Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
2 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Med tvillinger er det definitivt verre :P Det er viktigere at de sover på likt og har like rutiner ellers også (mat etc). Det er vanskeligere å bære de med seg - jeg har en bæresele for tvillinger, og den er god, men jeg er ikke så sterk at jeg orker å gå så langt med de i bæreselen. 

Nå ble jeg nysgjerrig :) Kan ikke huske å ha sett en slik tvillingsele i bruk noen gang, så jeg googlet. Noen var  tydeligvis beregnet for å ha ett barn fremme og ett bak mens andre var for begge barna foran. Det må da bli fryktelig tungt med begge foran, medmindre det er snakk om helt små babyer? De fleste bærer vel lettere på ryggen enn foran, i alle fall for meg er det mye lettere å bære en vekt på ryggen enn foran. 

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Nå ble jeg nysgjerrig :) Kan ikke huske å ha sett en slik tvillingsele i bruk noen gang, så jeg googlet. Noen var  tydeligvis beregnet for å ha ett barn fremme og ett bak mens andre var for begge barna foran. Det må da bli fryktelig tungt med begge foran, medmindre det er snakk om helt små babyer? De fleste bærer vel lettere på ryggen enn foran, i alle fall for meg er det mye lettere å bære en vekt på ryggen enn foran. 

Jeg har denne :) https://www.vidunderbarn.no/products/twingo-tvillingsele

God sele, men blir likevel tungt nå som de er 16 mnd.

Når de var mindre hadde vi en som heter Weego Twin. Da var begge foran. Men den kunne bare brukes til de var maks 6 mnd eller noe sånn. Gull verdt å ha da. 

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for mange gode svar, mammaer! 
Det er godt å lese at mange her sitter med samme oppfatning som meg, at barn og hund kan være en ordentlig fin kombo! Da beholder jeg planen om å reise til WDS i Amster med 5 hunder og baby på 8 uker, takk for hjelpen. :P 
Jeg gleder meg nesten mer til å ha baby enn å gå gravid, for helsemessig har dette bydd på mange utfordringer for min egen del. Jeg er definitivt ingen god avlstispe ihvertfall! :sleep: 

 

  • Like 7
Skrevet

Når vi nå først var inne på tvillinger.. Jeg møtte på et par en gang som jeg trodde hadde tvillinger men det var faktisk ikke det, det var bare litt over 9 måneder mellom dem.. Nå var vel ikke det  helt planlagt om jeg ikke husker feil. 

 Men da kom jeg til å tenke på hva man anser som ideell aldersforskjell hvis man har/vil ha mer enn ett barn og kunne bestemme helt selv? :) Er det noen her som frivillig så og si, ville hatt så tette barn som nevnt ovenfor? 

Man ser  jo innimellom reportasjer om par med både 10 og flere barn og der det har kommet ett barn i året omtrent. Hvis dette faktisk er helt frivillig fra kvinnens side , så  syns jeg jo det er en smule imponerende. Ikke akkurat at man velger å få så mange barn da men at man orker :ahappy:

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Når vi nå først var inne på tvillinger.. Jeg møtte på et par en gang som jeg teodde hadde tvillinger men det var faktisk ikke det, det var bare litt over 9 måneder mellom dem.. Nå var vel ikke det  helt planlagt om jeg ikke husker feil. 

 Men d  kom jeg til å tenke på hva man anser som ideell aldersforskjell hvis man har/vil ha mer enn ett barn og kunne bestemme helt selv? :) Er det noen her som frivillig så og si, ville hatt så tette barn som nevnt ovenfor? 

Man ser  jo innimellom reportasjer om par med både 10 og flere barn og der det har kommet ett barn i året omtrent. Hvis dette faktisk er helt frivillig fra kvinnens side , så  syns jeg jo det er en smule imponerende. Ikke akkurat at man velger å få så mnge barn d men at man orker :ahappy:

Ville aldri hatt barn så tett nei. Da tror jeg det er lettere med tvillinger faktisk, som er på samme nivå med de samme behovene.

Her var storebror 4 år og 3 mnd når tvillingene kom og vi synes det var veldig greit.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Når vi nå først var inne på tvillinger.. Jeg møtte på et par en gang som jeg trodde hadde tvillinger men det var faktisk ikke det, det var bare litt over 9 måneder mellom dem.. Nå var vel ikke det  helt planlagt om jeg ikke husker feil. 

 Men da kom jeg til å tenke på hva man anser som ideell aldersforskjell hvis man har/vil ha mer enn ett barn og kunne bestemme helt selv? :) Er det noen her som frivillig så og si, ville hatt så tette barn som nevnt ovenfor? 

Man ser  jo innimellom reportasjer om par med både 10 og flere barn og der det har kommet ett barn i året omtrent. Hvis dette faktisk er helt frivillig fra kvinnens side , så  syns jeg jo det er en smule imponerende. Ikke akkurat at man velger å få så mange barn da men at man orker :ahappy:

Jeg er jo gravid nå, med termin i begynnelsen av mai. Og Karoline ble 1 år på lørdag. 15 måneder er ikke like tett som de du har møtt på, men det er likevel veldig tett :P

Ideelt sett skulle det helst ha vært minst 10 måneder til mellom de, tror jeg. Da hadde jeg liksom rukket å gjøre noe annet enn å gå hjemme og være gravid/babyslave, jeg er i perioder rimelig lei av å gå hjemme i permisjon allerede. Men samtidig ser jeg jo fordelene ved at vi blir fort ferdig med de "kjedelige" delene(Jeg går bedre overens med litt større barn enn babyer) og at vi allerede har "alt" en baby trenger, så det blir lite dyre innkjøp denne gangen :)

Skrevet

Vi har 4 år imellom våre to, og det syns jeg har mange positive sider. Eldstemann hadde sluttet med bleie når nr 2 kom, hun forsto mye og kunne få hjelpe til en del, bli involvert mye. I og med at hun ganske åpenbart fikk gjøre mer «morsomme» ting enn babyen, og fikk oppmerksomhet på helt andre ting, ble det ikke så mye sjalusi i begynnelsen (den er mer fremtredende nå). Jeg ser at det med sjalusi har vært værre hos de jeg kjenner med tettere barn, men det varierer jo med personlighet også.

Ulempen med den aldersforskjellen er jo at de har ganske ulike aktivitetsbehov, og at de i perioder kanskje ikke blir så gode lekekamerater. Foreløpig går det greit, da...

Forøvrig var jeg egentlig innstilt på å bli gravid igjen da eldstemann var ett år, men i ettertid er jeg glad for at det ble utsatt litt.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Når vi nå først var inne på tvillinger.. Jeg møtte på et par en gang som jeg trodde hadde tvillinger men det var faktisk ikke det, det var bare litt over 9 måneder mellom dem.. Nå var vel ikke det  helt planlagt om jeg ikke husker feil. 

 Men da kom jeg til å tenke på hva man anser som ideell aldersforskjell hvis man har/vil ha mer enn ett barn og kunne bestemme helt selv? :) Er det noen her som frivillig så og si, ville hatt så tette barn som nevnt ovenfor? 

Man ser  jo innimellom reportasjer om par med både 10 og flere barn og der det har kommet ett barn i året omtrent. Hvis dette faktisk er helt frivillig fra kvinnens side , så  syns jeg jo det er en smule imponerende. Ikke akkurat at man velger å få så mange barn da men at man orker :ahappy:

Jeg kommer ikke til å starte på noen prevensjon etter fødselen sett historikken vår, men antar det blir kondom første månedene/halvåret altså. Så skjer det så skjer det fort etter førstemann. Regner med å få med mannen på innsett av fryseegget kort tid etter at vi har sluttet med ammingen. For å ha forsøk må man dessverre ha sluttet amme, noe som er litt teit da jeg ønsker amme så lenge som mulig om vi får det til. Hvis vi ikke får det til så håper jeg få satt inn egget kanskje juni 2019 eller så. Da blir det litt over 1,5 år mellom hvis vi er heldige. Dog antar jeg vi trenger flere forsøk neste gang også, så blir nok fort 3-4 år mellom. 

Skrevet
2 hours ago, Jankaa said:

Tusen takk for mange gode svar, mammaer! 
Det er godt å lese at mange her sitter med samme oppfatning som meg, at barn og hund kan være en ordentlig fin kombo! Da beholder jeg planen om å reise til WDS i Amster med 5 hunder og baby på 8 uker, takk for hjelpen. :P 
Jeg gleder meg nesten mer til å ha baby enn å gå gravid, for helsemessig har dette bydd på mange utfordringer for min egen del. Jeg er definitivt ingen god avlstispe ihvertfall! :sleep: 

 

Bæretøy er gull verdt altså! Det gjør alt mye lettere syns jeg ? for meg som ikke har så mye steder å ha hundene løs, kan jeg hive ungen på ryggen og ha hundene i magebelte. På utstilling har jeg han i sjal :) nå er det riktignok mannen som går i ringen, men sjal gjør alt enklere i forhold til søvn! Og jeg har vært på utstilling med kun sjal og ammet baby i sjalet ?

  • Like 1
Skrevet
17 timer siden, Jankaa skrev:

Dere med et litt over middels forhold til hund - kan dere fortelle litt om livet med hund og baby? 
Jeg føler at hver gang emnet kommer opp blant ikke-hundefolk får jeg taler om hvor ueeeendelig mye dette lille tobeinte vesenet kommer til å kreve. At barn krever ulikt, det tror jeg så gjerne, men at det skal være heeeeeeelt utenkelig å kombinere med feks utstillingsweekends etc, det forstår jeg bare ikke. Er jeg bare naiv, eller kan jeg forvente ett års sølibat for å fungere som melkeku for mitt kommende avkom? 
For å legge til det, vi er to stykker både om ungen og hund/utstillinger. 

Min eneste referanse på dette punktet er @Perfect Image, og hun har så lenge jeg har kjent henne fått til alt. 
Men jeg vet ikke om det bare er hun som er helt superdame - eller resten av verden som har litt vanskelig for dette med multitasking. 

Du har allerede fått mange svar, men jeg syns og det lett blir svartmalt :P Nei, jeg har ikke akkurat like god tid til hunden som før, og i perioder blir det definitivt myyye kjedeligere for ham, men han har også hatt mange perioder hvor det har vært mye mer aktivitet enn før (særlig gåturer), og de to har veldig mye nytte og glede av hverandre! Ikke 24/7, men mer og mer nå :) 

Har vel skrevet det før, men tida i permisjon syns jeg var veldig fin å kombinere baby og hund. Jeg hadde et lett svangerskap, gikk min siste rallykonkurranse 8-ish måneder på vei, trente feltsøk med maserier dagen før fødselen (mislykka trening da, Thorvald nektet å gå ut etter gjenstandene :lol: ), og var på tur med samme kveld vi kom hjem fra sykehuset (jeg var 3 dager på sykehuset pga komplikasjoner med meg selv pga fødselsskade, så tidligere gikk ikke an, hehe), og første skogstur var vi vel på når mini var 10 dager. Husker ikke når jeg var på første fellestrening i hundeklubben, men hadde mini i det elastiske bæresjalet, så han var under 8 uker. Vært på flere rallykonkurranser ila permisjonen, da har pappaen vært med så jeg har kunnet fokusere på hunden og konkurransen (for det klarer jeg ikke når jeg må ha fullt ansvar for baby også), men på uoffisielle cuper har jeg alliert med meg noen som har holdt mini akkurat mens vi var i ringen :) På vårt sprekeste gikk vi flere mil i uka i skogen og til fjells, så gode turer fikk han også nok av. Jeg syns det er hakket mer krevende nå da, med barnehage og jobb og en toddler med meninger kontra en baby som bare var happy om han fikk ligge inntil, men prøver å komme oss ut på ordentlig aktivitet etter leggetid om vi ikke får det til på ettermiddagene (det blir nok lettere når det blir lyst, og mindre kalt, vi har hatt 10-15 minus de siste dagene). Også har jeg en gullegod venninne som kan stille opp om det blir helt krise, har heldigvis ikke trengt det enda. Har jo en voksen hund, så han klarer en dag med bare lufting i hagen og litt trening i stua og, hvis samboer jobber/er borte og vi ikke kommer oss på tur.

Vi hadde ikke klart oss uten bæretøy, mini hater vogn da, så vi har jo ikke hatt noe valg uansett :lol: Men bæretøy gjør så definitivt kombinasjonen hund og baby uendelig mye lettere! Jeg fødte jo et lite klistremerke som ikke kunne ligge mange minutter for seg selv de første ukene (stryk det, månedene), og det kombinert med fødsel midt oppi mannens eksamenstid slik at han måtte være borte hele dagene før mini var en uke gammel (man får nemlig ikke 14 dager permisjon etter fødsel som student :P ) hadde ikke gått an om jeg ikke hadde hatt bæretøy!

Jeg er såpass lite glad i valper at jeg neppe går for valp i permisjonstida noen gang, er glad jeg har voksen hund, men ser ikke noe grunn til at det ikke skal fungere heller liksom, om man vil :)

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, QUEST skrev:

Når vi nå først var inne på tvillinger.. Jeg møtte på et par en gang som jeg trodde hadde tvillinger men det var faktisk ikke det, det var bare litt over 9 måneder mellom dem.. Nå var vel ikke det  helt planlagt om jeg ikke husker feil. 

 Men da kom jeg til å tenke på hva man anser som ideell aldersforskjell hvis man har/vil ha mer enn ett barn og kunne bestemme helt selv? :) Er det noen her som frivillig så og si, ville hatt så tette barn som nevnt ovenfor? 

Man ser  jo innimellom reportasjer om par med både 10 og flere barn og der det har kommet ett barn i året omtrent. Hvis dette faktisk er helt frivillig fra kvinnens side , så  syns jeg jo det er en smule imponerende. Ikke akkurat at man velger å få så mange barn da men at man orker :ahappy:


Jeg ser verdien av å ha barn med for eksempel to års mellomrom, at de kan ha mye glede av hverandre og at det er fint. Personlig så hadde jeg ikke orket å hatt en på to år og en baby. Mest sannsynlig blir det bare en her, men om det skulle bli en til så blir det ikke før lillemor er begynt på skolen eller noe. Jeg er kanskje farget av at helsen ikke tåler det, men jeg synes det er krevende å ha barn. Det er mye som skal følges opp, og jeg vil heller kunne følge opp datteren min på best mulig måte enn på død og liv få flere barn. Det er nok fordi jeg har så begrenset med energi at jeg tenker sånn, for jeg kunne selvsagt egentlig tenkt meg å få et barn til, men når situasjonen er som den er så vurderer jeg enten ingen eller 6-7 års aldersforskjell. Det er jo supermye glede og kos å ha barn og, så jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått et barn. 

  • Like 2
Skrevet

32 uker i mårra, og har så smått begynt å pakke ned hva jeg bør ha med på sykehuset. Jeg står litt fast, hva var det viktigst å ha med?

Husker dessverre lite av hva som var viktigst å ha med til eldste på 6år

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, Maren skrev:

32 uker i mårra, og har så smått begynt å pakke ned hva jeg bør ha med på sykehuset. Jeg står litt fast, hva var det viktigst å ha med?

Husker dessverre lite av hva som var viktigst å ha med til eldste på 6år

De eneste tingene jeg husker at jeg savnet, amme-bh og flere par sokker :lol:

Måtte klippe opp nettingtruser og ha ammeinnlegg inni, da det spurtet ut på begge sider så godt som hele tiden. Ikke særlig behagelig.

Sokkene fordi jeg ble klipt og måtte sy, så jeg sto i dusjen 5-6 ganger om dagen, minst. I tillegg til at jeg svettet noe helt sinnsykt. Å ta på seg ferdig-svettede sokker er liksom ikke så veldig behagelig det heller :aww:

Men jeg brukte kun sykehusklærne og kommer sannsynligvis til å gjøre det neste gang også. Så jeg hadde egentlig "alt" der og trengte ikke å tenke på så mye :)

Skrevet
2 timer siden, Annik skrev:

De eneste tingene jeg husker at jeg savnet, amme-bh og flere par sokker :lol:

Måtte klippe opp nettingtruser og ha ammeinnlegg inni, da det spurtet ut på begge sider så godt som hele tiden. Ikke særlig behagelig.

Sokkene fordi jeg ble klipt og måtte sy, så jeg sto i dusjen 5-6 ganger om dagen, minst. I tillegg til at jeg svettet noe helt sinnsykt. Å ta på seg ferdig-svettede sokker er liksom ikke så veldig behagelig det heller :aww:

Men jeg brukte kun sykehusklærne og kommer sannsynligvis til å gjøre det neste gang også. Så jeg hadde egentlig "alt" der og trengte ikke å tenke på så mye :)

Tenkte å bruke sykehusklærne mest ja, og heller ta på noe annet om vi får besøk.

Skrevet
1 time siden, Maren skrev:

Tenkte å bruke sykehusklærne mest ja, og heller ta på noe annet om vi får besøk.

Jeg gadd ikke ta på noe annet når vi fikk besøk engang :aww:

Jeg kom på en ting til. Håndkrem! Man blir fort litt tør på fingrene av all håndvasken :P

Skrevet
8 timer siden, Maren skrev:

32 uker i mårra, og har så smått begynt å pakke ned hva jeg bør ha med på sykehuset. Jeg står litt fast, hva var det viktigst å ha med?

Husker dessverre lite av hva som var viktigst å ha med til eldste på 6år

Ullsokker og flere sokkeskift, store nok truser?, ammebh, og noen få skift med litt store, gode klær. Og ammeinnlegg. Jeg er sikkert farget av to keisersnitt (noen flere dager på sykehus), men en litt sånn løs bukse som ikke var sykehusklær var veldig god å skifte til etterhvert når man ble litt lei av og sykehusklær og måtte ha noe som ikke klemte på magen. Også noe å dra hjem i for babyen. Jeg følte jeg hadde planlagt masse, men at det kanskje var minusgrader i februar, det hadde jeg glemt?

Skrevet

Sykehusskjorte til mor synes jeg er grusomt, så jeg brukte egne klær hele tida.

Anbefaler favourite pants fra Cubus, en litt løs og ledig t-skjorte, og en lang cardigan. Og slippers/crocs.

Til babyen får en ikke låne klær der jeg fødte, så måtte ha med en del klær til babyen også.

Ellers hadde jeg med bbhugme (ammepute og perfekt til å støtte opp når en sover og under fødselen), kamera, amme-bh, ammeinnlegg, nok av gode truser, toalettsaker, lader til mobil..

Skrevet

Truser (trenger nettingen bare en dag ca), joggebukse, lange ammesingletter og ammebh, helst i ull. Og minst to pakker ammeinnlegg. Eller - noen får melk først etter noen dager, mens hos meg så rant det hele tiden etter døgn. Kliss våt konstant. Så masse skift til overkroppen er gull. Og noen skift til baby. Mobillader og kamera. Purelan til puppene. Ellers trenger du veldig lite, det er bare et par dager. 

Skrevet

Når vi er på sykehuset så har jo bebis og jeg det vi trenger av bleier og bind og ammeinnlegg, hvis jeg ikke husker totalt feil da.

 

Dette har hvertfall kommet med i bagen nå:


- ny sånn kosedress til meg
-ett par sokker til meg
- bitteliten toalettmappe med tannbørste, tannkrem, deo, briller og linser og hårstrikker
-ammeinnlegg til hjemreise
- to bodyer til gutten
- strømpebukse
- bukse
- varmere dress til hjemreise
- baby lue
- 2 bleier til hjemreise

skal pakke ned no undertøy og topper til meg og så blir det vel bare mobillader og strikketøy når det setter igang, men det bruker jeg jo.

Skrevet

Da jeg fødte i 2013 fikk vi bleier, engangskluter og bind til meg, i 2015 på samme sykehuset var det slutt på gratis ting, så da måtte vi stå for slikt selv. Heldigvis hadde jeg med det jeg trengte for jeg visste sistemann var stor, så hadde med 2er bleier.

Jeg hadde fylt opp bagen med energibarer til far og de kom godt med!

Skrevet
1 time siden, Maren skrev:

Når vi er på sykehuset så har jo bebis og jeg det vi trenger av bleier og bind og ammeinnlegg, hvis jeg ikke husker totalt feil da.

 

Det varierer fra sykehus til sykehus.

Jeg har født i Arendal og i Kristiansand - ingen av stedene hadde de ammeinnlegg, men de hadde bleier og bind.

Skrevet

Ja, store variasjoner fra sykehus til sykehus. På st Olav i 2016 fikk vi bleier og bind, klær til mini og sykehusskjorte og nettingtruser til mor. Jeg syns det var såå behagelig de skjortene jeg :P 

Hadde med en av mannens boksere som jeg begynte å bruke etter et par dager. Hadde vel med en amme-bh og en ammetopp i tillegg, som jeg tok på ved hjemreise. Mobil, lader og kamera var gull. Trengte ikke så mye egentlig. Hamstret håndklær ved enhver anledning siden jeg måtte opereres grunnet alvorlig rift og dobesøkene måtte avsluttes i dusjen hver gang :P men det trenger jo ikke alle heldigvis.

Skrevet

Greit å ta med varme klær til den lille, for da eldste mi ble født, så hadde de ikke igjen noen små nok. Spesielt lue og sokker.. 

men godt forberedt *host*, etter å ha pakket fødebagen bare noen timer tidligere, så ordnet det seg det! 

Trenger dog ikke å nevne at mamma måtte kjøpe ammebh til meg dagen etterpå, for det hadde jeg ikke tenkt på engang ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...