Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er nok nok?


Vissvass
 Share

Recommended Posts

Tok til meg en omplasseringshund for rundt fem måneder siden nå, og begynner mildt sagt å bli utslitt. Hovedproblemet her var at de jeg hentet hunden fra ikke var ærlige om meg om hundens problemer.. hunden er nå snart 2.år

Inne:

Hun er rett og slett et problem å ha med å gjøre i så å si alle hverdagslige situasjoner. Det er konstant bjeffing og piping inne og det bjeffes for ALT, vi snakker oppmerksomhetsbjeffing, bjeffing på lyder, bjeffing når hun ikke får det sånn som hun vil og bjeffing når det kommer folk. Tiltaket som har blitt gjort her er å gi timeout prøvde først å legge hun på plassen sin, og også fysisk fjerne hun fra oss (satt hun i bånd i gangen) men bjeffinga vil ingen ende ta.. de første to tre månedene sov hun heller ikke om natten, verken i bur eller når hun fikk ligge «fritt» på soverommet, heldigvis kan hun nå sove om natten så det er mulig å få litt søvn, men er fortsatt urolig og det som vekker meg nå er tassingen hennes på gulvet.. 

ute: her er det draing i båndet til hun er blå i ansiktet (overdrivelse såklart men poenget er der). Det er utagering mot både hunder og folk og folk begynner rett å slett å bli redd henne.. kan nevne at hun finnes ikke aggresiv hun bare høres gal ut og går inn i en egen transe og har forhørt meg med både hundetrenere og veterinærer der alle sier at hun ihvertfall ikke er redd/usikker.. 

itillegg som jeg heller ikke ble fortalt så sliter hun med separasjonsangst og som fulltidsstudent er dette rimelig uheldig (hun roer seg ned i bil, men nå på vintern med ned til -20 grader og når sommeren kommer med motsatt problem så går det faktisk ikke an å ha henne i bilen)

Problemet nå er at sånn situasjonen er så går det utover både kjæresteforholdet mitt og familieforholdet.. Og jeg er stygt redd for at om ikke det skjer en drastisk forbedring snart så vil jeg selv møte veggen. Har rett og slett null fritid og foreldrene mine er slitne de å når de daglig må passe han når jeg er på skolen (går høyskole og har obligatorisk 4 og fem timer hver dag hele uka, og moren min jobber kveld så hun passer hunden når jeg er på skolen) 

vet ikke hva jeg skal gjøre snart annet enn at dette fungerer ikke for noen av oss. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En langtur på alt fra 1,5 t til 3t 

4 «tisseturer» på rundt 15/20min

sporsøk i alt fra 20-40min (kommer litt ann på hvor kaldt det har vært, begrenset seg litt da vi hadde 15minus her da blir sporingen litt for inaktiv og hun fryser lett)

også på dager med ekstra tid, eksempelvis om jeg slutter 12 på skolen og i helgene så legger vi inn litt triksetrening/lydighetstrening og ?

nå som snøen har lagt seg så har jeg på langturene våre tatt på skia også da hun syns det er utrolig gøy når mor kan holde følge i tempoet hun ønsker å holde ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, det er lov å gi opp. Det er ikke ditt ansvar egentlig om forrige eier ikke har vært ærlig med deg. Dessuten så er det uansett ikke verdt å kjøre livet i grus for. Det hjelper ikke hunden det heller når alt kommer til alt.

 

Ellers tenker jeg at det er godt mulig det er fullstendig fiksbart problem, men at det kan være mye arbeid og potensielt vanskelig om du ikke vet hvordan du skal ta tak i problemet. 

 

Du må nok begynne å trene vekk stresset i alle situasjoner. Inne, ute, på hunder, mennesker osv. Det positive her må vell bare være at du trenger neppe å legge noe mer tid o hunden enn du allerede gjør, bare endre litt på hva du gjør og hvordan. Klare rammer og regler. Inne er det ikke lov til å tasse rundt. Lær hunden gå å legg deg(om den ikke kan det allerede), og bruk den så ofte du må. I starten må man ofte gjenta seg mye og hunden slapper kanskje ikke av når den ligger, men etterhvert vil den gi opp å legge seg til ro og gradvis blir det mer og mer av seg selv. På natt så ville jeg altså bare vurdert å legge hunden i bur eller bundet, for en periode, om det kan bidra litt til at du kanskje er litt mer uthvilt og har mer pågangsmot til å ta tak i de virkelige problemene. Ute ville jeg brukt mye tid på å få god kontakt med hunden, når det er bare dere og når det det kommer andre hunder og mennesker. Og jobbe med å få hunden til å gå pent i bånd, rett og slett angripe stresset på alle kanter samtidig. 

Det er nok en del arbeid som sagt, men forhåpentligvis vil du se resultater ganske raskt  du er konsekvent.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Først og fremst, det er lov å gi opp. Det er ikke ditt ansvar egentlig om forrige eier ikke har vært ærlig med deg. Dessuten så er det uansett ikke verdt å kjøre livet i grus for. Det hjelper ikke hunden det heller når alt kommer til alt.

 

Ellers tenker jeg at det er godt mulig det er fullstendig fiksbart problem, men at det kan være mye arbeid og potensielt vanskelig om du ikke vet hvordan du skal ta tak i problemet. 

 

Du må nok begynne å trene vekk stresset i alle situasjoner. Inne, ute, på hunder, mennesker osv. Det positive her må vell bare være at du trenger neppe å legge noe mer tid o hunden enn du allerede gjør, bare endre litt på hva du gjør og hvordan. Klare rammer og regler. Inne er det ikke lov til å tasse rundt. Lær hunden gå å legg deg(om den ikke kan det allerede), og bruk den så ofte du må. I starten må man ofte gjenta seg mye og hunden slapper kanskje ikke av når den ligger, men etterhvert vil den gi opp å legge seg til ro og gradvis blir det mer og mer av seg selv. På natt så ville jeg altså bare vurdert å legge hunden i bur eller bundet, for en periode, om det kan bidra litt til at du kanskje er litt mer uthvilt og har mer pågangsmot til å ta tak i de virkelige problemene. Ute ville jeg brukt mye tid på å få god kontakt med hunden, når det er bare dere og når det det kommer andre hunder og mennesker. Og jobbe med å få hunden til å gå pent i bånd, rett og slett angripe stresset på alle kanter samtidig. 

Det er nok en del arbeid som sagt, men forhåpentligvis vil du se resultater ganske raskt  du er konsekvent.

En del av meg har lyst til å gi opp da det sånn som det er nå er et veldig slitsomt og stressende hundehold, har ikke noe særlig erfaring med hva man skal gjøre når problemet har utviklet seg, da jeg med min forrige hund oppsøkte hjelp fra trenere fra hun var valp så det var aldri noen slike problemer som noen gang fikk festet seg på henne ? Og nærmeste atferdstrenere for meg er to timer unna.. og det har jeg rett og slett ikke tid til å kjøre stadig vekk for å få skikkelig hjelp.. 

Men så er det jo det igjen at man blir glad i disse firbeinte da, og tross alt vi sliter med så er hun jo en fantastisk snill hund, og de gangene vi ikke treffer på folk eller dyr så er hun utrolig morsom å jobbe med ? og i kontrakten så står det at om jeg ikke er i stand til å ha henne lenger så skal hun tilbake til gamle eier, noe jeg heller ikke vil da hun rett og slett ikke hadde det bra der (tror ikke det har vært mishandling inne i bildet, men merket jo når jeg fikk henne hjem at det har vært mer eller mindre fri oppdragelse der, itillegg til lite aktivitet, og det er ikke riktig hundehold i mine øyne..) og det er jo en grunn til at hun har blitt som hun har blitt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du erfaring med trening av problemadferd, eventuelt har du fått hjelp av noen som har det? Som har konkret sett på hunden? Dette med at hun garantert ikke er redd eller usikker har jeg litt vanskelig for å tro hvis hunden kobler fullstendig ut i utageringer mot andre hunder.

Hvis ikke ville jeg prøvd det. Men som Malamuten sier, det er mye arbeid og langt frem i tid før denne hunden blir fungerende, og det er lov å gi opp, tenker jeg.

Vet du noe om hvordan foreldre/søsken er? Har du vært i kontakt med oppdretter i forbindelse med omplasseringen?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Vissvass said:

En del av meg har lyst til å gi opp da det sånn som det er nå er et veldig slitsomt og stressende hundehold, har ikke noe særlig erfaring med hva man skal gjøre når problemet har utviklet seg, da jeg med min forrige hund oppsøkte hjelp fra trenere fra hun var valp så det var aldri noen slike problemer som noen gang fikk festet seg på henne ? Og nærmeste atferdstrenere for meg er to timer unna.. og det har jeg rett og slett ikke tid til å kjøre stadig vekk for å få skikkelig hjelp.. 

Men så er det jo det igjen at man blir glad i disse firbeinte da, og tross alt vi sliter med så er hun jo en fantastisk snill hund, og de gangene vi ikke treffer på folk eller dyr så er hun utrolig morsom å jobbe med ? og i kontrakten så står det at om jeg ikke er i stand til å ha henne lenger så skal hun tilbake til gamle eier, noe jeg heller ikke vil da hun rett og slett ikke hadde det bra der (tror ikke det har vært mishandling inne i bildet, men merket jo når jeg fikk henne hjem at det har vært mer eller mindre fri oppdragelse der, itillegg til lite aktivitet, og det er ikke riktig hundehold i mine øyne..) og det er jo en grunn til at hun har blitt som hun har blitt.. 

Skjønner deg godt. Har selv hatt en ganske lik hund som jeg overtok, bare at der var det en del usikkerhet inne i bildet og potensielt også skarphet mot folk, Ikke bare utagering, og myye stress. Hun ble relativt bra, iallefall ifht stress, utagering osv, men hun hadde alltid med seg usikkerheten og sånn sett besvarte kanskje de verste problemene for vår del. Men jeg tenker at der har nok du en fordel med at du har den rasen du har. Får du hjulpet henne å få kontroll på stresset så sitter du antagelig igjen med en fin hund. Og jeg vil tro at om du får iverksatt litt tiltak nå så vil du nok se håp og bedring om ille alt for lang tid, selv om det kan ta lang tid før du er helt i mål med alt. Men å sette fremgang kan jo i seg selv hjelpe mye på hvordan ting føles. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Har du erfaring med trening av problemadferd, eventuelt har du fått hjelp av noen som har det? Som har konkret sett på hunden? Dette med at hun garantert ikke er redd eller usikker har jeg litt vanskelig for å tro hvis hunden kobler fullstendig ut i utageringer mot andre hunder.

Hvis ikke ville jeg prøvd det. Men som Malamuten sier, det er mye arbeid og langt frem i tid før denne hunden blir fungerende, og det er lov å gi opp, tenker jeg.

Vet du noe om hvordan foreldre/søsken er? Har du vært i kontakt med oppdretter i forbindelse med omplasseringen?

Har lite til ingen erfaring med problematferd på hund, da jeg som jeg svarte lenger opp, med min tidligere hund brukte nettverket rundt meg og gikk kurs fra hun var valp så slik atferd aldri fikk oppstått og festet seg. 

Har vært i kontakt med oppdrettere og de er mildt sagt frustrerte når jeg forteller hvordan det ligger an, har også snakket med eiere av kullsøsken og verken foreldrene til tispa mi, ei heller kullsøsknene sliter med atferd eller generell mentalitet, så mest sannsynlig så er det noe gamle eier har gjort fullstendig galt, eller som jeg mistenker at det har vært mer eller mindre fri oppdragelse? 

jeg å syns det er rart at hun reagerer slik hun gjør om hun ikke er usikker, men det er det de trenerne jeg har oppsøkt her i området har sagt da, samme med veten (men selv syns jeg ho virker usikker, men føler meg ikke erfaren nok til å begynne å diskutere det med vet, og trenere..) 

nærmeste flinke atferdsspesialist jeg har fått anbefalt av bekjente er to timer unna, og vet med min erfaring så hadde jeg foretrukket tett oppfølging fra disse, men har rett og slett ikke tid til å kjøre så langt flere ganger over lengre tid ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Skjønner deg godt. Har selv hatt en ganske lik hund som jeg overtok, bare at der var det en del usikkerhet inne i bildet og potensielt også skarphet mot folk, Ikke bare utagering, og myye stress. Hun ble relativt bra, iallefall ifht stress, utagering osv, men hun hadde alltid med seg usikkerheten og sånn sett besvarte kanskje de verste problemene for vår del. Men jeg tenker at der har nok du en fordel med at du har den rasen du har. Får du hjulpet henne å få kontroll på stresset så sitter du antagelig igjen med en fin hund. Og jeg vil tro at om du får iverksatt litt tiltak nå så vil du nok se håp og bedring om ille alt for lang tid, selv om det kan ta lang tid før du er helt i mål med alt. Men å sette fremgang kan jo i seg selv hjelpe mye på hvordan ting føles. 

Ja noe av grunnen til at jeg gikk for denne rasen er jo nettopp det at de naturlig er veldig sosiale og glade i både folk og dyr, derfor er det jo å veldig frustrerende når hun reagerer slik som hun gjør, da jeg i utganspunktet pleier å være steder med folk å dyr (driver egentlig med ridning også, men dette har måtte vente da hun også er livredd for hest, planen var jo å ha en hund som kunne bli med på rideturer, men dette har måtte blitt lagt på hylla, her har jeg prøvd å belønne for å vise interesse og nærme seg uten å agere med bjeffing, men har ikke kommet så veldig langt med dette enda)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Working-variantene ligger ofte høyt i drift og høyt i stress. Det er ikke uvanlig å høre fra eiere av slike at de aldri skrur seg av. Jeg snakket bla nylig med en som har en working i politi-tjeneste - den hunden -til tross for langt over gjennomsnittet mye aktivitet per dag, ligger i bur hjemme fordi den ikke evner å skru seg ned og "av". 
Hun har nok pga ett eller annet opparbeidet seg en skyhøy forventning til at det skal skje mye. Kombinert med høyt indre stress/uro. Jeg ville ha fortsatt å gi henne en skikkelig tur hver dag (gjerne kombinert med nesearbeid denne også), og nesarbeid som spor/søk/smeller el. I tillegg hadde jeg forsøkt bur innendørsfor å se om hun kan roe seg med dette. I buret  ( ihvert fall i en overgangsperiode til gamle vaner er "glemt") - som hun da ev må tilvennes på en hyggelig måte ved å få maten sin og godbiter der, hadde jeg sørget for å legge noe type kraftig gnagebein el som hun kan tygge på. Tygging demper indre stress hos hunder. 
Bjeffingen tror jeg er mer et symptom på at hun ligger høyt i stress/uro og har høy forventning i møtesituasjon med andre hunder (har hun hos forrige eier fått lov å hilse på kreti og pleti/leke med alle hun treffer? osv...) , enn at hun er "utagerende" av andre grunner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Working-variantene ligger ofte høyt i drift og høyt i stress. Det er ikke uvanlig å høre fra eiere av slike at de aldri skrur seg av. Jeg snakket bla nylig med en som har en working i politi-tjeneste - den hunden -til tross for langt over gjennomsnittet mye aktivitet per dag, ligger i bur hjemme fordi den ikke evner å skru seg ned og "av". 
Hun har nok pga ett eller annet opparbeidet seg en skyhøy forventning til at det skal skje mye. Kombinert med høyt indre stress/uro. Jeg ville ha fortsatt å gi henne en skikkelig tur hver dag (gjerne kombinert med nesearbeid denne også), og nesarbeid som spor/søk/smeller el. I tillegg hadde jeg forsøkt bur innendørsfor å se om hun kan roe seg med dette. I buret  ( ihvert fall i en overgangsperiode til gamle vaner er "glemt") - som hun da ev må tilvennes på en hyggelig måte ved å få maten sin og godbiter der, hadde jeg sørget for å legge noe type kraftig gnagebein el som hun kan tygge på. Tygging demper indre stress hos hunder. 
Bjeffingen tror jeg er mer et symptom på at hun ligger høyt i stress/uro og har høy forventning i møtesituasjon med andre hunder (har hun hos forrige eier fått lov å hilse på kreti og pleti/leke med alle hun treffer? osv...) , enn at hun er "utagerende" av andre grunner. 

Har smått begynt burtreningen med hun ved å gjøre sånn du sier, har vel holdt på med det i rundt en måned snart, har kommet litt lenger men hun er ikke glad i å bli lukket i buret, eneste unntaket er i bilen, der koser hun seg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som hun har fryktelig mye stress og/eller frykt i seg. Hun får mye aktivitet og det har tilsynelatende ikke gjort saken bedre. 

Jeg tror ikke det er noen quick fix på denne, men hvis det var min hund ville jeg prøvd å tatt livet helt ned. Altså gå de samme rutene på tur så det ikke blir så mye nytt, tren rolige søksøvelser med henne og Belønn med godis om hun liker det og ikke så mye lek. Prøv å begrens inntrykkene hennes. 

Jeg hadde en hund engang som var gulvredd og generelt redd det meste her i verden. Jeg hadde atferdsspesialist hjemme hos oss for å få hjelp med han. Det var rådene jeg fikk. Begrens livet hans og start på nytt med tilvenning. Gå samme steder og mest mulig ro. Altså ikke det at hun ikke skal få aktivitet, men kun aktiviteter som er rolige. 

Hvis det ikke går så er det lov å gi opp. Kanskje du kan bli enig med de tidligere eierne om at dere kan prøve å finne et nytt hjem til henne sammen? De vil jo sikkert ikke ha henne uansett siden de omplasserte i første omgang. Det finnes sikkert noen som har god tid og erfaring til å jobbe med henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Midas skrev:

Det virker som hun har fryktelig mye stress og/eller frykt i seg. Hun får mye aktivitet og det har tilsynelatende ikke gjort saken bedre. 

Jeg tror ikke det er noen quick fix på denne, men hvis det var min hund ville jeg prøvd å tatt livet helt ned. Altså gå de samme rutene på tur så det ikke blir så mye nytt, tren rolige søksøvelser med henne og Belønn med godis om hun liker det og ikke så mye lek. Prøv å begrens inntrykkene hennes. 

Jeg hadde en hund engang som var gulvredd og generelt redd det meste her i verden. Jeg hadde atferdsspesialist hjemme hos oss for å få hjelp med han. Det var rådene jeg fikk. Begrens livet hans og start på nytt med tilvenning. Gå samme steder og mest mulig ro. Altså ikke det at hun ikke skal få aktivitet, men kun aktiviteter som er rolige. 

Hvis det ikke går så er det lov å gi opp. Kanskje du kan bli enig med de tidligere eierne om at dere kan prøve å finne et nytt hjem til henne sammen? De vil jo sikkert ikke ha henne uansett siden de omplasserte i første omgang. Det finnes sikkert noen som har god tid og erfaring til å jobbe med henne. 

Har nå fått avtale om atferdskonsultasjon og håper de kan hjelpe meg litt med hvilken «vinkel» det er best å angripe problemene fra, som sagt så vet jeg jo ikke om det er frykt/usikkerhet eller om hun bare rett og slett er en veldig stressa hund, men forhåpentligvis kan de hjelpe med å finne ut av dette ? 

Siste utvei blir jo å prøve å finne et passende hjem hos folk med god erfaring og tid, men er som sagt redd for å gi fra meg en hund som er såpass vanskelig å ha å gjøre med i hverdagen da det ofte er disse som blir kasteballer, og det fortjener hun absolutt ikke! Ser man bort ifra alt stresset og de problemene hun har så er hun en fantastisk snill hund ❤️ (Ikke det at det er noen dyr av noe slag som fortjener å bli kasteballer, men hadde hun vært sint og aggresiv så hadde jeg heller vurdert å avlive om jeg ikke kom noen vei, da jeg ikke ville stått til ansvar for å omplassere en sint hund) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...