Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi har en liten Jack Russell på 19 måneder. Som valp var hun veldig glad i å løpe og møte alle slags hunder. Nå har jeg forstått at hun er i en alder der det er vanlig å oppdra yngre hunder som kan være litt masete, men det jeg ikke blir klok på er; Noen hunder går hun rett forbi uten å ense, andre hunder løper hun i møte for å hilse på, men går bare videre så snart hun får kontakt, men det jeg vil ha slutt på er når hun gneldrer og lager et *******  ved synet av en vilkårlig hund i bånd på andre siden av gaten eller på trikken. Hvordan stopper jeg det? Jeg har en formening av at det er andre, små hunder hun blir så gæærn på. Jeg tror at om hun fikk hilse, ville det vært fort gjort og så hadde hun gått videre. Men på den andre siden, vi møtte en liten hun på samme alder. De lekte litt og luktet litt... og plutselig ble det knurring og glefsing og jeg vet ikke hva som skjedde. Ingen av hundene hadde bitt, tror jeg, for de var like hele når vi fikk tauet de inn. Jeg har hørt at vi må passe oss for å ta dem inn i fare for å bli bitt selv, men vi må jo gripe inn når det høres så skummelt ut?

Skrevet

Er hunden løs eller i bånd når dette skjer? Er hun vant til å få hilse på tilfeldige fremmede hunder på tur fra hun var liten?

De fleste voksne hunder har ikke behov for å hilse på alt og alle. Du stanser heller ikke på gaten og håndhilser på fremmede, vil jeg ihvertfall anta?

Dette med å hilse på fremmede hunder er en uting, og noe som ofte skaper problemer dersom valpen får lov til det fra ung alder. Ja, de skal sosialiseres, dette skjer best med kjente, trygge hunder i trygge omgivelser. Hilsing i bånd gir en uklar og lett anstrengt situasjon der hundene ikke får brukt språket sitt, og det kan lett oppstå konflikter. Hundene har heller ikke mulighet til å trekke seg unna om de føler for det, og kan dermed føle behov for å forsvare seg dersom en annen hund kommer for brått eller nærme på.

Hvis hun har fått hilse masse på fremmede hunder skaper det også en forventning og en frustrasjon når hun ikke får lov. Det sier seg selv at hun ikke kan få hilse på alle hunder hun ser, det er ikke alle hunder som er glad i å hilse, trygg på andre hunder, det kan være smitte, førerhund, eller mange andre grunner til det.

Så første bud er å ikke la hunden hilse på fremmede. Hvis dette er en uvane dere har gjort mye så er det en jobb å gjøre, men start med å trene på kontakt inne, og ta det med ut på tur (du finner en del råd hvis du søker etter "passeringstrening", "passeringsproblemer" osv. på forumet her). Lær henne at det er morsommere å være med deg enn å hilse på de andre hundene.

Ingen hilsing eller lek skal skje i bånd. Alle involverte hunder bør være løse og noenlunde under kontroll, dvs. være mulig å kalle inn hvis det f.eks. kommer forbipasserende folk eller hunder, evt. inngjerdet. Det beste er om både hunder og eiere er i bevegelse. Om noen står stille kan det lett oppstå situasjoner der en hund "forsvarer" sitt område/sin eier osv. Godbiter og leker har ingenting å gjøre når flere hunder er løse sammen, det skaper også ressurskonflikter.

Ved tilløp til konflikt er ofte det beste at eierene beveger seg fra hverandre og kaller inn hver sin hund. Dersom én eier går bort til sin hund kan hunden tolke dette som "støtte" for å angripe/jage bort den andre, og det er ofte da det smeller. Men om det først smeller må man selvfølgelig gå inn og skille dem. Hvordan kommer litt an på størrelse på hundene og situasjon.

Les bøker om hundespråk og signaler, og lær deg å lese hunden din, så vil du lettere se hva som skjer i møte med andre hunder.

  • Like 7
Skrevet

Takk for raskt svar. Vi har vært veldig opptatt av å sosialisere henne. Vi har reist til Frognerparken og Ekeberg i helgene, og gått til en møteplass i nabolaget på kvelden ellers i uka. Når vi går tur søker vi opp steder der hun kan gå fritt, fordi vi ønsker å slite henne ut ved at hun kan få løpe masse. Da har hun hilst på noen hunder hun møter, men ikke alle. Drt går veldig fint. I byen går vi alltid med bånd (vi bor i byen). Da ønsker jeg ikke at hun skal hilse på alle, men har lært at vi skaper angst og utrygghet ved å holde igjen eller nekte henne å møte en hund som vil hilse, ev. ikke vil hilse. Jeg vil gjerne øve på dette hvis det finnes en metode. 

Skrevet

Det er riktig at dere kan skape utrygghet ved å holde henne igjen i båndet hvis det kommer en løs hund bort for å hilse, ja. Det er en av mange gode grunner til at man skal ha kontroll på hunden sin og IKKE la den gå bort til fremmede hunder uten at det er klarert med eier først.

Men dere skaper også utrygghet ved å ikke være konsekvent på om hun får hilse eller ikke. Hun vet ikke hva hun skal forholde seg til, og føler selv at hun må ta ansvar for møtesituasjonene, noe som igjen kan være noe av grunnen til konfliktene dere av og til opplever. På Ekeberg og i Frognerparken løper hun løs og må fikse alle situasjoner selv, mens i byen får hun plutselig ikke lov til å hilse eller håndtere noen ting, og vet ikke hva hun skal forvente. Det er klart hun blir frustrert.

Hvis det var min hund ville jeg startet med å kutte ut all hilsing på fremmede hunder. Tren masse på kontakt og innkalling, og ikke la henne løpe løs uten at du kan kalle henne inn når det kommer andre hunder mot. Lær inn en "værsågod/hilse"-kommando som forteller at hun får lov til å løpe bort til andre hunder (det ligger åpenbart mye arbeid og langt frem i tid). I god stund betyr dette også å unngå områder der mange hunder er løse uten kontroll. Det vil alltid være tilfeller der andre løse hunder kommer bort, det beste er da likevel å slippe båndet (eller klipse det av om det er tid). Da er det to steg tilbake i treningen, og så påan igjen.

Gå gjerne turer sammen med kjente hundevenner der hundene får løpe og leke mens eierene er i bevegelse, men sørg for å ta hundene inn når det kommer andre mot.

Du finner som sagt mange gode råd på forumet her om du søker litt. Jeg vil også anbefale på det sterkeste grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mange kurs, og det er noe av det beste jeg har gått, og de er veldig gode på språk og adferd hos hund. Og de har et godt treningssystem som hjelper deg å få god kontakt med hunden.

  • Like 1
Skrevet

Et enkelt triks for å få hunden mer fokusert på deg  når dere er ute er å aldri gå ut døra uten godbiter eller en leke i lomma. Ser hun på deg (ta kontakt) når dere går tur - ros henne og gi en godbit. Du kan også stoppe og be henne sitte for godbit etc. Jeg kaller også inn hvis hun går i langt bånd og hun får ros og godbit/leke. Dette har jeg hatt god erfaring på med min ene hund som hadde ingen interesse av meg what so ever på tur. Jeg bare var noe hun var festet i. Nå tar hun kontakt og går fot frivillig for å tigge. Dette er veldig fint når vi møter andre hunder eller mennesker :) 

  • Like 3
Skrevet

Du har fått mange gode råd i denne tråden. Nå kan det godt hende du synes jeg er litt festbrems, men jeg vil minne deg om at du har ei tispe som begynner å bli voksen av en rase som er kjent for samkjønnsaggresjon. Det er ingen selvfølge at en JRT kan slippes på et hundejorde og gå godt overens med mange fremmede hunder.

Jeg vet ikke helt hva du legger i at hunden din er i en alder der den begynner å oppdra yngre masete hunder, men jeg anbefaler at du passer på at hunden din ikke er bøllete mot yngre hunder. JRT har ofte sterke meninger om ting, er kompromissløse og har temperament. De kan være nådeløse mot andre hunder de mener ikke oppfører seg korrekt.

  • Like 4
Skrevet

Enig med de andre, lurt og kutte hilsninger på tur! Har en 7 mnd gammel bc, hun får kun lov til og hilse hvis hun får klar signal fra meg. Hun får ikke lov til og leke med andre hunder når hun er i bånd da blir det hundefloke? Hvis du har hunden din løs et sted hvor det er mulighet for å møte folk kan du bruke en Sporline, det gjør jeg på min hvis jeg vet at det er folk jeg kan møte, da har jeg det som nødløsning hvis hun ikke vill høre på innkalling. Når hun kommer blir det full fest med godbiter og lek så hun skal forstå at det er kulest og være med meg.

Skrevet

Hei! Ja, godt å se at dere er enige. Ofte er det forvirrende med mange ulike råd. Vi går aldri noe sted uten godbiter. Hun får noe godt hver gang hun gjør som jeg ber om og er oftest veldig flink og kommer når vi roper på henne. Vi var mest på sletta da hun var valp. Nå merker jeg at det ikke er så stas lenger. Med "den alderen" mener jeg at hun har blitt ungdom, 1,5 år og forteller valpene hvor skapet skal stå. Hun får lov å si fra når de er veldig masete, men så stopper jeg henne hvis hun ikke gir seg. Jeg får starte med å gå turer og øve på å overse andre hunder. Men det er der problemet ligger, at hun begynner å gneldre på hunder som er i bånd et stykke unna, og hun er i bånd og ikke får velge. Vi øver på at hun sitter pent og venter mens jeg gjemmer godbiter rundtomkring på plenen. Da er hun veldig flink. 


Sent from my iPad using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...