Hunder som ikke lenger er brukbare av ulike årsaker

[Guest 2ne]

Just now, QUEST said:

Ah, hadde ikke fått med meg de 'andre' og at det var de du henviste til. Men jeg? Jeg kan da ikke se at jeg viser til avl i 'gode gamle dager' i det innlegget du siterte her? 

Nei, du siterer Red Merle, som kommenterer at man ikke trenger å avlive ei bikkje bare fordi at den ikke duger til avl, hvilket er basert på diskusjonen mellom tillien og Mud, der Mud henviser til tidligere praksis der man knerta dyr som ikke holdt mål. Så Mud snakker om tidligere praksis, og tillien, Red Merle og derfor også du diskuterer som at det er vanlig praksis i dag. Derav min kommentar om at det er meningsløst å diskutere noe man gjorde for 100 år siden som om vi gjorde det i dag. 

For det er da ytterst få, om noen, som knerter valper bare fordi de har feil farge eller mangler ridge i dag. De som gjør det blir som regel fordømt (i hvert fall så lenge folk husker det), og i dag ser vi på den praksisen som uetisk og uriktig. Jeg veit ikke om jeg får gjort det noe klarere nå? Det er ikke en vanlig praksis lenger. Det var heller ikke det Mud sa. At dere diskuterer ut fra det hun sier som om det er dagens praksis, er altså en misforståelse. 

[QUEST]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei, du siterer Red Merle, som kommenterer at man ikke trenger å avlive ei bikkje bare fordi at den ikke duger til avl, hvilket er basert på diskusjonen mellom tillien og Mud, der Mud henviser til tidligere praksis der man knerta dyr som ikke holdt mål. Så Mud snakker om tidligere praksis, og tillien, Red Merle og derfor også du diskuterer som at det er vanlig praksis i dag. Derav min kommentar om at det er meningsløst å diskutere noe man gjorde for 100 år siden som om vi gjorde det i dag. 

For det er da ytterst få, om noen, som knerter valper bare fordi de har feil farge eller mangler ridge i dag. De som gjør det blir som regel fordømt (i hvert fall så lenge folk husker det), og i dag ser vi på den praksisen som uetisk og uriktig. Jeg veit ikke om jeg får gjort det noe klarere nå? Det er ikke en vanlig praksis lenger. Det var heller ikke det Mud sa. At dere diskuterer ut fra det hun sier som om det er dagens praksis, er altså en misforståelse. 

Ok..så langt bak så jeg ikke, jeg brukte bare den delen av innlegget som jeg fant relevant. Som er at det ikke er noe  problem ( igjen forstå meg rett) at det finnes 'skraphunder' , det er bare å la være å avle på dem. 

[Guest Jonna]

2 timer siden, Siri skrev:

 

Og det er vel helst DER problemet ligger også... Folk har ambisjoner, de tror det skal bli best og komme på landslag og greier - men så er kanskje hunden for dårlig, eller kanskje mer sannsynlig: eiers evner til å trene bikkja er for dårlig, men man skylder på bikkja og bytter den ut med noe man tror blir bedre... 

 

Det er faktisk hovedproblemet, det er kun ett fåtall som evner å nå opp på landslagsnivå og har dokumentert evnen til det. Det er liksom interessant når en person mener selv de skal dit, og bytter og bytter, også har du de som har kommet seg dit med ett stk hund - og siden har de saumfart 5 hunder etter det som bare er beholdt kort tid (er det hunden som ikke er god nok eller er det fører som ikke evner trene på annen måte enn det som passer en type hund?) Så har du de som år etter år kommer igjen med nye hunder, men som gjerne bare gjør ett lite bytte innimellom og gjør en bommert og neste hund passer. 

Den siste typen kaller jeg "uflaks" og syns faktisk byttet er helt reelt. De to andre njaaaaa da tror jeg man leter etter noe som  gjerne er umulig å finne. 

[Pringlen]

20 timer siden, Mud skrev:

Er det bare jeg som ikke har problemer med at hunder som "ikke holder mål " leies bak låven eller gies bort ? Det er sånn de fleste bruksrasene våre har utviklet seg til å bli gode på det de er avlet til. 

Hilsen eier av en tannløs utstillingshund og en førtidspensjonert trekkhund.  

Ja, det er slik jakt, trekk og brukshunder har utvikles. Vi skylder tidligere tiders oppdrettere en takk, for at de ikke avlet på skrot, men selekterte hardt på egenskaper. Oppdrettere kunne finne på å beholde hele kull, for å kassere det som ikke virket.

Men sånn gjør man jo ikke i dag  Jakthunder er også familiemedlemer, og man avliver dem ikke om de ikke virker. Trekkhunder er kanskje litt anderledes? Har man 50 bikkjer, så kan man sikkert ikke ha stående på gress det som ikke duger. De er kanskje vanskeligere å få omplassert som rene familiehunder også? 

[QUEST]

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, det er slik jakt, trekk og brukshunder har utvikles. Vi skylder tidligere tiders oppdrettere en takk, for at de ikke avlet på skrot, men selekterte hardt på egenskaper. Oppdrettere kunne finne på å beholde hele kull, for å kassere det som ikke virket.

Men sånn gjør man jo ikke i dag  Jakthunder er også familiemedlemer, og man avliver dem ikke om de ikke virker. Trekkhunder er kanskje litt anderledes? Har man 50 bikkjer, så kan man sikkert ikke ha stående på gress det som ikke duger. De er kanskje vanskeligere å få omplassert som rene familiehunder også? 

Riktig det men overivrige 'oppdrettere' som bare MÅ avle på omtrent alt, er jo dagens problem om man skal si det slik.. Igjen, problemer er jo sånn egentlig ikke 'skrotbikkjene' det er jo de som avler på dem som er problemet.

Hvis jeg skal holde meg til 'selskapshunder' ( og her legger jeg inn det meste som ikke er utpregede bruks og jakthunder) så kan man jo f,eks legge merke til at etablerte oppdrettere som begynner med ny rase/tilleggsrase 'forbausende' ofte avler på den/de første tispene de skaffer seg.. Forbausende fordi det er en smule interessant at de er så 'heldige'  med sine tisper at de bør spre sine gener videre. Men selvfølgelig, hva man  mener er greit å avle på, ja det det kan det jo være stor uenighet om..

[Pringlen]

5 minutter siden, QUEST skrev:

Riktig det men overivrige 'oppdrettere' som bare MÅ avle på omtrent alt, er jo dagens problem om man skal si det slik.. Igjen, problemer er jo sånn egentlig ikke 'skrotbikkjene' det er jo de som avler på dem som er problemet.

Hvis jeg skal holde meg til 'selskapshunder' ( og her legger jeg inn det meste som ikke er utpregede bruks og jakthunder) så kan man jo f,eks legge merke til at etablerte oppdrettere som begynner med ny rase/tilleggsrase 'forbausende' ofte avler på den/de første tispene de skaffer seg.. Forbausende fordi det er en smule interessant at de er så 'heldige'  med sine tisper at de bør spre sine gener videre. Men selvfølgelig, hva man  mener er greit å avle på, ja det det kan det jo være stor uenighet om..

Ja, jeg kjenner også slike "oppdrettere". De har gjerne populære raser  Dog har jeg ikke intrykk av at avlivning av friske dyr er vanlig. Mange fôrhunder, derimot...

[tillien]

5 hours ago, 2ne said:

Eh nei. 

Legg merke til at Mud skriver "har gitt oss", ikke "gir oss". 

Og tillien fikk ikke med seg at den kompromissløse avlen er i fortid, og svarer som om det er nåtid.

Det samme gjør Red Merle.. 

Og du.. 

Jeg kan umulig tolke det @Mud skrev som annet enn en beskrivelse av hvordan det har vært, at det har gitt stor suksess og at det derfor er og bør være slik fremdeles. Her var utgangspunktet:

23 hours ago, Mud said:

Er det bare jeg som ikke har problemer med at hunder som "ikke holder mål " leies bak låven eller gies bort ? Det er sånn de fleste bruksrasene våre har utviklet seg til

Og snakker videre om nylige avgjørelser:

18 hours ago, Mud said:

Jeg har stor forståelse for at feks huskyen min skulle avlives hvis han ikke fant egnet hjem. Jeg forstår godt at de ikke ville fôre på en hund som ikke utførte oppgaven den var ment for,  og jeg mener det er dårligere dyrevelferd å beholde alskens hunder - kanskje flere enn man kan ta vare på - fremfor å avlive eller omplassere.. 

Og h*n har hatt flere muligheter til å oppklare en evt misforståelse da det burde være åpenbart i det han har sitert at jeg tolket ham som jeg gjorde. Så jeg klarer ikke se det slik som du gjør. Men det kan sikkert @Mud oppklare selv. Er det en misforståelse så blir det jo en helt annen diskusjon som ikke er spesielt relevant for tråden - igjen noe som gjør det vanskelig å tolke det slik du mener. Men jeg blir litt lettet om det er slik  

[Guest 2ne]

Just now, tillien said:

Jeg kan umulig tolke det @Mud skrev som annet enn en beskrivelse av hvordan det har vært, at det har gitt stor suksess og at det derfor er og bør være og er slik fremdeles. Her var utgangspunktet:

Vel, i så fall gjør jeg det umulige. At det var sånn før, betyr ikke at @Mud vil det skal være sånn igjen. 

Quote

Og snakker videre om nylige avgjørelser:

Og h*n har hatt flere muligheter til å oppklare en evt misforståelse da det burde være åpenbart i det han har sitert at jeg tolket ham som jeg gjorde. Så jeg klarer ikke se det slik som du gjør. Men det kan sikkert @Mud oppklare selv. Er det en misforståelse så blir det jo en helt annen diskusjon som ikke er spesielt relevant for tråden - igjen noe som gjør det vanskelig å tolke det slik du mener. Men jeg blir litt lettet om det er slik  

Ja.. Det er litt vanskelig å diskutere bruksraser og avl av disse og hva slags behov de har på et forum der den gjengse oppfatning er at folk kan ha hva slags rase de vil, uavhengig av hvordan de bruker de og hva de er avla for - det er bare å se hvor mange som både etterspør og blir anbefalt raser av jakt/bruks-linjer det. Vel, ikke nå om dagen da, for nå om dagen bør visst alle ha whippet eller puddel  

Men ja, alaska huskyer er for spesielt interesserte. Dvs for de som ikke tror at det bare handler om riktig trening og sosialisering, så får du ei bikkje som kan gå løs overalt, går pent i bånd, eller at det holder med en sykkeltur rundt kvartalet så er de fornøyde. Sånn utover det, så er alaska huskyer, etter min erfaring, veldig enkle hunder å ha. Det er dog problematisk når folk ikke skjønner at sterke instinkter ikke kan trenes bort, og blir overrasket når huskyen deres knerter en sau, katt eller rotter (som min gjorde ). 

Men jeg veit at i "rasens" opprinnelse, så ble de to-tre beste i kullene beholdt, resten av de knerta. De som er døde blir naturlig nok ikke avla på, så det er bare de beste som gikk i avl hele tiden. Eller, det de regnet som de beste, da. Det er sånn dagens "raser" (alaska husky er jo ikke en rase, og begrepet alaska husky har blitt rimelig utvanna av at alt som er blanda med polarhund skal kalles alaska husky, men i begynnelsen så var det faktisk forholdsvis strenge kriterier for hva som var alaska husky og hva som bare var en polarhundblanding) har oppstått. 

Det samme har blitt gjort - vil jeg tro - i samtlige andre raser. Feilfarga valper blir knerta ved fødsel. De som ikke holdt mål som voksne, ble knerta - omplassering var liksom ikke et begrep for 100 år siden sånn som det er i dag. Og den strenge avlen, hvor uetisk vi må enn mene at den er i dag, har formet rasene våre. Skal man være kynisk, så er vel mye av de mentale issuesene og sykdommene noe som har oppstått etter at vi ble bløthjerta nok til å la alt som kryper og går få leve opp igjen. Så selv om det er så "enkelt" som å ikke avle på bikkjer som ikke holder mål, så veit vi at de blir det allikevel. Hvilket ødelegger raser som de uetiske strenge kriteriene utvikla. 

Om jeg mener vi burde knerte hunder som ikke går i avl? Selvsagt gjør jeg ikke det. Men at jeg kan tenke det, særlig når jeg ser avl på bikkjer jeg hadde tenkt det var greit å leie bak låven å skyte, det må jeg innrømme at jeg gjør noen ganger. 

[tillien]

Just now, 2ne said:

Vel, i så fall gjør jeg det umulige. At det var sånn før, betyr ikke at @Mud vil det skal være sånn igjen

Jeg sa ikke det var umulig for deg, men for meg ble det det  En umulig oppgave ville vært å overbevise meg om at du tolker @Mud rett!

Just now, 2ne said:

Det samme har blitt gjort - vil jeg tro - i samtlige andre raser. Feilfarga valper blir knerta ved fødsel. De som ikke holdt mål som voksne, ble knerta - omplassering var liksom ikke et begrep for 100 år siden sånn som det er i dag

Ja, det var andre tider. Og det skjer nok i dag også, dette med knerting av feilfarga valper. Forhåpentligvis mer på bakgrunn av uhell og ikke som avlsstrategi. Jeg har forståelse for at uforutsette ting kan skje enten det er tyvparring eller genetikk som ikke spiller på lag og skaper valper som ingen vil ha.

1 minute ago, 2ne said:

Om jeg mener vi burde knerte hunder som ikke går i avl? Selvsagt gjør jeg ikke det. Men at jeg kan tenke det, særlig når jeg ser avl på bikkjer jeg hadde tenkt det var greit å leie bak låven å skyte, det må jeg innrømme at jeg gjør noen ganger

Hadde ikke sett for meg at du trodde det var greit, altså. Jeg tenker mye rart jeg også  

[Guest 2ne]

Just now, tillien said:

Jeg sa ikke det var umulig for deg, men for meg ble det det  En umulig oppgave ville vært å overbevise meg om at du tolker @Mud rett!

Jeg tipper at hun klarer å svare for seg selv etterhvert  

Just now, tillien said:

Ja, det var andre tider. Og det skjer nok i dag også, dette med knerting av feilfarga valper. Forhåpentligvis mer på bakgrunn av uhell og ikke som avlsstrategi. Jeg har forståelse for at uforutsette ting kan skje enten det er tyvparring eller genetikk som ikke spiller på lag og skaper valper som ingen vil ha.

Ikke i like stor grad. Flerfarga pudler er jo noe man jobber for at skal bli en egen rase nå, og de registreres ikke lenger med avlssperre i NKK, bare for å ta noen forandringer som har kommet bare de siste årene. Det finnes kanskje en og annen som knerter feilfarga (for oss som driver med solidfarga pudler, that is) pudler fortsatt, men det er ikke vanlig avlspolitikk lenger. 

Jeg har ikke forståelse for at man knerter valper som er født etter en tjuvparing. Hvis man ikke har klart å passe på tispa si de dagene hun står, og ikke kan eller vil gi henne abortsprøyte, så knerter du ikke valper etter at de er født, så lenge de er friske. Syke valper er det selvsagt noe annet med  

Just now, tillien said:

Hadde ikke sett for meg at du trodde det var greit, altså. Jeg tenker mye rart jeg også  

Men du kan ikke tenke deg at Mud tenkte mye rart, uten at det sier noe om hennes etiske standpunkt?  

[tillien]

Just now, 2ne said:

Jeg har ikke forståelse for at man knerter valper som er født etter en tjuvparing. Hvis man ikke har klart å passe på tispa si de dagene hun står, og ikke kan eller vil gi henne abortsprøyte, så knerter du ikke valper etter at de er født, så lenge de er friske

Tenkte ikke på abortsprøyte, så det er et godt poeng. Det begrenser nok antall tilfeller jeg også ville synes det var greit å avlive. Så kan man se for seg en del fantasifulle og mer eller mindre usannsynlige scenario hvor det likevel ville vært greit (kidnappet hund, eier som får et illebefinnende, jomfrufødsler, unger som finner ut at de skal bruke plena utenfor huset som driving range og blokka som effektiv ballstopper og smadrer vinduet (selvopplevd!) slik at hunden kunne stikke av (hadde riktignok ikke hund da), hunder som utvikler evne til å være usynlige ...)

1 minute ago, 2ne said:

Men du kan ikke tenke deg at Mud tenkte mye rart, uten at det sier noe om hennes etiske standpunkt

Bare for å poengtere det: Jeg prøvde ikke å tolke uttalelsene i verste mening eller noe slikt, og selv ved å legge godviljen til når jeg leser på nytt så klarer jeg bare helt ærlig ikke å tolke det slik du gjør. Men vi får sikkert en oppklaring  

[Lene_S]

På 15.1.2018 at 2:50 PM, Meg skrev:

En kan også spørre seg selv- om man har en hund som ikke er god nok/trives i den bruken den er tiltenkt- er det virkelig uetisk å omplassere den til et mer riktig hjem? Skal jeg stikke fingern i jorda selv- jeg har lite tid til å aktivisere en hund som faller i mellom pensjonist/valpe-gjeng og konkurransehunder. En hund som havner der, har den det best hos meg, fordi jeg anser det som et svik å omplassere den, eller har den det bedre hos en annen som kan gi den mer oppmerksomhet og et liv som passer den bedre? Jeg pleide alltid å tro at alle hunder såklart har det best hos meg. Jeg har etterhvert begynt å skjønne at faktisk  ikke nødvendigvis er sånn. Selv om jeg da altså foreløpig bare har omplassert en hund. 

Nei, alle hunder har det så klart ikke best hos deg. Klarer man ikke å tilfredsstille hundens behov, så er det helt klart bedre for den et annet sted, hos noen som klarer det. Forskjellen ligger, for meg, i tankegang og motivasjon, også det som har foregått lenge før man står i situasjonen. Er motivasjonen at man ikke gidder å bruke tid og energi på en hund som ikke blir brukt til formålet, altså en gammel eller syk/skadet brukshund, så bør man seriøst revurdere det man driver med. Om dette er noe som gjentar seg pga for mange hunder, så har man rett og slett for mange. At hunder blir gamle, kan skade seg eller bli syke, burde ikke komme som julekvelden på kjerringa for noen. Det er noe man må og skal ta høyde for når man driver med en sport som krever mange hunder, som kjøring jo gjør. Har man ikke tid, plass eller kapasitet til å ta seg av de som faller utenfor spannet, så egner man seg faktisk ikke til sporten. I hvert fall ikke når det blir et mønster. Da bør man omplassere alle.
Er motivasjonen derimot hundens beste, så er det selvfølgelig en helt annen sak. Man kan klare å dekke hundens behov, men likevel kan hunden få det bedre et annet sted. Og da er det helt klart det beste alternativet for alle parter. 

19 timer siden, 2ne skrev:

Jeg vil jo tippe at de hundene som blir omplassert fra disse som bytter hunder som om det var golfkøller, ikke taper på det byttet. Det kan jo hende at de får det helt fint hos noen som syns de er bra nok som de er, fremfor å bli hos noen som vil at de skal være noe mer eller noe annet. 

Selvfølgelig. Alle dyr fortjener hjem der de er ønsket, elsket og blir satt pris på som de er. Men, som sagt over her, så synes ikke jeg at dyr er noe man bør fortsette med om man har den holdningen. For de er ikke her på denne kloden for å oppfylle menneskers ambisjoner og drømmer om ære og berømmelse. De som bruker dyr på denne måte, er rett og slett ikke verdige å eie dem, i mine øye. Ei heller lovens, for den saks skyld, som jo som kjent sier at alle dyr har egenverdi uavhengig av hva de kan brukes til eller ikke.

11 timer siden, Mud skrev:

For mange er hunder mer enn en hobby.  Og helt ærlig: Er alternativet en hund som ikke blir blir brukt og bare står der så er det bedre å avlive. Det er ikke så lett å finne gode hjem til uegnede brukshunder.  Det finnes litt vel mange av de i forhold til etterspørselen.  

Det er veldig få som har grunner ut over hobby for å eie hund. Dvs, reelle og akseptable grunner, som er fører og- servicehunder, og tjenestehunder. Alle andre grunner er ikke godkjente i min bok, for da snakker vi enten økonomi, eller for å fremme seg selv. Det er ikke det spor bedre å eie hund kun for å vinne Crufts eller Iditarod enn som pyntetilbehør. Motivasjon for å eie hund (eller dyr generelt) er selvfølgelig alltid egoistisk, men egoisme utelukker ikke nødvendigvis at andre også kan dra fordeler av det. Å eie hund fordi man liker hund, og man får glede av å gi den det den trenger og liker, er toveis, mens å eie hund kun for pynt eller vinning, er kun til eiers fordel. Og for de som faller i den siste kategorien, så er de rett og slett ikke egnet til å eie hund. Ferdig snakka.

11 timer siden, Mud skrev:

Hvis alle som drev med oppdrett og bruk av brukshunder skulle ta med i beregningen å sitte på hunder som ikke holder mål så hadde det ikke blitt så mange av de igjen. Og avlen hadde fått lide.. 

Er det avlsplikt i brukshundmiljøene? MÅ man ha så og så mange kull per år? Eller kan man faktisk vente litt med å få kull til man faktisk har plass til det som kommer ut? 

11 timer siden, Mud skrev:

Det er kompromissløs avl hos folk som har hund som verktøy som har gitt oss de beste hundene, både helsemessig og gemyttmessig.  

Overhodet ingenting å være stolt av, og ikke det granne mer etisk enn å avle på mindre egna hunder.
Har hund som verktøy = uegna hundeeiere. Man har hund fordi man liker hund, og trives med å gjøre ting sammen med den. Eventuelle seire i diverse sporter er kun for bonus å regne. Da tar man det for seriøst til at det er sunt for noen, spesielt hundene, men eier også.

[Gjest]

Just now, Lene_S said:

Selvfølgelig. Alle dyr fortjener hjem der de er ønsket, elsket og blir satt pris på som de er. Men, som sagt over her, så synes ikke jeg at dyr er noe man bør fortsette med om man har den holdningen. For de er ikke her på denne kloden for å oppfylle menneskers ambisjoner og drømmer om ære og berømmelse. De som bruker dyr på denne måte, er rett og slett ikke verdige å eie dem, i mine øye. Ei heller lovens, for den saks skyld, som jo som kjent sier at alle dyr har egenverdi uavhengig av hva de kan brukes til eller ikke.

[Mud]

Her har det skjedd mye...

Og ja , Jeg mener fortsatt at det er bedre at en hund omplasseres eller - i værste fall - avlives, frem for at at den bare eksisterer eller havner i et uegnet hjem. 

Jeg tror ingen  ( i hvert fall svært få) avliver uten å prøve hardt å omplassere , men det er urealistisk å mene at alle som driver med hund utover hobby og kos skal ha kapasitet til å ta seg av de som ikke fungerer på en tilfredstillende måte, i tilleg til de som er i trening, under opptrening etc... 

Hunder som bare blir stående i hundegården er ikke god dyrevelferd.  

Det er ikke alle raser som passer for hvem som helst. AH som mitt eksempel gjelder er greie hyggelige hunder , men de passer allikevel ikke for hvem som helst.  Det er et urovekkende antall som allerede har AH som tror de generelt  kan gå løs med riktig innkallingstrening liksom. Og som heller kjøper anti-trekksele enn trekksele... 

Jeg personlig er i andre enden av skalaen , jeg har stort sett tatt over hunder andre ikke vil ha. Og den ene gangen jeg kjøpte en valp jeg skulle stille ut og hun viste seg å ha tannmangel ble jeg ikke skuffet , for hun er fortsatt en flott familiehund.  Men jeg forstår at det er forskjellig måte å ha hund på. Og jeg synes det er verre med de som gir bort bikkjer til første og beste, eller bare lar bikkja stå enn de som til slutt velger å avlive. 

[Siri]

7 timer siden, JeanetteH skrev:

Det er faktisk hovedproblemet, det er kun ett fåtall som evner å nå opp på landslagsnivå og har dokumentert evnen til det. Det er liksom interessant når en person mener selv de skal dit, og bytter og bytter, også har du de som har kommet seg dit med ett stk hund - og siden har de saumfart 5 hunder etter det som bare er beholdt kort tid (er det hunden som ikke er god nok eller er det fører som ikke evner trene på annen måte enn det som passer en type hund?) Så har du de som år etter år kommer igjen med nye hunder, men som gjerne bare gjør ett lite bytte innimellom og gjør en bommert og neste hund passer. 

Den siste typen kaller jeg "uflaks" og syns faktisk byttet er helt reelt. De to andre njaaaaa da tror jeg man leter etter noe som  gjerne er umulig å finne. 

Jeg spurte jo Jørgen Stiansen en gang for mange år siden, om han hadde lyktes med alle hundene han hadde kjøpt (for de som ikke vet hvem han er: en av norges beste utøvere i brukshundsport, med schäfer, over en mannsalder). Han hadde aldri noen gang mislyktes og gitt opp en eneste hund. Jeg tenker det er en kombinasjon av å vite hva han vil ha og skal se etter, vite hvor han finner det - og å være en utmerket hundetrener. Det er ikke så mange av dem  

23 minutter siden, Mud skrev:

men det er urealistisk å mene at alle som driver med hund utover hobby og kos skal ha kapasitet til å ta seg av de som ikke fungerer på en tilfredstillende måte, i tilleg til de som er i trening, under opptrening etc... 

Men det er vel det man kritiserer egentlig... at folk bare skaffer seg en ny "stjerne" når den gamle hunden begynner å bli for gammel til å kaste glans over ens ego i stedet for å ta seg av den gamle hunden og legge forholdene til rette for et fortsatt godt liv. Når DET livet er over, så kan man skaffe seg en ny hund man trener og konkurrerer med. Man MÅ ikke ha overlapp... jeg tipper mange utøvere kanskje kunne hatt godt av en liten konkurransepause også - i overgangen fra gammel til ny hund. Men igjen - jeg har ikke store ambisjoner om å nå til topps verken her eller der. Å vinne er en artig bonus det, men det er da virkelig ikke det viktigste her i verden. 

[tillien]

7 minutes ago, Mud said:

Og ja , Jeg mener fortsatt at det er bedre at en hund omplasseres eller - i værste fall - avlives, frem for at at den bare eksisterer eller havner i et uegnet hjem. 

Ja, jeg var egentlig aldri i tvil om hva du mente  

Du har omformulert deg litt her ved å presisere at man prøver omplassering først, og at du tenker avliving heller enn uegnede omplasseringshjem. Det høres vel og bra ut, men du slår inn åpne dører. Det er ikke valget mellom minimumseksistens/uegnet hjem på ene siden og avliving på andre siden som er problemet. De aller fleste synes nok avliving er greit i slike tilfeller. Det er det at oppdrettere/utøvere setter seg i en posisjon hvor det er sannsynlig at slike valg må tas, som er problemet. Alt for å oppnå egne drømmer og ambisjoner. For å være lettere tabloid provoserende:  Hvor mange hundelik må produseres, sånn cirka, for å vinne Femundsløpet? Hvor mange hundelik skal man tolerere for at føreren skal oppnå drømmen sin?

25 minutes ago, Mud said:

Jeg personlig er i andre enden av skalaen , jeg har stort sett tatt over hunder andre ikke vil ha. Og den ene gangen jeg kjøpte en valp jeg skulle stille ut og hun viste seg å ha tannmangel ble jeg ikke skuffet , for hun er fortsatt en flott familiehund.  Men jeg forstår at det er forskjellig måte å ha hund på. Og jeg synes det er verre med de som gir bort bikkjer til første og beste, eller bare lar bikkja stå enn de som til slutt velger å avlive. 

Fint å høre at du selv har et fornuftig hundehold  Når det gjelder å forstå at det er forskjellige måter å ha hund på, så er jeg stor tilhenger av det. Av og til blir frontene veldig harde her inne og i hundemiljø generelt og det er mange som kunne trengt en porsjon forståelsesevne. Min grense går i alle fall her. Jeg har ingen respekt for et hundehold hvor det kalkuleres med avlivinger av friske dyr. Avslutningsvis nevner du igjen denne problemstillingen som slettes ikke er noen problemstilling. Det er som sagt ikke der skoen trykker.

[tillien]

Just now, Siri said:

Han hadde aldri noen gang mislyktes og gitt opp en eneste hund. Jeg tenker det er en kombinasjon av å vite hva han vil ha og skal se etter, vite hvor han finner det - og å være en utmerket hundetrener. Det er ikke så mange av dem

Hørtes ut som en veldig fornuftig fyr  Og det konkretiserer enda et nytt lag i denne debatten. Hvor mange hunder blir i verste fall drept ikke fordi hundene ikke virker, men fordi føreren er en dårlig hundetrener som skylder på hunden. Nøyaktig som hobbygolfspilleren som er overbevist at det er køllene som er hemskoen, eller den nyfrelste syklisten som tenker at å oppgradere sykkelen til en som er 30 000,- kroner dyrere og en halvkilo lettere er det som skal til for å løfte syklinga til et nytt nivå. Den strategien er tullete når det kommer til utstyr, men den blir umoralsk, i min bok, når vi snakker om levende vesener. 

[Siri]

Akkurat nå, tillien skrev:

Hørtes ut som en veldig fornuftig fyr  

Han var det 

Akkurat nå, tillien skrev:

Og det konkretiserer enda et nytt lag i denne debatten. Hvor mange hunder blir i verste fall drept ikke fordi hundene ikke virker, men fordi føreren er en dårlig hundetrener som skylder på hunden. Nøyaktig som hobbygolfspilleren som er overbevist at det er køllene som er hemskoen, eller den nyfrelste syklisten som tenker at å oppgradere sykkelen til en som er 30 000,- kroner dyrere og en halvkilo lettere er det som skal til for å løfte syklinga til et nytt nivå. Den strategien er tullete når det kommer til utstyr, men den blir umoralsk, i min bok, når vi snakker om levende vesener. 

Om vi kan gjøre ordet "drept" synonymt med omplassert, så er det nok overraskende mange dessverre. 

Litt OT, men jeg vil nok heller bli undervurdert pga litt mindre bra utstyr, enn overvurdert pga toppmoderne utstyr  

[Gjest]

Jeg har gjort begge deler. Tatt over hunder som ikke har "virket" hos andre. Og omplassert hunder som ikke har trivdes hjemme hos meg. Og lært ufattelig mye gjennom årene av å ha skrullete hunder...
For ja - noen av de jeg har overtatt har vært ****** skrullete. For tidligere eier sier aldri alt. Og ev så har de ikke hatt et type hundehold som gjør at de vet så mye om hunden de sender videre. Så etter noen slike hunder har jeg for min del kommet frem til: Noen hunder har det best som døde.  Å skulle måtte tilrettelegge en hel families hverdag rundt en skrullete hund over mange år er mildt sagt "sykt". Og jeg angrer på at jeg dro familien min gjennom noen slike firbente. I dag er jeg beinhard. Enten har hunden godt gemytt, er sosial og liker å gå tur, ellers så er det ikke aktuelt for meg å ha den. Omplassering ev avliving avgjøres av hva som er "feil". Er det gemytt - så er avliving løsningen - jeg sender ikke en skrullete hund til noen andre. Er det at hunden ikke trives meg fordi den ikke liker typen aktiviteter vi holder på med i hverdagen, så er omplassering greia. Jeg har ikke ambisjoner i hundesport på en måte som gjør at mangel på resultat  "skuffer" meg, for det gjør det ikke. Men jeg må ha hunder som i det minste liker, og evner, å være med på fjellturer. 
Gamle hunder er en annen sak. Alderdom er ikke grunn til verken omplassering eller avliving. 

[Guest 2ne]

53 minutes ago, Lene_S said:

Selvfølgelig. Alle dyr fortjener hjem der de er ønsket, elsket og blir satt pris på som de er. Men, som sagt over her, så synes ikke jeg at dyr er noe man bør fortsette med om man har den holdningen. For de er ikke her på denne kloden for å oppfylle menneskers ambisjoner og drømmer om ære og berømmelse. De som bruker dyr på denne måte, er rett og slett ikke verdige å eie dem, i mine øye. Ei heller lovens, for den saks skyld, som jo som kjent sier at alle dyr har egenverdi uavhengig av hva de kan brukes til eller ikke.

Hvilken "den holdningen"? At man omplasserer en hund? Generelt, eller er det noen grunner der det er lov? Hvem bestemmer hvilke grunner som er lov og ikke? Og hvorfor skal hva du synes om andres moral og etikk være baseline for hva som er moralsk og etisk riktig? 

53 minutes ago, Lene_S said:

Er det avlsplikt i brukshundmiljøene? MÅ man ha så og så mange kull per år? Eller kan man faktisk vente litt med å få kull til man faktisk har plass til det som kommer ut? 

Hvilket brukshundmiljø snakker vi om nå? Brukshund, som i konkurrerer i bruks, eller brukshund, som tjenestehunder og lignende? 

2 hours ago, tillien said:

Tenkte ikke på abortsprøyte, så det er et godt poeng. Det begrenser nok antall tilfeller jeg også ville synes det var greit å avlive. Så kan man se for seg en del fantasifulle og mer eller mindre usannsynlige scenario hvor det likevel ville vært greit (kidnappet hund, eier som får et illebefinnende, jomfrufødsler, unger som finner ut at de skal bruke plena utenfor huset som driving range og blokka som effektiv ballstopper og smadrer vinduet (selvopplevd!) slik at hunden kunne stikke av (hadde riktignok ikke hund da), hunder som utvikler evne til å være usynlige ...)

Å avlive et ellers friskt kull som er født, er noe jeg ser på som uetisk og umoralsk. 

2 hours ago, tillien said:

Bare for å poengtere det: Jeg prøvde ikke å tolke uttalelsene i verste mening eller noe slikt, og selv ved å legge godviljen til når jeg leser på nytt så klarer jeg bare helt ærlig ikke å tolke det slik du gjør. Men vi får sikkert en oppklaring  

Vel, jeg kjenner Mud fra langt tilbake av, jeg kan forstå at hun syns at det er bedre å avlive en hund, enn at den hunden absolutt skal omplasseres, og deretter omplasseres, for så å omplasseres igjen, fordi den ikke fungerer der den havner, fordi de som overtar den har for stor tro på egne evner og/eller fordi at det lille fåtallet som kan håndtere visse hundetyper som ofte havner til omplassering, sjeldent vil ha de fordi de veit hvor mye jobb det er med dem. 

Sånn utover det, så syns jeg å huske at i tråder om omplassering, så blir det sett på som umoralsk også. De samme strofene kommer der - har man tatt ansvaret for et liv så betyr det at man skal ha det ansvaret, helt til bikkja dør, så sant man ikke har helt spesielt gode grunner til å omplassere. Så da er vi vel tilbake til der jeg starta i denne diskusjonen - det er kjekt å moralisere over andres valg, basert på løse rykter, synsinger og fraksjoner av kunnskap om situasjonen. Det er kjekt å ha noe å baksnakke folk om   

[Pringlen]

8 minutter siden, tillien skrev:

Hørtes ut som en veldig fornuftig fyr  Og det konkretiserer enda et nytt lag i denne debatten. Hvor mange hunder blir i verste fall drept ikke fordi hundene ikke virker, men fordi føreren er en dårlig hundetrener som skylder på hunden. Nøyaktig som hobbygolfspilleren som er overbevist at det er køllene som er hemskoen, eller den nyfrelste syklisten som tenker at å oppgradere sykkelen til en som er 30 000,- kroner dyrere og en halvkilo lettere er det som skal til for å løfte syklinga til et nytt nivå. Den strategien er tullete når det kommer til utstyr, men den blir umoralsk, i min bok, når vi snakker om levende vesener. 

Det er vel og bra. Men husk på at det er forskjellige typer hund, og forskjellige bruksområder. Det er ikke alltid det hjelper med all verdens trening, om du har en hund som ikke egner seg til det du skal bruke den til. For noen typer bruk kreves det en genetisk pakke, som ikke kan trumfes av all verdens bruk. For å ta en muligens kommende valpekjøper som eksempel: han har latt seg lure av eksteriøroppdretter, som påstår å ha jaktlinjer (det finnes ikke en drevpremiert hund i linjene) Kjøper har brukt time ut og inn i skogen..Ingen grunn til å tro at han ikke har gjort alt han kan.  Hunden følger i beste fall rådyr 2-300 meter uten lyd. Altså fullstendig ubrukelig. Nå har kjøper innsett at han har blitt lurt, og bestiller valp fra dokumenterte foreldre og linjer. MEN han beholder selvsagt hund 1, fordi det er en trivelig familiehund. 

[Lene_S]

55 minutter siden, Mud skrev:

Og jeg synes det er verre med de som gir bort bikkjer til første og beste, eller bare lar bikkja stå enn de som til slutt velger å avlive. 

Og hvis de var de eneste mulige alternativene, så hadde jeg krona deg til vinner av denne diskusjonen, bøyd meg i hatten, og tatt av meg støvet. Men de er ikke de eneste alternativene, og dermed bør ikke ytterpunktene få styre hva som er greit. En ting er ikke akseptabel bare fordi det finnes verre alternativer.

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvilken "den holdningen"? At man omplasserer en hund? Generelt, eller er det noen grunner der det er lov? Hvem bestemmer hvilke grunner som er lov og ikke? Og hvorfor skal hva du synes om andres moral og etikk være baseline for hva som er moralsk og etisk riktig? 

"Den holdningen" = Bytter hunder som om de var golfkøller.
Selvfølgelig er det lov å omplassere, og i de aller fleste tilfeller det beste, det vet du fra tidligere diskusjoner at jeg mener. Hvis du leste det jeg skrev øverst, så svarte jeg på når jeg mener det bør ringe noen varselklokker, når det blir et mønster, en gjentakende greie hos en eier. Eller synes du det er en akseptabel måte å ha hund på, å stadig bytte dem ut som om de var mobiltelefoner?
Strengt tatt, så er alle grunner til omplassering lov, juridisk. Men moralsk og etisk stiller det seg annerledes. Mine grenser for hva som er moralsk og etisk er ikke baseline for noe som helst (dessverre  ), men jeg har mine meninger, og de gir jeg uttrykk for. Loven sier også noe om dette, som jeg nevnte, og slik jeg tolker den, så synes heller ikke den det er greit å kun se på dyr som verktøy for å vinne skinnende pokaler og prangende sløyfer. Heldigvis.

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvilket brukshundmiljø snakker vi om nå? Brukshund, som i konkurrerer i bruks, eller brukshund, som tjenestehunder og lignende? 

Du, det må du spørre den som brukte uttrykket om, jeg bare gjenbrukte

 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Vel, jeg kjenner Mud fra langt tilbake av, jeg kan forstå at hun syns at det er bedre å avlive en hund, enn at den hunden absolutt skal omplasseres, og deretter omplasseres, for så å omplasseres igjen, fordi den ikke fungerer der den havner, fordi de som overtar den har for stor tro på egne evner og/eller fordi at det lille fåtallet som kan håndtere visse hundetyper som ofte havner til omplassering, sjeldent vil ha de fordi de veit hvor mye jobb det er med dem. 

Det er ikke det som kritiseres, det er det faktum at det i det hele tatt blir et spørsmål, et valg. At ikke eier har tatt med i beregninga at hunder blir gamle eller at ikke alle blir toppidrettsutøvere. Har man en hund fra de kategoriene som tar opp plass, nei, da har man ikke plass til flere. 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Sånn utover det, så syns jeg å huske at i tråder om omplassering, så blir det sett på som umoralsk også. De samme strofene kommer der - har man tatt ansvaret for et liv så betyr det at man skal ha det ansvaret, helt til bikkja dør, så sant man ikke har helt spesielt gode grunner til å omplassere. Så da er vi vel tilbake til der jeg starta i denne diskusjonen - det er kjekt å moralisere over andres valg, basert på løse rykter, synsinger og fraksjoner av kunnskap om situasjonen. Det er kjekt å ha noe å baksnakke folk om   

Jeg har aldri sagt at omplassering som hovedregel er umoralsk. Tvert om, jeg har sagt hver eneste gang at det i de aller fleste tilfeller (det kan være tilfeller jeg ikke klarer å fantasere meg frem til, derfor en lite feilmargin) vil det være riktig. Av den grunnen jeg nevnte i forrige innlegg, at alle dyr fortjener å bli elsket, tatt vare på og bli satt pris på som de er. Får de ikke det der de bor, uansett grunn, så har de det som oftest bedre et annet sted. 

Nå er det vel ingen som blir baksnakket her, da diskusjonen, slik jeg oppfatter den, er generell. Ingen rykter, ingen manglende kunnskaper, for det er ingen situasjoner å ha kunnskaper om. Men jeg forbeholder meg retten til å moralisere over og fordømme gjentatte omplasseringer fra samme eier, være seg omplassering av ny katt hver maimåned eller hunder som drar på årene. Jeg ser liten forskjell, begge tilfeller har eiere som mangler respekt for det livet den har tatt ansvaret for. Det er ikke valget om omplassering jeg fordømmer, for det er helt klart det rette, det er valgene i forkant som førte til at dyret befant seg hos den eieren i utgangspunktet.

[Guest 2ne]

Just now, Lene_S said:

"Den holdningen" = Bytter hunder som om de var golfkøller.
Selvfølgelig er det lov å omplassere, og i de aller fleste tilfeller det beste, det vet du fra tidligere diskusjoner at jeg mener. Hvis du leste det jeg skrev øverst, så svarte jeg på når jeg mener det bør ringe noen varselklokker, når det blir et mønster, en gjentakende greie hos en eier. Eller synes du det er en akseptabel måte å ha hund på, å stadig bytte dem ut som om de var mobiltelefoner?
Strengt tatt, så er alle grunner til omplassering lov, juridisk. Men moralsk og etisk stiller det seg annerledes. Mine grenser for hva som er moralsk og etisk er ikke baseline for noe som helst (dessverre  ), men jeg har mine meninger, og de gir jeg uttrykk for. Loven sier også noe om dette, som jeg nevnte, og slik jeg tolker den, så synes heller ikke den det er greit å kun se på dyr som verktøy for å vinne skinnende pokaler og prangende sløyfer. Heldigvis.

Jepp. Hvor mange kjenner vi egentlig til som gjør det? Bytter ut hunder som om de var golfkøller eller mobiltelefoner? Jeg kjenner ikke så mange. Jeg hører rykter, men jeg kjenner de ikke. Jeg veit det finnes en og annen, men siden jeg ikke snakker med de personlig, så veit jeg ingenting om motivasjonen deres. Hvilket var poenget mitt da jeg kommenterte dette i utgangspunktet, den gangen det var en del av ulvetråden. 

Så du har juridisk utdanning og nå, eller er det og basert på synsing? 

Just now, Lene_S said:

Du, det må du spørre den som brukte uttrykket om, jeg bare gjenbrukte

Det er ikke det som kritiseres, det er det faktum at det i det hele tatt blir et spørsmål, et valg. At ikke eier har tatt med i beregninga at hunder blir gamle eller at ikke alle blir toppidrettsutøvere. Har man en hund fra de kategoriene som tar opp plass, nei, da har man ikke plass til flere. 

Du mente noe om utbytting av hunder hos bruksoppdrettere, da må du vel ha en viss anig om hva slags type bruksoppdrettere vi snakker om? 

Det er begrensa med plass hos folk som velger å merittere dyrene sine før de avler på dem - hvilket er en lur ting å gjøre om du ønsker å drive oppdrett av brukshunder - uavhengig av kategori egentlig, men ekstra viktig for folk som driver tjenestehundoppdrett. Fordi det tar tid å merittere, og folk som skal ha resten av kullet vil ha fra meritterte foreldre - det er sånn de skaffer seg bikkjer som ikke må omplasseres, ved å kjøpe fra foreldre som har bevist at de har de egenskapene som trengs for den bruken, ved å faktisk fungere til den bruken. Det er også en best før-dato på brukshunder i forhold til avl. Man avler ikke på en 10 år gammel tispe fordi man ikke hadde plass til å ha kull før, liksom. 

Just now, Lene_S said:

Jeg har aldri sagt at omplassering som hovedregel er umoralsk. Tvert om, jeg har sagt hver eneste gang at det i de aller fleste tilfeller (det kan være tilfeller jeg ikke klarer å fantasere meg frem til, derfor en lite feilmargin) vil det være riktig. Av den grunnen jeg nevnte i forrige innlegg, at alle dyr fortjener å bli elsket, tatt vare på og bli satt pris på som de er. Får de ikke det der de bor, uansett grunn, så har de det som oftest bedre et annet sted. 

Jeg sa heller ikke - og det var vel heller ikke et svar til deg - at du hadde sagt det, jeg sa at i diskusjoner om omplassering, så er det ofte like umoralsk å omplassere som å avlive. 

Just now, Lene_S said:

Nå er det vel ingen som blir baksnakket her, da diskusjonen, slik jeg oppfatter den, er generell. Ingen rykter, ingen manglende kunnskaper, for det er ingen situasjoner å ha kunnskaper om. Men jeg forbeholder meg retten til å moralisere over og fordømme gjentatte omplasseringer fra samme eier, være seg omplassering av ny katt hver maimåned eller hunder som drar på årene. Jeg ser liten forskjell, begge tilfeller har eiere som mangler respekt for det livet den har tatt ansvaret for. Det er ikke valget om omplassering jeg fordømmer, for det er helt klart det rette, det er valgene i forkant som førte til at dyret befant seg hos den eieren i utgangspunktet.

Nei. Men det var det diskusjonen begynte med, som jeg skreiv da jeg skreiv: 

Så da er vi vel tilbake til der jeg starta i denne diskusjonen - det er kjekt å moralisere over andres valg, basert på løse rykter, synsinger og fraksjoner av kunnskap om situasjonen. Det er kjekt å ha noe å baksnakke folk om   

Det gjalt forøvrig både avlivninger og omplasseringer. Det gjalt gamle hunder, at folk kvitter seg med gamle hunder når de ikke gjør nytta si lenger. Fordi det er helt unaturlig at gamle hunder blir syke og/eller svake og må avlives, så det må jo bare ligge et shady motiv bak, liksom  

[tillien]

Just now, 2ne said:

Å avlive et ellers friskt kull som er født, er noe jeg ser på som uetisk og umoralsk.

Vel, det er noe med teori og praksis her. I teorien er jeg enig med deg, og jeg ordla meg vel litt upresist. For ja, det gir mening også for meg å si at det isolert sett ikke er etisk riktig å avlive friske hunder, uansett grunn. Men den eieren som evt ikke kan klandres får mer sympati hos meg enn den som kan klandres for uønsket drektighet når de etter forsøk på omplassering avliver valpene. Noe som vel dessverre må bli utgangen enkelte ganger.

4 minutes ago, 2ne said:

Vel, jeg kjenner Mud fra langt tilbake av, jeg kan forstå at hun syns at det er bedre å avlive en hund, enn at den hunden absolutt skal omplasseres, og deretter omplasseres, for så å omplasseres igjen, fordi den ikke fungerer der den havner, fordi de som overtar den har for stor tro på egne evner og/eller fordi at det lille fåtallet som kan håndtere visse hundetyper som ofte havner til omplassering, sjeldent vil ha de fordi de veit hvor mye jobb det er med dem.

Det er vel få som er uenig i det du skriver her. Jeg er i alle fall ikke uenig. Men det var for det første ikke der diskusjonen startet med. Den startet med uttalelsen:

Quote

Er det bare jeg som ikke har problemer med at hunder som "ikke holder mål " leies bak låven eller gies bort?

Hvorpå jeg reagerte på dette med avliving, ikke omplassering. For det andre er ikke det valget du (og Mud, etterhvert) setter opp, avliving mot uheldig omplassering, poenget. Poenget er at jeg mener det er uholdbart å bevisst bedrive avl på en måte som gjør det sannsynlig at man havner i en slik problemstilling overhodet. Slik Mud mener det bør være rom for (hun har bekreftet det nå) og nevner feks AH. 

[Guest Snusmumrikk]

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Og hvis de var de eneste mulige alternativene, så hadde jeg krona deg til vinner av denne diskusjonen, bøyd meg i hatten, og tatt av meg støvet. Men de er ikke de eneste alternativene, og dermed bør ikke ytterpunktene få styre hva som er greit. En ting er ikke akseptabel bare fordi det finnes verre alternativer.

"Den holdningen" = Bytter hunder som om de var golfkøller.
Selvfølgelig er det lov å omplassere, og i de aller fleste tilfeller det beste, det vet du fra tidligere diskusjoner at jeg mener. Hvis du leste det jeg skrev øverst, så svarte jeg på når jeg mener det bør ringe noen varselklokker, når det blir et mønster, en gjentakende greie hos en eier. Eller synes du det er en akseptabel måte å ha hund på, å stadig bytte dem ut som om de var mobiltelefoner?
Strengt tatt, så er alle grunner til omplassering lov, juridisk. Men moralsk og etisk stiller det seg annerledes. Mine grenser for hva som er moralsk og etisk er ikke baseline for noe som helst (dessverre  ), men jeg har mine meninger, og de gir jeg uttrykk for. Loven sier også noe om dette, som jeg nevnte, og slik jeg tolker den, så synes heller ikke den det er greit å kun se på dyr som verktøy for å vinne skinnende pokaler og prangende sløyfer. Heldigvis.

Du, det må du spørre den som brukte uttrykket om, jeg bare gjenbrukte

 

Det er ikke det som kritiseres, det er det faktum at det i det hele tatt blir et spørsmål, et valg. At ikke eier har tatt med i beregninga at hunder blir gamle eller at ikke alle blir toppidrettsutøvere. Har man en hund fra de kategoriene som tar opp plass, nei, da har man ikke plass til flere. 

Jeg har aldri sagt at omplassering som hovedregel er umoralsk. Tvert om, jeg har sagt hver eneste gang at det i de aller fleste tilfeller (det kan være tilfeller jeg ikke klarer å fantasere meg frem til, derfor en lite feilmargin) vil det være riktig. Av den grunnen jeg nevnte i forrige innlegg, at alle dyr fortjener å bli elsket, tatt vare på og bli satt pris på som de er. Får de ikke det der de bor, uansett grunn, så har de det som oftest bedre et annet sted. 

Nå er det vel ingen som blir baksnakket her, da diskusjonen, slik jeg oppfatter den, er generell. Ingen rykter, ingen manglende kunnskaper, for det er ingen situasjoner å ha kunnskaper om. Men jeg forbeholder meg retten til å moralisere over og fordømme gjentatte omplasseringer fra samme eier, være seg omplassering av ny katt hver maimåned eller hunder som drar på årene. Jeg ser liten forskjell, begge tilfeller har eiere som mangler respekt for det livet den har tatt ansvaret for. Det er ikke valget om omplassering jeg fordømmer, for det er helt klart det rette, det er valgene i forkant som førte til at dyret befant seg hos den eieren i utgangspunktet.

Har man alltid tatt dårlige valg i forkant før en omplassering? Jeg kan jo ta meg selv som eksempel (og dermed sikkert legge meg selv på hoggestabben). Jeg har en hund til omplassering nå. Det er ingen problemhund i en hverdag som eneste hund eller sammen med en annen hund, for han er relativt grei å kontrollere alene. Han funker til mitt bruk og er en trivelig hund på nesten alle vis, men han fungerer ikke i flokken. Han er stort sett snill og grei, men hvis noe skjer som han tar som en utfordring eller provokasjon, den trenger ikke engang å være rettet mot han, så går han inn med fullt alvor og kan skade de andre hundene. Det er jo min feil at denne hunden trenger ett nytt hjem. Jeg hadde aldri hatt et behov for å omplassere han hvis jeg ikke hadde hatt 6 hunder til. Men det er jo ikke rett ovenfor de andre hundene å måtte leve i usikkerhet for denne hunden heller? Selv om han ikke er en gal og aggressiv hund som flyr på andre, han er faktisk stort sett veldig ålreit og med godt språk, men ødelegger allikevel samspillet i flokken med å gjøre dem usikre/redde. Jeg er fryktelig glad i hunden. Det er vondt for meg å skulle gi han vekk. Hva er rett her? Hensynet til en hund, eller hensynet til 6 andre? Burde jeg visst dette da jeg fikk han 4 mnd gammel? Kanskje, i ettertid har jeg forstått at han har flere søsken som har samme tendensen, men det visste jeg ikke da. Jeg hadde ingen forutsetning for å vite dette da jeg fikk han, det er definitivt ikke typisk for denne type hund, og kullet ble anbefalt av flinke folk jeg kjenner. Kan jeg beholde han? Selvfølgelig kan jeg det, men da må han settes mye bort. Er det et bedre liv enn å være eneste hund i en familie hvor du får kos og oppmerksomhet, tur og trening i forhold han mestrer?