Jump to content
Hundesonen.no

Når er nok nok?


Vissvass
 Share

Recommended Posts

Tok til meg en omplasseringshund for rundt fem måneder siden nå, og begynner mildt sagt å bli utslitt. Hovedproblemet her var at de jeg hentet hunden fra ikke var ærlige om meg om hundens problemer.. hunden er nå snart 2.år

Inne:

Hun er rett og slett et problem å ha med å gjøre i så å si alle hverdagslige situasjoner. Det er konstant bjeffing og piping inne og det bjeffes for ALT, vi snakker oppmerksomhetsbjeffing, bjeffing på lyder, bjeffing når hun ikke får det sånn som hun vil og bjeffing når det kommer folk. Tiltaket som har blitt gjort her er å gi timeout prøvde først å legge hun på plassen sin, og også fysisk fjerne hun fra oss (satt hun i bånd i gangen) men bjeffinga vil ingen ende ta.. de første to tre månedene sov hun heller ikke om natten, verken i bur eller når hun fikk ligge «fritt» på soverommet, heldigvis kan hun nå sove om natten så det er mulig å få litt søvn, men er fortsatt urolig og det som vekker meg nå er tassingen hennes på gulvet.. 

ute: her er det draing i båndet til hun er blå i ansiktet (overdrivelse såklart men poenget er der). Det er utagering mot både hunder og folk og folk begynner rett å slett å bli redd henne.. kan nevne at hun finnes ikke aggresiv hun bare høres gal ut og går inn i en egen transe og har forhørt meg med både hundetrenere og veterinærer der alle sier at hun ihvertfall ikke er redd/usikker.. 

itillegg som jeg heller ikke ble fortalt så sliter hun med separasjonsangst og som fulltidsstudent er dette rimelig uheldig (hun roer seg ned i bil, men nå på vintern med ned til -20 grader og når sommeren kommer med motsatt problem så går det faktisk ikke an å ha henne i bilen)

Problemet nå er at sånn situasjonen er så går det utover både kjæresteforholdet mitt og familieforholdet.. Og jeg er stygt redd for at om ikke det skjer en drastisk forbedring snart så vil jeg selv møte veggen. Har rett og slett null fritid og foreldrene mine er slitne de å når de daglig må passe han når jeg er på skolen (går høyskole og har obligatorisk 4 og fem timer hver dag hele uka, og moren min jobber kveld så hun passer hunden når jeg er på skolen) 

vet ikke hva jeg skal gjøre snart annet enn at dette fungerer ikke for noen av oss. 

Link to comment
Share on other sites

En langtur på alt fra 1,5 t til 3t 

4 «tisseturer» på rundt 15/20min

sporsøk i alt fra 20-40min (kommer litt ann på hvor kaldt det har vært, begrenset seg litt da vi hadde 15minus her da blir sporingen litt for inaktiv og hun fryser lett)

også på dager med ekstra tid, eksempelvis om jeg slutter 12 på skolen og i helgene så legger vi inn litt triksetrening/lydighetstrening og ?

nå som snøen har lagt seg så har jeg på langturene våre tatt på skia også da hun syns det er utrolig gøy når mor kan holde følge i tempoet hun ønsker å holde ?

Link to comment
Share on other sites

Først og fremst, det er lov å gi opp. Det er ikke ditt ansvar egentlig om forrige eier ikke har vært ærlig med deg. Dessuten så er det uansett ikke verdt å kjøre livet i grus for. Det hjelper ikke hunden det heller når alt kommer til alt.

 

Ellers tenker jeg at det er godt mulig det er fullstendig fiksbart problem, men at det kan være mye arbeid og potensielt vanskelig om du ikke vet hvordan du skal ta tak i problemet. 

 

Du må nok begynne å trene vekk stresset i alle situasjoner. Inne, ute, på hunder, mennesker osv. Det positive her må vell bare være at du trenger neppe å legge noe mer tid o hunden enn du allerede gjør, bare endre litt på hva du gjør og hvordan. Klare rammer og regler. Inne er det ikke lov til å tasse rundt. Lær hunden gå å legg deg(om den ikke kan det allerede), og bruk den så ofte du må. I starten må man ofte gjenta seg mye og hunden slapper kanskje ikke av når den ligger, men etterhvert vil den gi opp å legge seg til ro og gradvis blir det mer og mer av seg selv. På natt så ville jeg altså bare vurdert å legge hunden i bur eller bundet, for en periode, om det kan bidra litt til at du kanskje er litt mer uthvilt og har mer pågangsmot til å ta tak i de virkelige problemene. Ute ville jeg brukt mye tid på å få god kontakt med hunden, når det er bare dere og når det det kommer andre hunder og mennesker. Og jobbe med å få hunden til å gå pent i bånd, rett og slett angripe stresset på alle kanter samtidig. 

Det er nok en del arbeid som sagt, men forhåpentligvis vil du se resultater ganske raskt  du er konsekvent.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Først og fremst, det er lov å gi opp. Det er ikke ditt ansvar egentlig om forrige eier ikke har vært ærlig med deg. Dessuten så er det uansett ikke verdt å kjøre livet i grus for. Det hjelper ikke hunden det heller når alt kommer til alt.

 

Ellers tenker jeg at det er godt mulig det er fullstendig fiksbart problem, men at det kan være mye arbeid og potensielt vanskelig om du ikke vet hvordan du skal ta tak i problemet. 

 

Du må nok begynne å trene vekk stresset i alle situasjoner. Inne, ute, på hunder, mennesker osv. Det positive her må vell bare være at du trenger neppe å legge noe mer tid o hunden enn du allerede gjør, bare endre litt på hva du gjør og hvordan. Klare rammer og regler. Inne er det ikke lov til å tasse rundt. Lær hunden gå å legg deg(om den ikke kan det allerede), og bruk den så ofte du må. I starten må man ofte gjenta seg mye og hunden slapper kanskje ikke av når den ligger, men etterhvert vil den gi opp å legge seg til ro og gradvis blir det mer og mer av seg selv. På natt så ville jeg altså bare vurdert å legge hunden i bur eller bundet, for en periode, om det kan bidra litt til at du kanskje er litt mer uthvilt og har mer pågangsmot til å ta tak i de virkelige problemene. Ute ville jeg brukt mye tid på å få god kontakt med hunden, når det er bare dere og når det det kommer andre hunder og mennesker. Og jobbe med å få hunden til å gå pent i bånd, rett og slett angripe stresset på alle kanter samtidig. 

Det er nok en del arbeid som sagt, men forhåpentligvis vil du se resultater ganske raskt  du er konsekvent.

En del av meg har lyst til å gi opp da det sånn som det er nå er et veldig slitsomt og stressende hundehold, har ikke noe særlig erfaring med hva man skal gjøre når problemet har utviklet seg, da jeg med min forrige hund oppsøkte hjelp fra trenere fra hun var valp så det var aldri noen slike problemer som noen gang fikk festet seg på henne ? Og nærmeste atferdstrenere for meg er to timer unna.. og det har jeg rett og slett ikke tid til å kjøre stadig vekk for å få skikkelig hjelp.. 

Men så er det jo det igjen at man blir glad i disse firbeinte da, og tross alt vi sliter med så er hun jo en fantastisk snill hund, og de gangene vi ikke treffer på folk eller dyr så er hun utrolig morsom å jobbe med ? og i kontrakten så står det at om jeg ikke er i stand til å ha henne lenger så skal hun tilbake til gamle eier, noe jeg heller ikke vil da hun rett og slett ikke hadde det bra der (tror ikke det har vært mishandling inne i bildet, men merket jo når jeg fikk henne hjem at det har vært mer eller mindre fri oppdragelse der, itillegg til lite aktivitet, og det er ikke riktig hundehold i mine øyne..) og det er jo en grunn til at hun har blitt som hun har blitt.. 

Link to comment
Share on other sites

Har du erfaring med trening av problemadferd, eventuelt har du fått hjelp av noen som har det? Som har konkret sett på hunden? Dette med at hun garantert ikke er redd eller usikker har jeg litt vanskelig for å tro hvis hunden kobler fullstendig ut i utageringer mot andre hunder.

Hvis ikke ville jeg prøvd det. Men som Malamuten sier, det er mye arbeid og langt frem i tid før denne hunden blir fungerende, og det er lov å gi opp, tenker jeg.

Vet du noe om hvordan foreldre/søsken er? Har du vært i kontakt med oppdretter i forbindelse med omplasseringen?

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Just now, Vissvass said:

En del av meg har lyst til å gi opp da det sånn som det er nå er et veldig slitsomt og stressende hundehold, har ikke noe særlig erfaring med hva man skal gjøre når problemet har utviklet seg, da jeg med min forrige hund oppsøkte hjelp fra trenere fra hun var valp så det var aldri noen slike problemer som noen gang fikk festet seg på henne ? Og nærmeste atferdstrenere for meg er to timer unna.. og det har jeg rett og slett ikke tid til å kjøre stadig vekk for å få skikkelig hjelp.. 

Men så er det jo det igjen at man blir glad i disse firbeinte da, og tross alt vi sliter med så er hun jo en fantastisk snill hund, og de gangene vi ikke treffer på folk eller dyr så er hun utrolig morsom å jobbe med ? og i kontrakten så står det at om jeg ikke er i stand til å ha henne lenger så skal hun tilbake til gamle eier, noe jeg heller ikke vil da hun rett og slett ikke hadde det bra der (tror ikke det har vært mishandling inne i bildet, men merket jo når jeg fikk henne hjem at det har vært mer eller mindre fri oppdragelse der, itillegg til lite aktivitet, og det er ikke riktig hundehold i mine øyne..) og det er jo en grunn til at hun har blitt som hun har blitt.. 

Skjønner deg godt. Har selv hatt en ganske lik hund som jeg overtok, bare at der var det en del usikkerhet inne i bildet og potensielt også skarphet mot folk, Ikke bare utagering, og myye stress. Hun ble relativt bra, iallefall ifht stress, utagering osv, men hun hadde alltid med seg usikkerheten og sånn sett besvarte kanskje de verste problemene for vår del. Men jeg tenker at der har nok du en fordel med at du har den rasen du har. Får du hjulpet henne å få kontroll på stresset så sitter du antagelig igjen med en fin hund. Og jeg vil tro at om du får iverksatt litt tiltak nå så vil du nok se håp og bedring om ille alt for lang tid, selv om det kan ta lang tid før du er helt i mål med alt. Men å sette fremgang kan jo i seg selv hjelpe mye på hvordan ting føles. 

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Akkurat nå, simira skrev:

Har du erfaring med trening av problemadferd, eventuelt har du fått hjelp av noen som har det? Som har konkret sett på hunden? Dette med at hun garantert ikke er redd eller usikker har jeg litt vanskelig for å tro hvis hunden kobler fullstendig ut i utageringer mot andre hunder.

Hvis ikke ville jeg prøvd det. Men som Malamuten sier, det er mye arbeid og langt frem i tid før denne hunden blir fungerende, og det er lov å gi opp, tenker jeg.

Vet du noe om hvordan foreldre/søsken er? Har du vært i kontakt med oppdretter i forbindelse med omplasseringen?

Har lite til ingen erfaring med problematferd på hund, da jeg som jeg svarte lenger opp, med min tidligere hund brukte nettverket rundt meg og gikk kurs fra hun var valp så slik atferd aldri fikk oppstått og festet seg. 

Har vært i kontakt med oppdrettere og de er mildt sagt frustrerte når jeg forteller hvordan det ligger an, har også snakket med eiere av kullsøsken og verken foreldrene til tispa mi, ei heller kullsøsknene sliter med atferd eller generell mentalitet, så mest sannsynlig så er det noe gamle eier har gjort fullstendig galt, eller som jeg mistenker at det har vært mer eller mindre fri oppdragelse? 

jeg å syns det er rart at hun reagerer slik hun gjør om hun ikke er usikker, men det er det de trenerne jeg har oppsøkt her i området har sagt da, samme med veten (men selv syns jeg ho virker usikker, men føler meg ikke erfaren nok til å begynne å diskutere det med vet, og trenere..) 

nærmeste flinke atferdsspesialist jeg har fått anbefalt av bekjente er to timer unna, og vet med min erfaring så hadde jeg foretrukket tett oppfølging fra disse, men har rett og slett ikke tid til å kjøre så langt flere ganger over lengre tid ?

Link to comment
Share on other sites

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Skjønner deg godt. Har selv hatt en ganske lik hund som jeg overtok, bare at der var det en del usikkerhet inne i bildet og potensielt også skarphet mot folk, Ikke bare utagering, og myye stress. Hun ble relativt bra, iallefall ifht stress, utagering osv, men hun hadde alltid med seg usikkerheten og sånn sett besvarte kanskje de verste problemene for vår del. Men jeg tenker at der har nok du en fordel med at du har den rasen du har. Får du hjulpet henne å få kontroll på stresset så sitter du antagelig igjen med en fin hund. Og jeg vil tro at om du får iverksatt litt tiltak nå så vil du nok se håp og bedring om ille alt for lang tid, selv om det kan ta lang tid før du er helt i mål med alt. Men å sette fremgang kan jo i seg selv hjelpe mye på hvordan ting føles. 

Ja noe av grunnen til at jeg gikk for denne rasen er jo nettopp det at de naturlig er veldig sosiale og glade i både folk og dyr, derfor er det jo å veldig frustrerende når hun reagerer slik som hun gjør, da jeg i utganspunktet pleier å være steder med folk å dyr (driver egentlig med ridning også, men dette har måtte vente da hun også er livredd for hest, planen var jo å ha en hund som kunne bli med på rideturer, men dette har måtte blitt lagt på hylla, her har jeg prøvd å belønne for å vise interesse og nærme seg uten å agere med bjeffing, men har ikke kommet så veldig langt med dette enda)

Link to comment
Share on other sites

Working-variantene ligger ofte høyt i drift og høyt i stress. Det er ikke uvanlig å høre fra eiere av slike at de aldri skrur seg av. Jeg snakket bla nylig med en som har en working i politi-tjeneste - den hunden -til tross for langt over gjennomsnittet mye aktivitet per dag, ligger i bur hjemme fordi den ikke evner å skru seg ned og "av". 
Hun har nok pga ett eller annet opparbeidet seg en skyhøy forventning til at det skal skje mye. Kombinert med høyt indre stress/uro. Jeg ville ha fortsatt å gi henne en skikkelig tur hver dag (gjerne kombinert med nesearbeid denne også), og nesarbeid som spor/søk/smeller el. I tillegg hadde jeg forsøkt bur innendørsfor å se om hun kan roe seg med dette. I buret  ( ihvert fall i en overgangsperiode til gamle vaner er "glemt") - som hun da ev må tilvennes på en hyggelig måte ved å få maten sin og godbiter der, hadde jeg sørget for å legge noe type kraftig gnagebein el som hun kan tygge på. Tygging demper indre stress hos hunder. 
Bjeffingen tror jeg er mer et symptom på at hun ligger høyt i stress/uro og har høy forventning i møtesituasjon med andre hunder (har hun hos forrige eier fått lov å hilse på kreti og pleti/leke med alle hun treffer? osv...) , enn at hun er "utagerende" av andre grunner. 

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, enna skrev:

Working-variantene ligger ofte høyt i drift og høyt i stress. Det er ikke uvanlig å høre fra eiere av slike at de aldri skrur seg av. Jeg snakket bla nylig med en som har en working i politi-tjeneste - den hunden -til tross for langt over gjennomsnittet mye aktivitet per dag, ligger i bur hjemme fordi den ikke evner å skru seg ned og "av". 
Hun har nok pga ett eller annet opparbeidet seg en skyhøy forventning til at det skal skje mye. Kombinert med høyt indre stress/uro. Jeg ville ha fortsatt å gi henne en skikkelig tur hver dag (gjerne kombinert med nesearbeid denne også), og nesarbeid som spor/søk/smeller el. I tillegg hadde jeg forsøkt bur innendørsfor å se om hun kan roe seg med dette. I buret  ( ihvert fall i en overgangsperiode til gamle vaner er "glemt") - som hun da ev må tilvennes på en hyggelig måte ved å få maten sin og godbiter der, hadde jeg sørget for å legge noe type kraftig gnagebein el som hun kan tygge på. Tygging demper indre stress hos hunder. 
Bjeffingen tror jeg er mer et symptom på at hun ligger høyt i stress/uro og har høy forventning i møtesituasjon med andre hunder (har hun hos forrige eier fått lov å hilse på kreti og pleti/leke med alle hun treffer? osv...) , enn at hun er "utagerende" av andre grunner. 

Har smått begynt burtreningen med hun ved å gjøre sånn du sier, har vel holdt på med det i rundt en måned snart, har kommet litt lenger men hun er ikke glad i å bli lukket i buret, eneste unntaket er i bilen, der koser hun seg ?

Link to comment
Share on other sites

Det virker som hun har fryktelig mye stress og/eller frykt i seg. Hun får mye aktivitet og det har tilsynelatende ikke gjort saken bedre. 

Jeg tror ikke det er noen quick fix på denne, men hvis det var min hund ville jeg prøvd å tatt livet helt ned. Altså gå de samme rutene på tur så det ikke blir så mye nytt, tren rolige søksøvelser med henne og Belønn med godis om hun liker det og ikke så mye lek. Prøv å begrens inntrykkene hennes. 

Jeg hadde en hund engang som var gulvredd og generelt redd det meste her i verden. Jeg hadde atferdsspesialist hjemme hos oss for å få hjelp med han. Det var rådene jeg fikk. Begrens livet hans og start på nytt med tilvenning. Gå samme steder og mest mulig ro. Altså ikke det at hun ikke skal få aktivitet, men kun aktiviteter som er rolige. 

Hvis det ikke går så er det lov å gi opp. Kanskje du kan bli enig med de tidligere eierne om at dere kan prøve å finne et nytt hjem til henne sammen? De vil jo sikkert ikke ha henne uansett siden de omplasserte i første omgang. Det finnes sikkert noen som har god tid og erfaring til å jobbe med henne. 

Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, Midas skrev:

Det virker som hun har fryktelig mye stress og/eller frykt i seg. Hun får mye aktivitet og det har tilsynelatende ikke gjort saken bedre. 

Jeg tror ikke det er noen quick fix på denne, men hvis det var min hund ville jeg prøvd å tatt livet helt ned. Altså gå de samme rutene på tur så det ikke blir så mye nytt, tren rolige søksøvelser med henne og Belønn med godis om hun liker det og ikke så mye lek. Prøv å begrens inntrykkene hennes. 

Jeg hadde en hund engang som var gulvredd og generelt redd det meste her i verden. Jeg hadde atferdsspesialist hjemme hos oss for å få hjelp med han. Det var rådene jeg fikk. Begrens livet hans og start på nytt med tilvenning. Gå samme steder og mest mulig ro. Altså ikke det at hun ikke skal få aktivitet, men kun aktiviteter som er rolige. 

Hvis det ikke går så er det lov å gi opp. Kanskje du kan bli enig med de tidligere eierne om at dere kan prøve å finne et nytt hjem til henne sammen? De vil jo sikkert ikke ha henne uansett siden de omplasserte i første omgang. Det finnes sikkert noen som har god tid og erfaring til å jobbe med henne. 

Har nå fått avtale om atferdskonsultasjon og håper de kan hjelpe meg litt med hvilken «vinkel» det er best å angripe problemene fra, som sagt så vet jeg jo ikke om det er frykt/usikkerhet eller om hun bare rett og slett er en veldig stressa hund, men forhåpentligvis kan de hjelpe med å finne ut av dette ? 

Siste utvei blir jo å prøve å finne et passende hjem hos folk med god erfaring og tid, men er som sagt redd for å gi fra meg en hund som er såpass vanskelig å ha å gjøre med i hverdagen da det ofte er disse som blir kasteballer, og det fortjener hun absolutt ikke! Ser man bort ifra alt stresset og de problemene hun har så er hun en fantastisk snill hund ❤️ (Ikke det at det er noen dyr av noe slag som fortjener å bli kasteballer, men hadde hun vært sint og aggresiv så hadde jeg heller vurdert å avlive om jeg ikke kom noen vei, da jeg ikke ville stått til ansvar for å omplassere en sint hund) 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
    • Jeg har en Dvergpuddel gutte valp som er 5 mnd. Han har siden han var ny hatt oppheng i sokker og biter og henger seg etter føttene dine så lenge d har sokker på. Hvordan få det til å slutte.    Å jokker på andre hunder under samvær ute, møtes på tur og får hilse og på alle størrelser og hunder i alle aldre. Hva gjør jeg? - helt fersk i hunde verden, ønsker kun seriøse svar😅😭
    • Er vel først fra fjerde generasjon at de potensielt kan stambokføres etter typegodkjenning?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...