Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund i blokk og bjeffing. Konkrete tiltak?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal få meg hund og valget har fallt på japansk spisshund, som passer perfekt for meg på alle områder, bortsett fra faktumet at de har lav terskel for å bjeffe. Dette bekymrer meg litt pga. at jeg bor i blokk. Å bjeffe når det ringer på døra er en ting, men dersom den står å bjeffer i tide og utide kan dette fort bli et problem.

Er det noen som har noen tanker rundt dette, og evt. konkrete forebyggende tiltak mot bjeffing? Det står mange steder hvor viktig det er å jobbe med dette fra starten av, noe jeg er enig i, men jeg finner lite informasjon om konkrete tiltak for å forebygge uønsket bjeffing.

Skrevet

Spisshunder er veldig glade i sin egen stemme, det er sånn de er skapt :P Jeg ville nok sett meg om etter en rase som ikke er avlet for å bjeffe, heller enn å belage deg på å skulle plukke bort noe som er så grunnleggende for rasen.

  • Like 2
Skrevet

Det er vell ingen (normale) hunder som står inne i en leilighet og bjeffer bare fordi.. Når det ringer på, ja, I lek med andre hunder eller andre situasjoner hvor hunden blir oppspilt, ja. Og noen mer enn andre. Men at en hund hat lett for å bjeffe betyr ikke at den står å bæljer i tide og utide inne i hus..

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Det er vell ingen (normale) hunder som står inne i en leilighet og bjeffer bare fordi.. Når det ringer på, ja, I lek med andre hunder eller andre situasjoner hvor hunden blir oppspilt, ja. Og noen mer enn andre. Men at en hund hat lett for å bjeffe betyr ikke at den står å bæljer i tide og utide inne i hus..

Nei, jeg tenker kanskje mer på det at den bjeffer når den hører lyder i blokka, hører lyder ute osv. Det er der min bekymring ligger.

Skrevet
44 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Spisshunder er veldig glade i sin egen stemme, det er sånn de er skapt :P Jeg ville nok sett meg om etter en rase som ikke er avlet for å bjeffe, heller enn å belage deg på å skulle plukke bort noe som er så grunnleggende for rasen.

Veldig enig med Wilhelmina her.. Jeg er oppvokst med bl.a diverse spisshundraser og selv om det er individuelle forskjeller,så  kan man trygt gå ut fra at det er lyd i dem.. Det kan variere fra endel mer enn den gjennomsnittlige hund til bjeffing på alt og ingenting.. Å tro at det er bare trening som skal til..tja.. Jeg vil påstå at det er omtrent som å 'trene' vekk gjeting fra gjeterhunder..

Du kan selvsagt være heldig å få en som varsler bare moderat men du kan også få en som varsler på alt av lyd.

 

Skrevet
48 minutes ago, Mariss said:

konkrete tiltak for å forebygge uønsket bjeffing.

Dette synes jeg også er et interessant tema. Håper noen kan bidra med noe konkret, og gjerne i sfæren "hyggelig hundetrening".

Skrevet
27 minutes ago, Mariss said:

Nei, jeg tenker kanskje mer på det at den bjeffer når den hører lyder i blokka, hører lyder ute osv. Det er der min bekymring ligger.

Det går isåfall mer på usikkerhet enn rase. 

  • Like 1
Skrevet

Vi bruker «time out», som vil si at om hunden boffer/bjeffer så sier vi ikke noe men setter hunden på badet (letteste rommet for vår del, siden det ikke er noe gøy der) i et par sekunder til 1-2 minutter alt ettersom man har en relativt fersk valp eller en voksen hund som kjenner «konseptet». Vi har en 4 1/2 år gammel kooiker og en 13 uker gammel mudi. Kooikeren er kjent for å være en varslende rase, vi har en hund som gjerne hadde tatt på seg oppgaven, men er trent til å ikke bjeffe uansett grunn (lyder, ringeklokke, banking på dør osv.). Mudien får samme trening (hun tålte relativt tidlig å bli introdusert til time out), og bjeffer MYE mindre allerede. Mudi tror jeg er en av de rasene jeg vet om med mest LYD :pinch: Men man må være konsekvent og ha bestemt seg for reglene :)

Vi hadde også en sheltie i nesten 1 1/2 år, hun var født bjeffer, men ble stille av trening (både time out inne og masse trening ute). 

Uten trening ville både kooikeren, sheltien og mudien være alt annet enn lydløse inne :teehe:Jobben varer hele livet til hunden, men er såklart ikke like omfattende hele livet, fra flere/mange time out om dagen til kanskje en gang annen hver måneden/nesten aldri.

Vi bor i leilighet midt i Oslo, med masse lyder i oppgang og lyder ute. Jeg hadde ikke vært redd for å kjøpe spisshund i blokk. 

Skrevet
6 minutter siden, Elita2005 skrev:

Vi bruker «time out», som vil si at om hunden boffer/bjeffer så sier vi ikke noe men setter hunden på badet (letteste rommet for vår del, siden det ikke er noe gøy der) i et par sekunder til 1-2 minutter alt ettersom man har en relativt fersk valp eller en voksen hund som kjenner «konseptet». Vi har en 4 1/2 år gammel kooiker og en 13 uker gammel mudi. Kooikeren er kjent for å være en varslende rase, vi har en hund som gjerne hadde tatt på seg oppgaven, men er trent til å ikke bjeffe uansett grunn (lyder, ringeklokke, banking på dør osv.). Mudien får samme trening (hun tålte relativt tidlig å bli introdusert til time out), og bjeffer MYE mindre allerede. Mudi tror jeg er en av de rasene jeg vet om med mest LYD :pinch: Men man må være konsekvent og ha bestemt seg for reglene :)

Vi hadde også en sheltie i nesten 1 1/2 år, hun var født bjeffer, men ble stille av trening (både time out inne og masse trening ute). 

Uten trening ville både kooikeren, sheltien og mudien være alt annet enn lydløse inne :teehe:Jobben varer hele livet til hunden, men er såklart ikke like omfattende hele livet, fra flere/mange time out om dagen til kanskje en gang annen hver måneden/nesten aldri.

Vi bor i leilighet midt i Oslo, med masse lyder i oppgang og lyder ute. Jeg hadde ikke vært redd for å kjøpe spisshund i blokk. 

Takk for utfyllende svar! :) Når det blir "time out" på badet, fortsetter den ikke å bjeffe da? Viss den fortsetter å bjeffe på badet er en vell like langt, eller?

Skrevet
8 minutes ago, Mariss said:

Takk for utfyllende svar! :) Når det blir "time out" på badet, fortsetter den ikke å bjeffe da? Viss den fortsetter å bjeffe på badet er en vell like langt, eller?

Nei, de stopper veldig raskt opp. Hunder vil (som regel) ikke være utestengt fra fellesskapet. De skjønner ekstremt raskt at de må være stille for å slippe ut. I tillegg må de vente på «vær så god» for å få lov til å komme ut av badet, de blir ikke bare «fritt» sluppet ut. 

Kanskje hunden bjeffer de første gangene, men med en gang den er stille så får den slippe ut, og bjeffer den igjen (etter den har kommet ut) så er det rett på badet igjen. Det kreves ikke så mange gangene før de skjønner poenget. 

Men jeg hadde ikke gjort dette på en 8 uker gammel valp. Valpen må skjønne bittelitt før man gjør sånt. Jeg hadde ikke gjort det lenge på små valper, for man vil ikke at de skal starte å hyle/provosere separasjonsangst osv. Jeg hadde ikke stengt inne en redd/nervøs hund. 

Når det er sagt, så slet sheltien vår med å være alene hjemme lenge, men hun var aldri stresset/nervøs/redd i time out, for det var så «klare regler» at hun alltid visste at hun slapp ut om hun var stille. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...