Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barntråden 2018


Tricolor
 Share

Recommended Posts

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Ja, mange gravide vil jo liksom bare ha ut ungen har jeg inntrykk av, men absolutt best for babyen og tiden som kommer at den får bli til termin (uke 38.) Prematurt er jo ikke bare bare og kan gi konsekvenser for resten av livet. I tillegg tror jeg barselperioden kan bli ganske tøff.

Ikke rettet mot noen her, jeg bare fikk lyst til å skrive det. Jeg har jo fått begge mine i uke 42, og bortsett fra ventetiden, og ekstra kontroller og nerver om hvor jeg kan føde, syntes jeg det har vært fint. De har vært så ferdige på en måte og utviklet seg så raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er en greie med gravide som bare vil ha ungen ut fortest mulig. Jeg synes det er koselig å være gravid jeg :aww:

Sett bort i fra at jeg sliter litt med bekkenløsning denne gangen. Men ikke noe verre enn ar det går greit med litt tilrettelegging :P

Natta før K ble født, så snakket jeg med samvoeren om at det blir en av de siste gangene vi får se magen slik. Vannet gikk 5-6 timer etter. Jeg kunne gjerne hatt henne der inne i noen måneder til og truet med å dytte henne inn igjen Innimellom i starten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Nå var jeg rett nok gravid i forrige årtusen, og selv om jeg syns det var tungt på slutten, ville ha mulighet til å sove på magen igjen og ikke ha noen som spilte fotball med blæra mi eller dytta mat opp igjen i spiserøret, så betydde ikke det at jeg ikke ville gå et fullt svangerskap. Jeg tenker jo at det er naturlig at man begynner å føle seg klar for fødsel på slutten av svangerskapet. Det er en av forbredelsene, mentalt. Kanskje det er litt av problemet nå om dagen, når flere og flere vil ha planlagte keisersnitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, 2ne skrev:

Tja. Nå var jeg rett nok gravid i forrige årtusen, og selv om jeg syns det var tungt på slutten, ville ha mulighet til å sove på magen igjen og ikke ha noen som spilte fotball med blæra mi eller dytta mat opp igjen i spiserøret, så betydde ikke det at jeg ikke ville gå et fullt svangerskap. Jeg tenker jo at det er naturlig at man begynner å føle seg klar for fødsel på slutten av svangerskapet. Det er en av forbredelsene, mentalt. Kanskje det er litt av problemet nå om dagen, når flere og flere vil ha planlagte keisersnitt. 

Ja absolutt. Alt man vil er jo å føde , noe som er litt rart med tanke på hvor ille og vondt det går for å være. 

Men tenker mer på de som vil bli igangsatt før tiden o.l (uten at det er vurdert til det beste for mor og eller barn.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo forskjell på å ønske babyen ut etter uke 37 enn før det. Termin er jo uke 37-42. For min del foretrekker jeg nok mulig fødsel nærmere uke 37 enn 42 da det er midt i sommerferien og i varmeste været. Men vil selvfølgelig gjøre mitt for at hun blir inne til minst uke 37 :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Marie said:

Ja absolutt. Alt man vil er jo å føde , noe som er litt rart med tanke på hvor ille og vondt det går for å være. 

Men tenker mer på de som vil bli igangsatt før tiden o.l (uten at det er vurdert til det beste for mor og eller barn.)

Jeg tror, eller håper i hvert fall, at det ikke er altfor mange som blir i gangsatt uten at det er en medisinsk grunn til det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Maren skrev:

Han her får holde seg inne i 5 uker til har jeg bestemt:P

Greit at det er deilig å få tilbake kroppen og drt å kunne ligge på magen igjen, men jeg vil heller bare kunne føde til termin og så reise hjem omtrent med en gang.

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, 2ne skrev:

Jeg tror, eller håper i hvert fall, at det ikke er altfor mange som blir i gangsatt uten at det er en medisinsk grunn til det. 

Nei det er ikke problemet. Det var ønsket om å bli igangsatt tidlig jeg adresserte. Og ville bare nevne at de har det best i magen og fortelle at det har vært fint å få sene babyer. :)

Det bare dukket opp i hodet etter å ha lest på andre forumer, så som sagt egentlig ikke til noen her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg syns det var digg å være på barsel de 3 dagene jeg var jeg! Slapp å tenke på noe annet enn meg selv og den nyfødte, og følte meg ikke overlatt til meg selv av pleierne, men nå hadde jeg endel ekstra behov da :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg ble «overlatt» til meg selv begge gangene.. Og ved begge gangene synes jeg det var helt greit å komme hjem til egen seng, eget hus og egen TV :P 

sitte å Sture inne på et hotellrom med få kanaler, var jo kjedelig :lol: 

men nå skal det sies at jeg har aldri vært stresset for ansvaret for en sånn liten en. Ammingen av null problem. Og de gangene jeg var enten på Barselavd på sykehuset eller hotellet, så var det ikke mange mødre å henge med heller fordi de var enten sengeliggende eller veldig stressa for den lille :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

For 6år siden så lå jeg vel på barsel i 3 dager, da ville jeg hjem. Alt gikk jo bra, ikke no problemer med noe, ungen spiste godt og amming gikk supert. Her holdt de fleste seg for seg selv, så var veldig kjedelig på sykehuset. 

Hvis alt går like lett denne gangen så vil jeg nok helst være hjemme, bedre seng, slapper mer av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Marie said:

Nei det er ikke problemet. Det var ønsket om å bli igangsatt tidlig jeg adresserte. Og ville bare nevne at de har det best i magen og fortelle at det har vært fint å få sene babyer. :)

Det bare dukket opp i hodet etter å ha lest på andre forumer, så som sagt egentlig ikke til noen her inne.

Ja, men det er omtrent like saklig som ønsket om keisersnitt. Det er fint om babyen holder seg inne til den er ferdig, og det er lurt å føde naturlig om man kan. At noen ønsker å klusse til det der, er under min fatteevne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, men det er omtrent like saklig som ønsket om keisersnitt. Det er fint om babyen holder seg inne til den er ferdig, og det er lurt å føde naturlig om man kan. At noen ønsker å klusse til det der, er under min fatteevne. 

Jeg skjønner heller ikke at noen ønsker å ta keisersnitt uten at det er noe som tilsier et behov, eller å settes i gang bare fordi de er lei og vil bli ferdige. Særlig siden igangsetting ikke nødvendigvis er risikofritt (økt sjans for akutt keisersnitt f.eks eller at babyen må forløses med tang), og ofte kan de fødslene være mer intense enn de som starter av seg selv da riene kan være lite effektive. 

Men jeg kan skjønne det i spesielle tilfeller. F.eks. dersom en har vært igjennom en dødfødsel, kanskje spesielt som et resultat av morkakesvikt eller morkakeløsning (eller annen fysiologisk svikt hos mor, og ikke en defekt hos babyen som kan avdekkes via fostervannsprøver, og dermed være noe som kan utelukkes i svangerskapet) så føler mange det som veldig utrygt å gå helt frem til termindato. Og i alle fall å gå på overtid. Det er heldigvis ikke noe som gjelder så veldig mange, men for det gjelder så skjønner jeg ønsket veldig godt. Ikke alle føler det at babyen har det best i magen, særlig ikke når en har opplevd at babyen har dødd nettopp der. Men igjen, dette gjelder en veldig liten gruppe gravide. Heldigvis. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som ønsker seg keisersnitt har så heftig fødselsangst at det ukjente er vanskelig å forholde seg til, kontra et keisersnitt der man vet nøaktig hva som skjer og hva man kan forvente seg, selv om det ikke er noe bedre så hjelper det på frykten -å vite-. Frykt, redsler og fobier er ikke rasjonelle og derfor hjelper det jo ikke å liste opp det ene og det andre med hvorfor det er mye bedre å føde selv. 
Jeg kunne aldri tenkt meg keisersnitt selv, men jeg har veldig sympati med dette med frykt redsler og fobier samt at det er ikke så enkelt som "bare å ville noe annet"...

5 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg synes det var helt greit forrige gang, men jeg synes ikke noe om å sitte med andre nybakte mødre. Deres babyer var jo kjedelig, og jeg vil jo mye heller nyte denne tiden med familie og kjære :) Og her hjemme fikk jeg alt servert uansett, så det gikk så fint :P Var greit nok i de to døgna (fødte på lørdag, hjem mandag pga ingen barnelege før mandags morgen) 

Alle mine er født før termin. Dvs slutten av uke 35, slutten av uke 37 og begynnelsen av uke 38. Alle var friske, ferdige og fine, med første måtte vi bli i 6 dager på sykehus men  vi hadde en strålende barseltid med alle tre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lå en uke på fødestua med mi, for jeg fikk ikke i gang melkeproduksjonen, var i dårlig form, og barnet gikk mye ned i vekt. Så selv om jeg helst ville vært hjemme, så var det veldig godt å ha ekspertise for hånden hele tiden, og vi dro ikke hjem før vi hadde fått henne litt opp i vekt igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange gode grunner for å ta planlagt keisersnitt, også utenom fødselsangst. Skal jeg noen gang ha barn blir det definitivt planlagt keisersnitt - både for min og barnets del.

Jeg mener ikke at dette er rett valg for enhver person, det bør selvsagt være opp til hvert enkelt individ utifra hvilke faktorer de selv vektlegger sterkest (med unntak av tilfeller der medisinske grunner ikke tillater valg) :) 

http://time.com/4263189/c-section-safety/

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Betty skrev:

Jeg skjønner heller ikke at noen ønsker å ta keisersnitt uten at det er noe som tilsier et behov, eller å settes i gang bare fordi de er lei og vil bli ferdige. Særlig siden igangsetting ikke nødvendigvis er risikofritt (økt sjans for akutt keisersnitt f.eks eller at babyen må forløses med tang), og ofte kan de fødslene være mer intense enn de som starter av seg selv da riene kan være lite effektive. 

Men jeg kan skjønne det i spesielle tilfeller. F.eks. dersom en har vært igjennom en dødfødsel, kanskje spesielt som et resultat av morkakesvikt eller morkakeløsning (eller annen fysiologisk svikt hos mor, og ikke en defekt hos babyen som kan avdekkes via fostervannsprøver, og dermed være noe som kan utelukkes i svangerskapet) så føler mange det som veldig utrygt å gå helt frem til termindato. Og i alle fall å gå på overtid. Det er heldigvis ikke noe som gjelder så veldig mange, men for det gjelder så skjønner jeg ønsket veldig godt. Ikke alle føler det at babyen har det best i magen, særlig ikke når en har opplevd at babyen har dødd nettopp der. Men igjen, dette gjelder en veldig liten gruppe gravide. Heldigvis. 

 

Dette havner ihvertfall under de tilfellene jeg ikke siktet til, bare for å ha sagt det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Betty said:

Jeg skjønner heller ikke at noen ønsker å ta keisersnitt uten at det er noe som tilsier et behov, eller å settes i gang bare fordi de er lei og vil bli ferdige. Særlig siden igangsetting ikke nødvendigvis er risikofritt (økt sjans for akutt keisersnitt f.eks eller at babyen må forløses med tang), og ofte kan de fødslene være mer intense enn de som starter av seg selv da riene kan være lite effektive. 

Men jeg kan skjønne det i spesielle tilfeller. F.eks. dersom en har vært igjennom en dødfødsel, kanskje spesielt som et resultat av morkakesvikt eller morkakeløsning (eller annen fysiologisk svikt hos mor, og ikke en defekt hos babyen som kan avdekkes via fostervannsprøver, og dermed være noe som kan utelukkes i svangerskapet) så føler mange det som veldig utrygt å gå helt frem til termindato. Og i alle fall å gå på overtid. Det er heldigvis ikke noe som gjelder så veldig mange, men for det gjelder så skjønner jeg ønsket veldig godt. Ikke alle føler det at babyen har det best i magen, særlig ikke når en har opplevd at babyen har dødd nettopp der. Men igjen, dette gjelder en veldig liten gruppe gravide. Heldigvis. 

Selvsagt er det spesielle tilfeller. Jeg følte at jeg dekket det under "det er lurt å føde naturlig om man kan", men jeg burde vært litt mer presis og lagt til litt flere forbehold. 

Jeg har ikke tatt keisersnitt, men jeg er operert i noe av det samme området flere ganger. At noen frivillig gjør det, er mer enn jeg kan fatte. At man gjør det når det er nødvendig, ja. At man gjør det fordi man ikke vil føde vaginalt, nei. Det er mer jobb med sår og heling og ikke løfting, enn det er etter en normal vaginal fødsel. Det er den delen jeg ikke skjønner at noen frivillig utsetter seg for. Det blir ikke mer forståelig av argumentene her. Det er heller ikke et behov for meg å forstå, så det er strengt tatt ikke noe å diskutere for min del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, 2ne skrev:

Selvsagt er det spesielle tilfeller. Jeg følte at jeg dekket det under "det er lurt å føde naturlig om man kan", men jeg burde vært litt mer presis og lagt til litt flere forbehold. 

Jeg har ikke tatt keisersnitt, men jeg er operert i noe av det samme området flere ganger. At noen frivillig gjør det, er mer enn jeg kan fatte. At man gjør det når det er nødvendig, ja. At man gjør det fordi man ikke vil føde vaginalt, nei. Det er mer jobb med sår og heling og ikke løfting, enn det er etter en normal vaginal fødsel. Det er den delen jeg ikke skjønner at noen frivillig utsetter seg for. Det blir ikke mer forståelig av argumentene her. Det er heller ikke et behov for meg å forstå, så det er strengt tatt ikke noe å diskutere for min del. 

Var ikke retta mot det du eller Marie skrev altså, jeg regna med det kom innunder forbeholdene deres, og at de fleste skjønner at i slike tilfeller vil en synes det er for tøft å vente til ting starter av seg sjøl, ev. ønske at det starter så snart babyen ikke lengre regnes som prematur. :) Var mest for å legge til litt mer av egne betraktninger at jeg nevnte det, for jeg vil nok være blant de som ønsker at fødselen skal starte av seg sjøl før tiden, eller bli satt i gang rundt uke 38. Sist var jeg forberedt på å skulle gå på overtid uten noe kvaler med det, og aldri snakk om noe annet ønske enn en vanlig vaginal fødsel om ikke noe skulle tilsi behov for noe annet (litt skeptisk til setefødsel kjenner jeg :P ). 

Noen i nær familie hadde keisersnitt, hvor det gikk betennelse i snittet og i tillegg var det gjort en så dårlig syjobb at magen er ødelagt for resten av livet, om ikke det tas opprettende kirurgi (og selv da blir det nok ikke helt 100%). Kan ikke si at keisersnitt var det som stod øverst på ønskelista mi, og jeg ville valgt å føde vaginalt any day framfor et snitt. Og det selv etter å ha vært igjennom en dødfødselen (motvirker nok fødselsangst at det ikke var under fødselen det gikk galt, men før den tid). Men å gå på overtid derimot. *grøss* Dog, de tankene kan jo endre seg når det blir reelt, sånt vet en ikke på forhånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...