Gå til innhold
Hundesonen.no

Uforutsigbar adferd


GrinchenAa
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har en liten Jack Russell på 19 måneder. Som valp var hun veldig glad i å løpe og møte alle slags hunder. Nå har jeg forstått at hun er i en alder der det er vanlig å oppdra yngre hunder som kan være litt masete, men det jeg ikke blir klok på er; Noen hunder går hun rett forbi uten å ense, andre hunder løper hun i møte for å hilse på, men går bare videre så snart hun får kontakt, men det jeg vil ha slutt på er når hun gneldrer og lager et *******  ved synet av en vilkårlig hund i bånd på andre siden av gaten eller på trikken. Hvordan stopper jeg det? Jeg har en formening av at det er andre, små hunder hun blir så gæærn på. Jeg tror at om hun fikk hilse, ville det vært fort gjort og så hadde hun gått videre. Men på den andre siden, vi møtte en liten hun på samme alder. De lekte litt og luktet litt... og plutselig ble det knurring og glefsing og jeg vet ikke hva som skjedde. Ingen av hundene hadde bitt, tror jeg, for de var like hele når vi fikk tauet de inn. Jeg har hørt at vi må passe oss for å ta dem inn i fare for å bli bitt selv, men vi må jo gripe inn når det høres så skummelt ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden løs eller i bånd når dette skjer? Er hun vant til å få hilse på tilfeldige fremmede hunder på tur fra hun var liten?

De fleste voksne hunder har ikke behov for å hilse på alt og alle. Du stanser heller ikke på gaten og håndhilser på fremmede, vil jeg ihvertfall anta?

Dette med å hilse på fremmede hunder er en uting, og noe som ofte skaper problemer dersom valpen får lov til det fra ung alder. Ja, de skal sosialiseres, dette skjer best med kjente, trygge hunder i trygge omgivelser. Hilsing i bånd gir en uklar og lett anstrengt situasjon der hundene ikke får brukt språket sitt, og det kan lett oppstå konflikter. Hundene har heller ikke mulighet til å trekke seg unna om de føler for det, og kan dermed føle behov for å forsvare seg dersom en annen hund kommer for brått eller nærme på.

Hvis hun har fått hilse masse på fremmede hunder skaper det også en forventning og en frustrasjon når hun ikke får lov. Det sier seg selv at hun ikke kan få hilse på alle hunder hun ser, det er ikke alle hunder som er glad i å hilse, trygg på andre hunder, det kan være smitte, førerhund, eller mange andre grunner til det.

Så første bud er å ikke la hunden hilse på fremmede. Hvis dette er en uvane dere har gjort mye så er det en jobb å gjøre, men start med å trene på kontakt inne, og ta det med ut på tur (du finner en del råd hvis du søker etter "passeringstrening", "passeringsproblemer" osv. på forumet her). Lær henne at det er morsommere å være med deg enn å hilse på de andre hundene.

Ingen hilsing eller lek skal skje i bånd. Alle involverte hunder bør være løse og noenlunde under kontroll, dvs. være mulig å kalle inn hvis det f.eks. kommer forbipasserende folk eller hunder, evt. inngjerdet. Det beste er om både hunder og eiere er i bevegelse. Om noen står stille kan det lett oppstå situasjoner der en hund "forsvarer" sitt område/sin eier osv. Godbiter og leker har ingenting å gjøre når flere hunder er løse sammen, det skaper også ressurskonflikter.

Ved tilløp til konflikt er ofte det beste at eierene beveger seg fra hverandre og kaller inn hver sin hund. Dersom én eier går bort til sin hund kan hunden tolke dette som "støtte" for å angripe/jage bort den andre, og det er ofte da det smeller. Men om det først smeller må man selvfølgelig gå inn og skille dem. Hvordan kommer litt an på størrelse på hundene og situasjon.

Les bøker om hundespråk og signaler, og lær deg å lese hunden din, så vil du lettere se hva som skjer i møte med andre hunder.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for raskt svar. Vi har vært veldig opptatt av å sosialisere henne. Vi har reist til Frognerparken og Ekeberg i helgene, og gått til en møteplass i nabolaget på kvelden ellers i uka. Når vi går tur søker vi opp steder der hun kan gå fritt, fordi vi ønsker å slite henne ut ved at hun kan få løpe masse. Da har hun hilst på noen hunder hun møter, men ikke alle. Drt går veldig fint. I byen går vi alltid med bånd (vi bor i byen). Da ønsker jeg ikke at hun skal hilse på alle, men har lært at vi skaper angst og utrygghet ved å holde igjen eller nekte henne å møte en hund som vil hilse, ev. ikke vil hilse. Jeg vil gjerne øve på dette hvis det finnes en metode. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er riktig at dere kan skape utrygghet ved å holde henne igjen i båndet hvis det kommer en løs hund bort for å hilse, ja. Det er en av mange gode grunner til at man skal ha kontroll på hunden sin og IKKE la den gå bort til fremmede hunder uten at det er klarert med eier først.

Men dere skaper også utrygghet ved å ikke være konsekvent på om hun får hilse eller ikke. Hun vet ikke hva hun skal forholde seg til, og føler selv at hun må ta ansvar for møtesituasjonene, noe som igjen kan være noe av grunnen til konfliktene dere av og til opplever. På Ekeberg og i Frognerparken løper hun løs og må fikse alle situasjoner selv, mens i byen får hun plutselig ikke lov til å hilse eller håndtere noen ting, og vet ikke hva hun skal forvente. Det er klart hun blir frustrert.

Hvis det var min hund ville jeg startet med å kutte ut all hilsing på fremmede hunder. Tren masse på kontakt og innkalling, og ikke la henne løpe løs uten at du kan kalle henne inn når det kommer andre hunder mot. Lær inn en "værsågod/hilse"-kommando som forteller at hun får lov til å løpe bort til andre hunder (det ligger åpenbart mye arbeid og langt frem i tid). I god stund betyr dette også å unngå områder der mange hunder er løse uten kontroll. Det vil alltid være tilfeller der andre løse hunder kommer bort, det beste er da likevel å slippe båndet (eller klipse det av om det er tid). Da er det to steg tilbake i treningen, og så påan igjen.

Gå gjerne turer sammen med kjente hundevenner der hundene får løpe og leke mens eierene er i bevegelse, men sørg for å ta hundene inn når det kommer andre mot.

Du finner som sagt mange gode råd på forumet her om du søker litt. Jeg vil også anbefale på det sterkeste grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mange kurs, og det er noe av det beste jeg har gått, og de er veldig gode på språk og adferd hos hund. Og de har et godt treningssystem som hjelper deg å få god kontakt med hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et enkelt triks for å få hunden mer fokusert på deg  når dere er ute er å aldri gå ut døra uten godbiter eller en leke i lomma. Ser hun på deg (ta kontakt) når dere går tur - ros henne og gi en godbit. Du kan også stoppe og be henne sitte for godbit etc. Jeg kaller også inn hvis hun går i langt bånd og hun får ros og godbit/leke. Dette har jeg hatt god erfaring på med min ene hund som hadde ingen interesse av meg what so ever på tur. Jeg bare var noe hun var festet i. Nå tar hun kontakt og går fot frivillig for å tigge. Dette er veldig fint når vi møter andre hunder eller mennesker :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange gode råd i denne tråden. Nå kan det godt hende du synes jeg er litt festbrems, men jeg vil minne deg om at du har ei tispe som begynner å bli voksen av en rase som er kjent for samkjønnsaggresjon. Det er ingen selvfølge at en JRT kan slippes på et hundejorde og gå godt overens med mange fremmede hunder.

Jeg vet ikke helt hva du legger i at hunden din er i en alder der den begynner å oppdra yngre masete hunder, men jeg anbefaler at du passer på at hunden din ikke er bøllete mot yngre hunder. JRT har ofte sterke meninger om ting, er kompromissløse og har temperament. De kan være nådeløse mot andre hunder de mener ikke oppfører seg korrekt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre, lurt og kutte hilsninger på tur! Har en 7 mnd gammel bc, hun får kun lov til og hilse hvis hun får klar signal fra meg. Hun får ikke lov til og leke med andre hunder når hun er i bånd da blir det hundefloke? Hvis du har hunden din løs et sted hvor det er mulighet for å møte folk kan du bruke en Sporline, det gjør jeg på min hvis jeg vet at det er folk jeg kan møte, da har jeg det som nødløsning hvis hun ikke vill høre på innkalling. Når hun kommer blir det full fest med godbiter og lek så hun skal forstå at det er kulest og være med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Ja, godt å se at dere er enige. Ofte er det forvirrende med mange ulike råd. Vi går aldri noe sted uten godbiter. Hun får noe godt hver gang hun gjør som jeg ber om og er oftest veldig flink og kommer når vi roper på henne. Vi var mest på sletta da hun var valp. Nå merker jeg at det ikke er så stas lenger. Med "den alderen" mener jeg at hun har blitt ungdom, 1,5 år og forteller valpene hvor skapet skal stå. Hun får lov å si fra når de er veldig masete, men så stopper jeg henne hvis hun ikke gir seg. Jeg får starte med å gå turer og øve på å overse andre hunder. Men det er der problemet ligger, at hun begynner å gneldre på hunder som er i bånd et stykke unna, og hun er i bånd og ikke får velge. Vi øver på at hun sitter pent og venter mens jeg gjemmer godbiter rundtomkring på plenen. Da er hun veldig flink. 


Sent from my iPad using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...