Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Finnes det noe magisk vidunderkur? Jeg holder på å KLIKKE av bikkjas konstante slafsing på bandasjen som skal holde klonerva i fred. Hun slafser og slafser så det går innbi ryggmargen. The cone of shame er uaktuelt, lurer bare på om det finnes noe jeg ikke har tenkt på... 

Skrevet

noe krydder som hunden ikke liker smørt utover bandasjen kan hjelpe. Lampeskjerm kan hjelpe men kommer an på oppfinsoheten til hunden

Skrevet

Ughhh den hunden er såååå sta at jeg begynte å frustrasjonsgråtele i dag. Hun er så absurd opptatt av å sleike på det at bitter-ting ikke fungerte (akkurat like mye sleiking / ingen respons) og tabasco førte til en slags «sleik, ekkelt, rist, sleik, ekkelt, rist, sleik....» - altså er driven etter å sleike så sterk at den går forbi både bitterhet og krydder. Hadde ikke cayennepepper for hånda men er stygt redd hun ville gjort det samme. Sta Labradorer er det verste å jobbe med... :lol: *insert smiley som slår seg selv i huet med stekepanne og er 100% gæærn*

Skrevet

Er du sikker på at det ikke er en grunn til at hun slikker så mye på bandasjen? Det kan være alt fra at den sitter for stramt eller at det er betennelse i såret. Har bandasjen vært sjekket siden den ble lagt på? 

Skrevet
Just now, QUEST said:

Er du sikker på at det ikke er en grunn til at hun slikker så mye på bandasjen? Det kan være alt fra at den sitter for stramt eller at det er betennelse i såret. Har bandasjen vært sjekket siden den ble lagt på? 

Beklager at det har vært uklart, men hunden har vært 2 ganger på 1 uke hos veterinær til sjekk, og jeg bytter bandasje 2-3 gang om dagen. Hun går uten bandasje på dagen når hun er med oss, for det skal tørke og luftes, men når hun er alene og om natten så må jeg legge en løs og ledig bandasje over fordi hun er der og sleiker så fort jeg ikke står som en hauk over henne.

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Beklager at det har vært uklart, men hunden har vært 2 ganger på 1 uke hos veterinær til sjekk, og jeg bytter bandasje 2-3 gang om dagen. Hun går uten bandasje på dagen når hun er med oss, for det skal tørke og luftes, men når hun er alene og om natten så må jeg legge en løs og ledig bandasje over fordi hun er der og sleiker så fort jeg ikke står som en hauk over henne.

Hvorfor kan du ikke bruke krage? :)

 

(uten judgement altså, jeg ga opp krage på egen hund etter operasjon fordi han lå og peip sammenhengende halve natta).

Skrevet
4 minutes ago, Vilje said:

Hvorfor kan du ikke bruke krage? :)

 

(uten judgement altså, jeg ga opp krage på egen hund etter operasjon fordi han lå og peip sammenhengende halve natta).

Fordi hun får helt sammenbrudd (ironisk i og med at jeg har skrytt av hennes mentalitet, men å ha på seg ting som tispetruse og krage er hennes kryptonitt). Blir gående og forsøke å få av seg skjermen i timesvis, blir skjelven i beina og piper/skriker/vandrer. Hun klarer ikke gå på do eller gjøre noe, og da ... ja.
Må vel bare løpe rundt og hauke over a i 1 uke til. Puh. Tålmodighetsprosjekt :D 

Skrevet

Vanntett sokk blir vel for tett, kan brukes når det er vått ute og sånn, men viktig at nerven får tørke inn ellers.

Nå crossposter jeg litt siden jeg ikke så denne tråden før, men som jeg skrev i Luna sin så fungerte en åpen potesokk godt da Casper mistet sin kapsel. Da ble det luft fra undersiden og ellers beskyttet. Men Casper slikket ikke noe særlig og lar seg stoppe...
Skjerm var og uaktuelt her, pga nakken hans.
Men uansett, potesokk er jo ikke nok for en intens slikker, så her kommer en muligens
litt far fetched vidreutvikling:. Men tenker om der går an å få til en mini cone of shame da, som festes rundt foten... slik at den står ut fra kloa, og beskytter mot slikking? Stive opp en stor oppklipt potesokk på noe vis? Stort plastikkbeger (engangs) eller noe da...

b6270a0f0439d2fa8f726bcad8276793.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...