hun er alltid i bånd i hagen nå, også for at det skal være lettere å stoppe bjeffing på rådyra i hagen. Ayla er dog av typen som er mye greiere å ha med å gjøre borte enn hjemme, hun er lydigere og mindre eventyrlysten på tur enn hjemme i nabolaget. Hun kan kalles inn når hun begynner å løpe etter noe på tur, noe som kom godt med da hun plutselig krøp under et gjerde og befant seg på toglinja. Og hun stopper når jeg ber om det de få gangene hun løper etter et vilt dyr. Hjemme, derimot, not som much, og derfor er jeg strengere med båndbruk her enn på tur.

Ayla har tidligere drept to mus, men den ene var definitivt et uhell. Altså, hun mente ikke å drepe den, for da var den ikke morsom lenger. Jeg rakk ikke å stoppe henne, dette var hjemme i hagen, og den ene katta serverte henne den levende musa. Den andre var på tur, og jeg tror hun heller ikke da mente å drepe den, hun trodde det var en leke i gresset. Mus som sitter stille bryr hun seg ikke om. Ei heller andre dyr som ikke beveger seg. Jeg tråkka nesten på to fugleunger som lå midt i traktorveien over et jordet. Jeg stoppa for å undersøke om de var skadet, og loppa satte seg ned rett ved siden av uten å ense at de var der engang. Har også flere ganger fullstendig oversett stålormer, og en gang en huggorm. Fugler som letter er gøy å løpe etter, men hun får jo ikke tak i dem. Sitter de stille, så er hun rett og slett ikke interessert. Hun er nok litt påvirket av at hun har vokst med katter, sliter nok litt med Species Identity Disorder :P 

@QUEST Akkurat! Det viktigste må da være å plage viltet minst mulig, uansett måten det skjer på, ikke hvorvidt båndet faktisk er kneppa på. Jeg har i det minste tenkt igjennom alt sammen, observert både hund og vilt, og tar hensyn ut fra det jeg vet og ser. De færreste av de som klamper gjennom skauen gjør det, de knepper på båndet, eller lina, og tror at alt er kosher, det har jo bånd på, liksom. Ayla og jeg forstyrrer viltet langt mindre enn de fleste av disse folka. Selvfølgelig, det kan være vi forstyrrer noe vi ikke ser, og dermed aldri får vite, men det hadde vi gjort om hun hadde hatt flexi'n på seg, også. Og selvfølgelig kan jeg ikke 100% garantere noe, som høna over viste meg ettertrykkelig, men jeg føler jeg kjenner hennes reaksjonsmønster godt. Ergo, jeg mener jeg tar et ansvarlig valg, et som ikke påfører viltet noe mer stress eller fare enn om jeg hadde hatt loppa i bånd til enhver tid. Jeg er, som du også påpeker, et langt større stressmoment uansett, og det tar jeg også hensyn til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig! Når jeg snørekjører med hund og ser folk frem i løypa så forventer jeg IKKE å møte på et hjelpesløst rådyr midt i løypa... Jeg ser på meg selv som rimelig grei kontroll men å stoppe en hund i trekk på mikrosekunder? Nei, overmenneskelig er jeg ikke! Der handler ikke nødvendigvis om å ikke ha kontroll eller å ha for stor hund! Men at man ikke er en robot... Man kan ikke forutse alt og ha 100% kontroll hele tiden! Ingen forventer et rådyr i løypa når man ser folk...

Det er selvsagt kritikkverdig at hundeeier stakk av! Men med slik lynsjestemning det er rundt om så kan jeg jammen forstå det dersom eier ble stessa og redd for å miste hunden sin! 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Shlush said:

Helt ærlig! Når jeg snørekjører med hund og ser folk frem i løypa så forventer jeg IKKE å møte på et hjelpesløst rådyr midt i løypa... Jeg ser på meg selv som rimelig grei kontroll men å stoppe en hund i trekk på mikrosekunder? Nei, overmenneskelig er jeg ikke! Der handler ikke nødvendigvis om å ikke ha kontroll eller å ha for stor hund! Men at man ikke er en robot... Man kan ikke forutse alt og ha 100% kontroll hele tiden! Ingen forventer et rådyr i løypa når man ser folk...

Det er selvsagt kritikkverdig at hundeeier stakk av! Men med slik lynsjestemning det er rundt om så kan jeg jammen forstå det dersom eier ble stessa og redd for å miste hunden sin! 

her møter vi på både elg, rådyr og skogsfugl (ofte i dokk, eller hva det heter- under snøen). Men det eneste vi har plukka med oss i farta er noen mus. Jeg får brølt SLIPP og det gjør de jo, men da er stakkaren som regel allerede død- eller jeg må stoppe og sørge for at den blir avlivet.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...