Gå til innhold
Hundesonen.no

Prøvde å hjelpe forkomment rådyr – så angrep bikkja


Jankaa
 Share

Recommended Posts

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er jo greit at man i teorien skal ha kontroll, men hvor ofte møter man egentlig et skadet byttedyr i skiløypa? Og hvor oversiktlig var situasjonen? Nå har ikke jeg gått på ski på X-antall år, men

Siden vi ikke vet noenting om hvordan det skjedde : Hva er oddsen for at man møter vilt som ikke er i stand til å flytte seg i skiløypa? Det kan jo ha vært så mye virak at eier ikke så rådyr før det v

Jeg har reagert på en ting og det er at NKK oppfordrer til å bruke langline i denne tiden (og nå finner jeg det ikke igjen), noen tror at den er bare til å ha på bikkja og ikke til å holde i ... Jeg h

Posted Images

Just now, QUEST said:

Tja..hvis rådyret var så svakt at det måtte hjelpes opp i skisporet, så var det vel rimelig gåent . Det burde vel vært avlivet uansett. At en hund springer frem til et dødt dyr, er da vel heller ikke merkelig? 

Nå skal jeg ikke uttale meg om rådyrs fysiske kondisjon, verken på generell eller individuell basis, men siden jeg selv bor her i Sørkedalen kan jeg gå god for at forholdene er mildt sagt ****** tunge for alle andre enn de i kondomdrakt fra Swix som kun beveger seg i nypreppa løyper. 
Vi kan jo ikke fly rundt å plaffe ned dyr som blir medtatt av heftige forhold? Really? 
At en hund springer frem til ett dødt dyr er nok trolig noe av det mest naturlige i hele artikkelen, men når det er sagt så understreker det vel også hele poenget med artikkelen - folk har ikke kontroll på bikkjene sine i en tid og på et sted hvor de definitivt burde ha det. 

On a side note:
Samboeren min fulgte meg på jobb igår, og totalt på turen (ca 2 km) møtte han på intet mindre enn tre løse hunder, som alle kom virrende bort til våre hunder. Heldigvis er han en veloppdratt samboer, med noen veloppdratte hunder, så han hadde situasjonene under kontroll og fikk huka tak i løs setter 1, 2 og 3, og fikk fortalt eier av tidligere nevnte vimsedyr akkurat hva han synes om deres manglende kontroll. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, QUEST skrev:

Tja..hvis rådyret var så svakt at det måtte hjelpes opp i skisporet, så var det vel rimelig gåent . Det burde vel vært avlivet uansett. At en hund springer frem til et dødt dyr, er da vel heller ikke merkelig? 

Absolutt. Å prøve å "hjelpe" et halvdødt dyr er jo bare ondskapsfullt. Godt det ble avlivet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innser at jeg er nødt til å lære meg å stoppe på ski... Enten bruke rompa, eller finne ut hvordan man stopper uten å se ut som en albatross :P 
Jeg aner ikke hva som gjorde at hundeeieren med koblet hund mista kontrollen, MEN h*n hadde hunden sin kobla, og jeg tviler på at dette var noe kjekt for vedkommende. Jeg synser i vei, jeg også (siden det var litt manglende info om hva som skjedde, annet enn at den koblede hunden knakk foten på rådyret).
Kanskje hund og eier kom i fart rundt en sving? Kanskje folkene som hjalp rådyret ødela sikten, slik at dyret ikke vistes før det var for sent?
Å stikke av var slettes ikke bra, virkelig ikke, men man vet jo ikke hvorfor?
Kanskje var hunden så vanskelig å kontrollere at det beste var å trekke seg unna? Kanskje ble stemninga så stygg at det føltes best/tryggest å trekke seg unna?
Aner ikke. Artikkelen er basert på en uttalelse på favorittmediet mitt; Facebook.
Jeg synes det er vanskelig å dømme hund og eier ut fra det som sto der... 
Og nei, for ordens skyld; jeg mener ikke at man ikke skal ha kontroll, men hunden VAR sikret, og dette høres ut som et uhell, og ikke et "uhell"

Den løse hunden som kom susende etterpå er en helt annen sak.
 

Endret av Shokata
  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, QUEST said:

Tja..hvis rådyret var så svakt at det måtte hjelpes opp i skisporet, så var det vel rimelig gåent . Det burde vel vært avlivet uansett. At en hund springer frem til et dødt dyr, er da vel heller ikke merkelig? 

men å bli bitt av en hund i bånd er vell helt innafor? Spesielt siden det sikkert måtte blitt avlivd lell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, mara skrev:

A bli "hjulpet" av bikkjer ute av kontroll er vel ikke helt på sin plass. Kjapp avliving med minst mulig stress isåfall. Men jeg var ikke der, å aner ikke hva som egentlig var tilfelle i den grøfta.

Det sa jeg ikke heller. Jeg var ikke der, så jeg kan ikke uttale meg om situasjonen som sådan. Dog er det ikke slik at alle rådyr som bukker under, gjør det pga løshunder. Noen dør uansett om de aldri har sett en hund i sitt liv. Enten pga sykdom eller matmangel.

 

10 timer siden, Jankaa skrev:

eg om rådyrs fysiske kondisjon, verken på generell eller individuell basis, men siden jeg selv bor her i Sørkedalen kan jeg gå god for at forholdene er mildt sagt ****** tunge for alle andre enn de i kondomdrakt fra Swix som kun beveger seg i nypreppa løyper. 
Vi kan jo ikke fly rundt å plaffe ned dyr som blir medtatt av heftige forhold? Really? 
At en hund springer frem til ett dødt dyr er nok trolig noe av det mest naturlige i hele artikkelen, men når det er sagt så understreker det vel også hele poenget med artikkelen - folk har ikke kontroll på bikkjene sine i en tid og på et sted hvor de definitivt burde ha det. 

Jeg bor ikke i Sørkedalen og kan ikke uttale meg om forholdene der. Men hvis forholdene er så ille som du sier, så er det faktisk helt naturlig at en del dyr dør, pga matmangel eller utmattelse, selv om de aldri treffer på en hund. 

Tja..jeg vet ikke hva som er verst, å dø sakte eller å bli skutt. Strenge vintre regulerer bestander og slik har det vel alltid vært. Helt uten påvirkning  fra hunder. 

7 timer siden, Malamuten skrev:

men å bli bitt av en hund i bånd er vell helt innafor? Spesielt siden det sikkert måtte blitt avlivd lell?

Hvor sa jeg det? 

Det jeg reagerer på i slike artikler er den noe lett hysterisk naturromantiske fremstillingen med 'grøss og gru' , 'snufs og tårer'. Minner meg noe om den elgen som ble tatt av bjørn og 'snille' hytteboere 'reddet' den..

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reagert på en ting og det er at NKK oppfordrer til å bruke langline i denne tiden (og nå finner jeg det ikke igjen), noen tror at den er bare til å ha på bikkja og ikke til å holde i ... Jeg har langline på snuppis, men den er festet i mavebelte og jeg har en hånd på hele tiden. MEN uhell kan skje, og bikkja som bet dette rådyret og var i bånd, kan ha vært ett slikt uhell. Vi vet ikke hvilken rase det var, det kan ha vært en diger malamute som dro lille mor på 50 kg for å ete rådyr ... Vi skal ikke bare kaste oss over og være en mobb! 

Jeg har vært mye i Sørkedalen opp igjennom, både til hest og til fots så har jeg sett mye døde dyr vinterstid, og alle har ikke blitt drept av lausbikkjer. 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Margrete skrev:

Jeg har reagert på en ting og det er at NKK oppfordrer til å bruke langline i denne tiden (og nå finner jeg det ikke igjen), noen tror at den er bare til å ha på bikkja og ikke til å holde i ... Jeg har langline på snuppis, men den er festet i mavebelte og jeg har en hånd på hele tiden. MEN uhell ka.n skje, og bikkja som bet dette rådyret og var i bånd, kan ha vært ett slikt uhell Vi vet ikke hvilken rase det var, det kan ha vært en diger malamute som dro lille mor på 50 kg for å ete rådyr ... Vi skal ikke bare kaste oss over og være en mobb! 

Jeg har vært mye i Sørkedalen opp igjennom, både til hest og til fots så har jeg sett mye døde dyr vinterstid, og alle har ikke blitt drept av lausbikkjer. 

Klarer du ikke holde igjen hunden kan du faktisk ikke ha den... Hva om det var sau på sommeren? Eller naboens høner? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Margrete said:

Jeg har reagert på en ting og det er at NKK oppfordrer til å bruke langline i denne tiden (og nå finner jeg det ikke igjen), noen tror at den er bare til å ha på bikkja og ikke til å holde i ... Jeg har langline på snuppis, men den er festet i mavebelte og jeg har en hånd på hele tiden. MEN uhell kan skje, og bikkja som bet dette rådyret og var i bånd, kan ha vært ett slikt uhell. Vi vet ikke hvilken rase det var, det kan ha vært en diger malamute som dro lille mor på 50 kg for å ete rådyr ... Vi skal ikke bare kaste oss over og være en mobb! 

Jeg har vært mye i Sørkedalen opp igjennom, både til hest og til fots så har jeg sett mye døde dyr vinterstid, og alle har ikke blitt drept av lausbikkjer. 

men altså, er ikke det skremmende? Det er iallefall nettopp sånne jeg ikke ønsker å møte på. Og her sto det jo flere folk og hun måtte ha hjelp til å få vekk hunden, iflg artikkelen. Også stakk hun av.

@QUEST nei du sa ikke det direkte, men det var jo hovedstoryen her, prøvde å redde rådyr, rådyret ble angrepet av hund. Altså under/etter redningsaksjonen. Men du henger deg opp i at en del rådyr nok dør likevel? Det gjør vell ingenting fra eller til for denne? Behagelig å få knekt benet av en hund, og det gjør vell ikke noe siden det sikkert hadde  dødd lell?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Margrete said:

 Vi vet ikke hvilken rase det var, det kan ha vært en diger malamute som dro lille mor på 50 kg for å ete rådyr ... Vi skal ikke bare kaste oss over og være en mobb!  

Altså - det må da være mulig å skaffe seg hund etter evne.. Hvis du er ei litta flis på 50 kg og du ikke evner å ha kontroll over et dyr, skal du da ha en malamute? Er det ok at store hunder gjør som de vil? Hvor går grensa for hvem som skal ha kontroll på egen hund, da? Er det ok å ikke ha kontroll hvis du veier under 60 kg? Eller kanskje er over 60 år? Diagnosen benskjørhet, det gir kanskje fritak? Hva hvis du vil drive med hundekjøring da, så du kjøper deg en hel farm med trekkbikkjer, du trenger kanskje ikke bekymre deg for om Balto 1, 2 og 3 spiser en sau eller to i treningsløypa - det blir du tilgitt fordi *putt inn valgfri årsak*...?

Nei takke meg til. Vi har så pokkers mange raser at det må kunne gå ann å finne en rase som har riktig aktivtitetsnivå og samtidig vanskelighetsgrad ifht håndtering/styrke for hver enkelt. Ærlig talt. Hundeloven gjelder for alle, uansett vekt og fysisk styrke. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

@QUEST nei du sa ikke det direkte, men det var jo hovedstoryen her, prøvde å redde rådyr, rådyret ble angrepet av hund. Altså under/etter redningsaksjonen. Men du henger deg opp i at en del rådyr nok dør likevel? Det gjør vell ingenting fra eller til for denne? Behagelig å få knekt benet av en hund, og det gjør vell ikke noe siden det sikkert hadde  dødd lell?!

Igjen, du tillegger meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle og enhver kan havne i situasjoner der de mister kontrollen på hunden sin.
Det trenger slettes ikke å være et så leit og alvorlig utfall som at et annet dyr må bøte med livet.
Jeg har vondt for å tro at noen som drar ut for å snørekjøre i utgangspunktet er en uansvarlig hundeeier, og å anta det pga en facebookstatus med manglende info er litt i overkant drøyt for min del.
Vi vet ingenting om hvorfor vedkommende forlot stedet.  
Det betyr heller ikke at man synes det er greit at rådyret ble kvestet, for selvfølgelig er det ikke greit.
 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shokata skrev:

Alle og enhver kan havne i situasjoner der de mister kontrollen på hunden sin.
Det trenger slettes ikke å være et så leit og alvorlig utfall som at et annet dyr må bøte med livet.
Jeg har vondt for å tro at noen som drar ut for å snørekjøre i utgangspunktet er en uansvarlig hundeeier, og å anta det pga en facebookstatus med manglende info er litt i overkant drøyt for min del.
Vi vet ingenting om hvorfor vedkommende forlot stedet.  
Det betyr heller ikke at man synes det er greit at rådyret ble kvestet, for selvfølgelig er det ikke greit.
 

Helt enig! :) Uhell kan skje ALLE og nå tenker jeg ikke bare på akkurat denne situasjonen men mer generellt. Det skulle man tro hundeeiere hadde forståelse for ? Så lenge det er levende vesener involvert og det inkluderer mennesker, så kan man aldri garantere hvordan utfallet blir i en gitt situasjon.  Klart, er det tredje gangen samme uke at Fido jager rådyr, så kan man vel etterspørre kontrollen men ellers, det kan meget vel være et uhell. 

 

Helt OT men jeg ser at det har kommet en liker på ditt innlegg( hjerte i hjørnet) jeg har ingen plass å gi en slik reaksjon, @Moderator , hvor trykker man liker? :) Edit; Aha, skjønner nå, det er der man trykker :) 

Endret av QUEST
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shokata skrev:

Hvor? Ser ikke noe hjerte? Er det en mulighet man har på mobil, kanskje? 
Fikk varsel om en reaksjon, men kan slettes ikke se den :lol:

Slik ser ditt innlegg ut for meg. :) Du kan ikke like egne innlegg, så du vil ikke se det på dine , bare på andres :) 

image.jpgNå trykket jeg liker på ditt siste innlegg, ser du det? Man har fem ulike smileys å velge mellom nå, mot kun 'Liker' tidligere :) 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ærlig innrømme at hvis det hadde vært jeg og Toddy som kom susende på ski der så hadde historien sannsynligvis  fått en like tragisk utgang..Det kan tilmed hende viltnemda hadde sluppet å komme. Vi har ikke trent på å møte rådyr som ikke flytter seg unna i skiløypa må jeg innrømme. Jeg tror ikke trening hadde hjulpet heller. 

Det var en katte i skisporet når vi gikk på jordet her og da måtte jeg kaste meg ned på rumpa og ta av meg skia . Stå- kommandoen var ute av drift..

Endret av Mud
  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, mushi skrev:

Klarer du ikke holde igjen hunden kan du faktisk ikke ha den... Hva om det var sau på sommeren? Eller naboens høner? 

Siden vi ikke vet noenting om hvordan det skjedde : Hva er oddsen for at man møter vilt som ikke er i stand til å flytte seg i skiløypa? Det kan jo ha vært så mye virak at eier ikke så rådyr før det var for sent. Hunden visste vel om det flere 100m i forveien

 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Siden vi ikke vet noenting om hvordan det skjedde : Hva er oddsen for at man møter vilt som ikke er i stand til å flytte seg i skiløypa? Det kan jo ha vært så mye virak at eier ikke så rådyr før det var for sent. Hunden visste vel om det flere 100m i forveien

 

Jeg tror jeg skulle ha vært ganske nærme før jeg hadde skjønt at det faktisk var et rådyr som sto der med noen folk. Det er liksom ikke en naturlig greie . Jeg hadde gått ut i fra at det var en hund. Det finnes jo så mange rare hunder.

Nå har ikke jeg verdensmesteren i passering av andre hunder i skiløypa, så  den antagelsen hadde nok muligens reddet rådyrets liv. Hadde bikkja mi i utgangspunktet vært litt lydigere hadde det vært dødsdømt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo greit at man i teorien skal ha kontroll, men hvor ofte møter man egentlig et skadet byttedyr i skiløypa? Og hvor oversiktlig var situasjonen? Nå har ikke jeg gått på ski på X-antall år, men å holde igjen en polarhund som får ferten av et skadet rådyr  når man står på ski, er nok ikke nødvendigvis veldig lett. I skiløypa møter man normalt sett andre mennesker og andre hunder, og evt byttedyr forsvinner som regel ut i skogen. Hvis man ikke skal kunne gå på ski med hunden i tilfelle det ligger et skadet rådyr i løypa, noe som sikkert er sjeldnere enn at man vinner i lotto, så blir det jo helt håpløst.

Nei, hundene skal ikke ta dyr, og vi skal ha kontroll, men uhell skjer, og dyr er på feil sted til feil tid. Vår forrige hund knertet en stor rotte som løp ut i åkeren rett foran henne. Hunden var få meter fra meg og uansett om hun hadde vært i bånd hadde jeg ikke fått stoppet henne, rotta var død i løpet av få sekunder.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...