Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene opp redningshund - hva bør man vite?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg har i flere år lekt med tanken om å bli med i NRH og trene opp redningshund. Det har blitt med tanken fordi den hunden jeg hadde som var egna, var syk, så det var det ikke noe poeng i å begynne. Whipsene er vel alt annet enn egnet til redningshunder *ler*. I løpet av året håper jeg at jeg igjen har en hund som kan være egnet og da vil jeg gjerne vite alt som er verdt å vite om å trene opp en redningshund. Laget som holder til her trener to ganger i uka, men jeg regner med jeg må egentrene utover det også. Hvor mye trening bør man legge ned i uka som et gjennomsnitt for å bli godkjent innen 2-3 år? Hva slags utgifter har man i forbindelse med redningshundtrening? Hva slags øvelser er det hunden skal kunne for å bli godkjent redningshund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Du har mye utgifter i forhold til gode friluftsutstyr for deg selv og hund. Det er vel den største utgifen. Ellers vet jeg at dem skal kunne søke godt og være glad i mennesker men ikke for glad er en fordel. Jeg ville kontaktet Redninghundene der du bor nå for å høre med dem om hvilke krav dem setter. Du selv må være i god form for det er i skitvær det treng redninghunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du burde gjøre så snart en mulighet byr seg er å ta et grunnkurs i NRH. Der får du svar på nesten alt du lurer på.

Treningsmengde: Hvor mye trening som kreves kommer helt an på deg og på hunden, men det er vel normalt å trene 1-2 kvelder i uka + en full dag omtrent hver helg + ulike ukessamlinger iløpet av året. Altså omtrent like mye trening som er normalt i alle slags hundesporter. I tillegg kommer vanlig hverdagslydighet, sosialisering, miljøtrening (her bør du legge inn mye tid!!) og alt annet som normalt følger med når man har en valp/unghund som skal bli brukshund.

Utgifter: Kurs, kjøring, overnatting, hundeutstyr, friluftsutstyr. Dersom du skal ha lavinehund (vinter) kreves det masse ekstra (og dyrt) utstyr. Et estimat mannen min gjorde viste at det kostet ca 300 000 innen labradoren var godkjent lavinehund 3 år gammel, medregnet alle utgifter man har - hundekjøp, veterinær, fòr, kurs, kjøring, overnatting, utstyr. Det koster altså en del, men det koster ikke så mye mer enn å være aktiv i en hundesport eller på utstilling.

Øvelser: DU må kunne navigering, kommunikasjon, førstehjelp, organisering og hundeføring/trening. Hunden må kunne spor, rundering, (teigsøk, patrulje - brukes mye i praksis), mørkesøk, feltsøk, lydighet. Den bør også være omgjengelig og miljøsterk.

Det er moro og flott arbeid, men handler tilslutt om mye mer enn hund og hundetrening. Det er lite søk som gjøres etter "bortgåtte skiturister" (som er det mange ser for seg) men mer søk etter folk som ikke ønsker å bli funnet... I skred må man regne med å finne folk som ikke lenger lever. De fleste aksjoner starter på natta. Det betyr at hvis det skal bli noe ut av godkjenninga må man være villig til å stå opp, kaste alle planer for neste dag og heller søke i nattetimene. Sånt er greit å være klar over for det er der skillet ligger mellom hundesport og samfunnsnyttig redningsarbeid. Redningsarbeid er uten tvil utrolig givende når man brenner for saken og liker hundetrening!

Alt sammen får man info om på et grunnkurs.
https://www.nrh.no/terminliste

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har lekt med tanken så vil jeg bare si at det bare er å hive seg med på trening for å se om det er noe for dere. I slike tråder blir det ofte fokus på hvor mye tid det tar, men det føles ikke nødvendigvis negativt når man holder på, for det er jo gøy! :) Jeg regner med at det er ettersøkning du tenker på, ikke lavine. Sånn rent praktisk ifølge godkjenningsprogrammet så må du gjennomføre/bestå følgende:

Grunnkurs: teoridel og praktisk del med utmarsj med overnatting. Grunnkurset er bare en innføring i diverse tema som er viktige i NRH: redningstjenesten, orientering, bruk av kart, kompass, gps, radio etc. Grunnkurset og appellprøven må gjennomføres før dere kan gå opp til klasse B.

Appellprøve med følgende moment: tilgjengelighet, fri ved fot, apportering, innkalling og fellesdekk i fem minutter med skjult fører og forstyrrelse.

Klasse B søksprøver: 500m spor og 400m rundering

Klasse B ukens arbeid: diverse momenter som skal gjennomføres, melding på ulike figuranter, melding på gjenstand, spor av ulik lengde, alder og på forskjellige underlag, øvelse etc.

Mørkerundering/mørkesøksprøve

Feltsøksprøve

Orienteringsprøve/fysisk test 15km

Klasse A søksprøver: 1000m spor og 800m rundering.

Klasse A ukens arbeid: som klasse B men mer omfattende. 

Hunden må være minimum to år for å godkjennes som redningshund.

Mer utfyllende står i godkjenningsprogrammet. Noen synes kanskje at det er mye å gape over før man begynner, men veien blir til mens man går. :) Ja, det er klart det blir noen utgifter i forbindelse med kurs og utstyr, men en del lag støtter medlemmene sine og har utlån av utstyr etc. Driver man med hundetrening allerede har man jo gjerne det man trenger av hundeutstyr, sporline etc. 

Jeg ble i hvert fall raskt hektet og synes at det er en givende hobby. Det er viktig å tenke på at det ikke er en vanlig hundeklubb dette her, men en del av redningstjenesten. Ellers så har jeg blitt kjent med mange trivelige mennesker over hele landet siden jeg begynte med dette, og det er jo alltid hyggelig. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet opp uten å helt vite hva det gikk ut på, men som Artemis sier, veien blir til mens man går. Om man liker å trene hund, så er det en morsom og interessant vei å gå. Man trener for noe sammfunnsnyttig og ikke bare poeng. Bli med på treninger og se hva det er, det er ikke mye som kreves i starten av ekstra utstyr. Da ser du om det er noe du vil fortsette med før du investerer for mye tid og penger. Uansett vil treningen du legger ned komme deg og hunden til gode senere.

Jeg vil anbefale å tenke deg godt om hva slags rase du vil ha, for selv om det er mulig å trene opp mange raser, så er det ikke tvil om at veien dit går lettere med en godt egnet rase. Flere starter opp med «uvanlige» raser, men veldig mange kommer ikke til mål. Å starte opp tidlig med lek og sosialisering er også en fordel, da får man i allefall den korteste veien. 
Jeg har utdannet hunden min til A-godkjenning parallelt som vi har utdannet i en helt annen retning også (IPO3), men fikk A-godkjenning litt over et år etter at jeg gikk grunnkurset. Det går med en del tid, men om man liker å trene hund og det er det man vil drive med, så er jo veien dit like givende som selve målet. Å trene opp en redningshund er et teamwork, og man innvesterer mye tid i andres hunder også, men man får jo det samme tilbake i egen hund. 
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer iblandt på om alle som trener i NRH faktisk brenner for å redde folk, og ikke bare gjør det som en hobby eller fordi det er "kult". Som borderen påpeker er det så mye mer enn bare hundetrening. Man skal faktisk være i beredskap og ville stå opp når man blir tilkalt for å gå ut og lete etter mennesker som kan være alt fra bortkomne, til døde eller psykisk ustabile. Det er virkelig alvor når man er i beredskap, man trener ikke i NRH fordi det er tøft og kult liksom. Jeg vet med meg selv at jeg ikke er personen som ville taklet noe slikt, selvom jeg syntes det var dritstilig å se NRH-hunder i trening da jeg tok flyet en gang, kjente virkelig at jeg så opp til dem og fikk litt lyst til å være dem et lite øyeblikk. Men det handler jo om så mye mer enn å kunne være med på spennende ting som å fly med hunden og være på samlinger med spennende folk og fly helikopter. Man skal virkelig brenne for å hjelpe mennesker i nød. Det er noe helt annet enn hundetrening i seg selv som hobby. Nå skal det sies at jeg ikke kjenner veldig mange i NRH og prøver å ikke ha fordommer. Jeg kan fort iblandt tenke at NRH har blitt det store statussymbolet innen hundeverden, men vet såklart at det slett ikke behøver være tilfellet. Så jeg ser veldig opp til og beundrer dem som driver med dette og jobber målrettet mot godkjenning. Og er fascinert over hvor mange som ønsker å drive med dette. Nå høres jeg litt ussel ut, som at jeg ikke vil hjelpe mennesker, men det jeg vet med meg selv er at jeg for det første ikke er sporty nok, og at jeg psykisk ikke hadde taklet å finne et dødt menneske. Eller jeg det hadde i allefall gått veldig inn på meg. Det er jo en viktig ting å tenke gjennom om man ønsker drive med redningsarbeid. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Orca skrev:

Jeg lurer iblandt på om alle som trener i NRH faktisk brenner for å redde folk, og ikke bare gjør det som en hobby eller fordi det er "kult". Som borderen påpeker er det så mye mer enn bare hundetrening. Man skal faktisk være i beredskap og ville stå opp når man blir tilkalt for å gå ut og lete etter mennesker som kan være alt fra bortkomne, til døde eller psykisk ustabile. Det er virkelig alvor når man er i beredskap, man trener ikke i NRH fordi det er tøft og kult liksom. Jeg vet med meg selv at jeg ikke er personen som ville taklet noe slikt, selvom jeg syntes det var dritstilig å se NRH-hunder i trening da jeg tok flyet en gang, kjente virkelig at jeg så opp til dem og fikk litt lyst til å være dem et lite øyeblikk. Men det handler jo om så mye mer enn å kunne være med på spennende ting som å fly med hunden og være på samlinger med spennende folk og fly helikopter. Man skal virkelig brenne for å hjelpe mennesker i nød. Det er noe helt annet enn hundetrening i seg selv som hobby. Nå skal det sies at jeg ikke kjenner veldig mange i NRH og prøver å ikke ha fordommer. Jeg kan fort iblandt tenke at NRH har blitt det store statussymbolet innen hundeverden, men vet såklart at det slett ikke behøver være tilfellet. Så jeg ser veldig opp til og beundrer dem som driver med dette og jobber målrettet mot godkjenning. Og er fascinert over hvor mange som ønsker å drive med dette. Nå høres jeg litt ussel ut, som at jeg ikke vil hjelpe mennesker, men det jeg vet med meg selv er at jeg for det første ikke er sporty nok, og at jeg psykisk ikke hadde taklet å finne et dødt menneske. Eller jeg det hadde i allefall gått veldig inn på meg. Det er jo en viktig ting å tenke gjennom om man ønsker drive med redningsarbeid. 

Mange som er i nrh er jo i hjelpekorps, feks røde kors og lignende. mange jeg trente med jobbet også innenfor brannvesen, ambulanse osv. Altså, folk som er der, stiller opp og hjelper personer i forskjellig nød.. og så blir det litt livsstil. En bekjent av meg var med feks til Nepal med ruinhund da det var jordskjelv der.. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noen bakgrunn i redning fra tidligere, og min hovedvinkling er å jobbe med hund. Jeg har aldri vurdert å være med i Norsk Folkehjelp eller Røde Kors, fordi det er samarbeidet med hunden som gjør det interessant for meg. Det er ikke dermed sagt at jeg «driter i» hovedfokuset og alvoret i det vi driver med. De fleste vil vel gjerne hjelpe andre om man har mulighet? Stort sett så er man ute på aksjoner uten funn, rett og slett fordi den savnede ikke er i det området man søker, men er man i søk, så gjør man en verdifull jobb.

Ingen vet vel hvordan man reagerer ved funn som ikke er hyggelige, det skal man selvfølgelig tenke over og forberede seg på. I utdannelsen så er det en del fokus på dette, og det finnes et støtteapparat innad i organisasjonen. 

De som godkjenner hundene sine kun for å oppnå en skrytestaus og ikke møter på aksjoner finnes, men tror ikke det er et utbredt problem. En god del starter opp treningen med en lite gjennomtenkt eller feil intensjon, men de fleste forsvinner ut av systemet før de har full godkjenning, fordi det krever en god del innsats for å komme gjennom nåløyet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, jeg synes at det er trist å lese at du sitter igjen med slike tanker om NRH, Orca. Har man godkjent hund så er man forpliktet til å stå på beredskapslisten. Å være en del av redningsmiljøet er selvfølgelig ikke noe for alle, og det er forståelig. Men jeg kan i hvert fall love at det ikke føles særlig glamorøst å bli vekket midt på natten og kjøre fire timer(én vei) for å delta i søk etter en savnet mens det regner og sludder horisontalt. Tankene går selvfølgelig der man går alene i mørket, og man forbereder seg mentalt på det man kan møte på. Samtidig er det et enkelt valg å ta. For var det min bestemor, min far, min søster eller venn som var savnet, så hadde jeg ønsket at de som hadde kompetanse og mulighet bidro. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutes ago, Orca said:

Jeg lurer iblandt på om alle som trener i NRH faktisk brenner for å redde folk, og ikke bare gjør det som en hobby eller fordi det er "kult". Som borderen påpeker er det så mye mer enn bare hundetrening. Man skal faktisk være i beredskap og ville stå opp når man blir tilkalt for å gå ut og lete etter mennesker som kan være alt fra bortkomne, til døde eller psykisk ustabile. Det er virkelig alvor når man er i beredskap, man trener ikke i NRH fordi det er tøft og kult liksom. Jeg vet med meg selv at jeg ikke er personen som ville taklet noe slikt, selvom jeg syntes det var dritstilig å se NRH-hunder i trening da jeg tok flyet en gang, kjente virkelig at jeg så opp til dem og fikk litt lyst til å være dem et lite øyeblikk. Men det handler jo om så mye mer enn å kunne være med på spennende ting som å fly med hunden og være på samlinger med spennende folk og fly helikopter. Man skal virkelig brenne for å hjelpe mennesker i nød. Det er noe helt annet enn hundetrening i seg selv som hobby. Nå skal det sies at jeg ikke kjenner veldig mange i NRH og prøver å ikke ha fordommer. Jeg kan fort iblandt tenke at NRH har blitt det store statussymbolet innen hundeverden, men vet såklart at det slett ikke behøver være tilfellet. Så jeg ser veldig opp til og beundrer dem som driver med dette og jobber målrettet mot godkjenning. Og er fascinert over hvor mange som ønsker å drive med dette. Nå høres jeg litt ussel ut, som at jeg ikke vil hjelpe mennesker, men det jeg vet med meg selv er at jeg for det første ikke er sporty nok, og at jeg psykisk ikke hadde taklet å finne et dødt menneske. Eller jeg det hadde i allefall gått veldig inn på meg. Det er jo en viktig ting å tenke gjennom om man ønsker drive med redningsarbeid. 

Jeg kjenner flere her som er med og de er dedikerte folk som jobber for å redde mennesker i nød. Hundedelen av det er et redskap, ikke et mål i seg selv. 

Flere av dem jobber også ellers innenfor politi, redning mm. Så det å bruke hund blir en forlengelse av noe man ellers bruker mye av livet sitt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til det som er sagt, så kan man jo forberede seg på at man trener andres hunder veldig mye også. Man er mye figurant for de andre ekvipasjene og bør like det :) Det er ikke noe egotripp å trene i NRH (ikke at det er det å trene andre hundesporter, men jeg tror det er forståelig hva jeg mener) :) Man bruker vel så mye tid på andre sine hunder, om ikke mer. Det tar jo ikke så lange tiden å trene egen hund og resten av tiden figurerer man for de andre sine hunder. Det er ikke som på hundeklubben hvor man kan sitte i en campingstol og skravle og se på mens de andre trener, man er ennten figurant i søket, går sammen med på midtlinja, går ut spor eller går bak på sporet. Man deltar stort sett hele tiden. Det er jo veldig givende, da, og noe jeg likte godt med tiden i NRH :D Synes det var veldig interessant og fint å få jobbe så nært på andre sine hunder, være med hele veien og ikke bare bidra til at man selv blir godkjent, men også de andre på laget sitt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Krutsi skrev:

Mange som er i nrh er jo i hjelpekorps, feks røde kors og lignende. mange jeg trente med jobbet også innenfor brannvesen, ambulanse osv. Altså, folk som er der, stiller opp og hjelper personer i forskjellig nød.. og så blir det litt livsstil. En bekjent av meg var med feks til Nepal med ruinhund da det var jordskjelv der.. 

 

2 timer siden, enna skrev:

Jeg kjenner flere her som er med og de er dedikerte folk som jobber for å redde mennesker i nød. Hundedelen av det er et redskap, ikke et mål i seg selv. 

Flere av dem jobber også ellers innenfor politi, redning mm. Så det å bruke hund blir en forlengelse av noe man ellers bruker mye av livet sitt på.

Det er litt det jeg mener, det er ikke en gren hundesport liksom. Kanskje det finnes folk som ser på dette som det? At det er en ting til man kan trene med hunden sin, en hundesport liksom. Men det er jo så mye mer enn det.

2 timer siden, HHH skrev:

Jeg har aldri hatt noen bakgrunn i redning fra tidligere, og min hovedvinkling er å jobbe med hund. Jeg har aldri vurdert å være med i Norsk Folkehjelp eller Røde Kors, fordi det er samarbeidet med hunden som gjør det interessant for meg. Det er ikke dermed sagt at jeg «driter i» hovedfokuset og alvoret i det vi driver med. De fleste vil vel gjerne hjelpe andre om man har mulighet? Stort sett så er man ute på aksjoner uten funn, rett og slett fordi den savnede ikke er i det området man søker, men er man i søk, så gjør man en verdifull jobb.

Ingen vet vel hvordan man reagerer ved funn som ikke er hyggelige, det skal man selvfølgelig tenke over og forberede seg på. I utdannelsen så er det en del fokus på dette, og det finnes et støtteapparat innad i organisasjonen. 

De som godkjenner hundene sine kun for å oppnå en skrytestaus og ikke møter på aksjoner finnes, men tror ikke det er et utbredt problem. En god del starter opp treningen med en lite gjennomtenkt eller feil intensjon, men de fleste forsvinner ut av systemet før de har full godkjenning, fordi det krever en god del innsats for å komme gjennom nåløyet.

Det er godt å høre det er sånn :) Det skal sies at jeg på overhodet ikke mistenker at de fleste er med for å kunne skryte av det !

2 timer siden, Artemis skrev:

Hmmm, jeg synes at det er trist å lese at du sitter igjen med slike tanker om NRH, Orca. Har man godkjent hund så er man forpliktet til å stå på beredskapslisten. Å være en del av redningsmiljøet er selvfølgelig ikke noe for alle, og det er forståelig. Men jeg kan i hvert fall love at det ikke føles særlig glamorøst å bli vekket midt på natten og kjøre fire timer(én vei) for å delta i søk etter en savnet mens det regner og sludder horisontalt. Tankene går selvfølgelig der man går alene i mørket, og man forbereder seg mentalt på det man kan møte på. Samtidig er det et enkelt valg å ta. For var det min bestemor, min far, min søster eller venn som var savnet, så hadde jeg ønsket at de som hadde kompetanse og mulighet bidro. 

Nei, ikke misforstå, men mente ikke i det hele tatt at dette er helhetsinntrykket jeg sitter med, og jeg har på ingen måte "mistenkt"  folk jeg har møtt eller snakket med for å være med for statusen sin del. Jeg kjenner noen få som trener i NRH og føler virkelig at de brenner for dette og er veldig dedikerte. Det er bare noe jeg noen ganger har fundert litt over, at det kanskje kan gjelde enkelte få, at man glemmer litt det faktiske alvoret i det å ha godkjent redningshund, at noen kanskje, som jeg nevnte ovenfor, glemmer litt at det ikke er en vanlig gren av hundesporten liksom. Men mye mer enn bare det, og at når man har nådd målet forplikter man seg til å delta på virkelige aksjoner.

Jeg ser at innlegget mitt kan tolkes som at jeg mistenker alle for å delta i NRH for å få status - det mente jeg ikke. Men jeg tror ikke det er helt usannsynlig, at for noen, kan det å være med i NRH kanskje virke fristende av andre grunner enn for å være med på aksjoner når hunden er godkjent. Og jeg mistenker ikke enkeltpersoner heller for dette, er ikke derfor jeg skriver det :) Mye surr, men kort sagt mener jeg bare at det er viktig å se på dette som mer enn en hundesport liksom. Ikke rettet mot TS, som jeg tror er klar over det :)  Tenkte bare sånn generelt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppklaringen, Orca. :) 

 

Ja, det er viktig å huske på at dette ikke er som å være med i en vanlig hundeklubb. Samtidig som man må tenke på om man faktisk ønsker å utsette seg for situasjoner som kan være ubehagelige og krevende, så synes jeg også at det er dumt om personer lar seg skremme vekk fra NRH fordi ting høres for skummelt, for krevende, for dyrt ut. Personer som kanskje kan bli en god ressurs for redningstjenesten. Om man vet at dette ikke passer for seg så er det helt greit det, men hvis man er nysgjerrig og lurer på om det kan være noe, da anbefaler jeg å melde seg inn i NRH(aldri dumt å støtte organisjonen uansett :ahappy:), dra på noen treninger, ta grunnkurs, se om dette gir mersmak. Hvis det ikke gjør, så blir man kanskje en erfaring rikere likevel. Man blir ikke sendt på leteaksjon etter første trening. Veien dit er lang, og man vokser med oppgaven underveis.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! 

For å si litt om det som er tatt opp her i tråden: 
Jeg er klar over at det går mye tid til å trene andres hunder. Jeg har gått nok spor og sporkurs til å skjønne det :) Man vil jo at andre skal stille opp for egen hund, så da må man jo gjøre det samme tilbake selvfølgelig. Det er jeg forberedt på. 

Når det kommer til det økonomiske aspektet, så har jeg skjønt det er dyrt, men tenker at man skal jo ikke betale alt på en gang. Det er ikke rent små summer som har gått til hundekurs, konkurranser og treningsavgifter gjennom årene som aktiv i hundetrening, så det blir vel kanskje litt i samme gata. Bare at her går pengene til noe mer fornuftig, på en måte. 

Jeg synes jo først og fremst arbeidet er spennende. Jeg er veldig klar over aspektet med at man kan finne mennesker i en tilstand man kanskje helst ikke ønsker å oppleve. Jeg er utdannet vernepleier og jobber innen rus og psykiatri, med tidvis veldig syke mennesker. Så jeg har liksom valg å jobbe med mennesker av yrke. Derfor tenker jeg at det jeg har av erfaring i forbindelse med jobb og min helsefaglige bakgrunn i tillegg vil være et godt tilskudd til NRH. Det er ikke kjekt å finne noen livløse eller døde, men det er noe jeg også har rimelig stor risiko for å møte i min arbeidshverdag, så takler jeg ikke det, må jeg slutte i jobben min også. 

Det er treningsmessig jeg har vært mest usikker. For alle jeg snakker med som er aktive i NRH begynner med å si at det er sinnsykt mye trening som skal til. Nesten som man føler man må være overmenneske for å kunne trene så mye. Det er det som har skremt meg litt av egentlig, at jeg ikke skal greie å trene nok og bidra like mye tilbake. Men ut i fra det som skrives her bør det være mulig, selv med jobb i tillegg. Her trener laget på onsdags ettermiddager og søndag på dagen. Det skal ikke være noe problem å få til. Heller ikke egentreninger utenom. Lydighet har jeg trent en del før, det var det jeg drev med med forrige brukshund. Så der føler jeg at jeg har forutsetninger til å klare appellen fint. Jeg har ikke så mye peiling på søk og spor, men det vil jeg jo tro at jeg lærer. Litt kan jeg jo. Har trent ID-spor, vanlig menneskespor og noe spesialsøk, om ikke på et seriøst nivå. 

Ser det ble nevnt noe om rase. Planen er å kjøpe bruksschäfer. Det bør være et ganske safe kort mtp. redningshundarbeid. I tillegg vil jeg jo uansett legge mye jobb i sosialisering og miljøtrening av valpen, det vil jeg uansett, men jeg vil nok fokusere hakket mer på sosialisering med mennesker enn det jeg har gjort før. 

Igjen, takk for svar og erfaringer, det var kjempenyttig! Så skal jeg sjekke med det lokale NRH om de skal ha grunnkurs jeg kan melde meg på :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke fokusert så mye på dette med treningsmengde. Du har jo i tillegg holdt på en del med hundetrening fra før av. De aller aller fleste som er aktive har jobb i tillegg, og mange har andre forpliktelser som f.eks. familie. Husker da jeg fortalte at jeg hadde lyst til å trene valpen min opp som redningshund. (Så mye som jeg har plapret i denne tråden så høres det kanskje ut som jeg har vært aktiv i en årrekke, men det er jo ikke så veldig lenge siden egentlig. :icon_redface:  ) Det var ikke måte på hvor mange kommentarer jeg fikk på hvor krevende det var, hvor mye tid det tok etc. Men når man holder på med noe man liker, så blir det jo ikke et ork og et strev. Treninger og samlinger blir jo derimot noe man ser frem til. 

 

Ok, nå skal jeg slutte å mase. Blir litt engasjert. :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som du har et realistisk forhold til å begynne i NRH, så ta kontakt med ditt dio, dra på noen treninger og se om dette er noe for deg. Ja, det tar tid å få fram en redningshund, det er nok noe av årsaken til at så mange begynner i NRH og slutter igjen før de er godkjent. Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Artemis skrev:

Jeg ville ikke fokusert så mye på dette med treningsmengde. Du har jo i tillegg holdt på en del med hundetrening fra før av. De aller aller fleste som er aktive har jobb i tillegg, og mange har andre forpliktelser som f.eks. familie. Husker da jeg fortalte at jeg hadde lyst til å trene valpen min opp som redningshund. (Så mye som jeg har plapret i denne tråden så høres det kanskje ut som jeg har vært aktiv i en årrekke, men det er jo ikke så veldig lenge siden egentlig. :icon_redface:  ) Det var ikke måte på hvor mange kommentarer jeg fikk på hvor krevende det var, hvor mye tid det tok etc. Men når man holder på med noe man liker, så blir det jo ikke et ork og et strev. Treninger og samlinger blir jo derimot noe man ser frem til. 

 

Ok, nå skal jeg slutte å mase. Blir litt engasjert. :lol: 

Nei, ser jo at treningsmengde egentlig er helt overkommelig. Da jeg hadde brukshund, så trente jeg jo aktivt flere ganger i uka på fellestreninger uansett liksom. Jeg kommer fortsatt til å gå på LP-treninger, for appellen må jeg jo få trent på. I tillegg har vi en i treningsmiljøet som deltar på egentreninger der vi andre har hjulpet til med litt figurantarbeid på meldetrening og sånt. Det kan jo jeg også gjøre :)

Igjen, tusen takk for svar! Nå er jeg ikke like avskremt lenger, haha! Jeg har sendt mail til laget som trener her og spurt om å få være med på grunnkurs :) De holdt det visst to ganger i året, så de skal ha et i mars. Det har jeg tenkt å være med på om jeg får muligheten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sprettballen skrev:

Nei, ser jo at treningsmengde egentlig er helt overkommelig. Da jeg hadde brukshund, så trente jeg jo aktivt flere ganger i uka på fellestreninger uansett liksom. Jeg kommer fortsatt til å gå på LP-treninger, for appellen må jeg jo få trent på. I tillegg har vi en i treningsmiljøet som deltar på egentreninger der vi andre har hjulpet til med litt figurantarbeid på meldetrening og sånt. Det kan jo jeg også gjøre :)

Igjen, tusen takk for svar! Nå er jeg ikke like avskremt lenger, haha! Jeg har sendt mail til laget som trener her og spurt om å få være med på grunnkurs :) De holdt det visst to ganger i året, så de skal ha et i mars. Det har jeg tenkt å være med på om jeg får muligheten :)

Jeg tror heller ikke du trenger å bekymre deg for treningsmengden :) Du er jo vant til å trene systematisk og jevnlig, det eneste som kanskje er litt forskjellig, er at det forplikter mer å møte opp på NRH treningene, altså at det er ønskelig at man kommer jevnlig/på de treningene som er. I hundeklubben kan man jo komme mer når det passer, mens man forplikter seg litt mer til oppmøte i NRH. Sånn var det hvertfall da jeg trente, nå er det noen år siden nå, da, så det kan jo ha forandret seg.

Det at man er et lag som trener sammen, gjør det ekstra viktig at man trives sammen med de menneskene som er der, det kan også være noe å ta med seg. Man investerer også i menneskene som er der og ikke bare hundene. Men dere har kanskje flere lag i DIO`et ditt, så det blir sikkert ikke noe problem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Poter skrev:

Det at man er et lag som trener sammen, gjør det ekstra viktig at man trives sammen med de menneskene som er der, det kan også være noe å ta med seg. Man investerer også i menneskene som er der og ikke bare hundene. Men dere har kanskje flere lag i DIO`et ditt, så det blir sikkert ikke noe problem :)

Jeg vet ikke om det er flere lag her, de jeg kjenner som trener i NRH tror jeg trener sammen. Jeg er en rimelig omgjengelig person, så jeg går overens med de fleste, selv om jeg kanskje ikke anser alle jeg møter som en potensiell bestevenn, hehe. Folk flest er jo ganske hyggelige :) Men det er jo så klart noe å tenke på, i og med at man skal bruke så mye tid sammen. 

I miljøet jeg har trent LP i så er det ikke noe egotrip det heller. Vi jobber sammen to eller tre sammen og hjelper hverandre og da møter man jo mye forskjellig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er lenge til det arrangeres grunnkurs @Sprettballen så ville jeg likevel spurt om å få være med ett lag på trening selv om du ikke har hund som er egnet selv enda - da får man innblikk både hvordan treningen foregår og blitt litt bedre kjent med de andre :)  De fleste i NRH er veldig trivelige folk :) Man kan også delta på grunnkurs andre steder i landet hvis man ikke får mulighet til å delta i sitt distrikt, her jeg bor feks arrangeres grunnkurs veldig skjeldent :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg vet ikke om det er flere lag her, de jeg kjenner som trener i NRH tror jeg trener sammen. Jeg er en rimelig omgjengelig person, så jeg går overens med de fleste, selv om jeg kanskje ikke anser alle jeg møter som en potensiell bestevenn, hehe. Folk flest er jo ganske hyggelige :) Men det er jo så klart noe å tenke på, i og med at man skal bruke så mye tid sammen. 

I miljøet jeg har trent LP i så er det ikke noe egotrip det heller. Vi jobber sammen to eller tre sammen og hjelper hverandre og da møter man jo mye forskjellig :)

Ja, egotripp var vel ikke akkurat den beste ordleggingen herfra :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Poter skrev:

Ja, egotripp var vel ikke akkurat den beste ordleggingen herfra :rofl:

Haha, nei, men det _er_ jo litt sant. LP kan man jo trene helt på egenhånd, rally kan man trene alene, ag også. Det er ca. umulig å trene rundering eller spor på fremmed sporlegger om man kun er alene :P Og selv med samboer som kan legge ut spor, er det jo litt dumt å trene på kun min og hans lukt.

3 timer siden, roxie88 skrev:

Hvis det er lenge til det arrangeres grunnkurs @Sprettballen så ville jeg likevel spurt om å få være med ett lag på trening selv om du ikke har hund som er egnet selv enda - da får man innblikk både hvordan treningen foregår og blitt litt bedre kjent med de andre :)  De fleste i NRH er veldig trivelige folk :) Man kan også delta på grunnkurs andre steder i landet hvis man ikke får mulighet til å delta i sitt distrikt, her jeg bor feks arrangeres grunnkurs veldig skjeldent :) 

De skal holde grunnkurs i mars, om det stemmer det som står på nettsiden. Så det er ikke så lenge til å vente. Jeg får jo uansett ikke hund før sensommer/høst mest sannsynlig, så det haster ikke sånn sett. Er ikke feil å bli med på trening når det er lysere og varmere i været heller. Selv om jeg trener i drittvær(må regne med det på vestlandet liksom), så er det hyggligere i varmere vær, hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
16 minutes ago, brindle said:

Forplikter man seg på noen måte til NRH? 

Litt usikker på hva du mener med spørsmålet ditt? Kan du utdype?

Ellers kan jeg jo si at det selvfølgelig er frivillig arbeid dette her, men at man som godkjent hundeekvipasje er forpliktet til å stå på beredskapslisten, og at det i hundeførerinstruksen blant annet står:

"Hundefører (HF) skal være tilgjengelig for oppdrag dersom ikke tungtveiende grunner forhindrer dette. HF står til disposisjon for redningstjenesten når offentlig redningsledelse eller NRHs beredskap ber om bistand."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...