Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykelige schæfere stuper i popularitet


QUEST
 Share

Recommended Posts

Just now, Sprettballen said:

Savner det der. Nå kunne nok ikke jeg hatt mi løs på Oslo S, men hun gikk løs over alt som regel. Hun holdt seg i nærheten, gikk ikke bort til folk og holdt seg som regel unna hunder også, hvert fall hvis hun fikk beskjed om det. 

Jeg har ikke i nærheten av samme kontroll på whipsene, som jeg hadde på schäferen, på tross av mye mer trening og mer kunnskap om hverdagslydighet på hund nå enn jeg hadde da schäferen var ung. Eldste whippeten er ikke så langt unna, men førerorientertheten kan ikke sammenlignes likevel. 

Hehe, akkurat det synes jeg er så utrolig deilig etter å ha gått fra fuglehund til schäfer. :P Jeg lurer aldri på hvor han er. Hadde aldri falt meg inn at min skulle tenke tanken på å stikke av f.eks. Elsker lojaliteten. Jeg mener, han er kjempeglad i mine foreldre, men hvis de forsøker å ta ham med på skitur når vi er på hytten, så snur han etter 200m og løper tilbake til hytten(hvor jeg er). :lol: Og hvis de passer ham så ligger han på dørmatten og venter på meg(bortsett fra når min mor lager mat på kjøkkenet da, han har da matvett. :lol: ) 

For å ikke snakke om treningsvilje.

Fetter: "OMG! Apportere? Jeg vil jeg vil jeg vil jeg vil jeg vil! 100 repetisjoner? Yes! Tar gjerne 200 hundre når vi først er i gang!"

Nevø: "Apport? Hmmm. Okei da. Får jeg mat? Greit, kan gjøre det hvis det ikke er noen ryper jeg kan finne istedenfor." 

 

Jeg skjønner veldig godt hvorfor schäferen har blitt så populær som den er, samtidig som jeg skjønner at det ikke er en hund for alle.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg turde å lese hele tråden uten å få høy puls Hverdagseiere har slike møkkabikkjer, vi som jobber med dyra våre har kontroll på tullballet. Så innefor miljøet er det litt mer trivelig. Altså, om

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere

Klart det er mange flotte og bra schäferhunder. Ingen tvil om det? Ja, de har sine helseutfordringer (kanskje ikke så mye knyttet til bygning, men div annet) Men at det skal være grunnen til at de går

Posted Images

9 hours ago, Margrete said:

Jeg turde å lese hele tråden uten å få høy puls :D

Hverdagseiere har slike møkkabikkjer, vi som jobber med dyra våre har kontroll på tullballet. Så innefor miljøet er det litt mer trivelig. Altså, om Nix hadde havnet hos noen som ikke jobbet med henne så ville hun ha blitt en slik som hiver seg frem i båndet og lager kvalm. Nå får hun ikke lov til slikt, og dermed oppfører hun seg. Ingen av mine schæfere har vært slik, rett og slett fordi jeg ikke godtar det. Dessverre så gjemmer vi oss litt så vi får ikke vist de som faktisk oppfører seg, men når vi gjør det så blir folk overrasket over at det går an å stoppe å prate med oss uten tull. Nå skal det være sagt at Nix ikke får lov til å hilse på noen og i hvert fall IKKE valper. Hun er ikke trivelig, men hun kan oppføre seg og er ingen drittbikkje i enden av båndet. 

Jeg er veldig glad for at rasen synker i popularitet, da vi får ryddet litt i både mentalitet og helse. Schæferen er en brukshund som ikke er for alle. Desverre er det mange oppdrettere som ikke helt tenker igjennom hvem de selger til og det er disse som ødelegger for oss som har greie schæfere. 

Unnskyld altså, men eg klarte ikke å la vær å ta meg nær av dette innlegget. Eg skrev tidligere i tråden om møkkabikkja mi som oppfører seg som om hun har tenkt å spise alle hunder hun møter på. For å si det sånn, det handler overhodet ikke om at eg ikke jobber med henne. Eg skaffet meg ikke schæfer for å ha noe å rusle på tur i nabolaget med, men for å bruke den i bruks og lydighet og, ikke minst, som redningshund.

Det at hun oppfører seg så korka ødelegger liksom planene mine så til de grader og eg prøver virkelig å få bukt med det. Dersom du kan fortelle meg nøyaktig hva du gjør når du ikke godtar at hunden din oppfører seg dumt eller lar den få lov til det så blir eg veldig glad, for eg er desperat etter å bli kvitt problemet. Eg prøver å trene slik Sprettballen skrev om, men det gir så lite resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Jack-Pot skrev:

Unnskyld altså, men eg klarte ikke å la vær å ta meg nær av dette innlegget. Eg skrev tidligere i tråden om møkkabikkja mi som oppfører seg som om hun har tenkt å spise alle hunder hun møter på. For å si det sånn, det handler overhodet ikke om at eg ikke jobber med henne. Eg skaffet meg ikke schæfer for å ha noe å rusle på tur i nabolaget med, men for å bruke den i bruks og lydighet og, ikke minst, som redningshund.

Det at hun oppfører seg så korka ødelegger liksom planene mine så til de grader og eg prøver virkelig å få bukt med det. Dersom du kan fortelle meg nøyaktig hva du gjør når du ikke godtar at hunden din oppfører seg dumt eller lar den få lov til det så blir eg veldig glad, for eg er desperat etter å bli kvitt problemet. Eg prøver å trene slik Sprettballen skrev om, men det gir så lite resultater.

Jeg tror egentlig det er dritvanskelig å trene BORT den adferden... dessverre. Man kan lære seg å håndtere den, men jeg tror (mrk. TROR) det er vanskelig å få det helt bort når adferden er etablert. Jeg har en rase som også har lett for å bli brølaper - jeg hadde vel strengt tatt tre på rad som alle var sånn. Jeg greide aldri å få det bort, men jeg håndterte det ved å gå med grime på dem slik at jeg fysisk kunne kontrollere hundene. 

Da fjerde hund av samme rase kom i hus, så var jeg bestemt på at dette må jeg FOREBYGGE. Jeg jobbet derfor mye med hunden når den var liten valp. Jeg jobbet med å gjøre det å møte andre hunder på tur til en hyggelig greie - ikke at den fikk hilse, men at det var ufarlig. For som det er sagt tidligere: mange utagerende hunder er som regel usikker i situasjonen, eller de har fått forventninger til at de skal hilse, så får de ikke lov til det plutselig, det skaper konflikt i hunden og man har en brølape. Så jeg gikk med godbiter og pludret oss forbi møtende hunder - og det fungerte, og har fungert på de hundene jeg har hatt etterpå også. Heldigvis :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Sprettballen said:

Samme her. De kommer som regel når jeg roper og de er så og si alltid i nærheten, hvert fall innenfor synsvidde. Men så er det jo de gangene de ikke kommer da :P Det gjør at jeg ikke tørr å ha de løs i typisk lysløyper der vi gjerne treffer flere hunder i bånd eller folk uten hund, som jeg ikke regner med setter pris på to overlykkelige whipser, selv om de er forholdsvis små og "bare er snille!", men med en imponerende spenst, i det minste. Så folk får smellkyss på truten enten de vil eller ikke :icon_redface: 

Husker når Blitz var valp og jeg måtte følge med på henne hele tiden når hun var løs, fordi hun plutselig tok seg en tur. Selv om Nemi var med, trengte jeg ikke tenke på henne. Jeg visste hun var innen en 10 meter radius uansett. Èn gang mista jeg henne bort til en annen hund. En samojed i bånd som hun bare elska. Jeg aner ikke hvorfor akkurat den hunden skulle være hennes bestevenn. Det ble med denne ene hunden riktignok og akkurat den gangen syntes eieren det bare var stas. Andre hunder var som regel totalt uinteressante. 

Ja, det er sånt jeg regner med med Leah, hun kjenner jo alle hun, enten vi har hilst på de før eller ikke, og hun er jo positiv av natur og blir oppriktig overrasket over at ikke alle er like glade for å se henne som hun er for å se dem. Husker på sykkel en gang så møtte vi en schäfer som brøla når vi kom i mot, og Leah dro rett mot den - "virker det som at den har lyst til å hilse på deg, lille venn? Syns du virkelig det?" liksom :rolleyes: 

Men Ali, der aner jeg ikke hva som trigger henne, og det er enda vanskligere. Hun fant ut at hun skulle sjekke jordekanten en gang vi var på latmannslufting, da var Belgerpia og jeg midt ut på et ganske digert jorde, med Nora, Noah, Hermine og Malin, men Ali ga f.. i det, hun skulle bare først, hun, så samme om jeg var supersøt i høy oktav eller "se til h... å kom her, shitbikkje", så gjorde hun seg ferdig hun.. Sånn har det vært de andre gangene hun har hatt annet å gjøre også, hun skal bare først, og siden hun "skal bare" så langt unna, så rekker jeg ikke å få tak i henne før hun finner ut at hun er ferdig heller, så jeg får liksom ikke gjort stort med det når vi er i situasjonen, og det skjer så sjeldent at jeg ikke får trent noe større på det når vi ikke er i den situasjonen.. Så hun går ikke så mye løs på sånne steder :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Jack-Pot skrev:

Unnskyld altså, men eg klarte ikke å la vær å ta meg nær av dette innlegget. Eg skrev tidligere i tråden om møkkabikkja mi som oppfører seg som om hun har tenkt å spise alle hunder hun møter på. For å si det sånn, det handler overhodet ikke om at eg ikke jobber med henne. Eg skaffet meg ikke schæfer for å ha noe å rusle på tur i nabolaget med, men for å bruke den i bruks og lydighet og, ikke minst, som redningshund.

Det at hun oppfører seg så korka ødelegger liksom planene mine så til de grader og eg prøver virkelig å få bukt med det. Dersom du kan fortelle meg nøyaktig hva du gjør når du ikke godtar at hunden din oppfører seg dumt eller lar den få lov til det så blir eg veldig glad, for eg er desperat etter å bli kvitt problemet. Eg prøver å trene slik Sprettballen skrev om, men det gir så lite resultater.

Jeg tenker som så at alle kan være uheldig. Du har jo hatt en uheldig opplevelse med din hund når den var ung og sårbar. Min schäfer begynte å bjeffe på hunder, joggere, syklister, mørkhuda folk, rare folk, folk når det var mørkt ute etc. når hun var rundt 3-4 måneder gammel. Fordi jeg fra før av hadde jobbet masse med utageringsproblematikk med min andre hund som var fryktaggressiv, så visste jeg hvordan jeg skulle begynne å trene med valpen som gjorde det samme. Aller helst skulle jeg jobbet forebyggende fra dag 1, men det gjorde jeg ikke. Gjennom alt av kjønnsmodning, mental modning og alt det en hund skal gjennom før hun ble voksen, så ble utageringen bedre og verre litt ettersom. Som voksen var hun veldig grei, og kunne passere det meste, men likevel falt hun noen ganger tilbake til gamle vaner. Helt 100% kvitt problemet ble jeg ikke(nå ble ikke hun så gammel da, pga. sykdom).  

Utfordringen er når hunden har fått "lov til" å holde på å skremme vekk gud og hvermann en stund, så setter atferden seg dypere og er vanskeligere å jobbe bort. Nå vet jeg ikke hvor gammel din hund er, men det er ikke gjort i en helomvending å jobbe med slik problematikk. Du må snu hunden din sine assosiasjoner til det den synes er skummelt (google gjerne counter conditioning og motbetinging). Bjeffingen er et symptom på en følelse hunden har. Det er følelsen du må jobbe med. Og det er ikke gjort over natta. Samtidig som du hele tiden må prøve å tilrettelegge turene i den grad at du lykkes med treningen. Det er kjempelett å sitte her og si det, for jeg vet det er veldig vanskelig og det tar tid. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Siri skrev:

[--]. Så jeg gikk med godbiter og pludret oss forbi møtende hunder - og det fungerte, og har fungert på de hundene jeg har hatt etterpå også. Heldigvis :) 

Jeg vet ikke hvordan @Margrete trente Nix bortsett fra videoene hun har lagt ut, men jeg tror @Siri sin oppskrift kan fungere men at det kan ta tid. Jeg var på et kurs engang hvor eierne av en unghund (typ polar) var fortvilet fordi hunden skulle  "spise" alle hundene den møtte. Hunden var mest  usikker tror jeg og kompanserte det med "bølling".

Etter de vanlige øktene var avsluttet ble alle deltakerne med hunder plassert i enden av en liten veistump og polarhunden litt utenfor veistumpen, ca midt mellom start og sluttpunkt. Polarhunden kunne ikke se de andre hundene fra der den sto. En etter en og med god avstand mellom hver gikk deltakerne med sine hunder forbi "problemhunden". Eieren sto med hunden i band og småsnakket med den samtidig som hunden fikk en godbit når de andre passerte. Etter noen passeringrunder aksepterte polarhunden de passerende uten å gjøre utfall og uten å "brøle" til dem.

Slik trening krever selvfølgelig mange repetisjoner og er avhengig av at du har noen å samarbeide med. Det er ikke sikkert at du lykkes 100% men kan kanskje være verdt et forsøk?

Red. I ettertid kommer jeg på at jeg vet om en dyktig dame i ditt område som kanskje kan være til hjelp. Hun er utdannet etolog, har hundefaglig bakgrunn og har jobbet hos Fjellanger. Nå jobber hun  (med hund - tror jeg) på Stend.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som syns at schæfer er en utpreget 'hannhund'rase? Dvs, joda tisper kan være pene de men det er hannhundene som kan være /er 'woow'! ? :) 

Utagering mot fremmede hunder på tur er nå en ting men hvordan er det med schæfere hjemme? Altså kan man med rimelig sikkerhet ha schæfer i flerhundshjem uten noen form for grinder/bur/annet rom , når man forlater heimen og likevel komme hjem til alle hundene i samme 'stand' som da man dro? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, QUEST skrev:

Er det bare jeg som syns at schæfer er en utpreget 'hannhund'rase? Dvs, joda tisper kan være pene de men det er hannhundene som kan være /er 'woow'! ? :) 

Utagering mot fremmede hunder på tur er nå en ting men hvordan er det med schæfere hjemme? Altså kan man med rimelig sikkerhet ha schæfer i flerhundshjem uten noen form for grinder/bur/annet rom , når man forlater heimen og likevel komme hjem til alle hundene i samme 'stand' som da man dro? 

Jeg hadde syk hund, som blant annet hadde veldig vondt i ørene sine. Og ble hun bitt i lek et sted som var sårt og ømt, kunne hun reagere med å fly på. Noe jeg igrunnen ikke synes er så rart når det kommer til stykket. Hadde hun ikke hatt vondt, så tror jeg ikke det hadde vært noe problem å ha hun løs sammen med andre hunder hjemme. Grunnen til at jeg ikke turte det, var som nevnt at hun kunne bli sint om hun fikk skikkelig vondt. Likevel er hun den beste hunden jeg har hatt sammen med valp hjemme. Makan til tålmodighet! Hadde hun ikke slitt med hudplagene sine, hadde jeg ikke hatt noe problem med å la henne være løs sammen med whipsen alene hjemme. Jeg vet ikke hvordan andre har det, men jeg har hvert fall som plan at neste skal få gå løs med resten når den er stor nok til å ikke være plagsom :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutes ago, QUEST said:

Er det bare jeg som syns at schæfer er en utpreget 'hannhund'rase? Dvs, joda tisper kan være pene de men det er hannhundene som kan være /er 'woow'! ? :) 

Utagering mot fremmede hunder på tur er nå en ting men hvordan er det med schæfere hjemme? Altså kan man med rimelig sikkerhet ha schæfer i flerhundshjem uten noen form for grinder/bur/annet rom , når man forlater heimen og likevel komme hjem til alle hundene i samme 'stand' som da man dro? 

Jeg foretrekker tisper. Synes hannene ofte blir litt grovere enn jeg foretrekker :)

Ikke verdens peneste schäfer, men en veldig trivelig og grei hund. Frisk var hun også og mentaliteten var bra på det meste (kunne blokkere litt lett om hun fikk vondt). Bodde sammen med dyret i 4 år, da en studievenninne eide henne. Kjente henne fra hun var 18 mnd til hun døde som ca 12 år gammel (litt over). 

CC_collage_S3.jpg.eee43839efe52b0e75e9e7a700b2d5f7.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutes ago, QUEST said:

Er det bare jeg som syns at schæfer er en utpreget 'hannhund'rase? Dvs, joda tisper kan være pene de men det er hannhundene som kan være /er 'woow'! ? :) 

Utagering mot fremmede hunder på tur er nå en ting men hvordan er det med schæfere hjemme? Altså kan man med rimelig sikkerhet ha schæfer i flerhundshjem uten noen form for grinder/bur/annet rom , når man forlater heimen og likevel komme hjem til alle hundene i samme 'stand' som da man dro? 

Enig i at det som regel er hannhunden som har wow-faktoren ja. :) De er ofte mørkere hode med markert maske, bedre pigment, høyere svartandel og så er de i snitt i bedre pels enn tispene. Og så har de generelt sett mer kraft.

Å ha flere hjemme (som er vant til å være sammen) kan jeg ikke se at skal være noe problem. De fleste oppdretterne jeg kjenner har flere hunder stående sammen f. eks i hundegårder, og det går veldig fint. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, QUEST skrev:

Er det bare jeg som syns at schæfer er en utpreget 'hannhund'rase? Dvs, joda tisper kan være pene de men det er hannhundene som kan være /er 'woow'! ? :) 

Utagering mot fremmede hunder på tur er nå en ting men hvordan er det med schæfere hjemme? Altså kan man med rimelig sikkerhet ha schæfer i flerhundshjem uten noen form for grinder/bur/annet rom , når man forlater heimen og likevel komme hjem til alle hundene i samme 'stand' som da man dro? 

Nå er jo ikke sch min rase. Men ut i fra de jeg kjenner/har kjent, samt sch folk, så vil jeg si de er sånn normalt midt på treet flokkmessig. En tidligere oppdretter vi kjenner godt, fikk en mindre hund drept i heimen. Slikt kan skje med mange raser. De fleste oppdrettere har vel dog flere hunder sammen uten problemer. Bikkjer jeg kjenner/har kjent er på skalaen fra "fantastisk bra" , og til "naggete, så ting går bra så lenge den ikke får svar". Altså en ganske normal skala.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, QUEST said:

Utagering mot fremmede hunder på tur er nå en ting men hvordan er det med schæfere hjemme? Altså kan man med rimelig sikkerhet ha schæfer i flerhundshjem uten noen form for grinder/bur/annet rom , når man forlater heimen og likevel komme hjem til alle hundene i samme 'stand' som da man dro? 

Det er ikke det du spør om, men "apropo" det å forlate heimen og komme hjem til *heimen* i samme stand:

noen i min nærmeste krets fikk seg schæfer for noen mnd siden. Denne hunden har seriøst ikke ødelagt eller gnagd på noe innendørs, selv om den ikke blir brukt som hverken bruks eller redningshund, kun vanlig familiehund. Puter får ligge i fred i sofa, DVDer får stå i hyller, selv når valpen var minivalp. Føler meg litt som en sånn halvbitter mor som fikk en kolikkunge, mens andre får sovebabyer uten noen problemer. Labradoren min åt jo opp ca alt og jeg måtte ha henne i bur når jeg ikke var hjemme i noen mnd når hun var lita fordi hun regelrett åt veggene til splinter, gipsen ble skava av og betongmur skulle hun også til verks på (men gikk utover tennene da :P ). Når jeg var hjemme tok hun for seg puter og ukeblader og whatever så fort jeg gikk på do. Labradoren min var altså mer krevende som valp enn en schæferhund. Er nesten litt skuffa for jeg hadde liksom laget meg et bilde av schæfer som krevende valpetid, men har skjønt at valper har personligheter som er større enn raser... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Jack-Pot skrev:

Unnskyld altså, men eg klarte ikke å la vær å ta meg nær av dette innlegget. Eg skrev tidligere i tråden om møkkabikkja mi som oppfører seg som om hun har tenkt å spise alle hunder hun møter på. For å si det sånn, det handler overhodet ikke om at eg ikke jobber med henne. Eg skaffet meg ikke schæfer for å ha noe å rusle på tur i nabolaget med, men for å bruke den i bruks og lydighet og, ikke minst, som redningshund.

Det at hun oppfører seg så korka ødelegger liksom planene mine så til de grader og eg prøver virkelig å få bukt med det. Dersom du kan fortelle meg nøyaktig hva du gjør når du ikke godtar at hunden din oppfører seg dumt eller lar den få lov til det så blir eg veldig glad, for eg er desperat etter å bli kvitt problemet. Eg prøver å trene slik Sprettballen skrev om, men det gir så lite resultater.

Jeg beklager om du føler deg støtt, virkelig. Noen er jo bare slik og da kan man ikke skylde på fører. Jeg leste ikke innlegget ditt og da får jeg slå meg i bakhodet med det. 

Jeg har forebygget helt fra den spede begynnelse, slik Siri sier. Det er her veldig mange gjør feil. Jeg har ett kull på 5 gutter ute nå og de er snart 5 mnd og på vei inn i go'alderen (:no:), 3 har klart seg bra hittil, de to andre har jeg daglig kontakt med. Fungerer som krisehjelp, da to av dem har skrekkelig mye å snakke om, både ytterst i båndet og bakover. Hvorfor? Jo, fordi de valgte å ikke ta det så alvorlig når de var små og søte, og fordi folk synes de langhåra dottene var så søte og tok ikke hensyn og bare lot sine hunder slippe bort. "De må ordne opp selv", gikk mye igjen. Det er ikke lett å være fersk hundeeier med hannschæfer ytterst i båndet, da får en himla mange "gode" råd fra alt og alle, og så var det dette med å sile da. Jeg er skjeleglad for at jeg har etabelert ett godt forhold til dem, så de alltid føler seg trygge på å ringe meg og be om hjelp, eller avlastning. 

Er på ingen måte en ekspert på området, men har klart å få 4 gutter igjennom møkkaalder og klart å få flere på kurs slutte med tullet. En ligger så høyt i stress og er helt manisk, mistenker hun er litt som din? Får ikke stoppet det, hun er totalt blokket for godbiter og baller og alt. Hun ville nok tatt sleng og deng, men der er jeg ikke og kommer aldri til å komme dit. Da får de gå ett annet sted, og jeg innser at jeg faktisk ikke kan hjelpe dem. 

Igjen, jeg er lei meg for at jeg er tankeløs! For ja, det finnes unntak som bekrefter regelen og her traff jeg unntaket. Håper inderlig du får hjelp til henne (?) Jeg skal scrolle tilbake å lese meg opp så du slipper å fortelle igjen :)

 

8 timer siden, QUEST skrev:

Er det bare jeg som syns at schæfer er en utpreget 'hannhund'rase? Dvs, joda tisper kan være pene de men det er hannhundene som kan være /er 'woow'! ? :) 

Utagering mot fremmede hunder på tur er nå en ting men hvordan er det med schæfere hjemme? Altså kan man med rimelig sikkerhet ha schæfer i flerhundshjem uten noen form for grinder/bur/annet rom , når man forlater heimen og likevel komme hjem til alle hundene i samme 'stand' som da man dro? 

Jeg er helt enig med deg. Ikke noe er flottere enn en velstelt hannhund! Tispene er ikke slik, min tispe er søt og vakker og alt det der, men hun er ikke en wow-type! 

Hannhunder er som hannhunder flest, det å ha flerhundshjem med bare hanner er jo ett prosjekt som må jobbes med. Jeg ville aldri latt to hannhunder uansett hvor hyggelige de var være sammen alene hjemme. Orker ikke å tørke så mye gørr og blod, man har da annet å drive med. 

Edit: Når det kommer til utageringen, har jeg faktisk inntrykk av at det er vanskeligere å avlære driten hos tisper. Hannhunder har det mest i kjeften og blir slik om ingen gjør noe med det, mens tispene er litt mer tante Sofie oppigjennom, og har meget på hjertet. Gutta er gjerne litt enkle slik de :P 

Endret av Margrete
La til ett avsnitt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Margrete skrev:



Igjen, jeg er lei meg for at jeg er tankeløs! For ja, det finnes unntak som bekrefter regelen og her traff jeg unntaket. Håper inderlig du får hjelp til henne (?) Jeg skal scrolle tilbake å lese meg opp så du slipper å fortelle igjen :)
 

 

Du får korrigere meg om jeg tar feil, men du mener altså at hovedproblemet ligger hos eier? At det må en eier med erfaring med drittoppførsel til for å kunne ha en schæfer? Pussig i så fall at det er en godtatt tankegang i schæferavl, mens det i mange andre raser blir ansett som en smule useriøst av oppdretter å legge all skyld på valpekjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Tonje skrev:

Du får korrigere meg om jeg tar feil, men du mener altså at hovedproblemet ligger hos eier? At det må en eier med erfaring med drittoppførsel til for å kunne ha en schæfer? Pussig i så fall at det er en godtatt tankegang i schæferavl, mens det i mange andre raser blir ansett som en smule useriøst av oppdretter å legge all skyld på valpekjøper.

Det ønskelige er å ha schæfere uten dette tullballet, og nei det er slettes ikke -bare- eiers feil siden oppdrettere 1. Avler videre på noe som er vakkert, men fult av stress og utagering 2. Ikke følger opp kjøpere 3. Selger til kreti og pleti 4. Graver hodet ned i sanden og er blind for problemet. 

Jeg står for det jeg har sagt, og det er at schæferen ikke er for en som kjøper seg hund til å rusle rundt kvartalet med, skal du ha schæfer så bør du også vite at det krever litt mer av deg. Da finner de på alternative oppgaver, vokt uten mot + stress er en slik ting hos showlinjer og da velger de å "skremme". Unntak finnes, men de er dessverre få og de er nok ikke på hundeforum eller grupper på nett for å søke hjelp ;) Nei, du trenger ikke erfaring overhodet, en av gutta mine er hos helt ferske hundeeiere og de har jeg knapt hørt noe fra. Jeg ringer og hører med dem hvordan det går og alt er såre vel. Jeg har "spioner" i området, og de forteller meg at han er vel den fineste schæfervalpen i området og eierene jobber og koser seg med han :wub: 

Fikk jeg forklart meg riktig? Av og til er jeg litt Ole Brumm, jeg har så masse fine tanker i hodet, men å få dem ut er ofte kjempevanskelig! 

Endret av Margrete
La til litt og henviser til Ole Brumm igjen
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Det er ikke det du spør om, men "apropo" det å forlate heimen og komme hjem til *heimen* i samme stand:

noen i min nærmeste krets fikk seg schæfer for noen mnd siden. Denne hunden har seriøst ikke ødelagt eller gnagd på noe innendørs, selv om den ikke blir brukt som hverken bruks eller redningshund, kun vanlig familiehund. Puter får ligge i fred i sofa, DVDer får stå i hyller, selv når valpen var minivalp. Føler meg litt som en sånn halvbitter mor som fikk en kolikkunge, mens andre får sovebabyer uten noen problemer. Labradoren min åt jo opp ca alt og jeg måtte ha henne i bur når jeg ikke var hjemme i noen mnd når hun var lita fordi hun regelrett åt veggene til splinter, gipsen ble skava av og betongmur skulle hun også til verks på (men gikk utover tennene da :P ). Når jeg var hjemme tok hun for seg puter og ukeblader og whatever så fort jeg gikk på do. Labradoren min var altså mer krevende som valp enn en schæferhund. Er nesten litt skuffa for jeg hadde liksom laget meg et bilde av schæfer som krevende valpetid, men har skjønt at valper har personligheter som er større enn raser... :icon_redface:

:lol:  Min var slik. Folk som har møtt ham har liksom gnidd seg i hendene og glist mens de har spurt hvordan han var som valp, klar for å få servert saftige historier fra valpetiden. Men nei. Han har aldri ødelagt noe som helst, alltid vært løs hjemme alene. Var aldri slik "åh, nå ble det stille, hva slags faenskap har valpen funnet på nå?". Jeg lurte jo heller aldri på hvor han var og hva han gjorde på, for han var alltid ved min side.  :P 

Men altså, jeg tror ikke at det er en schäfergreie, for jeg har hørt nok av historier om valper som har hengt etter tennene i gardinene. :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Som barn hadde onkelen min verdens beste hund, en schæfer-tispe. Det var drømmehunden: snill med alle, alltid høflig, stakk aldri, bare gullende god hele bikkja. :wub: 

Jeg har ikke valgt schæfer selv, litt grunnet røytingen. Liker korthårs-hund :P

Allikevel er det mange fine. Var borti en hannhund som aldri hadde fått noe oppdragelse, var gårdshund som bare skulle være løs på gården. Jeg hadde hesten min der. Han var rett nok godt voksen, men ikke noe problem å lære ham ting som var greit at han kunne for å ha det greit i stallen. Han var glad når du kom, men aldri ellevill, kosete, men ikke masete. Hadde jeg fått en slik schæfer kunne jeg nok innfunnet meg med å støvsuge hver dag ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er jo ikke sch min rase. Men ut i fra de jeg kjenner/har kjent, samt sch folk, så vil jeg si de er sånn normalt midt på treet flokkmessig. En tidligere oppdretter vi kjenner godt, fikk en mindre hund drept i heimen. Slikt kan skje med mange raser. De fleste oppdrettere har vel dog flere hunder sammen uten problemer. Bikkjer jeg kjenner/har kjent er på skalaen fra "fantastisk bra" , og til "naggete, så ting går bra så lenge den ikke får svar". Altså en ganske normal skala.

Jeg har også hørt om ett par tilfeller med svært uheldig utfall for den mindre hunden ja.. Men jeg tenker litt slik at når det gjelder en så stor rase som schæfer( antallsmessig) så behøver ikke nødvendigvis dette være en 'greie' , det kan som du sier skje med flere raser. 

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Det er ikke det du spør om, men "apropo" det å forlate heimen og komme hjem til *heimen* i samme stand:

noen i min nærmeste krets fikk seg schæfer for noen mnd siden. Denne hunden har seriøst ikke ødelagt eller gnagd på noe innendørs, selv om den ikke blir brukt som hverken bruks eller redningshund, kun vanlig familiehund. Puter får ligge i fred i sofa, DVDer får stå i hyller, selv når valpen var minivalp. Føler meg litt som en sånn halvbitter mor som fikk en kolikkunge, mens andre får sovebabyer uten noen problemer. Labradoren min åt jo opp ca alt og jeg måtte ha henne i bur når jeg ikke var hjemme i noen mnd når hun var lita fordi hun regelrett åt veggene til splinter, gipsen ble skava av og betongmur skulle hun også til verks på (men gikk utover tennene da :P ). Når jeg var hjemme tok hun for seg puter og ukeblader og whatever så fort jeg gikk på do. Labradoren min var altså mer krevende som valp enn en schæferhund. Er nesten litt skuffa for jeg hadde liksom laget meg et bilde av schæfer som krevende valpetid, men har skjønt at valper har personligheter som er større enn raser... :icon_redface:

.:lol:

1 time siden, Margrete skrev:

Jeg er helt enig med deg. Ikke noe er flottere enn en velstelt hannhund! Tispene er ikke slik, min tispe er søt og vakker og alt det der, men hun er ikke en wow-type! 

Hannhunder er som hannhunder flest, det å ha flerhundshjem med bare hanner er jo ett prosjekt som må jobbes med. Jeg ville aldri latt to hannhunder uansett hvor hyggelige de var være sammen alene hjemme. Orker ikke å tørke så mye gørr og blod, man har da annet å drive med. 

Edit: Når det kommer til utageringen, har jeg faktisk inntrykk av at det er vanskeligere å avlære driten hos tisper. Hannhunder har det mest i kjeften og blir slik om ingen gjør noe med det, mens tispene er litt mer tante Sofie oppigjennom, og har meget på hjertet. Gutta er gjerne litt enkle slik de :P 

Hvis man ser bort fra utageringen men holder oss til hjemme, vil det sånn på generell basis være enklere med en tispe i en blandet flokk? ( blandet kjønn og størrelse) Jeg leste ett eller annet sted, husker ikke hvor, at tisper kunne være vanskeligere i så måte. 

42 minutter siden, Margrete skrev:

Det ønskelige er å ha schæfere uten dette tullballet, og nei det er slettes ikke -bare- eiers feil siden oppdrettere 1. Avler videre på noe som er vakkert, men fult av stress og utagering 2. Ikke følger opp kjøpere 3. Selger til kreti og pleti 4. Graver hodet ned i sanden og er blind for problemet. 

Jeg står for det jeg har sagt, og det er at schæferen ikke er for en som kjøper seg hund til å rusle rundt kvartalet med, skal du ha schæfer så bør du også vite at det krever litt mer av deg. Da finner de på alternative oppgaver, vokt uten mot + stress er en slik ting hos showlinjer og da velger de å "skremme". Unntak finnes, men de er dessverre få og de er nok ikke på hundeforum eller grupper på nett for å søke hjelp ;) Nei, du trenger ikke erfaring overhodet, en av gutta mine er hos helt ferske hundeeiere og de har jeg knapt hørt noe fra. Jeg ringer og hører med dem hvordan det går og alt er såre vel. Jeg har "spioner" i området, og de forteller meg at han er vel den fineste schæfervalpen i området og eierene jobber og koser seg med han :wub: 

Fikk jeg forklart meg riktig? Av og til er jeg litt Ole Brumm, jeg har så masse fine tanker i hodet, men å få dem ut er ofte kjempevanskelig! 

Ja det er jo det..rasen er jo i forhold til mange andre raser gedigen ( antallsmessig) og for en helt fersk i rasen, så må det da være rimelig vanskelig å vite hvor man bør kjøpe og hvilke linjer /individer man bør skygge unna, hvis man 'bare' ønsker seg en turhund uten for mye stress og utagering? :icon_confused:

La til litt jeg også; Hvis man ønsker bare en 'tur/familiehund' så vil vel ikke schæfer fra brukslinjer være det beste alternativet akkurat så da burde vel man satse på showlinjene. Men hvis det er slik at det er vanskelig å finne hunder uten stress/usikkerhet, hvordan går man da  frem hvis man ønsker  på en nogenlunde stabil hund? Håper på det beste? Som ny i en stor( antall) rase med svært mange oppdrettere ( sett i forhold til en del andre raser) så fremstår jo det som rene lottoen.. :| 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Margrete skrev:

Det ønskelige er å ha schæfere uten dette tullballet, og nei det er slettes ikke -bare- eiers feil siden oppdrettere 1. Avler videre på noe som er vakkert, men fult av stress og utagering 2. Ikke følger opp kjøpere 3. Selger til kreti og pleti 4. Graver hodet ned i sanden og er blind for problemet. 

Jeg står for det jeg har sagt, og det er at schæferen ikke er for en som kjøper seg hund til å rusle rundt kvartalet med, skal du ha schæfer så bør du også vite at det krever litt mer av deg. Da finner de på alternative oppgaver, vokt uten mot + stress er en slik ting hos showlinjer og da velger de å "skremme". Unntak finnes, men de er dessverre få og de er nok ikke på hundeforum eller grupper på nett for å søke hjelp ;) Nei, du trenger ikke erfaring overhodet, en av gutta mine er hos helt ferske hundeeiere og de har jeg knapt hørt noe fra. Jeg ringer og hører med dem hvordan det går og alt er såre vel. Jeg har "spioner" i området, og de forteller meg at han er vel den fineste schæfervalpen i området og eierene jobber og koser seg med han :wub: 

Fikk jeg forklart meg riktig? Av og til er jeg litt Ole Brumm, jeg har så masse fine tanker i hodet, men å få dem ut er ofte kjempevanskelig! 

Det gjorde du, da er vi nok enige :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Margrete skrev:

[--]
Jeg står for det jeg har sagt, og det er at schæferen ikke er for en som kjøper seg hund til å rusle rundt kvartalet med, skal du ha schæfer så bør du også vite at det krever litt mer av deg. Da finner de på alternative oppgaver, vokt uten mot + stress er en slik ting hos showlinjer og da velger de å "skremme". Unntak finnes, men de er dessverre få og de er nok ikke på hundeforum eller grupper på nett for å søke hjelp ;) Nei, du trenger ikke erfaring overhodet, en av gutta mine er hos helt ferske hundeeiere og de har jeg knapt hørt noe fra. Jeg ringer og hører med dem hvordan det går og alt er såre vel. Jeg har "spioner" i området, og de forteller meg at han er vel den fineste schæfervalpen i området og eierene jobber og koser seg med han :wub: 

Fikk jeg forklart meg riktig? Av og til er jeg litt Ole Brumm, jeg har så masse fine tanker i hodet, men å få dem ut er ofte kjempevanskelig! 

Jeg skal ikke mene så mye om schäfere, men tror @Margrete har ramset opp det meste :) Rett nok skal schäfere - etter min mening ha sin regelmessige dose med aktivisering, trening og utfordringer men jeg tror  at om man lar treningen ligge for en dag eller en periode så "dør" de ikke av den grunn. I nabogrenda hadde vi noen som kunne tenkes å rive ned gjerder når folk passerte og var skikkelige tåkelurer.

Når jeg leser innlegg om "problemschäfere" (med eller uten anførselstegn) innser jeg hvor utrolig heldig jeg har vært med mine. Mye på grunn av hundene men også p g a dyktige instruktører og hundefolk jeg har møtt i ulike sammenhenger. Noen småtterier riktignok, men ingen har hengt i gardiner, spist opp folk eller andre hunder. Største utfordringen var egentlig en av tervene mine som hadde fått en tredobbel dose testosteron innabords :) Kongen på haugen og vakmester for alle den kom i kontakt med. Men det er en helt annen historie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Kangerlussuaq said:

Det er ikke det du spør om, men "apropo" det å forlate heimen og komme hjem til *heimen* i samme stand:

noen i min nærmeste krets fikk seg schæfer for noen mnd siden. Denne hunden har seriøst ikke ødelagt eller gnagd på noe innendørs, selv om den ikke blir brukt som hverken bruks eller redningshund, kun vanlig familiehund. Puter får ligge i fred i sofa, DVDer får stå i hyller, selv når valpen var minivalp. Føler meg litt som en sånn halvbitter mor som fikk en kolikkunge, mens andre får sovebabyer uten noen problemer. Labradoren min åt jo opp ca alt og jeg måtte ha henne i bur når jeg ikke var hjemme i noen mnd når hun var lita fordi hun regelrett åt veggene til splinter, gipsen ble skava av og betongmur skulle hun også til verks på (men gikk utover tennene da :P ). Når jeg var hjemme tok hun for seg puter og ukeblader og whatever så fort jeg gikk på do. Labradoren min var altså mer krevende som valp enn en schæferhund. Er nesten litt skuffa for jeg hadde liksom laget meg et bilde av schæfer som krevende valpetid, men har skjønt at valper har personligheter som er større enn raser... :icon_redface:

*rekke opp hånden* Min schäfer har ødelagt for det dobbelte av kjøpesummen sin. *host* Har ikke ødelagt noe i voksen alder da... :P

6 hours ago, Tonje said:

Du får korrigere meg om jeg tar feil, men du mener altså at hovedproblemet ligger hos eier? At det må en eier med erfaring med drittoppførsel til for å kunne ha en schæfer? Pussig i så fall at det er en godtatt tankegang i schæferavl, mens det i mange andre raser blir ansett som en smule useriøst av oppdretter å legge all skyld på valpekjøper.

Det er vel mer snakk om at man må vite hva man har mellom hendene. :) En schäfer er ikke nødvendigvis en hundeparkhund som går overens med alt og alle. Noen schäfere ER selvfølgelig drittbikkjer, men i mange tilfeller så har de ikke nødvendigvis blitt håndtert rett, typisk forventning om å hilse på alt og alle som ender med frustrasjon og usikkerhet og til slutt utagering/brøleape. Erfarne hundeeiere får sjelden en sånn hund, fordi de håndterer hunden rett fra begynnelsen av.

Mye kommer kanskje av at oppdrettere ukritisk selger hund til folk, uten å følge opp, men også at valpekjøpere ikke følger rådene de får (før det er for sent) - "det er jo så hyggelig at valpen får hilse på alt og alle (helt til den veier 35 kg og alle er livredde for den)". Når jeg ser mange av disse brøleapene, så ser jeg gjerne at det er "hunden først og eieren etterpå", dvs at de har overlatt til 35 kg schäfer å bestemme hva som er rett reaksjon når de møter andre. Mange av disse såkalte "drittbikkjene" blomstrer når de får oppgaver og får brukt hodet sitt (til andre ting enn å skremme bort fremmede og andre hunder). Hvis man bare vil ha en hund å tusle rundt kvartalet med, så bør man ikke kjøpe en schäfer, for det er ikke den type hund. Det finnes noen som fungerer til det også, man skal man ha en slik, bør man kjøpe den i voksen alder, så man vet hva man får. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Det er ikke det du spør om, men "apropo" det å forlate heimen og komme hjem til *heimen* i samme stand:

noen i min nærmeste krets fikk seg schæfer for noen mnd siden. Denne hunden har seriøst ikke ødelagt eller gnagd på noe innendørs, selv om den ikke blir brukt som hverken bruks eller redningshund, kun vanlig familiehund. Puter får ligge i fred i sofa, DVDer får stå i hyller, selv når valpen var minivalp. Føler meg litt som en sånn halvbitter mor som fikk en kolikkunge, mens andre får sovebabyer uten noen problemer. Labradoren min åt jo opp ca alt og jeg måtte ha henne i bur når jeg ikke var hjemme i noen mnd når hun var lita fordi hun regelrett åt veggene til splinter, gipsen ble skava av og betongmur skulle hun også til verks på (men gikk utover tennene da :P ). Når jeg var hjemme tok hun for seg puter og ukeblader og whatever så fort jeg gikk på do. Labradoren min var altså mer krevende som valp enn en schæferhund. Er nesten litt skuffa for jeg hadde liksom laget meg et bilde av schæfer som krevende valpetid, men har skjønt at valper har personligheter som er større enn raser... :icon_redface:

Min labrador også! Ingen av aussiene mine ødela så mye som ham! Han klatret jo til og med opp på møbler for å få tak i ting i hyllene han kunne tygge på. Ikke for at han hadde seperasjonsangst eller var understimulert, jeg tror bare han likte det. Godt han er voksen nå! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Poter said:

Min labrador også! Ingen av aussiene mine ødela så mye som ham! Han klatret jo til og med opp på møbler for å få tak i ting i hyllene han kunne tygge på. Ikke for at han hadde seperasjonsangst eller var understimulert, jeg tror bare han likte det. Godt han er voksen nå! :lol:

Ja det verste er jo at de er selve stødigheten selv, det er vel ikke atferdsproblemer i ordets mer klassiske forstand. For meg føltes det mer som en oral fiksering som bare lå til personligheta, mer enn at det var tegn på kjedsomhet eller redsel :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...