Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan pelstype er mest fysisk krevende for en eier? Altså om man har en langhåret hund så må man børste og da kan man få vondt i hånda og ryggen ol. Eller om man skal nappe hunden må jo eieren fysisk kanskje være stødig på hånda og å stå i ro kan jo også belastninga være vond. Hvis man har en hund som røyter må man fysisk støvsuge mere og det er tungt å støvsuge. Man må bruke muskler opp om man skal klippe en hund og holde armene oppe eller bruker barbermaskin. Altså alle pelstyper krever at eieren er fysisk sterk og hva er mest slitsomt synes du? Tenkte mest på det fysiske som armer, bein, hånd, rygg osv. og belastningsskader. Det er jo sånn med yrker at feks. frisører sliter med vond rygg og sykepleiere må kanskje løfte og får lettere belastningsskader enn feks. en som sitter på kontor men siden dem sitter hele dagen så kan det også være vondt for ryggen osv.

Selvfølgelig må man klare det å gå lange turer ol. men nå tenker jeg kun på pelsstellet til de forskjellige hundetypene. Er det mest slitsomt å børste en langhåret hund eller å seperere snorer? Vaske en langhåret hund er jo mye slitsommere enn korthåret. Men det å støvsuge røytende raser er jo også slitsomt for kropp og sjel. Barbering og klipp må man bøye seg i ryggen for å se i kriker og kroker på hunden og under hunden. Men man trenger ikke å se så nøye hvis man børster langhåret pels siden da kan man kjenne flokene og taggene ol.

Hva slags pelsstell er best for en som sliter med vond rygg, vonde muskler, stiv nakke, vondt i leddene ol.? Mest krevende fysisk? For litt skrøpelige mennesker? Og nevn gjerne hunderaser som er sånn og sånn. Vanskelig å forklare.

Nå er det ikke jeg som er så skrøpelig da og jeg kjenner ingen heller men bare tenkte på dette hvis man plutselig får vondter her og der. Hva om man blir syk og man må gjøre pelsstell og vask ol. Tenker ikke på tur da det sier seg selv at er man så skrøpelig at man ikke kan gå tur så kan man heller ikke ha hund. 

Skrevet

For å svare litt om pelsstell av langhåret hund: det trenger ikke være fysisk belastende. Man kan fint trene hunden til å ligge rolig i fanget ditt mens du børster, ellers fins det trimmebord man kan regulere høyde på så man får riktig arbeidshøyde.

Men selv om pelstype er viktig i valg av hund er det viktigere at man velger rase ut fra hva du kan gi en hund, hva du forventer å bruke hunden til og hvordan hverdagen din ellers er. Det er mange ting som er viktigere enn pels når man skal velge riktig hund for mange år fremover.

Skrevet

Strihår med mest mulig trimmefri pels - hverken napping eller røyting.

Korthår som ikke røyter i haugevis (ikke labradortype pels) støvsuge huset normalt må man uansett. I værste fall finnes robotstøvsugere.

Skrevet

Jeg selv har ingen vondter, men kan ikke se for meg at mine er særlig belastende og stelle, har kinesisk nakenhund og malteser/shih tzu. Begge krever endel pelsstell i forhold til børsting og klipping/barbering. Nakenhunden min er en såkalt hairy hairless, så hun må barberes med maskin annenhver uke for å holdes ‘fin’. 

Moren min har noe leddgreier, hun har stor og mellom puddel, som jo krever ganske mye stell, det klarer hun også fint. 

Det er jo svært individuelt, nesten umulig å svare på vil jeg si....

Skrevet

Jeg vil anta at noen av korthårsrasene er de enkleste, men vet ikke hvilke som røyter minst.

Men hvis man ser bort ifra dem så er pelsen til en del av spisshundene ekstremt mye enklere enn det ser ut som (tysk spitz/japansk spisshund/finsk lapphund f.eks). Den må børstes ca en gang i uken, er selvrensende og trenger sjelden å bades.

Jeg tror jeg ville sett bort ifra klipperaser hvis jeg var redd for overbelastning, men da går det jo an å sette bort jobben om det er krise.

Skrevet

Jeg synes klipperasene er fysisk slitsomme fordi de krever mer bading, noe som jeg synes går utover ryggen min ?

man kan godt sette bort all klipping til hundefrisør, men ikke all bading av en slik rase. 

Korthåret spisshundpels må være den enkleste. Man slipper klipp, bad, det meste av børsting og trenger ikke å kle på dem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...