Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som ikke lenger er brukbare av ulike årsaker


spot
 Share

Recommended Posts

Just now, QUEST said:

Ah, hadde ikke fått med meg de 'andre' og at det var de du henviste til. Men jeg? Jeg kan da ikke se at jeg viser til avl i 'gode gamle dager' i det innlegget du siterte her? 

Nei, du siterer Red Merle, som kommenterer at man ikke trenger å avlive ei bikkje bare fordi at den ikke duger til avl, hvilket er basert på diskusjonen mellom tillien og Mud, der Mud henviser til tidligere praksis der man knerta dyr som ikke holdt mål. Så Mud snakker om tidligere praksis, og tillien, Red Merle og derfor også du diskuterer som at det er vanlig praksis i dag. Derav min kommentar om at det er meningsløst å diskutere noe man gjorde for 100 år siden som om vi gjorde det i dag. 

For det er da ytterst få, om noen, som knerter valper bare fordi de har feil farge eller mangler ridge i dag. De som gjør det blir som regel fordømt (i hvert fall så lenge folk husker det), og i dag ser vi på den praksisen som uetisk og uriktig. Jeg veit ikke om jeg får gjort det noe klarere nå? Det er ikke en vanlig praksis lenger. Det var heller ikke det Mud sa. At dere diskuterer ut fra det hun sier som om det er dagens praksis, er altså en misforståelse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vell mer enn nok av de som mer enn gjerne innrømmer hvorfor hunder byttes ut, også når årsak er at hunden ikke lenger er brukbar til det man ønsker å bruke den til. Ofte hos folk som har mange

Jeg beholder mine pensjonister så lenge de er spreke og friske. Blir de for gamle og alderen har innhentet dem, blir det dessverre en tur til veterinæren, på lik linje med familiehunden. Veldig trist.

Og det er vel helst DER problemet ligger også... Folk har ambisjoner, de tror det skal bli best og komme på landslag og greier - men så er kanskje hunden for dårlig, eller kanskje mer sannsynlig: eier

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei, du siterer Red Merle, som kommenterer at man ikke trenger å avlive ei bikkje bare fordi at den ikke duger til avl, hvilket er basert på diskusjonen mellom tillien og Mud, der Mud henviser til tidligere praksis der man knerta dyr som ikke holdt mål. Så Mud snakker om tidligere praksis, og tillien, Red Merle og derfor også du diskuterer som at det er vanlig praksis i dag. Derav min kommentar om at det er meningsløst å diskutere noe man gjorde for 100 år siden som om vi gjorde det i dag. 

For det er da ytterst få, om noen, som knerter valper bare fordi de har feil farge eller mangler ridge i dag. De som gjør det blir som regel fordømt (i hvert fall så lenge folk husker det), og i dag ser vi på den praksisen som uetisk og uriktig. Jeg veit ikke om jeg får gjort det noe klarere nå? Det er ikke en vanlig praksis lenger. Det var heller ikke det Mud sa. At dere diskuterer ut fra det hun sier som om det er dagens praksis, er altså en misforståelse. 

Ok..så langt bak så jeg ikke, jeg brukte bare den delen av innlegget som jeg fant relevant. Som er at det ikke er noe  problem ( igjen forstå meg rett) at det finnes 'skraphunder' , det er bare å la være å avle på dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

 

Og det er vel helst DER problemet ligger også... Folk har ambisjoner, de tror det skal bli best og komme på landslag og greier - men så er kanskje hunden for dårlig, eller kanskje mer sannsynlig: eiers evner til å trene bikkja er for dårlig, men man skylder på bikkja og bytter den ut med noe man tror blir bedre... 

 

Det er faktisk hovedproblemet, det er kun ett fåtall som evner å nå opp på landslagsnivå og har dokumentert evnen til det. Det er liksom interessant når en person mener selv de skal dit, og bytter og bytter, også har du de som har kommet seg dit med ett stk hund - og siden har de saumfart 5 hunder etter det som bare er beholdt kort tid (er det hunden som ikke er god nok eller er det fører som ikke evner trene på annen måte enn det som passer en type hund?) Så har du de som år etter år kommer igjen med nye hunder, men som gjerne bare gjør ett lite bytte innimellom og gjør en bommert og neste hund passer. 

Den siste typen kaller jeg "uflaks" og syns faktisk byttet er helt reelt. De to andre njaaaaa da tror jeg man leter etter noe som  gjerne er umulig å finne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Mud skrev:

Er det bare jeg som ikke har problemer med at hunder som "ikke holder mål " leies bak låven eller gies bort ? Det er sånn de fleste bruksrasene våre har utviklet seg til å bli gode på det de er avlet til. 

Hilsen eier av en tannløs utstillingshund og en førtidspensjonert trekkhund.  

Ja, det er slik jakt, trekk og brukshunder har utvikles. Vi skylder tidligere tiders oppdrettere en takk, for at de ikke avlet på skrot, men selekterte hardt på egenskaper. Oppdrettere kunne finne på å beholde hele kull, for å kassere det som ikke virket.

Men sånn gjør man jo ikke i dag :) Jakthunder er også familiemedlemer, og man avliver dem ikke om de ikke virker. Trekkhunder er kanskje litt anderledes? Har man 50 bikkjer, så kan man sikkert ikke ha stående på gress det som ikke duger. De er kanskje vanskeligere å få omplassert som rene familiehunder også? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, det er slik jakt, trekk og brukshunder har utvikles. Vi skylder tidligere tiders oppdrettere en takk, for at de ikke avlet på skrot, men selekterte hardt på egenskaper. Oppdrettere kunne finne på å beholde hele kull, for å kassere det som ikke virket.

Men sånn gjør man jo ikke i dag :) Jakthunder er også familiemedlemer, og man avliver dem ikke om de ikke virker. Trekkhunder er kanskje litt anderledes? Har man 50 bikkjer, så kan man sikkert ikke ha stående på gress det som ikke duger. De er kanskje vanskeligere å få omplassert som rene familiehunder også? 

Riktig det men overivrige 'oppdrettere' som bare MÅ avle på omtrent alt, er jo dagens problem om man skal si det slik.. Igjen, problemer er jo sånn egentlig ikke 'skrotbikkjene' det er jo de som avler på dem som er problemet.

Hvis jeg skal holde meg til 'selskapshunder' ( og her legger jeg inn det meste som ikke er utpregede bruks og jakthunder) så kan man jo f,eks legge merke til at etablerte oppdrettere som begynner med ny rase/tilleggsrase 'forbausende' ofte avler på den/de første tispene de skaffer seg.. Forbausende fordi det er en smule interessant at de er så 'heldige'  med sine tisper at de bør spre sine gener videre. Men selvfølgelig, hva man  mener er greit å avle på, ja det det kan det jo være stor uenighet om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Riktig det men overivrige 'oppdrettere' som bare MÅ avle på omtrent alt, er jo dagens problem om man skal si det slik.. Igjen, problemer er jo sånn egentlig ikke 'skrotbikkjene' det er jo de som avler på dem som er problemet.

Hvis jeg skal holde meg til 'selskapshunder' ( og her legger jeg inn det meste som ikke er utpregede bruks og jakthunder) så kan man jo f,eks legge merke til at etablerte oppdrettere som begynner med ny rase/tilleggsrase 'forbausende' ofte avler på den/de første tispene de skaffer seg.. Forbausende fordi det er en smule interessant at de er så 'heldige'  med sine tisper at de bør spre sine gener videre. Men selvfølgelig, hva man  mener er greit å avle på, ja det det kan det jo være stor uenighet om..

Ja, jeg kjenner også slike "oppdrettere". De har gjerne populære raser :P Dog har jeg ikke intrykk av at avlivning av friske dyr er vanlig. Mange fôrhunder, derimot...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, 2ne said:

Eh nei. 

Legg merke til at Mud skriver "har gitt oss", ikke "gir oss". 

Og tillien fikk ikke med seg at den kompromissløse avlen er i fortid, og svarer som om det er nåtid.

Det samme gjør Red Merle.. 

Og du.. 

Jeg kan umulig tolke det @Mud skrev som annet enn en beskrivelse av hvordan det har vært, at det har gitt stor suksess og at det derfor er og bør være slik fremdeles. Her var utgangspunktet:

23 hours ago, Mud said:

Er det bare jeg som ikke har problemer med at hunder som "ikke holder mål " leies bak låven eller gies bort ? Det er sånn de fleste bruksrasene våre har utviklet seg til

Og snakker videre om nylige avgjørelser:

18 hours ago, Mud said:

Jeg har stor forståelse for at feks huskyen min skulle avlives hvis han ikke fant egnet hjem. Jeg forstår godt at de ikke ville fôre på en hund som ikke utførte oppgaven den var ment for,  og jeg mener det er dårligere dyrevelferd å beholde alskens hunder - kanskje flere enn man kan ta vare på - fremfor å avlive eller omplassere.. 

Og h*n har hatt flere muligheter til å oppklare en evt misforståelse da det burde være åpenbart i det han har sitert at jeg tolket ham som jeg gjorde. Så jeg klarer ikke se det slik som du gjør. Men det kan sikkert @Mud oppklare selv. Er det en misforståelse så blir det jo en helt annen diskusjon som ikke er spesielt relevant for tråden - igjen noe som gjør det vanskelig å tolke det slik du mener. Men jeg blir litt lettet om det er slik :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, tillien said:

Jeg kan umulig tolke det @Mud skrev som annet enn en beskrivelse av hvordan det har vært, at det har gitt stor suksess og at det derfor er og bør være og er slik fremdeles. Her var utgangspunktet:

Vel, i så fall gjør jeg det umulige. At det var sånn før, betyr ikke at @Mud vil det skal være sånn igjen. 

Quote

Og snakker videre om nylige avgjørelser:

Og h*n har hatt flere muligheter til å oppklare en evt misforståelse da det burde være åpenbart i det han har sitert at jeg tolket ham som jeg gjorde. Så jeg klarer ikke se det slik som du gjør. Men det kan sikkert @Mud oppklare selv. Er det en misforståelse så blir det jo en helt annen diskusjon som ikke er spesielt relevant for tråden - igjen noe som gjør det vanskelig å tolke det slik du mener. Men jeg blir litt lettet om det er slik :) 

Ja.. Det er litt vanskelig å diskutere bruksraser og avl av disse og hva slags behov de har på et forum der den gjengse oppfatning er at folk kan ha hva slags rase de vil, uavhengig av hvordan de bruker de og hva de er avla for - det er bare å se hvor mange som både etterspør og blir anbefalt raser av jakt/bruks-linjer det. Vel, ikke nå om dagen da, for nå om dagen bør visst alle ha whippet eller puddel :rolleyes: 

Men ja, alaska huskyer er for spesielt interesserte. Dvs for de som ikke tror at det bare handler om riktig trening og sosialisering, så får du ei bikkje som kan gå løs overalt, går pent i bånd, eller at det holder med en sykkeltur rundt kvartalet så er de fornøyde. Sånn utover det, så er alaska huskyer, etter min erfaring, veldig enkle hunder å ha. Det er dog problematisk når folk ikke skjønner at sterke instinkter ikke kan trenes bort, og blir overrasket når huskyen deres knerter en sau, katt eller rotter (som min gjorde :x). 

Men jeg veit at i "rasens" opprinnelse, så ble de to-tre beste i kullene beholdt, resten av de knerta. De som er døde blir naturlig nok ikke avla på, så det er bare de beste som gikk i avl hele tiden. Eller, det de regnet som de beste, da. Det er sånn dagens "raser" (alaska husky er jo ikke en rase, og begrepet alaska husky har blitt rimelig utvanna av at alt som er blanda med polarhund skal kalles alaska husky, men i begynnelsen så var det faktisk forholdsvis strenge kriterier for hva som var alaska husky og hva som bare var en polarhundblanding) har oppstått. 

Det samme har blitt gjort - vil jeg tro - i samtlige andre raser. Feilfarga valper blir knerta ved fødsel. De som ikke holdt mål som voksne, ble knerta - omplassering var liksom ikke et begrep for 100 år siden sånn som det er i dag. Og den strenge avlen, hvor uetisk vi må enn mene at den er i dag, har formet rasene våre. Skal man være kynisk, så er vel mye av de mentale issuesene og sykdommene noe som har oppstått etter at vi ble bløthjerta nok til å la alt som kryper og går få leve opp igjen. Så selv om det er så "enkelt" som å ikke avle på bikkjer som ikke holder mål, så veit vi at de blir det allikevel. Hvilket ødelegger raser som de uetiske strenge kriteriene utvikla. 

Om jeg mener vi burde knerte hunder som ikke går i avl? Selvsagt gjør jeg ikke det. Men at jeg kan tenke det, særlig når jeg ser avl på bikkjer jeg hadde tenkt det var greit å leie bak låven å skyte, det må jeg innrømme at jeg gjør noen ganger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Vel, i så fall gjør jeg det umulige. At det var sånn før, betyr ikke at @Mud vil det skal være sånn igjen

Jeg sa ikke det var umulig for deg, men for meg ble det det :) En umulig oppgave ville vært å overbevise meg om at du tolker @Mud rett! :P

Just now, 2ne said:

Det samme har blitt gjort - vil jeg tro - i samtlige andre raser. Feilfarga valper blir knerta ved fødsel. De som ikke holdt mål som voksne, ble knerta - omplassering var liksom ikke et begrep for 100 år siden sånn som det er i dag

Ja, det var andre tider. Og det skjer nok i dag også, dette med knerting av feilfarga valper. Forhåpentligvis mer på bakgrunn av uhell og ikke som avlsstrategi. Jeg har forståelse for at uforutsette ting kan skje enten det er tyvparring eller genetikk som ikke spiller på lag og skaper valper som ingen vil ha.

1 minute ago, 2ne said:

Om jeg mener vi burde knerte hunder som ikke går i avl? Selvsagt gjør jeg ikke det. Men at jeg kan tenke det, særlig når jeg ser avl på bikkjer jeg hadde tenkt det var greit å leie bak låven å skyte, det må jeg innrømme at jeg gjør noen ganger

Hadde ikke sett for meg at du trodde det var greit, altså. Jeg tenker mye rart jeg også ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, tillien said:

Jeg sa ikke det var umulig for deg, men for meg ble det det :) En umulig oppgave ville vært å overbevise meg om at du tolker @Mud rett! :P

Jeg tipper at hun klarer å svare for seg selv etterhvert :) 

Just now, tillien said:

Ja, det var andre tider. Og det skjer nok i dag også, dette med knerting av feilfarga valper. Forhåpentligvis mer på bakgrunn av uhell og ikke som avlsstrategi. Jeg har forståelse for at uforutsette ting kan skje enten det er tyvparring eller genetikk som ikke spiller på lag og skaper valper som ingen vil ha.

Ikke i like stor grad. Flerfarga pudler er jo noe man jobber for at skal bli en egen rase nå, og de registreres ikke lenger med avlssperre i NKK, bare for å ta noen forandringer som har kommet bare de siste årene. Det finnes kanskje en og annen som knerter feilfarga (for oss som driver med solidfarga pudler, that is) pudler fortsatt, men det er ikke vanlig avlspolitikk lenger. 

Jeg har ikke forståelse for at man knerter valper som er født etter en tjuvparing. Hvis man ikke har klart å passe på tispa si de dagene hun står, og ikke kan eller vil gi henne abortsprøyte, så knerter du ikke valper etter at de er født, så lenge de er friske. Syke valper er det selvsagt noe annet med :) 

Just now, tillien said:

Hadde ikke sett for meg at du trodde det var greit, altså. Jeg tenker mye rart jeg også ;) 

Men du kan ikke tenke deg at Mud tenkte mye rart, uten at det sier noe om hennes etiske standpunkt? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Jeg har ikke forståelse for at man knerter valper som er født etter en tjuvparing. Hvis man ikke har klart å passe på tispa si de dagene hun står, og ikke kan eller vil gi henne abortsprøyte, så knerter du ikke valper etter at de er født, så lenge de er friske

Tenkte ikke på abortsprøyte, så det er et godt poeng. Det begrenser nok antall tilfeller jeg også ville synes det var greit å avlive. Så kan man se for seg en del fantasifulle og mer eller mindre usannsynlige scenario hvor det likevel ville vært greit (kidnappet hund, eier som får et illebefinnende, jomfrufødsler, unger som finner ut at de skal bruke plena utenfor huset som driving range og blokka som effektiv ballstopper og smadrer vinduet (selvopplevd!) slik at hunden kunne stikke av (hadde riktignok ikke hund da), hunder som utvikler evne til å være usynlige ...)

1 minute ago, 2ne said:

Men du kan ikke tenke deg at Mud tenkte mye rart, uten at det sier noe om hennes etiske standpunkt

Bare for å poengtere det: Jeg prøvde ikke å tolke uttalelsene i verste mening eller noe slikt, og selv ved å legge godviljen til når jeg leser på nytt så klarer jeg bare helt ærlig ikke å tolke det slik du gjør. Men vi får sikkert en oppklaring :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.1.2018 at 2:50 PM, Meg skrev:

En kan også spørre seg selv- om man har en hund som ikke er god nok/trives i den bruken den er tiltenkt- er det virkelig uetisk å omplassere den til et mer riktig hjem? Skal jeg stikke fingern i jorda selv- jeg har lite tid til å aktivisere en hund som faller i mellom pensjonist/valpe-gjeng og konkurransehunder. En hund som havner der, har den det best hos meg, fordi jeg anser det som et svik å omplassere den, eller har den det bedre hos en annen som kan gi den mer oppmerksomhet og et liv som passer den bedre? Jeg pleide alltid å tro at alle hunder såklart har det best hos meg. Jeg har etterhvert begynt å skjønne at faktisk  ikke nødvendigvis er sånn. Selv om jeg da altså foreløpig bare har omplassert en hund. 

Nei, alle hunder har det så klart ikke best hos deg. Klarer man ikke å tilfredsstille hundens behov, så er det helt klart bedre for den et annet sted, hos noen som klarer det. Forskjellen ligger, for meg, i tankegang og motivasjon, også det som har foregått lenge før man står i situasjonen. Er motivasjonen at man ikke gidder å bruke tid og energi på en hund som ikke blir brukt til formålet, altså en gammel eller syk/skadet brukshund, så bør man seriøst revurdere det man driver med. Om dette er noe som gjentar seg pga for mange hunder, så har man rett og slett for mange. At hunder blir gamle, kan skade seg eller bli syke, burde ikke komme som julekvelden på kjerringa for noen. Det er noe man må og skal ta høyde for når man driver med en sport som krever mange hunder, som kjøring jo gjør. Har man ikke tid, plass eller kapasitet til å ta seg av de som faller utenfor spannet, så egner man seg faktisk ikke til sporten. I hvert fall ikke når det blir et mønster. Da bør man omplassere alle.
Er motivasjonen derimot hundens beste, så er det selvfølgelig en helt annen sak. Man kan klare å dekke hundens behov, men likevel kan hunden få det bedre et annet sted. Og da er det helt klart det beste alternativet for alle parter. 

19 timer siden, 2ne skrev:

Jeg vil jo tippe at de hundene som blir omplassert fra disse som bytter hunder som om det var golfkøller, ikke taper på det byttet. Det kan jo hende at de får det helt fint hos noen som syns de er bra nok som de er, fremfor å bli hos noen som vil at de skal være noe mer eller noe annet. 

Selvfølgelig. Alle dyr fortjener hjem der de er ønsket, elsket og blir satt pris på som de er. Men, som sagt over her, så synes ikke jeg at dyr er noe man bør fortsette med om man har den holdningen. For de er ikke her på denne kloden for å oppfylle menneskers ambisjoner og drømmer om ære og berømmelse. De som bruker dyr på denne måte, er rett og slett ikke verdige å eie dem, i mine øye. Ei heller lovens, for den saks skyld, som jo som kjent sier at alle dyr har egenverdi uavhengig av hva de kan brukes til eller ikke.

11 timer siden, Mud skrev:

For mange er hunder mer enn en hobby.  Og helt ærlig: Er alternativet en hund som ikke blir blir brukt og bare står der så er det bedre å avlive. Det er ikke så lett å finne gode hjem til uegnede brukshunder.  Det finnes litt vel mange av de i forhold til etterspørselen.  

Det er veldig få som har grunner ut over hobby for å eie hund. Dvs, reelle og akseptable grunner, som er fører og- servicehunder, og tjenestehunder. Alle andre grunner er ikke godkjente i min bok, for da snakker vi enten økonomi, eller for å fremme seg selv. Det er ikke det spor bedre å eie hund kun for å vinne Crufts eller Iditarod enn som pyntetilbehør. Motivasjon for å eie hund (eller dyr generelt) er selvfølgelig alltid egoistisk, men egoisme utelukker ikke nødvendigvis at andre også kan dra fordeler av det. Å eie hund fordi man liker hund, og man får glede av å gi den det den trenger og liker, er toveis, mens å eie hund kun for pynt eller vinning, er kun til eiers fordel. Og for de som faller i den siste kategorien, så er de rett og slett ikke egnet til å eie hund. Ferdig snakka.

11 timer siden, Mud skrev:

Hvis alle som drev med oppdrett og bruk av brukshunder skulle ta med i beregningen å sitte på hunder som ikke holder mål så hadde det ikke blitt så mange av de igjen. Og avlen hadde fått lide.. 

Er det avlsplikt i brukshundmiljøene? MÅ man ha så og så mange kull per år? Eller kan man faktisk vente litt med å få kull til man faktisk har plass til det som kommer ut? 

11 timer siden, Mud skrev:

Det er kompromissløs avl hos folk som har hund som verktøy som har gitt oss de beste hundene, både helsemessig og gemyttmessig.  

Overhodet ingenting å være stolt av, og ikke det granne mer etisk enn å avle på mindre egna hunder.
Har hund som verktøy = uegna hundeeiere. Man har hund fordi man liker hund, og trives med å gjøre ting sammen med den. Eventuelle seire i diverse sporter er kun for bonus å regne. Da tar man det for seriøst til at det er sunt for noen, spesielt hundene, men eier også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lene_S said:

Selvfølgelig. Alle dyr fortjener hjem der de er ønsket, elsket og blir satt pris på som de er. Men, som sagt over her, så synes ikke jeg at dyr er noe man bør fortsette med om man har den holdningen. For de er ikke her på denne kloden for å oppfylle menneskers ambisjoner og drømmer om ære og berømmelse. De som bruker dyr på denne måte, er rett og slett ikke verdige å eie dem, i mine øye. Ei heller lovens, for den saks skyld, som jo som kjent sier at alle dyr har egenverdi uavhengig av hva de kan brukes til eller ikke.

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det skjedd mye...

Og ja , Jeg mener fortsatt at det er bedre at en hund omplasseres eller - i værste fall - avlives, frem for at at den bare eksisterer eller havner i et uegnet hjem. 

Jeg tror ingen  ( i hvert fall svært få) avliver uten å prøve hardt å omplassere , men det er urealistisk å mene at alle som driver med hund utover hobby og kos skal ha kapasitet til å ta seg av de som ikke fungerer på en tilfredstillende måte, i tilleg til de som er i trening, under opptrening etc... 

Hunder som bare blir stående i hundegården er ikke god dyrevelferd.  

Det er ikke alle raser som passer for hvem som helst. AH som mitt eksempel gjelder er greie hyggelige hunder , men de passer allikevel ikke for hvem som helst.  Det er et urovekkende antall som allerede har AH som tror de generelt  kan gå løs med riktig innkallingstrening liksom. Og som heller kjøper anti-trekksele enn trekksele... 

Jeg personlig er i andre enden av skalaen , jeg har stort sett tatt over hunder andre ikke vil ha. Og den ene gangen jeg kjøpte en valp jeg skulle stille ut og hun viste seg å ha tannmangel ble jeg ikke skuffet , for hun er fortsatt en flott familiehund.  Men jeg forstår at det er forskjellig måte å ha hund på. Og jeg synes det er verre med de som gir bort bikkjer til første og beste, eller bare lar bikkja stå enn de som til slutt velger å avlive. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, JeanetteH skrev:

Det er faktisk hovedproblemet, det er kun ett fåtall som evner å nå opp på landslagsnivå og har dokumentert evnen til det. Det er liksom interessant når en person mener selv de skal dit, og bytter og bytter, også har du de som har kommet seg dit med ett stk hund - og siden har de saumfart 5 hunder etter det som bare er beholdt kort tid (er det hunden som ikke er god nok eller er det fører som ikke evner trene på annen måte enn det som passer en type hund?) Så har du de som år etter år kommer igjen med nye hunder, men som gjerne bare gjør ett lite bytte innimellom og gjør en bommert og neste hund passer. 

Den siste typen kaller jeg "uflaks" og syns faktisk byttet er helt reelt. De to andre njaaaaa da tror jeg man leter etter noe som  gjerne er umulig å finne. 

Jeg spurte jo Jørgen Stiansen en gang for mange år siden, om han hadde lyktes med alle hundene han hadde kjøpt (for de som ikke vet hvem han er: en av norges beste utøvere i brukshundsport, med schäfer, over en mannsalder). Han hadde aldri noen gang mislyktes og gitt opp en eneste hund. Jeg tenker det er en kombinasjon av å vite hva han vil ha og skal se etter, vite hvor han finner det - og å være en utmerket hundetrener. Det er ikke så mange av dem :) 

23 minutter siden, Mud skrev:

men det er urealistisk å mene at alle som driver med hund utover hobby og kos skal ha kapasitet til å ta seg av de som ikke fungerer på en tilfredstillende måte, i tilleg til de som er i trening, under opptrening etc... 

Men det er vel det man kritiserer egentlig... at folk bare skaffer seg en ny "stjerne" når den gamle hunden begynner å bli for gammel til å kaste glans over ens ego i stedet for å ta seg av den gamle hunden og legge forholdene til rette for et fortsatt godt liv. Når DET livet er over, så kan man skaffe seg en ny hund man trener og konkurrerer med. Man MÅ ikke ha overlapp... jeg tipper mange utøvere kanskje kunne hatt godt av en liten konkurransepause også - i overgangen fra gammel til ny hund. Men igjen - jeg har ikke store ambisjoner om å nå til topps verken her eller der. Å vinne er en artig bonus det, men det er da virkelig ikke det viktigste her i verden. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Mud said:

Og ja , Jeg mener fortsatt at det er bedre at en hund omplasseres eller - i værste fall - avlives, frem for at at den bare eksisterer eller havner i et uegnet hjem. 

Ja, jeg var egentlig aldri i tvil om hva du mente :P 

Du har omformulert deg litt her ved å presisere at man prøver omplassering først, og at du tenker avliving heller enn uegnede omplasseringshjem. Det høres vel og bra ut, men du slår inn åpne dører. Det er ikke valget mellom minimumseksistens/uegnet hjem på ene siden og avliving på andre siden som er problemet. De aller fleste synes nok avliving er greit i slike tilfeller. Det er det at oppdrettere/utøvere setter seg i en posisjon hvor det er sannsynlig at slike valg må tas, som er problemet. Alt for å oppnå egne drømmer og ambisjoner. For å være lettere tabloid provoserende:  Hvor mange hundelik må produseres, sånn cirka, for å vinne Femundsløpet? Hvor mange hundelik skal man tolerere for at føreren skal oppnå drømmen sin?

25 minutes ago, Mud said:

Jeg personlig er i andre enden av skalaen , jeg har stort sett tatt over hunder andre ikke vil ha. Og den ene gangen jeg kjøpte en valp jeg skulle stille ut og hun viste seg å ha tannmangel ble jeg ikke skuffet , for hun er fortsatt en flott familiehund.  Men jeg forstår at det er forskjellig måte å ha hund på. Og jeg synes det er verre med de som gir bort bikkjer til første og beste, eller bare lar bikkja stå enn de som til slutt velger å avlive. 

Fint å høre at du selv har et fornuftig hundehold :) Når det gjelder å forstå at det er forskjellige måter å ha hund på, så er jeg stor tilhenger av det. Av og til blir frontene veldig harde her inne og i hundemiljø generelt og det er mange som kunne trengt en porsjon forståelsesevne. Min grense går i alle fall her. Jeg har ingen respekt for et hundehold hvor det kalkuleres med avlivinger av friske dyr. Avslutningsvis nevner du igjen denne problemstillingen som slettes ikke er noen problemstilling. Det er som sagt ikke der skoen trykker.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Han hadde aldri noen gang mislyktes og gitt opp en eneste hund. Jeg tenker det er en kombinasjon av å vite hva han vil ha og skal se etter, vite hvor han finner det - og å være en utmerket hundetrener. Det er ikke så mange av dem

Hørtes ut som en veldig fornuftig fyr :) Og det konkretiserer enda et nytt lag i denne debatten. Hvor mange hunder blir i verste fall drept ikke fordi hundene ikke virker, men fordi føreren er en dårlig hundetrener som skylder på hunden. Nøyaktig som hobbygolfspilleren som er overbevist at det er køllene som er hemskoen, eller den nyfrelste syklisten som tenker at å oppgradere sykkelen til en som er 30 000,- kroner dyrere og en halvkilo lettere er det som skal til for å løfte syklinga til et nytt nivå. Den strategien er tullete når det kommer til utstyr, men den blir umoralsk, i min bok, når vi snakker om levende vesener. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Hørtes ut som en veldig fornuftig fyr :) 

Han var det :ahappy:

Akkurat nå, tillien skrev:

Og det konkretiserer enda et nytt lag i denne debatten. Hvor mange hunder blir i verste fall drept ikke fordi hundene ikke virker, men fordi føreren er en dårlig hundetrener som skylder på hunden. Nøyaktig som hobbygolfspilleren som er overbevist at det er køllene som er hemskoen, eller den nyfrelste syklisten som tenker at å oppgradere sykkelen til en som er 30 000,- kroner dyrere og en halvkilo lettere er det som skal til for å løfte syklinga til et nytt nivå. Den strategien er tullete når det kommer til utstyr, men den blir umoralsk, i min bok, når vi snakker om levende vesener. 

Om vi kan gjøre ordet "drept" synonymt med omplassert, så er det nok overraskende mange dessverre. 

Litt OT, men jeg vil nok heller bli undervurdert pga litt mindre bra utstyr, enn overvurdert pga toppmoderne utstyr :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort begge deler. Tatt over hunder som ikke har "virket" hos andre. Og omplassert hunder som ikke har trivdes hjemme hos meg. Og lært ufattelig mye gjennom årene av å ha skrullete hunder...
For ja - noen av de jeg har overtatt har vært ****** skrullete. For tidligere eier sier aldri alt. Og ev så har de ikke hatt et type hundehold som gjør at de vet så mye om hunden de sender videre. Så etter noen slike hunder har jeg for min del kommet frem til: Noen hunder har det best som døde.  Å skulle måtte tilrettelegge en hel families hverdag rundt en skrullete hund over mange år er mildt sagt "sykt". Og jeg angrer på at jeg dro familien min gjennom noen slike firbente. I dag er jeg beinhard. Enten har hunden godt gemytt, er sosial og liker å gå tur, ellers så er det ikke aktuelt for meg å ha den. Omplassering ev avliving avgjøres av hva som er "feil". Er det gemytt - så er avliving løsningen - jeg sender ikke en skrullete hund til noen andre. Er det at hunden ikke trives meg fordi den ikke liker typen aktiviteter vi holder på med i hverdagen, så er omplassering greia. Jeg har ikke ambisjoner i hundesport på en måte som gjør at mangel på resultat  "skuffer" meg, for det gjør det ikke. Men jeg må ha hunder som i det minste liker, og evner, å være med på fjellturer. 
Gamle hunder er en annen sak. Alderdom er ikke grunn til verken omplassering eller avliving. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutes ago, Lene_S said:

Selvfølgelig. Alle dyr fortjener hjem der de er ønsket, elsket og blir satt pris på som de er. Men, som sagt over her, så synes ikke jeg at dyr er noe man bør fortsette med om man har den holdningen. For de er ikke her på denne kloden for å oppfylle menneskers ambisjoner og drømmer om ære og berømmelse. De som bruker dyr på denne måte, er rett og slett ikke verdige å eie dem, i mine øye. Ei heller lovens, for den saks skyld, som jo som kjent sier at alle dyr har egenverdi uavhengig av hva de kan brukes til eller ikke.

Hvilken "den holdningen"? At man omplasserer en hund? Generelt, eller er det noen grunner der det er lov? Hvem bestemmer hvilke grunner som er lov og ikke? Og hvorfor skal hva du synes om andres moral og etikk være baseline for hva som er moralsk og etisk riktig? 

53 minutes ago, Lene_S said:

Er det avlsplikt i brukshundmiljøene? MÅ man ha så og så mange kull per år? Eller kan man faktisk vente litt med å få kull til man faktisk har plass til det som kommer ut? 

Hvilket brukshundmiljø snakker vi om nå? Brukshund, som i konkurrerer i bruks, eller brukshund, som tjenestehunder og lignende? 

2 hours ago, tillien said:

Tenkte ikke på abortsprøyte, så det er et godt poeng. Det begrenser nok antall tilfeller jeg også ville synes det var greit å avlive. Så kan man se for seg en del fantasifulle og mer eller mindre usannsynlige scenario hvor det likevel ville vært greit (kidnappet hund, eier som får et illebefinnende, jomfrufødsler, unger som finner ut at de skal bruke plena utenfor huset som driving range og blokka som effektiv ballstopper og smadrer vinduet (selvopplevd!) slik at hunden kunne stikke av (hadde riktignok ikke hund da), hunder som utvikler evne til å være usynlige ...)

Å avlive et ellers friskt kull som er født, er noe jeg ser på som uetisk og umoralsk. 

2 hours ago, tillien said:

Bare for å poengtere det: Jeg prøvde ikke å tolke uttalelsene i verste mening eller noe slikt, og selv ved å legge godviljen til når jeg leser på nytt så klarer jeg bare helt ærlig ikke å tolke det slik du gjør. Men vi får sikkert en oppklaring :) 

Vel, jeg kjenner Mud fra langt tilbake av, jeg kan forstå at hun syns at det er bedre å avlive en hund, enn at den hunden absolutt skal omplasseres, og deretter omplasseres, for så å omplasseres igjen, fordi den ikke fungerer der den havner, fordi de som overtar den har for stor tro på egne evner og/eller fordi at det lille fåtallet som kan håndtere visse hundetyper som ofte havner til omplassering, sjeldent vil ha de fordi de veit hvor mye jobb det er med dem. 

Sånn utover det, så syns jeg å huske at i tråder om omplassering, så blir det sett på som umoralsk også. De samme strofene kommer der - har man tatt ansvaret for et liv så betyr det at man skal ha det ansvaret, helt til bikkja dør, så sant man ikke har helt spesielt gode grunner til å omplassere. Så da er vi vel tilbake til der jeg starta i denne diskusjonen - det er kjekt å moralisere over andres valg, basert på løse rykter, synsinger og fraksjoner av kunnskap om situasjonen. Det er kjekt å ha noe å baksnakke folk om :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, tillien skrev:

Hørtes ut som en veldig fornuftig fyr :) Og det konkretiserer enda et nytt lag i denne debatten. Hvor mange hunder blir i verste fall drept ikke fordi hundene ikke virker, men fordi føreren er en dårlig hundetrener som skylder på hunden. Nøyaktig som hobbygolfspilleren som er overbevist at det er køllene som er hemskoen, eller den nyfrelste syklisten som tenker at å oppgradere sykkelen til en som er 30 000,- kroner dyrere og en halvkilo lettere er det som skal til for å løfte syklinga til et nytt nivå. Den strategien er tullete når det kommer til utstyr, men den blir umoralsk, i min bok, når vi snakker om levende vesener. 

Det er vel og bra. Men husk på at det er forskjellige typer hund, og forskjellige bruksområder. Det er ikke alltid det hjelper med all verdens trening, om du har en hund som ikke egner seg til det du skal bruke den til. For noen typer bruk kreves det en genetisk pakke, som ikke kan trumfes av all verdens bruk. For å ta en muligens kommende valpekjøper som eksempel: han har latt seg lure av eksteriøroppdretter, som påstår å ha jaktlinjer (det finnes ikke en drevpremiert hund i linjene) Kjøper har brukt time ut og inn i skogen..Ingen grunn til å tro at han ikke har gjort alt han kan.  Hunden følger i beste fall rådyr 2-300 meter uten lyd. Altså fullstendig ubrukelig. Nå har kjøper innsett at han har blitt lurt, og bestiller valp fra dokumenterte foreldre og linjer. MEN han beholder selvsagt hund 1, fordi det er en trivelig familiehund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Mud skrev:

Og jeg synes det er verre med de som gir bort bikkjer til første og beste, eller bare lar bikkja stå enn de som til slutt velger å avlive. 

Og hvis de var de eneste mulige alternativene, så hadde jeg krona deg til vinner av denne diskusjonen, bøyd meg i hatten, og tatt av meg støvet. Men de er ikke de eneste alternativene, og dermed bør ikke ytterpunktene få styre hva som er greit. En ting er ikke akseptabel bare fordi det finnes verre alternativer.

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvilken "den holdningen"? At man omplasserer en hund? Generelt, eller er det noen grunner der det er lov? Hvem bestemmer hvilke grunner som er lov og ikke? Og hvorfor skal hva du synes om andres moral og etikk være baseline for hva som er moralsk og etisk riktig? 

"Den holdningen" = Bytter hunder som om de var golfkøller.
Selvfølgelig er det lov å omplassere, og i de aller fleste tilfeller det beste, det vet du fra tidligere diskusjoner at jeg mener. Hvis du leste det jeg skrev øverst, så svarte jeg på når jeg mener det bør ringe noen varselklokker, når det blir et mønster, en gjentakende greie hos en eier. Eller synes du det er en akseptabel måte å ha hund på, å stadig bytte dem ut som om de var mobiltelefoner?
Strengt tatt, så er alle grunner til omplassering lov, juridisk. Men moralsk og etisk stiller det seg annerledes. Mine grenser for hva som er moralsk og etisk er ikke baseline for noe som helst (dessverre :P ), men jeg har mine meninger, og de gir jeg uttrykk for. Loven sier også noe om dette, som jeg nevnte, og slik jeg tolker den, så synes heller ikke den det er greit å kun se på dyr som verktøy for å vinne skinnende pokaler og prangende sløyfer. Heldigvis.

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hvilket brukshundmiljø snakker vi om nå? Brukshund, som i konkurrerer i bruks, eller brukshund, som tjenestehunder og lignende? 

Du, det må du spørre den som brukte uttrykket om, jeg bare gjenbrukte ;)

 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Vel, jeg kjenner Mud fra langt tilbake av, jeg kan forstå at hun syns at det er bedre å avlive en hund, enn at den hunden absolutt skal omplasseres, og deretter omplasseres, for så å omplasseres igjen, fordi den ikke fungerer der den havner, fordi de som overtar den har for stor tro på egne evner og/eller fordi at det lille fåtallet som kan håndtere visse hundetyper som ofte havner til omplassering, sjeldent vil ha de fordi de veit hvor mye jobb det er med dem. 

Det er ikke det som kritiseres, det er det faktum at det i det hele tatt blir et spørsmål, et valg. At ikke eier har tatt med i beregninga at hunder blir gamle eller at ikke alle blir toppidrettsutøvere. Har man en hund fra de kategoriene som tar opp plass, nei, da har man ikke plass til flere. 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Sånn utover det, så syns jeg å huske at i tråder om omplassering, så blir det sett på som umoralsk også. De samme strofene kommer der - har man tatt ansvaret for et liv så betyr det at man skal ha det ansvaret, helt til bikkja dør, så sant man ikke har helt spesielt gode grunner til å omplassere. Så da er vi vel tilbake til der jeg starta i denne diskusjonen - det er kjekt å moralisere over andres valg, basert på løse rykter, synsinger og fraksjoner av kunnskap om situasjonen. Det er kjekt å ha noe å baksnakke folk om :)  

Jeg har aldri sagt at omplassering som hovedregel er umoralsk. Tvert om, jeg har sagt hver eneste gang at det i de aller fleste tilfeller (det kan være tilfeller jeg ikke klarer å fantasere meg frem til, derfor en lite feilmargin) vil det være riktig. Av den grunnen jeg nevnte i forrige innlegg, at alle dyr fortjener å bli elsket, tatt vare på og bli satt pris på som de er. Får de ikke det der de bor, uansett grunn, så har de det som oftest bedre et annet sted. 

Nå er det vel ingen som blir baksnakket her, da diskusjonen, slik jeg oppfatter den, er generell. Ingen rykter, ingen manglende kunnskaper, for det er ingen situasjoner å ha kunnskaper om. Men jeg forbeholder meg retten til å moralisere over og fordømme gjentatte omplasseringer fra samme eier, være seg omplassering av ny katt hver maimåned eller hunder som drar på årene. Jeg ser liten forskjell, begge tilfeller har eiere som mangler respekt for det livet den har tatt ansvaret for. Det er ikke valget om omplassering jeg fordømmer, for det er helt klart det rette, det er valgene i forkant som førte til at dyret befant seg hos den eieren i utgangspunktet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lene_S said:

"Den holdningen" = Bytter hunder som om de var golfkøller.
Selvfølgelig er det lov å omplassere, og i de aller fleste tilfeller det beste, det vet du fra tidligere diskusjoner at jeg mener. Hvis du leste det jeg skrev øverst, så svarte jeg på når jeg mener det bør ringe noen varselklokker, når det blir et mønster, en gjentakende greie hos en eier. Eller synes du det er en akseptabel måte å ha hund på, å stadig bytte dem ut som om de var mobiltelefoner?
Strengt tatt, så er alle grunner til omplassering lov, juridisk. Men moralsk og etisk stiller det seg annerledes. Mine grenser for hva som er moralsk og etisk er ikke baseline for noe som helst (dessverre :P ), men jeg har mine meninger, og de gir jeg uttrykk for. Loven sier også noe om dette, som jeg nevnte, og slik jeg tolker den, så synes heller ikke den det er greit å kun se på dyr som verktøy for å vinne skinnende pokaler og prangende sløyfer. Heldigvis.

Jepp. Hvor mange kjenner vi egentlig til som gjør det? Bytter ut hunder som om de var golfkøller eller mobiltelefoner? Jeg kjenner ikke så mange. Jeg hører rykter, men jeg kjenner de ikke. Jeg veit det finnes en og annen, men siden jeg ikke snakker med de personlig, så veit jeg ingenting om motivasjonen deres. Hvilket var poenget mitt da jeg kommenterte dette i utgangspunktet, den gangen det var en del av ulvetråden. 

Så du har juridisk utdanning og nå, eller er det og basert på synsing? 

Just now, Lene_S said:

Du, det må du spørre den som brukte uttrykket om, jeg bare gjenbrukte ;)

Det er ikke det som kritiseres, det er det faktum at det i det hele tatt blir et spørsmål, et valg. At ikke eier har tatt med i beregninga at hunder blir gamle eller at ikke alle blir toppidrettsutøvere. Har man en hund fra de kategoriene som tar opp plass, nei, da har man ikke plass til flere. 

Du mente noe om utbytting av hunder hos bruksoppdrettere, da må du vel ha en viss anig om hva slags type bruksoppdrettere vi snakker om? 

Det er begrensa med plass hos folk som velger å merittere dyrene sine før de avler på dem - hvilket er en lur ting å gjøre om du ønsker å drive oppdrett av brukshunder - uavhengig av kategori egentlig, men ekstra viktig for folk som driver tjenestehundoppdrett. Fordi det tar tid å merittere, og folk som skal ha resten av kullet vil ha fra meritterte foreldre - det er sånn de skaffer seg bikkjer som ikke må omplasseres, ved å kjøpe fra foreldre som har bevist at de har de egenskapene som trengs for den bruken, ved å faktisk fungere til den bruken. Det er også en best før-dato på brukshunder i forhold til avl. Man avler ikke på en 10 år gammel tispe fordi man ikke hadde plass til å ha kull før, liksom. 

Just now, Lene_S said:

Jeg har aldri sagt at omplassering som hovedregel er umoralsk. Tvert om, jeg har sagt hver eneste gang at det i de aller fleste tilfeller (det kan være tilfeller jeg ikke klarer å fantasere meg frem til, derfor en lite feilmargin) vil det være riktig. Av den grunnen jeg nevnte i forrige innlegg, at alle dyr fortjener å bli elsket, tatt vare på og bli satt pris på som de er. Får de ikke det der de bor, uansett grunn, så har de det som oftest bedre et annet sted. 

Jeg sa heller ikke - og det var vel heller ikke et svar til deg - at du hadde sagt det, jeg sa at i diskusjoner om omplassering, så er det ofte like umoralsk å omplassere som å avlive. 

Just now, Lene_S said:

Nå er det vel ingen som blir baksnakket her, da diskusjonen, slik jeg oppfatter den, er generell. Ingen rykter, ingen manglende kunnskaper, for det er ingen situasjoner å ha kunnskaper om. Men jeg forbeholder meg retten til å moralisere over og fordømme gjentatte omplasseringer fra samme eier, være seg omplassering av ny katt hver maimåned eller hunder som drar på årene. Jeg ser liten forskjell, begge tilfeller har eiere som mangler respekt for det livet den har tatt ansvaret for. Det er ikke valget om omplassering jeg fordømmer, for det er helt klart det rette, det er valgene i forkant som førte til at dyret befant seg hos den eieren i utgangspunktet.

Nei. Men det var det diskusjonen begynte med, som jeg skreiv da jeg skreiv: 

Så da er vi vel tilbake til der jeg starta i denne diskusjonen - det er kjekt å moralisere over andres valg, basert på løse rykter, synsinger og fraksjoner av kunnskap om situasjonen. Det er kjekt å ha noe å baksnakke folk om :)  

Det gjalt forøvrig både avlivninger og omplasseringer. Det gjalt gamle hunder, at folk kvitter seg med gamle hunder når de ikke gjør nytta si lenger. Fordi det er helt unaturlig at gamle hunder blir syke og/eller svake og må avlives, så det må jo bare ligge et shady motiv bak, liksom :rolleyes: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Å avlive et ellers friskt kull som er født, er noe jeg ser på som uetisk og umoralsk.

Vel, det er noe med teori og praksis her. I teorien er jeg enig med deg, og jeg ordla meg vel litt upresist. For ja, det gir mening også for meg å si at det isolert sett ikke er etisk riktig å avlive friske hunder, uansett grunn. Men den eieren som evt ikke kan klandres får mer sympati hos meg enn den som kan klandres for uønsket drektighet når de etter forsøk på omplassering avliver valpene. Noe som vel dessverre må bli utgangen enkelte ganger.

4 minutes ago, 2ne said:

Vel, jeg kjenner Mud fra langt tilbake av, jeg kan forstå at hun syns at det er bedre å avlive en hund, enn at den hunden absolutt skal omplasseres, og deretter omplasseres, for så å omplasseres igjen, fordi den ikke fungerer der den havner, fordi de som overtar den har for stor tro på egne evner og/eller fordi at det lille fåtallet som kan håndtere visse hundetyper som ofte havner til omplassering, sjeldent vil ha de fordi de veit hvor mye jobb det er med dem.

Det er vel få som er uenig i det du skriver her. Jeg er i alle fall ikke uenig. Men det var for det første ikke der diskusjonen startet med. Den startet med uttalelsen:

Quote

Er det bare jeg som ikke har problemer med at hunder som "ikke holder mål " leies bak låven eller gies bort?

Hvorpå jeg reagerte på dette med avliving, ikke omplassering. For det andre er ikke det valget du (og Mud, etterhvert) setter opp, avliving mot uheldig omplassering, poenget. Poenget er at jeg mener det er uholdbart å bevisst bedrive avl på en måte som gjør det sannsynlig at man havner i en slik problemstilling overhodet. Slik Mud mener det bør være rom for (hun har bekreftet det nå) og nevner feks AH. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Og hvis de var de eneste mulige alternativene, så hadde jeg krona deg til vinner av denne diskusjonen, bøyd meg i hatten, og tatt av meg støvet. Men de er ikke de eneste alternativene, og dermed bør ikke ytterpunktene få styre hva som er greit. En ting er ikke akseptabel bare fordi det finnes verre alternativer.

"Den holdningen" = Bytter hunder som om de var golfkøller.
Selvfølgelig er det lov å omplassere, og i de aller fleste tilfeller det beste, det vet du fra tidligere diskusjoner at jeg mener. Hvis du leste det jeg skrev øverst, så svarte jeg på når jeg mener det bør ringe noen varselklokker, når det blir et mønster, en gjentakende greie hos en eier. Eller synes du det er en akseptabel måte å ha hund på, å stadig bytte dem ut som om de var mobiltelefoner?
Strengt tatt, så er alle grunner til omplassering lov, juridisk. Men moralsk og etisk stiller det seg annerledes. Mine grenser for hva som er moralsk og etisk er ikke baseline for noe som helst (dessverre :P ), men jeg har mine meninger, og de gir jeg uttrykk for. Loven sier også noe om dette, som jeg nevnte, og slik jeg tolker den, så synes heller ikke den det er greit å kun se på dyr som verktøy for å vinne skinnende pokaler og prangende sløyfer. Heldigvis.

Du, det må du spørre den som brukte uttrykket om, jeg bare gjenbrukte ;)

 

Det er ikke det som kritiseres, det er det faktum at det i det hele tatt blir et spørsmål, et valg. At ikke eier har tatt med i beregninga at hunder blir gamle eller at ikke alle blir toppidrettsutøvere. Har man en hund fra de kategoriene som tar opp plass, nei, da har man ikke plass til flere. 

Jeg har aldri sagt at omplassering som hovedregel er umoralsk. Tvert om, jeg har sagt hver eneste gang at det i de aller fleste tilfeller (det kan være tilfeller jeg ikke klarer å fantasere meg frem til, derfor en lite feilmargin) vil det være riktig. Av den grunnen jeg nevnte i forrige innlegg, at alle dyr fortjener å bli elsket, tatt vare på og bli satt pris på som de er. Får de ikke det der de bor, uansett grunn, så har de det som oftest bedre et annet sted. 

Nå er det vel ingen som blir baksnakket her, da diskusjonen, slik jeg oppfatter den, er generell. Ingen rykter, ingen manglende kunnskaper, for det er ingen situasjoner å ha kunnskaper om. Men jeg forbeholder meg retten til å moralisere over og fordømme gjentatte omplasseringer fra samme eier, være seg omplassering av ny katt hver maimåned eller hunder som drar på årene. Jeg ser liten forskjell, begge tilfeller har eiere som mangler respekt for det livet den har tatt ansvaret for. Det er ikke valget om omplassering jeg fordømmer, for det er helt klart det rette, det er valgene i forkant som førte til at dyret befant seg hos den eieren i utgangspunktet.

Har man alltid tatt dårlige valg i forkant før en omplassering? Jeg kan jo ta meg selv som eksempel (og dermed sikkert legge meg selv på hoggestabben). Jeg har en hund til omplassering nå. Det er ingen problemhund i en hverdag som eneste hund eller sammen med en annen hund, for han er relativt grei å kontrollere alene. Han funker til mitt bruk og er en trivelig hund på nesten alle vis, men han fungerer ikke i flokken. Han er stort sett snill og grei, men hvis noe skjer som han tar som en utfordring eller provokasjon, den trenger ikke engang å være rettet mot han, så går han inn med fullt alvor og kan skade de andre hundene. Det er jo min feil at denne hunden trenger ett nytt hjem. Jeg hadde aldri hatt et behov for å omplassere han hvis jeg ikke hadde hatt 6 hunder til. Men det er jo ikke rett ovenfor de andre hundene å måtte leve i usikkerhet for denne hunden heller? Selv om han ikke er en gal og aggressiv hund som flyr på andre, han er faktisk stort sett veldig ålreit og med godt språk, men ødelegger allikevel samspillet i flokken med å gjøre dem usikre/redde. Jeg er fryktelig glad i hunden. Det er vondt for meg å skulle gi han vekk. Hva er rett her? Hensynet til en hund, eller hensynet til 6 andre? Burde jeg visst dette da jeg fikk han 4 mnd gammel? Kanskje, i ettertid har jeg forstått at han har flere søsken som har samme tendensen, men det visste jeg ikke da. Jeg hadde ingen forutsetning for å vite dette da jeg fikk han, det er definitivt ikke typisk for denne type hund, og kullet ble anbefalt av flinke folk jeg kjenner. Kan jeg beholde han? Selvfølgelig kan jeg det, men da må han settes mye bort. Er det et bedre liv enn å være eneste hund i en familie hvor du får kos og oppmerksomhet, tur og trening i forhold han mestrer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
×
×
  • Opprett ny...