Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny rase...valgets kval. Gr.10/mynder


QUEST
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Krutsi skrev:

Hvis en gjennomsnittsalder er feks 7-10 år på en rase, så er jo ikke det avskrekkende.. sånn flåsete sagt, så betyr jo det at halvparten av populasjonen må være over det.. 

Om dette er snitt alderen er den jo veldig høy. Da matcher de whippets hos agria sine ( nå noe gamle) tall og ligger over snittet for alle raser totalt. Det er jo bra . Hvor har du denne snittalderen fra? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Turkameraten vår  

Inni bananskall, i kjøleskapet , på alle klær , alle møbler , oppi alle kjøkkenredskaper, i all mat . Alle tekstiler må matche hunden   De røyter noe alldeles forferdelig når de kler av seg men noe er

Som sagt, rasen har sine helseproblemer fra både ulvehund og greyhounds, og selv om rasen kan regnes som en frisk en (lite kroniske sykdommer), så er de få sykdommene som rasen kan få veldig dødelige.

Posted Images

10 minutter siden, yurij skrev:

Om dette er snitt alderen er den jo veldig høy. Da matcher de whippets hos agria sine ( nå noe gamle) tall og ligger over snittet for alle raser totalt. Det er jo bra . Hvor har du denne snittalderen fra? 

Jeg snakker ikke om en spesiell rase.. det var et eksempel.. for det høres litt ut som i denne tråden at en gjennomsnittsalder på rundt den alderen er dårlig.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge svenske RAS er gjennomsnittsalderen på rasen ca 9 år.

Eller den var/er 9 år for tisper, og 7 år på hannhunder, og derav gjennomsnitt på 8 år. 

Store hannhunder er mer utsatt for hjerteproblemer, og derav lavere levealder siden individene påvirket dør i ung alder.

 

Britiske kennelklubben gjennomførte også en spørreundersøkelse angående levealder på rasen, og den ble satt til ca 9 år. 

Den eldste ble nesten 17 år gammel.

 

"The genes a Deerhound is born with clearly influence the individual’s longevity. Scientific research or review predicts a significant hereditary influence in the three principle health problems in Deerhounds: dilated cardiomyopathy (DCM), osteosarcoma (bone cancer), and gastric dilatation-volvulus (GDV also known as “bloat” and/or “torsion”)." 

 

Jeg vet Baylind tester for Factor VII, men lever shunt er jeg mer usikker på per dags dato. Det virker ikke like utbredt med sykdommen på rasen lenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt azawakh i 22 år nå, og jeg vil si at jeg kjenner godt til rasens helse, gemytt, og genpool.  Det er riktig at det finnes noen oppdrettere som avler veldig tett, og dermed individer med veldig høy innavlsgrad. Heldigvis er dette ikke det dominerende i rasen.  De fleste seriøse oppdrettere arbeider aktivt for å sikre genetiskvariasjon, og gjør kombinasjoner med lave innavlsgrader.

At det finnes mer autoimmune sykdommer og rusk i helse enn i andre raser er jeg ikke enig i. Heller tvert om, vil jeg si. Det forekommer, men jeg vil si at dette er en sunn rase. Sammenliknet med for eksempel saluki som jeg er oppvokst med, er inntrykket mitt at flere individer oppnår høy levealder (ikke uvanlig å bli 15, og jeg kjenner flere 16 åringer også). At det er mye epilepsi på aza, som noen hevder i denne tråden er rett og slett feil. På slutten av 80 tallet og begynnelsen av 90-tallet var det en del tilfeller av epilepsi etter meget tett innavl. I de senere år har det vær svært få tilfeller av dette.

 

Når det gjelder gemytt så er dette definitivt en rase for spesielt intresserte. De fleste azawakh er mistenksomme av natur, men de aller fleste fungerer veldig godt i vårt samfunn hos de rette eiere som oppdrar dem på riktig måte. De er også store variasjoner i gemytt, hvor noen aza er veldig åpne og har stor selvtillit, mens andre er mer mistenksomme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ines jeg har infoen min om ep på aza fra amerikansk oppdretter av rasen. Hun sa det er mye ep, og har rammede hunder selv. Som jeg sa så vet jeg jo ikke om det er likt på norske hunder, så godt å høre at det ikke er så problematisk her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at jeg har rimelig god oversikt og kjennskap til denne rasen i allefall i Europa, og jeg kjenner de fleste oppdrettere personlig. Epilepsi var som sagt et problem etter tett innavl i en periode. I løpet av de senere år vet jeg kun om noen få tilfeller av epilepsi hos azawakh. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...