Den store baby- og barntråden 2018

[Midas]

8 timer siden, Annik skrev:

Gratulerer med dagen, begge to!

____________

Igjen har jeg havnet i barnehage-diskusjon  Det er så vanvittig irriterende når folk snakker «gjennom» K for å fortelle meg at det er kjedelig å være hjemme med meg og E hele dagen, og at hun vil begynne i barnehage 

Jeg hadde faktisk aldri sett for meg å få så mye motstand mot å ha ungen sammen med meg. Og det dukker liksom opp overalt 

Prøv å ikke bry deg om det. Til meg er det litt motsatt. Jeg er ufør og har datteren min i barnehage. Hun har korte dager hver dag, men det er ofte jeg får kommentarer på om hvor ofte jeg har henne hjemme og sånn. Altså noen synes det er drøyt at jeg har henne i bhg når jeg selv er hjemme. 

Hun er 4 år nå og kjeder seg om jeg har henne hjemme uten å ha planer. Jeg klarer ikke å ha henne hjemme og aktivisere henne i tillegg til å ta meg av husarbeid og hund. Hun lærer mye av å være i barnehagen. Jeg prioriterer å hvile og gjøre ting jeg vil og må når hun er der sånn at jeg har krefter til å være sammen med henne når hun er hjemme. Mange mener så mye om alt mulig, det blir så slitsomt å skulle forholde seg til det. Gjør det du føler er riktig for ditt barn og deg. Det er ingen andre som vet noe mer om det enn du. Jeg smiler og nikker og rusler videre når jeg får sånne kommentarer. 

Uansett synes jeg det er direkte ufint å liksom snakke til ungen om det, sånn at h*n blir involvert i den andres synspunkt om hvor ille det er uten barnehage.

Endret 4. Juli 2018 av Midas

[Annik]

Tidligere, før jeg fikk barn, så syntes jeg hele tiden det ble sett på som positivt å ha barna hjemme lengre om man kunne. Men nå synes jeg det bare snur Selvfølgelig noen som er positive, kanskje også flertallet. Det er bare det at de som er negative er så sinnsykt negative når de først setter i gang. Så de tar liksom litt over.

Vi er ute hver eneste dag, uansett vær. Er det drittvær holder vi oss til kjøpesenterne, er det pent går vi gjerne innom barnehagen slik at K kan leke litt når de andre barna har dratt hjem, f. eks. Hun er jo sammen med meg og/eller pappaen sin hele dagen, og jeg tror iallfall at en ett-åring har mer utnytte av det, enn å være sammen med andre barn hele dagen, hver dag

Edit; Også lurer jeg på... K fikk en gave i størrelse 5 år(!!!) her om dagen. Hun bruker enda 74 liksom... HVORFOR GJØR FOLK SÅNT?! 

Endret 4. Juli 2018 av Annik

[Red Merle]

Min blir hjemme til han er minst 2. Har jobba i bhg lenge nok til å vite hvor lite tid som egentlig går til de yngste. Så fremt det ikke er overbemannet eller en veldig god småbarns avd. At andre må ha barna i bhg pga jobb osv, er fullt forståelig og ikke foreldrene sin feil. Ja til en bedre bemanningsnorm i bhg! 

I dag er det superlangdag og vi skal til byen å se

[Gjest]

1 hour ago, Red Merle said:

Min blir hjemme til han er minst 2. Har jobba i bhg lenge nok til å vite hvor lite tid som egentlig går til de yngste. Så fremt det ikke er overbemannet eller en veldig god småbarns avd. At andre må ha barna i bhg pga jobb osv, er fullt forståelig og ikke foreldrene sin feil. Ja til en bedre bemanningsnorm i bhg! 

I dag er det superlangdag og vi skal til byen å se

Hvordan får du/dere til å ha barnet hjemme så lenge, siden de fleste må ha barna tidligere i barnehage pga jobb osv?

 

 

[Gjest]

Jeg må ha 1 åringen i bhg og gruer meg... men hadde hun skullet starte i den bhg vi hadde , vet jeg at hun hadde fått det fint. Så detcer det at det er ny bhg som er verst, som allerede nevnt. Har allerede tatt tilsammen litt over 2 måneder ulønnet perm når hun starter. 

[Martine]

E begynte da hun var 9 mnd pga studier. Ofte fri eller veldig korte dager, for lesedagen brukte jeg med henne i stedenfor, så fikk jeg heller lese på kvelden. Hun stortrivdes frem. L begynte da han var 14 mnd, og har gått bra det også. Småbarnsavdelingen var veldig bra, selv om vi ikke var like fornøyde med alle de ansatte. De fleste var helt supre, og hun ene har forsøkt å bytte over fra småbarn til storebarn nå som han har flyttet over der. Jeg merker at de virkelig er glade i han, og lar han holde på med sitt (ekstremt aktiv fyr som finner på diverse sprell  ). «I dag har L gjort ..... og han er så utrolig morsom!» får vi høre omtrent hver dag. En del av de på småbarnsavdelingen syntes han var slitsom. Forskjell på mennesker altså. Når 3-åringen har holdt på å klatre helt over gjerdet gjentatte ganger ila dagen, og de voksne bare ler når de snakker om det til oss er så mye bedre enn når de høres irriterte ut. Er nok ikke alle barnehager han hadde passet i  

[Annik]

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvordan får du/dere til å ha barnet hjemme så lenge, siden de fleste må ha barna tidligere i barnehage pga jobb osv?

 

 

Jeg er i permisjon med lillesøster og hadde vært hjemme uavhengig av om K gikk i barnehage 

Edit; Ellers får man jo kontantstøtte. Den burde hjelpe iallfall litt på at folk har mulighet til å være hjemme litt lengre, i enkelte tilfeller 

Endret 5. Juli 2018 av Annik

[Lillekrapyl]

Her får vi dobbel kontantstøtte.

Dessuten sparer en jo penger ved å ikke betale for barnehage.

[Absolute Entertainer]

Om det var mulighet hos oss ville jeg holdt henne hjemme til august 2020, ikke neste august. Da er hun 2 år og 3 mnd, men rimelig sikkert tatt igjen sin alder sett fødsel  Har dessverre ikke mulighet. Men hvis om atte barnehage ikke er noe tema mht skjerming eller utvikling neste vår så får vi tenke i andre baner - fri til banken om et nytt år med avdragsfritt lån, studere + få kontantstøtte frem til mai 2019, engasjere besteforeldrene, finne en annen jobb som jeg kan jobbe på kveld/helg for å spe på.. Har ikke så mye å gå på i utgangspunktet, men vi får bare se når den dagen kommer. 

[Maren]

Akkurat nå så er jeg taknemmelig for å være uføre, for jeg kan ha Erik hjemme til jeg føler han er klar for bhg.

[Aslan]

Vi hadde flaks med kombinasjonen tid på året for fødsel, oppspart ferie etc og kunne ha mini hjemme til 14,5 mnd, kunne tatt av sparekontoen sammen med kontantstøtta og klart lengre og, men da passet det med barnehage. Og han her koser seg maks i barnehagen, vi er veldig heldige med avdelingen da, er en ekstra voksen der og flere av barna har deltidsplass, så de er «overbemannet». Jeg skulle ønske han kunne gått der for alltid  

[Red Merle]

På 5.7.2018 at 12:55 PM, Kangerlussuaq skrev:

Hvordan får du/dere til å ha barnet hjemme så lenge, siden de fleste må ha barna tidligere i barnehage pga jobb osv?

 

 

Synes du at du har noe med det ?

Lever da på mer enn min inntekt + kontantstøtte...

Endret 7. Juli 2018 av Red Merle

[Gjest]

Du Red Merle, jeg tror du enten må sende meg en PM om det er noe konkret som plager deg, da kan vi prate om det og få det ferdig. Eller så må du ta en pust i bakken, og ikke reagere så voldsomt sint på ting som skrives. Du skrev en ytring på et offentlig forum, og noen stilte deg et spørsmål. Det er ingen grunn for deg til å svare så ufint tilbake.

[Red Merle]

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Du Red Merle, jeg tror du enten må sende meg en PM om det er noe konkret som plager deg, da kan vi prate om det og få det ferdig. Eller så må du ta en pust i bakken, og ikke reagere så voldsomt sint på ting som skrives. Du skrev en ytring på et offentlig forum, og noen stilte deg et spørsmål. Det er ingen grunn for deg til å svare så ufint tilbake.

Nope. Du legger deg oppi ting du i utgangspunktet ikke har noe med. Ingenting å ta pm om. Du må som alle andre, takle de svarene du får.

Endret 7. Juli 2018 av Red Merle

[mara]

Vi venta til 21 mnd med bhg. Det funka pga deltidsjobb + kontantstøtte. Men da var vi to voksne..alene hadde det aldri i livet gått rundt. 

[Gjest]

Virker som at kontantstøtten hjelper veldig mange med å være hjemme med barnet lengre Til de av dere som har hatt flere barn og evt. 1 barn som har begynt tidlig i bhg vs senere, har det hatt noen "synlig" effekt? Eller er det kanskje såpass individuelt mellom barn at man ikke merker noen forskjell? Jeg tenker personlig at det må være bedre for barn å være hjemme så lenge som mulig, sikkerhet med familie rundt seg og heller være mye aktiv i nabolaget/med hobbygrupper så at barna treffer andre. 

Personlig måtte jeg til dagmamma allerede som 9mnd gammel baby fordi mamma var alene med meg i perioden og måtte jobbe for å få endene til å møtes. Må man så må man vel, men kan umulig være sunt  

[Mud]

Jeg har jobbet i småbarnsbarnehage i flere år og hadde ingen betenkeligheter med å sende min 1 åring i barnehage (selv om det selvfølgelig var skummelt å gi ansvaret til andre etter å ha hatt ungen - bokstavelig talt - klin oppå meg i et år)   Når jeg ble oppriktig glad i alle barna jeg jobbet med tenker jeg at de fleste som jobber i barnehage har det på samme måte. Jeg er ingen omsorgsfull person av natur liksom

Jeg jobbet redusert til han var 3 år da. Jeg var jo alene med han og syntes 9 timer ville blitt lenge for han.  Han var også veldig tidlig ute språklig og gjorde seg godt forstått før han begynte i barnehagen og det er jo alltid en trygghet.  Han hadde verktøyene til å fortelle meg hvis noe skulle være galt.

Han har stortrivdes i begge barnehagene og i begge barnehagene har jeg opplevd at han har blitt elsket, sett  og forstått.  

A ville neppe trivdes med å være hjemme med meg til han var 2 - 3 år. Og jeg hadde blitt utslitt. Han har liksom aldri vært av typen som synes det er greit å leke alene (eller sove eller se på tv) , så han var en fulltidsjobb å ha i hus frem til han ble eldre. Det er flere grunner til at vi er mye på tur for å si det sånn

Skolen er en større overgang føler jeg. Man prater jo bare med lærerne to ganger i året.  Han stortrives på skolen også og blomstrer både sosialt og faglig, men man "mister " de mer. Jeg vet ingenting om dagen hans utover det han gidder å fortelle og det som står på timeplanen. De er flinke til å la han følge sin egen læringskurve og da er det liksom ikke noe vi og lærerne trenger snakke om jevnlig. De har dialog med han via iPaden og gir han tips og råd om videre utvikling der uten å gå via meg. (Med)ansvar for egen læring starter allerede i første klasse nå. 

De eneste gangene jeg hører noe fra skolen er når helsesøster ringer fordi han har dratt et eller annet stunt og må på legevakt . Jeg håper å slippe sånne telefoner neste skoleår, jeg har møtt helsesøster langt oftere enn læreren de to foregående årene ?

 

[Lillekrapyl]

Er jo også veldig forskjell på barn.

Storebror var 14 mnd da han begynte, og tror ikke han fikk så mye ut av barnehagen det første året. Han gikk ikke før han var 23 mnd, og følte han satt mye på et fang.

Jentene var også trege med å begynne å gå (20 og 21 mnd), og ser bare positive ting med å ha hatt de hjemme lenge. Nå er det jo litt annerledes med to også, ser jo at de har mye selskap i og glede av hverandre, og aktiviserer seg mye selv (hver for seg og sammen). Har hatt de hos dagmamma en gang i uka den siste mnd, og dagmammaen sier de er veldig enkle å ha med å gjøre, fordi de er så flinke til å underholde seg selv og hverandre  Hun har vært dagmamma for mange tidligere som har vært mer av typen som bare vil sitte på armen.

For veldig aktive barn, som går tidlig, og det er full rulle med hele dagen, tenker jeg at barnehage tidligere enn to år absolutt kan være positivt.

[soelvd]

On 05/07/2018 at 12:55 PM, Kangerlussuaq said:

Hvordan får du/dere til å ha barnet hjemme så lenge, siden de fleste må ha barna tidligere i barnehage pga jobb osv?

 

 

Her begynner lillesøsteren i barnehagen i september. hun er da 2 år og 3 mnd. Det har vært en skikkelig logistikk, vi har hatt dagmamma to dager i uka (var heldig, en veldig nær venninne ville gjerne være dagmamma og har ei på samme alder), mannen har hatt ulønnet permisjon to dager i uken og fredager har jeg hatt "fri" (dvs jeg har jobbet inn fredagstimene andre tider på døgner/helg o.l.). Angrer forøvrig ikke, det har virkelig vært verdt det.

[rosinbolle]

Jeg fikk barn i juli og hadde 59-ukerspermisjonen, så A begynte i barnehagen dagen hun var 13 måneder. Hun lærte seg å gå uka før hun begynte. Jeg hadde to timer ammefri om dagen, så hun hadde korte dager i starten. Jeg synes ikke det har vært noe problem som helst å ha ettåring i barnehage. Basebarnehage med 28 småbarn attpåtil. Personalet er fantastisk, A er trygg på alle, jeg opplever at hun blir sett og tatt vare på. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være "ikke sunt" å gå i barnehage når man er ett år, såfremt ungen er trygg, det er et ledig fang når hun trenger det og behovene hennes blir møtt. 

Personlig hadde jeg ikke hatt råd til å være hjemme med henne lenger, men 13 måneder permisjon var helt klart lang nok tid for min del. Nå ble jeg riktignok alene med henne, så det ble nok ekstra intenst på det viset, men jeg synes at ungen har godt av å få andre impulser enn sin mor og jeg har veldig godt av å jobbe. 

Jeg tror det er veldig individuelt hva som er "best" og ikke, og man må kjenne etter hva som passer sin økonomi og familie best. Og kanskje dømme hverandre litt mindre for valgene, evt. holde tankene for seg selv? Men klart, det må jo være lov å stille nysgjerrige spørsmål uten at man tolker det som at man må forsvare seg også. 

[Maren]

Er så stolt av minsten min, i går rullet han fra rygg til mage ❤ bare 3,5 mnd gammel

[Tricolor]

24 år etter første fødsel har jeg fortsatt en rift som sprekker opp og blør hvis jeg har "hard mage". Skrekk å gå på do.

 

[Betty]

Akkurat nå, Tricolor skrev:

24 år etter første fødsel har jeg fortsatt en rift som sprekker opp og blør hvis jeg har "hard mage". Skrekk å gå på do.

 

24 år etter?  Jaja, jeg skal vel kanskje ikke klage over at det tok noen uker før ting grodde sammen her, det har i alle fall holdt seg sammen. Enn så lenge.  

 

Vært til fysioterapeut med lille J i dag, han har en veldig utpreget favorittside så greit å ta tak i det før han får skeivt hode. Vil ikke begynne noe "trening" uten kyndig veiledning. Flink fysioterapeut og veldig tålmodig og flink baby. Hun fikk holde på lenge før tålmodigheten tok slutt, og da holdt det med bare litt trøst fra mammaen og å få titte litt på vinduet (lys er fascinerende ting for tiden) og så var han klar for litt mer trening igjen etterpå. En måned til neste gang, litt lenge men hun skal ta ferie nå og så er vi på ferie første uka hun er tilbake. Men har litt å jobbe med, så kanskje vi får til en fin utvikling til da. 

[Absolute Entertainer]

Vi koser oss fortsatt. 38 uker idag egentlig og på torsdag var hun 3,19 kilo og ca 49-50 cm lang (ikke helt villig til måling). Så antar vi kommer opp på en ganske gjennomsnittlig vekt og lengde for nyfødt baby på termindatoen, blir spennende å måle/veie. 

Siden tirsdag 3/7 (35+4 i gestasjon) har hun utelukkende ammet. Utenom en flaske daglig med pittelitt melk for å få gitt vitaminene så fullammes hun. Det turte jeg aldri å drømme om i starten av mai. Helt utrolig hvor rask den frøkna er i utvikling. Noe treg vektoppgang første dagene, men ved siste veiing viste vekten + 260 gram på 9 dager som virkelig er innafor. Så alle rundt er veldig fornøyde. 

Fortsatt en del kontroller og sykehusbesøk på henne, men sånn blir det bare første året. Vi er evig takknemlig for hvor godt det har gått med henne sett situasjonen. Kunne ikke fått en friskere og finere jente. Langt ifra hvordan vi trodde veien ville bli når jeg havnet i fødsel. 

[rosinbolle]

Wow, for en fantastisk utvikling dere har hatt, @Absolute Entertainer! Så herlig å se! Hun er aldeles nydelig. Og hun virker veldig gjennomsnittlig i størrelse også, det er jammen godt jobba! Og wow - så godt at amminga går bra Det må være deilig at det går såpass på skinner etter starten dere har hatt!