Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som ikke lenger er brukbare av ulike årsaker


spot
 Share

Recommended Posts

Er det bare jeg som ikke har problemer med at hunder som "ikke holder mål " leies bak låven eller gies bort ? Det er sånn de fleste bruksrasene våre har utviklet seg til å bli gode på det de er avlet til. 

Hilsen eier av en tannløs utstillingshund og en førtidspensjonert trekkhund.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vell mer enn nok av de som mer enn gjerne innrømmer hvorfor hunder byttes ut, også når årsak er at hunden ikke lenger er brukbar til det man ønsker å bruke den til. Ofte hos folk som har mange

Jeg beholder mine pensjonister så lenge de er spreke og friske. Blir de for gamle og alderen har innhentet dem, blir det dessverre en tur til veterinæren, på lik linje med familiehunden. Veldig trist.

Og det er vel helst DER problemet ligger også... Folk har ambisjoner, de tror det skal bli best og komme på landslag og greier - men så er kanskje hunden for dårlig, eller kanskje mer sannsynlig: eier

4 hours ago, Mud said:

Er det bare jeg som ikke har problemer med at hunder som "ikke holder mål " leies bak låven eller gies bort ?

Sagt på den måten der, så håper jeg da virkelig det! Å leie en ellers frisk og grei hund bak loven å skyte den (formodentlig) fordi den ikke får til å gjøre det du ønsker den skal gjøre synes jeg rett og slett er forkastelig.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Sagt på den måten der, så håper jeg da virkelig det! Å leie en ellers frisk og grei hund bak loven å skyte den (formodentlig) fordi den ikke får til å gjøre det du ønsker den skal gjøre synes jeg rett og slett er forkastelig.

Å leies bak låven er et et utrykk som brukes om å avlive - uansett metode. Ikke for det , jeg synes ikke nødvendigvis det er en dårlig avlivingsmetode i enkelte tilfeller. 

Jeg har stor forståelse for at feks huskyen min skulle avlives hvis han ikke fant egnet hjem. Jeg forstår godt at de ikke ville fôre på en hund som ikke utførte oppgaven den var ment for,  og jeg mener det er dårligere dyrevelferd å beholde alskens hunder - kanskje flere enn man kan ta vare på - fremfor å avlive eller omplassere.. 

Jeg skjønner ikke at det skal være så ille. Hunderasene har utviklet seg ved selektert avl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mud said:

Å leies bak låven er et et utrykk som brukes om å avlive uansett metode. Ikke for det , jeg synes ikke nødvendigvis det er en dårlig avlivingsmetode i enkelte tilfeller. 

Jeg har stor forståelse for at feks huskyen min skulle avlives hvis han ikke fant egnet hjem. Jeg forstår godt at de ikke ville fôre på en hund som ikke utførte oppgaven den var ment for,  og jeg mener det er dårligere dyrevelferd å beholde alskens hunder - kanskje flere enn man kan ta vare på - fremfor å avlive eller omplassere.. 

Jeg skjønner ikke at det skal være så ille. Hunderasene har utviklet seg ved selektert avl. 

Skyt den eller sett en sprøyte. Det gjør ikke store forskjellen.

Man har en hobby. Den krever at man tar ansvaret for et levende vesen. Et vesen som til og med etter loven har egenverdi, om man ikke ser det selv. Å avlive et friskt dyr fordi det ikke virker til til hobbyen sin ... vel jeg har nesten ikke ord. Det er som et minimum et uttrykk for at man mener dyr ikke har egenverdi.

Det er da fullt mulig å drive selektiv avl selv om man behandler dyr med respekt. Man avler bare ikke på de dyra man ikke mener skal avles på. At det blir dyrere, vel det får man bare ta med i beregningen når man starter opp med hobbyen sin. Man må også ta med i beregningen at man ikke kan ha flere hunder enn man kan håndtere på en god måte. Hvis prisen for slike hobbyer er å avlive ellers friske hunder i sin beste alder, så mener jeg det er hobbyen som ikke har livets rett.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, forutsatt at man har en frisk, trivelig hund, som ikke egner seg til det den var tiltenkt. Den er ung, har hele livet foran seg. Ser man mindre egenverdi i hunden om man leter etter et nytt, godt og egnet hjem? Og avlive friske og trivelige dyr derimot synes jeg er veldig feil uansett, man får i det minste ta seg tid til å kunne finne et nytt, godt hjem til hunden man har skaffet. Jeg skjønner godt at ikke alle ønsker å omplassere hunder, men ser ikke helt hvorfor det nødvendigvis betyr at man ikke ser hundens egenverdi. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske stor forskjell på å avlive og omplassere og da. Hvis man har én hund som man kanskje hadde tenkt å nå langt i lydighet med. Så viser det seg at den hunden ikke funker til det, men den er en sabla god sporhund. Da hadde nok jeg begynt å gå spor, men det er fordi jeg er så sentimental. Uansett så hadde jeg foretrukket at hunden ble omplassert til noen som hadde lyst til å gå spor med den, fremfor å bli avlivd. En død hund lider ikke, men livet er alt verdt for den som eier det. Så hvis det var opp til meg så ville jeg omplassert. Det synes jeg ikke er dårlig, fordi da vil jo hunden få et bedre liv til noen som vil trene det den liker. Det forutsetter at eier legger ned jobb i å finne noen som egner seg som ny eier og ikke bare gir den til første og beste. Man skal ikke stille seg til doms over andre, og om folk omplasserer hunder som ikke ble som de tenkte, det bryr jeg meg ikke om. Likevel håper jeg de legger ned en innsats i å finne gode folk sånn at hunden får det fint resten av livet, men det er noe jeg ønsker for alle hunder. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malamuten said:

Men, forutsatt at man har en frisk, trivelig hund, som ikke egner seg til det den var tiltenkt. Den er ung, har hele livet foran seg. Ser man mindre egenverdi i hunden om man leter etter et nytt, godt og egnet hjem? Og avlive friske og trivelige dyr derimot synes jeg er veldig feil uansett, man får i det minste ta seg tid til å kunne finne et nytt, godt hjem til hunden man har skaffet. Jeg skjønner godt at ikke alle ønsker å omplassere hunder, men ser ikke helt hvorfor det nødvendigvis betyr at man ikke ser hundens egenverdi. 

Å omplassere er noe helt annet, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Malamuten said:

Men man bytter fortsatt hund som det var golfkøller eller hva som ble sagt, nevnt i sammenheng med at man ikke ser hunders egenverdi?

Ja, og for meg blir hele den tankegangen veldig fremmed. Men så lenge konsekvensen er forsvarlig omplassering og et påfølgende bra liv for hunden så skal i alle fall ikke jeg mene så altfor mye om de som gjør det slik. Som jeg sa i posten du nevner så er ikke dette sort/hvitt. Ikke når det gjelder omplassering. Jeg mener imidlertid det er sort/hvitt når det gjelder avliving.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo tippe at de hundene som blir omplassert fra disse som bytter hunder som om det var golfkøller, ikke taper på det byttet. Det kan jo hende at de får det helt fint hos noen som syns de er bra nok som de er, fremfor å bli hos noen som vil at de skal være noe mer eller noe annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, tillien skrev:

Skyt den eller sett en sprøyte. Det gjør ikke store forskjellen.

Man har en hobby. Den krever at man tar ansvaret for et levende vesen. Et vesen som til og med etter loven har egenverdi, om man ikke ser det selv. Å avlive et friskt dyr fordi det ikke virker til til hobbyen sin ... vel jeg har nesten ikke ord. Det er som et minimum et uttrykk for at man mener dyr ikke har egenverdi.

Det er da fullt mulig å drive selektiv avl selv om man behandler dyr med respekt. Man avler bare ikke på de dyra man ikke mener skal avles på. At det blir dyrere, vel det får man bare ta med i beregningen når man starter opp med hobbyen sin. Man må også ta med i beregningen at man ikke kan ha flere hunder enn man kan håndtere på en god måte. Hvis prisen for slike hobbyer er å avlive ellers friske hunder i sin beste alder, så mener jeg det er hobbyen som ikke har livets rett.

For mange er hunder mer enn en hobby.  Og helt ærlig: Er alternativet en hund som ikke blir blir brukt og bare står der så er det bedre å avlive. Det er ikke så lett å finne gode hjem til uegnede brukshunder.  Det finnes litt vel mange av de i forhold til etterspørselen.  

Hvis alle som drev med oppdrett og bruk av brukshunder skulle ta med i beregningen å sitte på hunder som ikke holder mål så hadde det ikke blitt så mange av de igjen. Og avlen hadde fått lide.. 

Det er kompromissløs avl hos folk som har hund som verktøy som har gitt oss de beste hundene, både helsemessig og gemyttmessig.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden får det bedre enn den hadde det, om det er fysiske eller psykiske forhold som ikke passer, så ser jeg ingen problem med å omplassere. Får hunden dekket sine behov og gjøre det den trives med så er hundene enkle sjeler og trives. Gode og planlagte omplasseringer er ofte til det bedre for HUNDEN.

Å omplassere fysisk syke (som ikke kan fikses lett) eller hunder med mentale issues er en helt annen ting, da velger jeg personlig avliving.

Ikke at jeg har hatt behov for å ta mange av de avgjørelsene så langt, den sorte skulle liksom flytte etterhvert så jeg kunne få en inn fra egne linjer. Som om det skjer liksom :rolleyes:  Personlig har jeg mer å lære av raringene som ikke passer i alle maler, men så har jeg ikke store ambisjoner lengre. (nei det er ikke den sorte som er raringen :P )

En ting jeg vet jeg hadde gjort nå er å omplassere om det var en hund som lagde uro i flokken og som stadig var i trøbbel med andre hunder i huset. Da hadde jeg plukket den hunden ut og omplassert. Jeg levde i 4 år med en flokk hunder på 4 stk der kun 1 gikk sammen med alle de andre. Tetris fikk en helt ny dimensjon da. Aldri mer... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutes ago, Mud said:

For mange er hunder mer enn en hobby.

Det er vel veldig få det er snakk om. Og så lenge det er snakk om hundesport, så er det hobby som evt har blitt inntektsgivende. Det er egne ambisjoner som er drivkraften.

14 minutes ago, Mud said:

Og helt ærlig: Er alternativet en hund som ikke blir blir brukt og bare står der så er det bedre å avlive.

Ja, men du tar ikke poenget mitt. Jeg mener det er uansvarlig og uetisk å sette seg i en situasjon hvor det er sannsynlig at en hund "ikke blir brukt og bare står der". Og om man havner i den situasjonen så bør selvsagt omplassering være førstevalget. Går ikke det så mener jeg det er din forbannede plikt å gi hunden det den trenger helt til den dør. Det burde ikke være noe å tenke på en gang, og om man ikke visste at man kunne gjøre det med glede så burde man aldri anskaffet seg hund. Det du forfekter er en bruk og kast-mentalitet av levende vesen. Med egenverdi. Jeg har nesten ikke ord for hvor galt jeg synes det er.

21 minutes ago, Mud said:

Det er ikke så lett å finne gode hjem til uegnede brukshunder.  Det finnes litt vel mange av de i forhold til etterspørselen.  

Klart det er overskudd når ambisøse hundefolk praktiserer bruk og kast.

25 minutes ago, Mud said:

Hvis alle som drev med oppdrett og bruk av brukshunder skulle ta med i beregningen å sitte på hunder som ikke holder mål så hadde det ikke blitt så mange av de igjen. Og avlen hadde fått lide..

Det er kompromissløs avl hos folk som har hund som verktøy som har gitt oss de beste hundene, både helsemessig og gemyttmessig

Jeg kjenner mange oppdrettere av brukshunder og ingen som ville vært i nærheten av å avlive en hund på et slikt grunnlag. Jeg har hørt om noen få hundeeiere som har gjort det (fuglehunder) for så å kjøpe ny. Det er mulig dette er mer vanlig i trekkhundmiljøet, det er vel de som sitter på store staller med hunder og hvor det kan være håp om noe inntjening. I så fall har det gått altfor langt. Hvis friske hunders liv er prisen for å få et nasjonalt eller internasjonalt toppspann, så er hele den delen av sporten pill rotten i mine øyne.

Om avlen hadde fått lide så stiller jeg meg svært tvilende til at det gjelder normalt gemytt og god helse. Og greie bruksegenskaper. Det må gjelde evt den avlen som trengs for å vinne Finnmarksløpet eller å nå andre personlige ekstreme ambisjoner. I mange tilfeller ser man dessuten at det avles så ekstremt at det påfører rasen helsemessige og mentale problemer, nettopp for å få et fortrinn i en eller annen menneskeskapt aktivitet. Så jeg ser virkelig ikke at du har noe poeng. Mer avl gir ikke nødvendigvis bedre hunder. Rett avl gjør.

Angående kompromissløs avl, så får man gjøre det innenfor fornuftige, etiske rammer. I mitt hode betyr det at man tar vare på friske hunder og jeg nekter altså å tro at vi ikke hadde hatt friske og mentalt gode hunder likevel. Det er da slik brorparten av Norges seriøse oppdrettere opererer så vidt jeg vet.

Du har åpenbart et helt annet syn på hva et hundeliv er verdt enn meg. Med så diametralt forskjellig innfallsvinkel til problemstillingen så blir vi aldri enige. Hadde det vært opp til meg, så hadde ikke den type avl du beskriver vært tillatt i det store og hele.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke hunden er syk fysisk eller psykisk, så vil jeg hverken avlive eller kvitte meg med den. Min ene ble kjøpt mtp utstilling og lp, knakende bra utstillingshund men ubrukelig til lp, men fantastisk tur og trekkhund. Da var det bare å bytte 'yrke' på ham. Han ble avlivet pga sykdom og ikke det at han var en useless lp hund.

Synes man skal tenke seg om før man skaffer hund. Ja kanskje man har store mål inenn en sport, men hunden fungerer bedre til en annen. Er man villig til å bytte gren? Er man glad i bikkja så gjør man det eller omplasserer. Å ta livet av friske dyr fordi en ikke er bra nok i en sport man selv har valgt seg er egoistisk og hører ikke hjemme noen steder. Å unnskylde det med selektering i avl blir jo feil, man kan rett og slett la vær å avle på den, fremfor å ta livet av den. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 time siden, JeanetteH skrev:

Ikke at jeg har hatt behov for å ta mange av de avgjørelsene så langt, den sorte skulle liksom flytte etterhvert så jeg kunne få en inn fra egne linjer. Som om det skjer liksom :rolleyes:  Personlig har jeg mer å lære av raringene som ikke passer i alle maler, men så har jeg ikke store ambisjoner lengre. (nei det er ikke den sorte som er raringen :P )

Og det er vel helst DER problemet ligger også... Folk har ambisjoner, de tror det skal bli best og komme på landslag og greier - men så er kanskje hunden for dårlig, eller kanskje mer sannsynlig: eiers evner til å trene bikkja er for dårlig, men man skylder på bikkja og bytter den ut med noe man tror blir bedre... 

7 minutter siden, tillien skrev:

Det er vel veldig få det er snakk om. Og så lenge det er snakk om hundesport, så er det hobby som evt har blitt inntektsgivende. Det er egne ambisjoner som er drivkraften.

Ja, men du tar ikke poenget mitt. Jeg mener det er uansvarlig og uetisk å sette seg i en situasjon hvor det er sannsynlig at en hund "ikke blir brukt og bare står der". Og om man havner i den situasjonen så bør selvsagt omplassering være førstevalget. Går ikke det så mener jeg det er din forbannede plikt å gi hunden det den trenger helt til den dør. Det burde ikke være noe å tenke på en gang, og om man ikke visste at man kunne gjøre det med glede så burde man aldri anskaffet seg hund. Det du forfekter er en bruk og kast-mentalitet av levende vesen. Med egenverdi. Jeg har nesten ikke ord for hvor galt jeg synes det er.

Klart det er overskudd når ambisøse hundefolk praktiserer bruk og kast.

Jeg kjenner mange oppdrettere av brukshunder og ingen som ville vært i nærheten av å avlive en hund på et slikt grunnlag. Jeg har hørt om noen få hundeeiere som har gjort det (fuglehunder) for så å kjøpe ny. Det er mulig dette er mer vanlig i trekkhundmiljøet, det er vel de som sitter på store staller med hunder og hvor det kan være håp om noe inntjening. I så fall har det gått altfor langt. Hvis friske hunders liv er prisen for å få et nasjonalt eller internasjonalt toppspann, så er hele den delen av sporten pill rotten i mine øyne.

Om avlen hadde fått lide så stiller jeg meg svært tvilende til at det gjelder normalt gemytt og god helse. Og greie bruksegenskaper. Det må gjelde evt den avlen som trengs for å vinne Finnmarksløpet eller å nå andre personlige ekstreme ambisjoner. I mange tilfeller ser man dessuten at det avles så ekstremt at det påfører rasen helsemessige og mentale problemer, nettopp for å få et fortrinn i en eller annen menneskeskapt aktivitet. Så jeg ser virkelig ikke at du har noe poeng. Mer avl gir ikke nødvendigvis bedre hunder. Rett avl gjør.

Angående kompromissløs avl, så får man gjøre det innenfor fornuftige, etiske rammer. I mitt hode betyr det at man tar vare på friske hunder og jeg nekter altså å tro at vi ikke hadde hatt friske og mentalt gode hunder likevel. Det er da slik brorparten av Norges seriøse oppdrettere opererer så vidt jeg vet.

Du har åpenbart et helt annet syn på hva et hundeliv er verdt enn meg. Med så diametralt forskjellig innfallsvinkel til problemstillingen så blir vi aldri enige. Hadde det vært opp til meg, så hadde ikke den type avl du beskriver vært tillatt i det store og hele.

Jeg tror jeg bare skriver under på den der. Spesielt det punktet om at når hundesport blir så viktig for folk at man bare bytter hund som andre bytter truse. Når hensynet til egen vinning går ut over hunden - da synes jeg ikke det er så bra lenger. Jeg har vel også tidligere stilt spørsmål ved dette jaget etter stadig  å bli bedre, lage bedre hunder (til alle mulige formål)... Jeg kjøper hund for min egen del, men der er min forbannede plikt å ta vare på det individet jeg har kjøpt. Passer ikke hunden til det JEG har lyst til å holde på med, nei, så får vi vel finne på noe annet da. Å la heder og ære være så viktig at man finner det for godt å bare bytte bikkje til man finner den hunden som kan oppfylle ens egne behov for å skinne i glansen - da mister jeg respekten faktisk. 

Jeg mener forøvrig at jo - en hund vil antakeligvis få det mye bedre hos en person som setter pris på hundens egenskaper - eller mangel på sådanne - enn å fortsette å bo hos en person som ikke vil gi den det livet den er mest egnet for, men jeg synes det er synd at man har slike ambisjoner med en hobby, at omplassering og kjøp av ny hund blir en enkel måte å komme til topps på... om det var forståelig. Det er en hobby, liksom... Ikke noe man tjener penger på. 

MEN - så har man tjenestehunder. Politi, nark etc. Der skjønner jeg godt at man MÅ ha det rette individet og ikke kan dras med en hund som ikke passer inn, som vil kreve så mye trening og innsats at bikkja ikke kan brukes før den er 5 år liksom. 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare så inn i gampr*** glad jeg, om jeg får en hund som er frisk både fysisk og mentalt :) 
Virkelig!
For hjelpes så mye skrot som avles frem (for meg er helse fryktelig viktig, etter å ha hatt flere syke, samt at det er innmari greit å slippe å tilrettelegge hvert minutt av dagen fordi bikkja er knepp).
Fordi alt kan fikses (enten av veterinær eller atferdsspesialist), så føler jeg til dels at kravene til fornuftig oppdrett blir mindre og mindre.
Viktigste tilbehøret er ikke lengre bur, men en forsikring som dekker mest mulig :P 

Så hvis hunden ikke holder mål pga helse eller gemytt, så kan det nok i mange tilfeller være veldig mye bedre å avlive enn å sende ballen videre. Friske hunder som fungerer fint i samfunnet må mer enn gjerne omplasseres. 
Mud har et poeng, selv om jeg ikke synes det er mer greit å overprodusere brukshunder  enn å produsere skræp med "fin stamtavle".
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Jeg liker ikke en ansvarsløs holdning til hund eller andre dyr. Men jeg synes det har gått for langt med tanke på at alt skal tolereres. Hunder med alvorlige mentale brister, dårlig helse og så sær psyke at det er et lykketreff om den blir nogenlunde omgjengelig. Jeg er ikke så sikker på at alle hunder med problemer har det så bra. Og heller ikke sikker på at de får det så mye bedre hos en ny eier. 

Det er trenden med hester også, dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ingenting om å avlive fysisk og psykisk friske hunder, men regner med de færreste gjør det. Synes kanskje noen skulle ha avlivet tidligere også, det er måte på hvor mye mennesket og hunden skal tåle.

Å omplassere en fint fungerende hund(men som ikke fungerte til det som var målet) ser jeg ikke problemet i. Jeg, og sikkert mange her på sonen, synes det er greit om hunden ikke fungerer til LP eller agility eller whatever, for da finner vi på noe annet. Men de som lever og ånder for en hundesport/aktivitet forstår jeg godt. 

Edit: kjente en hund som ikke nådde topp i LP med eieren. Og eierens mål var NM om ikke mer. Hunden ble omplassert til noen som trente på et lavere nivå og den nye eieren fikk en fin læremester. Jeg hadde denne hunden på lån en stund og det var en ukomplisert kul og lydig hund, den nye eieren hadde nådd et nivå der denne hunden ikke var, og håpte derfor den kunne komme til noen som gav den mer oppmerksomhet. Denne hunden var ikke en kasteball, men alt var nøye gjennomtenkt og hensyn til både eiere og hund ble tatt.

Endret av Smartingen
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Red Merle skrev:

Å unnskylde det med selektering i avl blir jo feil, man kan rett og slett la vær å avle på den, fremfor å ta livet av den. 

Nemlig..! Det er nemlig ikke noe problem at det finnes dårlige individer i en rase( forstå meg rett nå, det kan absolutt være et problem for både hund og eier) hvis man lar  være å avle på dem.. Man MÅ ikke bruke hundene sine i avl , uansett hvor godt premiert den måtte være eller hvor godt den fungerer på alle måter, bortsett fra at den kollapser totalt på nyttårsaften, har 'bare' mild allergi, prøver å knerte alt av bikkjer den kommer over, ikke takler å gå over gulv, har ett helt raseutypisk temperament o.s.v, o.s.v..

Problemet er jo at avls'kåte' eiere ikke evner eller ikke vil se at akkurat deres hund( er) ikke bør føre sine gener videre, ikke at hundene eksisterer. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dere misforstår litt - tidligere, som for 100 år siden eller mer, da raseavl var i sin spede begynnelse, var det ikke helt uvanlig at man knerta alt som ikke var verdt å avle på. Om det er noen som gjør det i dag er vel heller tvilsomt, selv om det ikke er så altfor langt tilbake at det var vanlig å slå ihjel feilfarga eller ridgeløse valper, f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg tror dere misforstår litt - tidligere, som for 100 år siden eller mer, da raseavl var i sin spede begynnelse, var det ikke helt uvanlig at man knerta alt som ikke var verdt å avle på. Om det er noen som gjør det i dag er vel heller tvilsomt, selv om det ikke er så altfor langt tilbake at det var vanlig å slå ihjel feilfarga eller ridgeløse valper, f.eks. 

Jeg er fullt klar over det og effektivt var det selvfølgelig, ingen tvil om det. Dog kan man spørre seg om det er etisk forsvarlig å avlive f.eks en feilfarget valp? Såfremt avviket ikke medfører ulemper for hunden ( hvilket f.eks feil farge sjeldent gjør) så syns jeg det er høyst tvilsomt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg er fullt klar over det og effektivt var det selvfølgelig, ingen tvil om det. Dog kan man spørre seg om det er etisk forsvarlig å avlive f.eks en feilfarget valp? Såfremt avviket ikke medfører ulemper for hunden ( hvilket f.eks feil farge sjeldent gjør) så syns jeg det er høyst tvilsomt. 

Selvfølgelig er det ikke det, det er derfor det ikke er vanlig praksis lenger. Det er da ikke noe å spørre seg selv om det? Det er ikke etisk forsvarlig å kupere heller, så det gjør vi heller ikke lenger. Vi avler heller ikke - de av oss som følger NKKs etiske retningslinjer i hvert fall - på mor/sønn eller far/datter-kombinasjoner. Å diskutere hva som ble gjort før som at det er vanlig fortsatt, er vel forholdsvis meningsløst? 

Vi kan godt diskutere det som fortsatt gjøres, det er ikke så mange år siden det ble stort oppstyr av noen som knerta valper som falt utenfor rasestandarden, som førte til boikott av utstyrsbutikken deres. Men folk glemmer fort og tilgir lett, så jeg tror ikke det er et "problem" lenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Selvfølgelig er det ikke det, det er derfor det ikke er vanlig praksis lenger. Det er da ikke noe å spørre seg selv om det? Det er ikke etisk forsvarlig å kupere heller, så det gjør vi heller ikke lenger. Vi avler heller ikke - de av oss som følger NKKs etiske retningslinjer i hvert fall - på mor/sønn eller far/datter-kombinasjoner. Å diskutere hva som ble gjort før som at det er vanlig fortsatt, er vel forholdsvis meningsløst? 

Vi kan godt diskutere det som fortsatt gjøres, det er ikke så mange år siden det ble stort oppstyr av noen som knerta valper som falt utenfor rasestandarden, som førte til boikott av utstyrsbutikken deres. Men folk glemmer fort og tilgir lett, så jeg tror ikke det er et "problem" lenger. 

Eh..det var da vitterlig du som tok opp hva som ble 'gjort før' først ? :P Men for den del, jeg syns ikke heller at det er særlig produktivt å vise til hva man gjorde for 100 år siden..Det er her og nå som har betydning for dagens hunder og eiere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Eh..det var da vitterlig du som tok opp hva som ble 'gjort før' først ? :P Men for den del, jeg syns ikke heller at det er særlig produktivt å vise til hva man gjorde for 100 år siden..Det er her og nå som har betydning for dagens hunder og eiere. 

Eh nei. 

3 hours ago, Mud said:

Det er kompromissløs avl hos folk som har hund som verktøy som har gitt oss de beste hundene, både helsemessig og gemyttmessig.  

Legg merke til at Mud skriver "har gitt oss", ikke "gir oss". 

2 hours ago, tillien said:

Angående kompromissløs avl, så får man gjøre det innenfor fornuftige, etiske rammer. I mitt hode betyr det at man tar vare på friske hunder og jeg nekter altså å tro at vi ikke hadde hatt friske og mentalt gode hunder likevel. Det er da slik brorparten av Norges seriøse oppdrettere opererer så vidt jeg vet.

Og tillien fikk ikke med seg at den kompromissløse avlen er i fortid, og svarer som om det er nåtid.

1 hour ago, Red Merle said:

Synes man skal tenke seg om før man skaffer hund. Ja kanskje man har store mål inenn en sport, men hunden fungerer bedre til en annen. Er man villig til å bytte gren? Er man glad i bikkja så gjør man det eller omplasserer. Å ta livet av friske dyr fordi en ikke er bra nok i en sport man selv har valgt seg er egoistisk og hører ikke hjemme noen steder. Å unnskylde det med selektering i avl blir jo feil, man kan rett og slett la vær å avle på den, fremfor å ta livet av den. 

Det samme gjør Red Merle.. 

17 minutes ago, QUEST said:

Nemlig..! Det er nemlig ikke noe problem at det finnes dårlige individer i en rase( forstå meg rett nå, det kan absolutt være et problem for både hund og eier) hvis man lar  være å avle på dem.. Man MÅ ikke bruke hundene sine i avl , uansett hvor godt premiert den måtte være eller hvor godt den fungerer på alle måter, bortsett fra at den kollapser totalt på nyttårsaften, har 'bare' mild allergi, prøver å knerte alt av bikkjer den kommer over, ikke takler å gå over gulv, har ett helt raseutypisk temperament o.s.v, o.s.v..

Problemet er jo at avls'kåte' eiere ikke evner eller ikke vil se at akkurat deres hund( er) ikke bør føre sine gener videre, ikke at hundene eksisterer. 

Og du.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Eh nei. 

Legg merke til at Mud skriver "har gitt oss", ikke "gir oss". 

Og tillien fikk ikke med seg at den kompromissløse avlen er i fortid, og svarer som om det er nåtid.

Det samme gjør Red Merle.. 

Og du.. 

Ah, hadde ikke fått med meg de 'andre' og at det var de du henviste til. Men jeg? Jeg kan da ikke se at jeg viser til avl i 'gode gamle dager' i det innlegget du siterte her? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...