Gå til innhold
Hundesonen.no

Å like bilder/annet av omstridte raser


Tyttebæra
 Share

Recommended Posts

17 timer siden, 2ne skrev:

Okay. Hvilket signal sender du ut til verden når du publiserer noe som helst om din chihuahua? Vil du ha et foredrag om helse hver gang du publiserer noe om din chihuahua? Syns du det er greit at jeg tar opp helseissuene ved din rase hver gang vi har diskusjoner om de rasene det er politisk korrekt å kritisere? Og hva sier det om de som trykker liker på dine innlegg, der de støtter den svært useriøse, lite helsefremmede avlen på chihuahua? 

Siden du vil gjøre dette personlig...
Om noen føler for å fortelle meg om chihuahuaenes helseproblemer, så vil jeg først og fremst se på hvordan det gjøres. Er det av typen drittslenging med tilhørende navnekalling og annet piss, så ville jeg oversett det, slettet det, om det var en mulighet, eller rapportert det, der det er aktuelt. Sånt hører ingen steder hjemme, samme hva det gjelder. Er det derimot konstruktivt og saklig, så ville jeg sannsynligvis forklart at jeg er enig, og setter pris på engasjementet. 

Det er holder dog med å si ting én gang, det er ikke nødvendig for deg å tjatre om det samme til meg hver gang du ser navnet mitt. Det bør ha en viss relevans, liksom, du trenger ikke å ha en ferdigskrevet innlegg du kan kopierer inn hver gang jeg har svart på noe i ulvetråden, liksom. Bortsett fra det, så synes jeg det er bedre at folk engasjerer seg, så lenge det er saklig, faktabasert og uten å gå på person.

Jeg har ikke skrevet noe sted i denne tråden at det er greit å slenge dritt, ei heller sparke den døde hesten til den ikke lenger henger sammen. 

Jeg synes også det er en forskjell på hvor man poster ting, og hvilke settinger man evt. har. På FB har jeg det slik at kun mine venner kan se det jeg poster, og påvirkningen blir derfor sterkt begrenset uansett. Det meste av det jeg har skrevet om Ayla der, hvilket ikke er mye (jeg tror jeg har ca 10 bilder av henne der, hvorav de fleste er fra de første dagene, og tre er reklame for hun som strikket Aylas første gensere), så har det omhandlet hennes helse, så da kommer de negative sidene tydelig frem.
På et forum har man færre valgmuligheter, både som poster og som svarer. Det gjør det ekstra vanskelig, synes jeg. På den ene siden mener jeg at man aldri kan opplyse for mye, for det man skriver leses av flere enn den man svarer. På den andre siden har vi den døde hesten

12 timer siden, Pringlen skrev:

Ja, det er jo en god tanke, og ærlighet er jo ikke så vanskelig å godta med et valpekull, og at det var "shit happens". Men man ser jo gjentatte ganger på dette (og andre) fora, at man ikke kjøper folks hensikter, før de knekker sammen og sier at "ja, hunden min er døende, kun i kraft av rasen den er. Den er et misfoster, og jeg er en egoistisk dyreplager, som har kjøpt noe slikt" .

Kanskje det stemmer? Og kanskje absolutt ikke. Kanskje aktuelle hund er utvalgt med omhu, og er en dønn flott og oppegående representant for rasen? Det vet man vel ikke fra bak en skjerm? Om en mopseeier sier at h*n jogger en mil med bikkja hver dag, og bikkja aldri er sjuk, så er det blank løgn, fordi vi er inngrodd til å mene det? Om mopseeieren derimot skryter av å gå et par-tre km med bikkja, så kan man vel derimot tenke sitt...

Jeg tenker og mener mye om svært mange raser (både helse og mentalitet) men jeg tviler ikke på at det finnes folk med bra representanter for de respektive, som kan være ærlige om at det de har er bra, helt uten å juge. 

Jeg vil si at det ikke finnes gode representanter for de rasene som diskuteres her. Det finnes kun mindre dårlige. Det er ikke bare utholdenhet som er problem på disse rasene. Hudfolder, øyer som ikke har plass, tenner som ikke har plass osv er byr også på store utfordringer. Dessuten, selv de som skryter av at deres hund kan jogge en mil hver dag, må innrømme at det ikke går i over 15 grader. Og dermed er det faktisk et problem likevel.

Det er noe fundamentalt galt når man føler man må applaudere og bifalle at en hund kan gå/løpe så og så langt. Den hunden er kanskje en forholdsvis frisk utgave av rasen, men den er likevel ikke en frisk hund. Jeg møter stadig på dette temaet, dog fra et litt annet ståsted. Når jeg forteller at Ayla ikke har noen problemer med å gå lange turer, at hun gjerne løper et par kilometer så fort hun kan og at hun går spor, for ikke å nevne at hun kan oppføre seg blant folk, så får jeg masse skryt og det er ikke måte på hvor fantastisk både hun og jeg er. Artig, selvfølgelig, å få skryt, de fleste av oss liker jo det, men det gir meg en vond smak i munnen. Nå er jo dette mest basert på folks fordommer mot chihuahua foreløpig, selv om dette faktisk kan bli realiteten for dem, også, om tendensene holder seg, men det er uansett feil at jeg og hun liksom skal være så spesielle. Hun er en hund, og det eneste jeg gjør er å behandle henne som det, noe som burde være en selvfølge. Jeg vil at hun skal fungere som hund, ikke som et spesielt godt fungerende chihuahua. Og det gjør hun, heldigvis, selv om hun har sine helseissues og feil, hun også, men de går ikke ut over hennes funksjonsevne, selv om de i liten grad kan gå ut over hennes livskvalitet i perioder (allergi, som gjør at hun renner fra øynene). Heldigvis for henne, så er de største feilene hun har som chihuahua faktisk de som gjør henne mer funksjonell, som lange bein, lang kropp og litt feil hodefasong. 
Uansett, poenget er, jeg synes ikke man skal sette standarden for hva som er en frisk hund ut fra sammenligninger med andre i samme rase, men ut fra hva som kan regnes som reelt friskt.

5 timer siden, 2ne skrev:

Premisset for kjøpet som legges til grunn er at eiere av disse hundene kjøper de kun fordi de liker utseendet. Den delen er jeg sterkt uenig i. De frallene, mopsene, boston terrierene og boxerene jeg har kjent, er hunder jeg fint kunne hatt fordi de har den mentaliteten de har. Det er morsomme, uredde, sosiale hunder. Jeg velger dog bort rasene pga helseaspektet, men å beskylde folk for å kjøpe disse hundene basert på utseendet alene, er ikke å oppfordre folk til å eie shiten sin, det er å tillegge de meninger og holdninger de kanskje ikke har, basert på egne følelser.

Jeg uthever følelser, for det ser ut til å være en oppfatning om at man kan se på bilder hvorvidt en hund er frisk eller ikke, om den har et fullverdig liv eller ikke. Det er det samme hva eiere av sånne hunder sier at de har med hundene sine på, de blir enten avfeid som løgnere eller som at de har unntakene. 

Men spiller det noen rolle om folk velger rasene ut fra det ene eller det andre? Poenget er vel at de overser eller bortforklarer det som er grunnen til at du ikke velger disse rasene. Det er jo egentlig ikke så viktig hvorfor folk velger disse rasene, målet vil uansett være å få folk til å velge dem bort av samme grunn som du gjør det.

Forøvrig så synes jeg ikke å kalle folk løgnere er veien å gå. Man fanger ikke fluer med eddik. Som nevnt over her, det skal være saklig og ikke personlig. Men om folk har flaks én gang, og får et relativt(!) frisk individ, så er det langt fra noen garanti for at de får det neste gang. De bør også, synes jeg, være nesten enda mer bevisst på hva de skriver og deler, da folk jo har en lei tendens til å bruke den ene positive blant 99 negative som alibi for for rettferdiggjøre egne valg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har jo flere eksempler på at nykommere har laget rasevalgtråder, der en eller flere av disse "utskjelte" rasene har vært ett av valgene. Disse har da fått informasjon om at rasene sliter med helsep

Spist er spist og kjøpt er kjøpt - enten det er en rase med helseissues eller (en fancy designerblanding) fra en valpefabrikk. Jeg tar gjerne diskusjonen med de som ikke har kjøpt hund, i håp om at de

Hvis noen prinsipielt unngår å like bilder av min hund utelukkende fordi hun er den rasen hun er, da klarer jeg meg helt fint uten den liken. Virkelig. Synspunkter fra mennesker som ikke evner å skill

Posted Images

4 hours ago, QUEST said:

Poenget her er at jeg tror ( jeg skal ikke påstå at det ER slik) at folk som regel er mer mottagelige for info hvis man ikke 'slår dem i hodet og kaller dem idiot' . For å sette det litt på spissen. At man i kampens hete kan bli fristet til å gjøre det, ja absolutt..Jeg skal slett ikke påstå at jeg ikke har syndet selv i så måte innimellom, men jeg er ikke så sikker på at det er beste og mest effektive framgangsmåte. 

Jepp, helt enig, men jeg spør meg: hvorfor forteller du meg det? Jeg får en sånn følelse av at du anklager meg for å ha slått folk i hodet og kalt de idiot. Det kan jeg ikke huske å ha gjort, og kan ikke se jeg har fått noen indikasjoner på at jeg lyver når jeg sier at jeg ikke har gjort det. Hvorfor diskuterer vi det da? Hvorfor skal man måtte poengtere noe så selvfølgelig som at ingen skal slå noen i hodet, kalle de idiot og be de avlive hunden de har kjøpt? Ingen har da noen sinne ytret et ønske om at det skulle gjennomføres? Beklager om jeg tar meg nær av noe som ikke burde gå meg nær, men føler vi er så enige, men allikevel føler jeg et stort spørsmålstegn når det kommer til hvorfor du hele tiden kommer med denne kaldkvælinga og mobbinga og personangrepene som ingen har gjort og ingen har lyst å gjøre? :icon_confused: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Lene_S skrev:

 

Jeg vil si at det ikke finnes gode representanter for de rasene som diskuteres her. Det finnes kun mindre dårlige. Det er ikke bare utholdenhet som er problem på disse rasene. Hudfolder, øyer som ikke har plass, tenner som ikke har plass osv er byr også på store utfordringer. Dessuten, selv de som skryter av at deres hund kan jogge en mil hver dag, må innrømme at det ikke går i over 15 grader. Og dermed er det faktisk et problem likevel.

Det er noe fundamentalt galt når man føler man må applaudere og bifalle at en hund kan gå/løpe så og så langt. Den hunden er kanskje en forholdsvis frisk utgave av rasen, men den er likevel ikke en frisk hund. Jeg møter stadig på dette temaet, dog fra et litt annet ståsted. Når jeg forteller at Ayla ikke har noen problemer med å gå lange turer, at hun gjerne løper et par kilometer så fort hun kan og at hun går spor, for ikke å nevne at hun kan oppføre seg blant folk, så får jeg masse skryt og det er ikke måte på hvor fantastisk både hun og jeg er. Artig, selvfølgelig, å få skryt, de fleste av oss liker jo det, men det gir meg en vond smak i munnen. Nå er jo dette mest basert på folks fordommer mot chihuahua foreløpig, selv om dette faktisk kan bli realiteten for dem, også, om tendensene holder seg, men det er uansett feil at jeg og hun liksom skal være så spesielle. Hun er en hund, og det eneste jeg gjør er å behandle henne som det, noe som burde være en selvfølge. Jeg vil at hun skal fungere som hund, ikke som et spesielt godt fungerende chihuahua. Og det gjør hun, heldigvis, selv om hun har sine helseissues og feil, hun også, men de går ikke ut over hennes funksjonsevne, selv om de i liten grad kan gå ut over hennes livskvalitet i perioder (allergi, som gjør at hun renner fra øynene). Heldigvis for henne, så er de største feilene hun har som chihuahua faktisk de som gjør henne mer funksjonell, som lange bein, lang kropp og litt feil hodefasong. 
Uansett, poenget er, jeg synes ikke man skal sette standarden for hva som er en frisk hund ut fra sammenligninger med andre i samme rase, men ut fra hva som kan regnes som reelt friskt.

 

Dette er jeg i grunn enig i. Det jeg mener er problematisk og respektløst, er når folk oppfører seg motsatt av det du beskriver. Altså: om du forteller hvor relativt velfungerende hunden din er, så i steden for å bli møtt med "ja men så bra da", så får du en skyllebøtte om at "du juger, du er uærlig, for bikkja di ER sjuk og døden nær. Noe annet er umulig pga rase. Du ER uetisk og en dyremishandler, fordi du valgte den rasen".

Er det på noen måte konstruktivt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Dette er jeg i grunn enig i. Det jeg mener er problematisk og respektløst, er når folk oppfører seg motsatt av det du beskriver. Altså: om du forteller hvor relativt velfungerende hunden din er, så i steden for å bli møtt med "ja men så bra da", så får du en skyllebøtte om at "du juger, du er uærlig, for bikkja di ER sjuk og døden nær. Noe annet er umulig pga rase. Du ER uetisk og en dyremishandler, fordi du valgte den rasen".

Er det på noen måte konstruktivt?

Når har dette skjedd?
I det konkrete tilfellet som har gjort at denne og den andre tråden ang ønsket innhold i "akkurat nå-tråden", kom det en påstand som var mildt sagt kontroversiell, og den ble møtt av 2 stk "...mener du virkelig dette? er du sikker på det?".

Hvor alle disse problematiske, respektløse, folkevettløse, atferdsproblematiske grusomhetene egentlig befinner seg, venter jeg enda på å få bevist.

Og hvorfor skal man dra konkrete spørsmål som er skrevet på en objektiv måte under samme kam som "du er en idiot og bikkja di bør dø"-stråmennene, forstår jeg ikke. Hvorfor bruker man såååå mye tid i denne tråden til å akke og vee seg over mennesker som (jeg til nå ikke har sett) ikke er på dette forumet? Av noe som ikke finner sted?

Er det på noen måte konstruktivt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommenterer aldri noe negativt på folks private bilder som postes her eller på facebook eller hvor det enn måtte være. Ikke liker jeg ting jeg er imot heller. Men jeg har dog kommentert på et par videoer/bilder fra f.eks. buzzfeed eller andre "morsomheter" i sosiale medier fordi jeg blir så oppgitt over alle som kommenterer der at rasen er helt frisk selv om den ser sånn ut og at alle som mener at rasen er syk burde eie en slik en for å få sine egne øyne opp! De som ikke har erfaring med rasen (ærlig talt, hva skal man erfare? At det går an å gå en totimers tur i 9 grader med en mops?) At det går an.. Helsediskusjonen blant raser med tydelige overdrevne fysiske skavanker er noe som ofte kan fyre meg opp fordi jeg ikke kan FATTE at folk ikke SER hva som er galt. Eller at de sier at det finnes individer med normalt fungerende kropper (noe som for meg er likegyldig når det finnes så mange som IKKE har dette). Jeg skjønner ikke at slik avl kan forsvares på noen som helst måte :icon_confused:

Som sagt tidligere så finnes det andre raser med lik mye godhet/herlig personlighet/livlighet/livsglede/legg til hva du vil - som ikke er fysiskt dårlig anlagt.... Så hver gang folk sier "Åh jeg møtte en mops en gang, den var SÅ glad! Den var så snill og trygg og hadde verdens beste personlighet!!" så blir jeg litt sånn.. Javel? Men jeg synes da de fleste hunder er på den måten jeg da. Med mindre man har en hund med skyhet/reservasjon mot fremmede eller redsel osv...?

Etter å ha jobbet på dyreklinikk og i dyrebutikk så har jeg sett mitt av individer jeg ikke kunne sagt noe positivt om.. Desverre.. Bortsett fra at til tross for pustebesvær så prøver hundene å vise glede osv. Men tenk hvor hyggelig det hadde vært om de kunne fått vist glede uten å nesten svime av da??

Mange her spør jo hva poenget er med å kommentere om en hunds/rase skavanker er. Jo det er vel det at man da kanskje kan avverge at folk kjøper et nytt individ av denne rasen da. Eller at man forhinder folk i å kjøpe i det hele tatt. Noe jeg har gjort ved et par anledninger. Den begrunnelsen jeg har hørt folk flest gi når de ønsker en slik rase er "Jamen de er jo så SØTEEEE!!" Jeg har, per dags dato, ikke hørt "Personligheten deres er best i verden!"... Det går desverre på utseende, og igjen så bare klarer jeg ikke å skjønne hva som er "søtt" med inntrykt nese, pusteproblemer, grynting og utstikkende øyne...

 

 

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...