Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Mumle Mu skrev:

Veldig enkelt å være verdensmester! Hunder er dyr, de tenker sjøl og shit happens, rett og slett.

 

Hvem i denne tråden anser du som selvutnevnt verdensmester, helt spesifikt?

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er jo greit at man i teorien skal ha kontroll, men hvor ofte møter man egentlig et skadet byttedyr i skiløypa? Og hvor oversiktlig var situasjonen? Nå har ikke jeg gått på ski på X-antall år, men

Siden vi ikke vet noenting om hvordan det skjedde : Hva er oddsen for at man møter vilt som ikke er i stand til å flytte seg i skiløypa? Det kan jo ha vært så mye virak at eier ikke så rådyr før det v

Jeg har reagert på en ting og det er at NKK oppfordrer til å bruke langline i denne tiden (og nå finner jeg det ikke igjen), noen tror at den er bare til å ha på bikkja og ikke til å holde i ... Jeg h

Posted Images

Skrevet
6 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, nei men da så :) Jeg nevnte forøvrig ikke snø i denne tråden. Snø hindrer vel strengt tatt en chi mer enn et rådyr. Forøvrig bør jeg vel ikke ha holdt på med drivende rådyrhunder i 30 år, om jeg trodde dyra tippet over av noen timers drev ;) At man derimot skal overholde yngletidsfredningen, fastholder jeg på det sterkeste :)

Nei, hehe, du nevnte forsåvidt ikke snø, men siden det nå engang var det hele diskusjonen handlet om, så tolket jeg det slik :D 

Selvfølgelig skal man passe ekstra på i yngletiden. Og hadde Ayla vært typen som gikk lenger enn en meter fra veien eller stien, oppdaget fugleunger hun nesten tråkker på i bånd, brydd seg filla om ting som ikke løper, eller vi hadde gått på steder der råddyrkje vanligvis befinner seg, så hadde jeg helt klart vært mye strengere på båndbruk. 

Akkurat nå, Nemi1 skrev:

Jeg har ikke fått med meg tidligere diskusjon her, skjønner jeg, men jeg er usikker på hva du egentlig sier: Mener du at man ikke trenger å følge båndtvangen når man har mindre hunder? Det er vel ikke opp til oss hundeeiere å vurdere hvor langt vi syns et (rå) dyr må orke å løpe?  De burde jo slippe å løpe en eneste meter for å komme unna hunder i mitt hode. Jeg for min del syns det er mitt ansvar å sørge for at min hund ikke løper etter vilt, og da er det greiest at han er i bånd. Jeg syns det ville være egoistisk av meg å la ham løpe løs på bekostning av andre dyr, uansett hvor stas det er for ham å løpe løs.

 

Nei, jeg mener ikke nødvendigvis pga størrelsen, selv om det jo sier seg selv at en yorkie, pomme eller en chi vil slite litt med å i det hele tatt skade et rådyr. Og strengt tatt gjelder jo båndtvangen for alle. Men jeg tenker at det er lov å bruke huet, med tanke på hva båndtvangen faktisk er for. Mange bruker langliner som alibi for å la bikkja vimse veggimellom i skauen, "den er jo i bånd", mens de selv klamper rundt i blåbærbusker og andre buskevekster. De er nok en langt større fare enn en liten chihuahua som ikke går ut i buskene med mindre jeg gjør det, og det gidder ikke jeg. Jeg kjenner hunden min, og vet av erfaring hva hun reagerer på og ikke, og fremfor alt hvordan hun oppfører seg på tur. Hun vil ikke miste meg av syne, så hun går aldri mange meter fra meg, og holder seg på grusveien gjennom skogen, som er den vi bruker desidert mest i båndtvangtiden. Det eneste som kan få henne til å hoppe en meter ut i grøfta er et ekorn i et tre, alt annet bryr hun seg lite om. Hun løp etter rådyr to ganger på tur mens hun var ung, uten om båndtvangtida, og skjønte tydeligvis at det ikke var noe poeng i, for hun har ikke prøvd siden, selv om hun har hatt mange anledninger, se under her angående egen hage.

Enda viktigere er det at jeg kjenner området rundt her, og vet hvor vi ikke skal gå. Og der går vi ikke verken i yngletid eller i snø. Jeg vet også hvilke tider på døgnet f.eks. elgen går der eller der, og unngår de plassene da. 

At rådyr ikke vil løpe en eneste meter pga hunder, er naivt å tro, samme hvor mye bånd de hundene har på seg. Rådyr vi møter løper lenge før bikkja vurderer det engang, pga meg. Vi har rådyrtråkk rett foran kjøkkenvinduet, som ligger rett ved døra vår, og de løper når vi går ut, med eller uten voffe, bånd eller ei. Da kan voffa løpe etter, til skogkanten, for hun mener de ikke får lov å være på hennes tomt, og da er rådyra uansett long gone. Dette skjer uansett tid på året. 

Jeg bryter loven når jeg lar henne gå løs på en grusvei som går gjennom skogen. Men jeg vil likevel si det er verre med folk som klipper på ei langline, og dermed tror de kan gjøre hva fankern de vil med både bikkje og seg selv, for de blåser egentlig i hvorfor det er båndtvang. Det gjør ikke jeg. Jeg tar hensyn, og har tenkt gjennom om de ulike problemstillingene. Så, så lenge jeg har en hund som ikke er noen fare for ville dyr (bortsett fra en og annen mus kattene drar hjem, som hun tror er leker) ut fra de forutsetningene jeg har beskrevet over, så er jeg så frekk. Med min nesten hund, så vil jeg nok høyst sannsynlig måtte ha den i bånd under båndtvangen, for jeg kan ikke ha så flaks to ganger på rad. Og det er helt greit, det var det jeg i grunn forventa med denne her også. 

Angående hvor langt et rådyr skal tåle å løpe, så ble det altså i den refererte tråden hevdet av flere at voffa mi, med sine 20 meters spurter til skogkanten her, ville sprenge rådyra. Og jeg mener at om de ikke tåler å løpe litt, uansett grunn, før de går i lufta, så er det noe alvorlig galt med rådyra her i landet, for det finnes flere rovdyr enn loppa mi ;) 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
Akkurat nå, Lene_S skrev:

 

Nei, jeg mener ikke nødvendigvis pga størrelsen, selv om det jo sier seg selv at en yorkie, pomme eller en chi vil slite litt med å i det hele tatt skade et rådyr. Og strengt tatt gjelder jo båndtvangen for alle. Men jeg tenker at det er lov å bruke huet, med tanke på hva båndtvangen faktisk er for. Mange bruker langliner som alibi for å la bikkja vimse veggimellom i skauen, "den er jo i bånd", mens de selv klamper rundt i blåbærbusker og andre buskevekster. De er nok en langt større fare enn en liten chihuahua som ikke går ut i buskene med mindre jeg gjør det, og det gidder ikke jeg. Jeg kjenner hunden min, og vet av erfaring hva hun reagerer på og ikke, og fremfor alt hvordan hun oppfører seg på tur. Hun vil ikke miste meg av syne, så hun går aldri mange meter fra meg, og holder seg på grusveien gjennom skogen, som er den vi bruker desidert mest i båndtvangtiden. Det eneste som kan få henne til å hoppe en meter ut i grøfta er et ekorn i et tre, alt annet bryr hun seg lite om. Hun løp etter rådyr to ganger på tur mens hun var ung, uten om båndtvangtida, og skjønte tydeligvis at det ikke var noe poeng i, for hun har ikke prøvd siden, selv om hun har hatt mange anledninger, se under her angående egen hage.

 

Angående hvor langt et rådyr skal tåle å løpe, så ble det altså i den refererte tråden hevdet av flere at voffa mi, med sine 20 meters spurter til skogkanten her, ville sprenge rådyra. Og jeg mener at om de ikke tåler å løpe litt, uansett grunn, før de går i lufta, så er det noe alvorlig galt med rådyra her i landet, for det finnes flere rovdyr enn loppa mi ;) 

Jeg får si som reklamen: hund er hund. For mange år siden hadde jeg verdens greieste hund, Hun hadde aldri gjort utfall mot noen, ikke engang mot katter som terget henne. Vi gikk tur, hun i et  bånd på 180 cm, svusj sa det i luften, så hadde hun fanget en spurv fra busken vi gikk ved. Jeg hylte så høyt at hun slapp spurven, som heldigvis kunne fly avgårde.Jeg glemmer aldri det øyeblikket, ei heller det jeg lærte: uansett hvor godt jeg tror om hunden min, så kan instinktene slå inn når som helst. Og jeg tror ikke at min hund var verrre enn noen andre hunder, det kan skje hvem som helst, uansett hvor godt vi tror om hunden. Det er vårt ansvar å ta ansvar, ikke hundens

Skrevet (endret)
8 timer siden, Nemi1 skrev:

Jeg får si som reklamen: hund er hund. For mange år siden hadde jeg verdens greieste hund, Hun hadde aldri gjort utfall mot noen, ikke engang mot katter som terget henne. Vi gikk tur, hun i et  bånd på 180 cm, svusj sa det i luften, så hadde hun fanget en spurv fra busken vi gikk ved. Jeg hylte så høyt at hun slapp spurven, som heldigvis kunne fly avgårde.Jeg glemmer aldri det øyeblikket, ei heller det jeg lærte: uansett hvor godt jeg tror om hunden min, så kan instinktene slå inn når som helst. Og jeg tror ikke at min hund var verrre enn noen andre hunder, det kan skje hvem som helst, uansett hvor godt vi tror om hunden. Det er vårt ansvar å ta ansvar, ikke hundens

Nei, hund er ikke hund! Hadde det vært så 'enkelt' så hadde jeg skaffet meg SH for mange år siden! Det er STORE forskjeller både på rase og individnivå.

Derimot er de levende vesener og man kan aldri garantere oppførselen 100 % hos noe levende vesen. Det gjelder  i aller høyeste grad for mennesker også. Vi vet at menn kan voldta og vi vet også at menn med bakgrunn fra visse kulturer kan ha et uggent syn på kvinner. Vi vet også at kvinner kan få fødselsdepresjon etter fødsel og i noen tilfeller kan det få fatale følger for barnet.Bilførere dreper også hvert år.  Sånn for sikkerhets skyld, for å være på den sikre siden, bør ikke de nevnte grupper +++++ følges ekstra nøye med og overrvåkes? Det er jo liten tvil om at mange overgrep/drap kunne vært unngått på den måten. Likevel gjøres ikke det, selvfølgelig av flere grunner men også av den grunn at man kan ikke leve i ett samfunn med 100% garanti for at noe ikke skal skje..

Jeg kan med sånn rimelig sikkerhet si hvordan mine hunder reagerer på andre dyr, herunder også andre hunder. Derimot kan jeg ikke gi noen 100% garanti. Det er ikke fordi jeg er naiv eller innbiller meg at jeg er verdensmester men jeg kjenner hundene mine og har opplevd mange situasjoner som kunne ha gått galt men ikke har gjort det. Jeg kan altså ikke garantere at uhell aldri kommer til å skje på akkurat samme måte som ingen bilfører kan garantere at vedkommende aldri kommer til å kjøre ned noen, uansett hvor forsiktig vedkommende måtte være. 

Hvis man skal ha et samfunn /natur med 100% garanti mot uhell/'onde' handlinger, så må man totalforby hund og for ikke snakke om katter.. Mennesker må underlegges streng kontroll . Høres forlokkende ut, ikke sant? 

@Lene_S nevner noe i sitt innlegg som jeg etter mange år i skauen har lagt merke til; nemlig at svært mange fugler / dyr reagerer meget mer på menneskelig tilstedeværelse enn på hunder. Sånn erfaringsmessig, så er det jo absolutt gode grunner til det..

Det netyr at skal man ta slike 'ekstreme' hensyn som mange ser ut til å forvente, så bør menneskelig aktivitet i de samme områder sterkt begrenses. Jogging, turgåing , orienteringsløp ( her husker jeg avisreportasje om funn av stressede og halvt ihjelskremte rådyr btw etter orienteringsløp. I hekketiden er det faktisk stor fare for at man tråkker i reir laget av bakkerugende fugler. Det har jeg selv holdt på å gjort faktisk, det var hundene som gjorde meg oppmerksom på reiret og en rask titt avslørte at det var nyklekte unger der.. For å si det slik, så,var jeg veldig glad for at hundene oppdaget det først, jeg hadde ikke likt å høre pip for så å oppdage at jeg hadde tråkket ihjel fugleunger.. Disse ungene kom fra det uten skader, i alle fall fra oss. 

Båndtvang misbrukes mye faktisk, som tidligere nevnt, båndtvang var opprinnelig for å beskytte husdyr og vilt i yngletiden, ikke til bruk for hundehatere og regelryttere av ymse slag..

Endret av QUEST
  • Like 2
Skrevet
2 minutes ago, QUEST said:

Nei, hund er ikke hund! Hadde det vært så 'enkelt' så hadde jeg skaffet meg SH for mange år siden! Det er STORE forskjeller både på rase og individnivå.

 

Men Quest da, har du ikke skjønt at det bare handler om tillit og respekt? og litt dressur?? (ironialarm). Hører stadig om ganske ferske siberianeiere som hardnakket mener at de har så god kontroll på deres hund så de kan ha den løs. Jeg håper jo bare at det går bra. (det finnes individuelle forskjeller ja, meen). 

  • Like 1
  • Haha 3
Skrevet
Akkurat nå, Meg skrev:

Men Quest da, har du ikke skjønt at det bare handler om tillit og respekt? og litt dressur?? (ironialarm). Hører stadig om ganske ferske siberianeiere som hardnakket mener at de har så god kontroll på deres hund så de kan ha den løs. Jeg håper jo bare at det går bra. (det finnes individuelle forskjeller ja, meen). 

Jojo..glemte det ja..:P For ikke snakke om at det er bare sosialisering som skal til på 'hundespiserraser', så blir de så greie atte.. 

Skrevet
11 timer siden, Nemi1 skrev:

Jeg får si som reklamen: hund er hund. For mange år siden hadde jeg verdens greieste hund, Hun hadde aldri gjort utfall mot noen, ikke engang mot katter som terget henne. Vi gikk tur, hun i et  bånd på 180 cm, svusj sa det i luften, så hadde hun fanget en spurv fra busken vi gikk ved. Jeg hylte så høyt at hun slapp spurven, som heldigvis kunne fly avgårde.Jeg glemmer aldri det øyeblikket, ei heller det jeg lærte: uansett hvor godt jeg tror om hunden min, så kan instinktene slå inn når som helst. Og jeg tror ikke at min hund var verrre enn noen andre hunder, det kan skje hvem som helst, uansett hvor godt vi tror om hunden. Det er vårt ansvar å ta ansvar, ikke hundens

Alle hunder er forskjellig, men de er dyr. Rovdyr, til og med. Jeg hører ikke hjemme i den gruppa som tror mine dyr er fløffdyr, jeg har ingen illusjoner om hva de er for noe. Dog har jeg manglet litt fantasi, men det er nå rettet opp. Jeg så ikke for meg at loppa mi skulle klare å ta ei høne, men det gjorde hun altså før jul. Naboens, sådan, og det var ****** kjipt. Jeg er dog overbevist om at noe må ha skjedd i forkant, at høne og voffe erta hverandre, og at høna muligens har gått til angrep, for voffa har aldri brydd seg om verken de hønene eller noen andre høner tidligere (de går frittgående høner nedi veien, også). Ikke har hun vært interessert i noen høner etter på, heller. Jeg så dog ikke hva som skjedde, jeg sto på andre siden av huset og prata med eieren av hønene. Forøvrig har Ayla fortsatt innskrenka rettigheter, selv om de to siste hønene til naboen nå er borte (en tatt av hønsehauk, den siste gitt bort til gård). Hun er alltid i bånd i hagen nå, også for at det skal være lettere å stoppe bjeffing på rådyra i hagen. Ayla er dog av typen som er mye greiere å ha med å gjøre borte enn hjemme, hun er lydigere og mindre eventyrlysten på tur enn hjemme i nabolaget. Hun kan kalles inn når hun begynner å løpe etter noe på tur, noe som kom godt med da hun plutselig krøp under et gjerde og befant seg på toglinja. Og hun stopper når jeg ber om det de få gangene hun løper etter et vilt dyr. Hjemme, derimot, not som much, og derfor er jeg strengere med båndbruk her enn på tur.

Ayla har tidligere drept to mus, men den ene var definitivt et uhell. Altså, hun mente ikke å drepe den, for da var den ikke morsom lenger. Jeg rakk ikke å stoppe henne, dette var hjemme i hagen, og den ene katta serverte henne den levende musa. Den andre var på tur, og jeg tror hun heller ikke da mente å drepe den, hun trodde det var en leke i gresset. Mus som sitter stille bryr hun seg ikke om. Ei heller andre dyr som ikke beveger seg. Jeg tråkka nesten på to fugleunger som lå midt i traktorveien over et jordet. Jeg stoppa for å undersøke om de var skadet, og loppa satte seg ned rett ved siden av uten å ense at de var der engang. Har også flere ganger fullstendig oversett stålormer, og en gang en huggorm. Fugler som letter er gøy å løpe etter, men hun får jo ikke tak i dem. Sitter de stille, så er hun rett og slett ikke interessert. Hun er nok litt påvirket av at hun har vokst med katter, sliter nok litt med Species Identity Disorder :P 

@QUEST Akkurat! Det viktigste må da være å plage viltet minst mulig, uansett måten det skjer på, ikke hvorvidt båndet faktisk er kneppa på. Jeg har i det minste tenkt igjennom alt sammen, observert både hund og vilt, og tar hensyn ut fra det jeg vet og ser. De færreste av de som klamper gjennom skauen gjør det, de knepper på båndet, eller lina, og tror at alt er kosher, det har jo bånd på, liksom. Ayla og jeg forstyrrer viltet langt mindre enn de fleste av disse folka. Selvfølgelig, det kan være vi forstyrrer noe vi ikke ser, og dermed aldri får vite, men det hadde vi gjort om hun hadde hatt flexi'n på seg, også. Og selvfølgelig kan jeg ikke 100% garantere noe, som høna over viste meg ettertrykkelig, men jeg føler jeg kjenner hennes reaksjonsmønster godt. Ergo, jeg mener jeg tar et ansvarlig valg, et som ikke påfører viltet noe mer stress eller fare enn om jeg hadde hatt loppa i bånd til enhver tid. Jeg er, som du også påpeker, et langt større stressmoment uansett, og det tar jeg også hensyn til. 

Skrevet

Helt ærlig! Når jeg snørekjører med hund og ser folk frem i løypa så forventer jeg IKKE å møte på et hjelpesløst rådyr midt i løypa... Jeg ser på meg selv som rimelig grei kontroll men å stoppe en hund i trekk på mikrosekunder? Nei, overmenneskelig er jeg ikke! Der handler ikke nødvendigvis om å ikke ha kontroll eller å ha for stor hund! Men at man ikke er en robot... Man kan ikke forutse alt og ha 100% kontroll hele tiden! Ingen forventer et rådyr i løypa når man ser folk...

Det er selvsagt kritikkverdig at hundeeier stakk av! Men med slik lynsjestemning det er rundt om så kan jeg jammen forstå det dersom eier ble stessa og redd for å miste hunden sin! 

  • Like 8
Skrevet
11 hours ago, Shlush said:

Helt ærlig! Når jeg snørekjører med hund og ser folk frem i løypa så forventer jeg IKKE å møte på et hjelpesløst rådyr midt i løypa... Jeg ser på meg selv som rimelig grei kontroll men å stoppe en hund i trekk på mikrosekunder? Nei, overmenneskelig er jeg ikke! Der handler ikke nødvendigvis om å ikke ha kontroll eller å ha for stor hund! Men at man ikke er en robot... Man kan ikke forutse alt og ha 100% kontroll hele tiden! Ingen forventer et rådyr i løypa når man ser folk...

Det er selvsagt kritikkverdig at hundeeier stakk av! Men med slik lynsjestemning det er rundt om så kan jeg jammen forstå det dersom eier ble stessa og redd for å miste hunden sin! 

her møter vi på både elg, rådyr og skogsfugl (ofte i dokk, eller hva det heter- under snøen). Men det eneste vi har plukka med oss i farta er noen mus. Jeg får brølt SLIPP og det gjør de jo, men da er stakkaren som regel allerede død- eller jeg må stoppe og sørge for at den blir avlivet.  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...